id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_meta_1292_0
|
Bruk hjemmesiden til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til å lære mer om ulike trusler.
|
Bruk nettsida til Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) til å lære meir om ulike truslar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1302_0
|
Elias lever livet sitt både i den virtuelle og i den virkelige verden. Han spiller et rollespill på Internett som heter The Secret World. I spillet, der han har tatt kallenavnet S:]iles, har han blitt kjent med Sc4rlet.
|
Elias lever livet sitt både i den virtuelle og i den verkelege verda. Han spelar eit rollespel på Internett som heiter The Secret World. I spelet, der han har teke kallenamnet S:]iles, har han blitt kjend med Sc4rlet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1303_0
|
Nev får ett av fotografiene sine publisert i The New York Sun. Ikke lenge etterpå mottar han et maleri av fotografiet sitt i posten. Det er Abby, ei talentfull åtteårig jente fra Michigan, som har malt bildet.
|
Nev får eitt av fotografia sine publisert i The New York Sun. Ikkje lenge etterpå sender nokon han eit måleri av fotografiet hans i posten. Det er Abby, ei talentfull åtteårig jente frå Michigan, som har måla biletet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_intro_1302_0
|
Den svenske spillefilmen IRL handler om hvor skadelig mobbing kan være. Samtidig handler den om hvor viktig det er at voksne skjønner hva som foregår.
|
Den svenske spelefilmen IRL handlar om kor skadeleg mobbing kan vere. Samstundes handlar han om kor viktig det er at vaksne forstår kva som går føre seg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_1303_1
|
Nev blir snart venn med flere av Abbys familiemedlemmer på Facebook. Blant annet med Abbys halvsøster Megan, som danser ballet, er veterinær og musiker. Megan og Nev utvikler raskt et nært og romantisk avstandsforhold.
|
Nev blir snart ven med fleire av Abbys familiemedlemmer på Facebook. Mellom anna med Abbys halvsøster Megan, som dansar ballet, er veterinær og musikar. Megan og Nev utviklar raskt eit nært og romantisk avstandsforhold.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1291_0
|
PST har som hovedoppgave å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. De deler inn arbeidet sitt i ni hovedområder: sikkerhetsrådgivning, trusselvurderinger, samarbeid, personkontroll, metoder, livvakt, informasjonsinnhenting, etterforsking og forebygging.
|
PST har som hovudoppgåve å førebyggje og etterforske straffbare handlingar mot sikkerheita i riket. Dei deler inn arbeidet sitt i ni hovudområde: sikkerheitsrådgiving, trusselvurderingar, samarbeid, personkontroll, metodar, livvakt, informasjonsinnhenting, etterforsking og førebygging.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_meta_1302_0
|
IRL er en svensk spillefilm fra 2013 om mobbing, sosiale medier og dataspill.
|
IRL er ein svensk spelefilm frå 2013 om mobbing, sosiale medium og dataspel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1292_6
|
Plukk ett av de åtte temaene nederst på siden og les dere opp på temaet.
|
Plukk eitt av dei åtte temaa nedst på sida og les dykk opp på temaet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1284_4
|
Selv om myndighetene tar mye ansvar, er det den enkelte borger som avgjør hvor sterkt vi kan stå imot ulike trusler. Når du lærer mer om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS), vil du se at det er lagt størst vekt på små tiltak der den enkelte får ansvar for å bidra til en tryggere hverdag for alle.
|
Sjølv om myndigheitene tek mykje ansvar, er det kvar enkelt borgar som avgjer kor sterkt vi kan stå imot ulike truslar. Når du lærer meir om helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid (HMS), vil du sjå at det er lagt størst vekt på små tiltak der den enkelte får ansvar for å bidra til ein tryggare kvardag for alle.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1292_2
|
Hvilken uønsket hendelse vurderer du til å ha størst konsekvens?
|
Kva for ei uønskt hending vurderer du til å ha størst konsekvens?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
nbnn_meta_1303_0
|
Svindel og forfalskning hører til Facebooks mørkere sider. Hvordan kan vi vite om en profil er ekte?
|
Svindel og forfalsking høyrer til dei mørkare sidene av Facebook. Korleis kan vi vite om ein profil er ekte?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1292_7
|
Lag en presentasjon om temaet dere valgte og presenter for klassen.
|
Lag ein presentasjon om temaet de valde og presenter for klassen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_meta_1330_0
|
Hva er en terminal, og hvilke oppgaver har terminaler?
|
Kva er ein terminal, og kva for oppgåver har terminalar?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
nbnn_meta_1239_0
|
For å kunne si noe om risiko må vi beregne sannsynligheten for at uønskede hendelser skal skje, og hvilke konsekvenser de i så fall kan ha.
|
For å kunne seie noko om risiko må vi berekne sannsynet for at uønskte hendingar skal skje, og kva konsekvensar dei i så fall kan ha.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1346_3
|
For bedrifter som skal selge produkter, er det avgjørende å tjener penger. Priser vi produktene våre på en måte som ikke dekker kostnadene våre, vil vi fort bli nødt til å legge ned bedriften. I verste fall går vi konkurs.
|
For bedrifter som skal selje produkt, er det avgjerande å tener pengar. Prisar vi produkta våre på ein måte som ikkje dekkjer kostnadene våre, vil vi fort bli nøydde til å leggje ned bedrifta. I verste fall går vi konkurs.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1346_0
|
En selvkostkalkyle gir en oversikt over hva det koster å produsere et produkt, hvilken fortjeneste produktet skal gi, og hvilken salgspris produktet bør få.
|
Ein sjølvkostkalkyle gir ei oversikt over kva det kostar å produsere eit produkt, kva forteneste produktet skal gi, og kva salspris produktet bør få.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_1330_0
|
Det er ikke bare varer som skal fraktes fra ett sted til et annet, men også passasjerer. Passasjer- og godsterminaler er i utgangspunktet lagt opp likt: På terminalen bytter passasjerer eller gods over til nye transportmidler, og begge typer "frakt" sorteres på terminalen for transport i forskjellige retninger og til forskjellige mål. Det finnes terminaler knyttet til alle typer transportnettverk.
|
Det er ikkje berre varer som skal fraktast frå ein stad til ein annan, men også passasjerar. Passasjer- og godsterminalar er i utgangspunktet organiserte likt: På terminalen byter passasjerar og gods over til nye transportmiddel, og begge typar "frakt" blir sorterte på terminalen for transport i ulike retningar og til ulike mål. Det finst terminalar knytte til alle typar transportnettverk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1279_0
|
I dagens samfunn er det mange nye farer som truer oss. Her skal du lære om begrepet «trusselbilde» og hva det er som truer oss.
|
I samfunnet i dag er det mange nye farar som truar oss. Her skal du lære om omgrepet «trusselbilete» og kva det er som truar oss.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
nbnn_article_1280_16
|
Det er gjennomført en terroraksjon eller foreligger en uavklart trussel i Norge.
|
Det er gjennomført ein terroraksjon eller finst ein uavklart trussel i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
nbnn_article_1302_1
|
Den virtuelle relasjonen mellom S:]iles og Sc4rlet endrer seg da hun en dag ønsker å treffe ham i virkeligheten («in real life»). Forholdet til Sc4rlet står i skarp kontrast til hvordan Elias har det i hverdagen.
|
Den virtuelle relasjonen mellom S:]iles og Sc4rlet endrar seg då ho ein dag ønskjer å treffe han i verkelegheita («in real life»). Forholdet til Sc4rlet står i skarp kontrast til korleis Elias har det i kvardagen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1330_7
|
Når godset skal distribueres fra en regional terminal og ut til kunden, blir det som oftest brukt biler med skap og løftelem. Kjøreruta og mengden gods som skal transporteres, avgjør hvor store distribusjonsbiler som blir brukt.
|
Når godset skal distribuerast frå ein regional terminal og ut til kunden, blir det som oftast brukt bilar med skap og løftelem. Køyreruta og mengda gods som skal transporterast, avgjer kor store distribusjonsbilar som blir brukte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1346_2
|
Hos Den blinde ku utgjør de indirekte kostnadene blant annet melk og andre innsatsfaktorer, voks og innpakningspapir. Strøm, husleie og lønn til de ansatte er noen av de indirekte kostnadene. Dette er kostnader som ikke kan knyttes direkte til produksjonen av en bestemt ost.
|
Hos Den blinde ku utgjer dei indirekte kostnadene mellom anna mjølk og andre innsatsfaktorar, voks og innpakningspapir. Straum, husleige og løn til dei tilsette er nokre av dei indirekte kostnadene. Dette er kostnader som ikkje kan knytast direkte til produksjonen av ein bestemd ost.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
nbnn_intro_1292_0
|
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. De er pådrivere i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. De skal også sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.
|
Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarheit i samfunnet. Dei er pådrivarar i arbeidet med å førebygge ulykker, kriser og andre uønskte hendingar. Dei skal òg sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehandtering.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
nbnn_article_1330_4
|
For gods er det viktig å utnytte transportkapasiteten og organisere effektive transportkjeder. Nesten alle sendinger blir omlasta en eller flere ganger. Ofte bygges de også opp til større volum eller brytes ned til mindre.
|
For gods er det viktig å utnytte transportkapasiteten og organisere effektive transportkjeder. Nesten alle sendingane blir omlasta ein eller fleire gonger. Ofte blir dei også bygde opp til større volum eller brotne ned til mindre volum.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1303_0
|
Dokumentarfilmen Catfish handler om hvordan fotografen Yaniv (Nev) kommer i kontakt med en kunstnerfamilie på Facebook.
|
Dokumentarfilmen Catfish handlar om korleis fotografen Yaniv (Nev) kjem i kontakt med ein kunstnarfamilie på Facebook.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1346_1
|
I videoen om familiebedriften Den blinde ku , som produserer og selger oster, ser vi hvordan de setter opp sin selvkostkalkyle. I kalkylen tar de utgangspunkt i alle kostnadene ved produktet. Både direkte og indirekte kostnader må dekkes. I tillegg legger de til en fortjeneste når de skal finne utsalgsprisen.
|
I videoen om familiebedrifta Den blinde ku , som produserer og sel ostar, ser vi korleis dei set opp sin sjølvkostkalkyle. I kalkylen tek dei utgangspunkt i alle kostnadene ved produktet. Både direkte og indirekte kostnader må dekkjast. I tillegg legg dei til ei forteneste når dei skal finne utsalsprisen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_intro_1330_0
|
En vare kan ha lang vei fram til målet. Ofte må den oppbevares i kortere eller lengre tid på veien, og den må kanskje lastes om fra ett transportmiddel til et annet. Et slikt omlastingssted kalles en terminal. I tillegg til terminaler for godstransport fins det også terminaler for persontransport.
|
Ei vare kan ha lang veg fram til målet. Ofte må ho oppbevarast i kortare eller lengre tid på vegen, og ho må kanskje lastast om frå eitt transportmiddel til eit anna. Ein slik omlastingsstad kallar vi ein terminal. I tillegg til terminalar for godstransport finst det også terminalar for persontransport.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1350_0
|
Selvkostkalkylen brukes i en kostnadsbasert prissettingsmetode. For mange bedrifter er produktet bedriften produserer, mer særegent, og prisen er derfor ikke gitt i markedet. Da må bedriften først regne ut alle kostnader forbundet med dette produktet før bedriften legger til ønsket fortjeneste og finner basispris.
|
Sjølvkostkalkylen blir brukt i ein kostnadsbasert prissetjingmetode. For mange bedrifter er produktet bedrifta produserer, meir særeige, og prisen er derfor ikkje gitt i marknaden. Då må bedrifta først rekne ut alle kostnader knytte til dette produktet før bedrifta legg til ønskt forteneste og finn basisprisen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1279_1
|
I dag vurderes faren for militære angrep som langt mindre, og internasjonal terror som en mye større trussel.
|
I dag blir faren for militære angrep vurdert som langt mindre, og internasjonal terror som ein mykje større trussel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
nbnn_article_1346_10
|
= selvkost
|
= sjølvkost
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
nbnn_article_1327_0
|
Lag en enkel oversikt over de viktigste råvarene som benyttes i en Grandiosa-pizza. Lag en skisse over veien inn til produksjonen for hver av råvarene. Hvor kommer de fra, og hvordan transporteres de til pizzafabrikken? Lag en oversikt over hvordan pizzaen distribueres ut til ulike forhandlere.
|
Lag ei enkel oversikt over dei viktigaste råvarene som blir nytta i ein Grandiosa-pizza. Lag ei skisse over vegen inn til produksjonen for kvar av råvarene. Kvar kjem dei frå, og korleis blir dei transporterte til pizzafabrikken? Lag ei oversikt over korleis pizzaen blir distribuert til ulike forhandlarar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
nbnn_article_1330_5
|
Mange av godsterminalene organiseres av store transportører og samlastfirmaer som Schenker, Bring eller Tollpost Globe. Disse firmaene er landsdekkende innen vareformidlingstjenester og har bygd opp et landsdekkende distribusjonsnett for gods. Internasjonalt samarbeid gir dem tilgang til tilsvarende distribusjonsnett over hele verden. De norske nettene er gjerne bygd opp rundt regioner med en eller flere terminaler.
|
Mange av godsterminalane blir organiserte av store transportørar og samlastfirma som Schenker, Bring eller Tollpost Globe. Desse firmaa er landsdekkande innan vareformidlingstenester og har bygd opp eit landsdekkande distribusjonsnett for gods. Internasjonalt samarbeid gir dei tilgang til tilsvarande distribusjonsnett over heile verda. Dei norske netta er gjerne bygde opp rundt regionar med ein eller fleire terminalar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1330_1
|
Terminalene er viktige ledd i transportkjeden. De skal samordne eller samlaste gods og passasjerer og på den måten bidra til en effektiv og lønnsom transport. Effektiv drift på terminaler og lagre krever planlegging: Aktivitetene skal skje til rett tid, og oppgavene skal gjennomføres av og med de rette menneskene, med de riktige varene og med den hjelpen sjåførene trenger for å kunne gjøre sin del av jobben.
|
Terminalane er viktige ledd i transportkjeda. Dei skal samordne eller samlaste gods og passasjerar og på den måten bidra til ein effektiv og lønnsam transport. Effektiv drift på terminalar og lager krev planlegging: Aktivitetane skal skje til rett tid, og oppgåvene skal gjennomførast av og med dei rette menneska, med dei rette varene og med den hjelpa sjåførane treng for å kunne gjere sin del av jobben.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_1302_2
|
Miljøet på skolen til Elias er preget av mobbing, og han plages av sine medelever. Den populære jenta Agnes og hennes kamerater er spesielt ille i sin plaging av Elias. Agnes filmer blant annet mobbingen av Elias med telefonen sin og legger dette ut på YouTube.
|
Miljøet på skulen til Elias er prega av mobbing, og han blir plaga av medelevane sine. Den populære jenta Agnes og kameratane hennar er spesielt ille i plaginga av Elias. Agnes filmar mellom anna mobbinga av Elias med telefonen sin og legg dette ut på YouTube.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1350_7
|
Salgsprisen uten merverdiavgift er nå regnet ut, og vi må bare legge til merverdiavgift, slik at vi får en basispris inklusiv merverdiavgift.
|
Salsprisen utan meirverdiavgift er no rekna ut, og vi må berre legge til meirverdiavgift, slik at vi får ein basispris inklusiv meirverdiavgift.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
nbnn_article_1244_10
|
Fra innledningen husker du kanskje eksemplet med strømbrudd. Tenk deg at du skal plassere konsekvensene av et strømbrudd av 30 minutters varighet i tabellen over for disse virksomhetene:
|
Frå innleiinga hugsar du kanskje dømet med straumbrot. Tenk deg at du skal plassere konsekvensane av eit straumbrot av 30 minutts varigheit i tabellen over for desse verksemdene:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1280_2
|
Forenklet kan vi si at terror er bruk av vold med mål om å skape frykt og uro for å fremme egne interesser.
|
Forenkla kan vi seie at terror er bruk av vald med mål om å skape frykt og uro for å fremje eigne interesser.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_1350_10
|
Kalkylen over viser prisen vi bør ta for produktet, altså 2626,25 kroner. Hvis markedet ikke er villig til å betale den prisen, lønner det seg ikke å produsere varen.
|
Kalkylen over viser prisen vi bør ta for produktet, altså 2626,25 kroner. Viss marknaden ikkje er villig til å betale den prisen, løner det seg ikkje å produsere vara.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_1330_2
|
Når mange passasjerer, pakker eller paller skal samme vei, er det vanligvis god økonomi i å la dem reise sammen, altså å samlaste dem.
|
Når mange passasjerar, pakkar eller pallar skal same veg, er det vanlegvis god økonomi i å la dei reise saman, altså å samlaste dei.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1346_4
|
Kalkulasjon
|
Kalkulasjon
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1330_3
|
Grupper av passasjerer kan plasseres i en buss, på et tog eller om bord i et fly. Svært få passasjerer har nøyaktig det samme reisemålet: Noen skal kanskje på dagsmøte, noen skal ut i turnus på en oljeplattform, mens andre igjen skal besøke kjæresten. Dermed blir det behov for å dele opp gruppa i etterkant og transportere den enkelte videre med buss, taxi eller andre transportmidler.
|
Grupper av passasjerar kan plasserast i ein buss, på eit tog eller om bord i eit fly. Svært få passasjerar har nøyaktig det same reisemålet: Nokre skal kanskje på dagsmøte, nokre skal ut i turnus på ei oljeplattform, mens andre igjen skal besøke kjærasten. Dermed blir det behov for å dele opp gruppa i etterkant og transportere den enkelte vidare med buss, taxi eller andre transportmiddel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1330_6
|
Mye gods fraktes i containere. Containere har den fordelen at de kan plasseres uten at kjøretøyet blir stående lenge, og de er derfor lite kostnadskrevende. Containere brukes til både bil-, jernbane- og sjøtransport.
|
Mykje gods blir frakta i konteinarar. Konteinarar har den fordelen at dei kan plasserast utan at køyretøyet blir ståande lenge, og dei er derfor lite kostnadskrevjande. Konteinarar blir brukte til både bil-, jernbane- og sjøtransport.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_1350_19
|
Avansekalkylen er en forenklet selvkostkalkyle. Utgangspunktet er de direkte kostnadene og inntakskost. Avansebeløpet regnes i prosent av inntakskost og skal dekke både indirekte kostnader og fortjeneste. Når inntakskost og avansebeløp er lagt sammen, får du pris uten merverdiavgift.
|
Avansekalkylen er ein forenkla sjølvkostkalkyle. Utgangspunktet er dei direkte kostnadene og inntakskost. Avansebeløpet blir rekna i prosent av inntakskost og skal dekkje både indirekte kostnader og forteneste. Når inntakskost og avansebeløp er lagde saman, får du pris utan meirverdiavgift.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1350_1
|
Utregningen skal sikre at alle kostnadene, både de direkte og de indirekte, blir tatt med.
|
Utrekninga skal sikre at alle kostnadene, både dei direkte og dei indirekte, blir teke med.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1346_12
|
= salgspris uten merverdiavgift
|
= salspris utan meirverdiavgift
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1346_13
|
+ merverdiavgift
|
+ meirverdiavgift
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1350_6
|
Prosentsatsene for indirekte kostnader og fortjeneste er ofte satser som regnes ut av bedriften på bakgrunn av regnskapet, og som legges til alle produkter som selges.
|
Prosentsatsane for indirekte kostnader og forteneste er ofte satsar som blir rekna ut av bedrifta på bakgrunn av rekneskapen, og som blir lagde til alle produkt som blir selde.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1346_0
|
For å beregne salgsprisen på et produkt kan vi sette opp en selvkostkalkyle. Målet er å finne en pris som dekker de aktuelle kostnadene og gir oss fortjeneste.
|
For å berekne salsprisen på eit produkt kan vi setje opp ein sjølvkostkalkyle. Målet er å finne ein pris som dekkjer dei aktuelle kostnadene og gir oss forteneste.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1303_2
|
Nev deler kontor med to filmskapere i New York – sin egen bror og brorens kollega. Disse to fatter interesse for Nevs forhold til familien på Facebook og begynner etter hvert å lage en dokumentarfilm.
|
Nev deler kontor med to filmskaparar i New York – sin eigen bror og kollegaen til broren. Desse to fattar interesse for Nevs forhold til familien på Facebook og byrjar etter kvart å lage ein dokumentarfilm.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1351_3
|
En handelsbedrift vil ofte konsentrere seg om dekningsbidraget, altså forskjellen mellom pris uten merverdiavgift og innkjøpsprisen, den prisen bedriften selv har betalt for varen. Dette gjelder ikke minst hvis konkurransen er hard, og det er nødvendig å sette ned prisene for å få solgt varene.
|
Ei handelsbedrift vil ofte konsentrere seg om dekningsbidraget, altså forskjellen mellom pris utan meirverdiavgift og innkjøpsprisen, den prisen bedrifta sjølv har betalt for vara. Dette gjeld ikkje minst viss konkurransen er hard, og det er naudsynt å setje ned prisane for å få selt varene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1350_9
|
Innkjøpspris 960 , 00 kr + andre direkte kostnader 50 , 00 kr = inntakskost 1010 , 00 kr + indirekte kostnader 606 , 00 kr = selvkost 1616 , 00 kr + fortjeneste 485 , 00 kr = salgspris uten merverdiavgift 2101 , 00 kr + merverdiavgift 525 , 25 kr = salgspris med mva . 2626 , 25 kr
|
Innkjøpspris 960 , 00 kr + andre direkte kostnader 50 , 00 kr = inntakskost 1010 , 00 kr + indirekte kostnader 606 , 00 kr = sjølvkost 1616 , 00 kr + forteneste 485 , 00 kr = salspris utan meirverdiavgift 2101 , 00 kr + meirverdiavgift 525 , 25 kr = salspris med mva . 2626 , 25 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1350_2
|
Når vi bruker selvkostkalkylen, tar vi utgangspunkt i innkjøpsprisen for et produkt. Deretter legger vi på de andre direkte kostnadene som frakt og eventuelle tollavgifter. Summen av innkjøpspris og andre direkte kostnader kalles inntakskost.
|
Når vi bruker sjølvkostkalkylen, tek vi utgangspunkt i innkjøpsprisen for eit produkt. Deretter legg vi på dei andre direkte kostnadene som frakt og eventuelle tollavgifter. Summen av innkjøpspris og andre direkte kostnader blir kalla inntakskost.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_1350_4
|
Summen av inntakskost og indirekte kostnader heter selvkost.
|
Summen av inntakskost og indirekte kostnader heiter sjølvkost.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1291_1
|
Jobb i grupper eller i par og velg to av hovedområdene. Læreren kan gjerne fordele slik at de fleste områdene blir dekket.
|
Jobb i grupper eller i par, og vel to av hovudområda. Læraren kan gjerne fordele slik at dei fleste områda blir dekte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1346_0
|
Selvkostmetoden blir ofte brukt av produksjonsbedrifter. Et eksempel er osteprodusenten Den blinde ku.
|
Sjølvkostmetoden blir ofte brukt av produksjonsbedrifter. Eit døme er osteprodusenten Den blinde ku.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1346_14
|
= salgspris med merverdiavgift
|
= salspris med meirverdiavgift
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1350_5
|
Bedriften skal tjene penger, og fortjenesten regnes i prosent av selvkost.
|
Bedrifta skal tene pengar, og fortenesta blir rekna i prosent av sjølvkost.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Morten Gunnar Plassen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_1350_15
|
Tjenesteytende bedrifter kan for eksempel være destinasjons- og opplevelsesselskaper, frisører, konsulentfirmaer, snekkere og vektere.
|
Tenesteytande bedrifter kan til dømes vere destinasjons- og opplevingsselskap, frisørar, konsulentfirma, snikkarar og vektarar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1352_9
|
+ frakt per PC, 4 200 kr : 30
|
+ frakt per PC, 4 200 kr : 30
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1350_3
|
Bedriften må i tillegg få dekket faste kostnader som for eksempel husleie, forsikringer og lønn. Disse kostnadene legges til som en prosentsats på alle produkter, og i selvkostkalkylen heter det indirekte kostnader. Indirekte kostnader regnes i prosent av inntakskost.
|
Bedrifta må i tillegg få dekt faste kostnader som til dømes husleige, forsikringar og løn. Desse kostnadene blir lagde til som ein prosentsats på alle produkt, og i sjølvkostkalkylen heiter det indirekte kostnader. Indirekte kostnader blir rekna i prosent av inntakskost.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1351_9
|
Hvis prisene ikke er helt fastlåst, kan butikken ha som mål å ha en bestemt dekningsgrad på alle varene innen hver varegruppe. Hvis målet for eksempel er 40 prosent i dekningsgrad, og innkjøpspris er 150 kroner, blir utregningen slik:
|
Viss prisane ikkje er heilt fastlåste, kan butikken ha som mål å ha ei bestemd dekningsgrad på alle varene innan kvar varegruppe. Viss målet til dømes er 40 prosent i dekningsgrad, og innkjøpsprisen er 150 kroner, blir utrekninga slik:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1352_0
|
Vi skal nå se på et eksempel på hvordan Stine beregner IT-bedriftens utsalgspriser. Kundene deres er bedrifter, og i bedriftsmarkedet er det vanlig å oppgi priser uten merverdiavgift når man lager tilbud og sammenligner priser mellom ulike leverandører. Når vi som privatkunder studerer vareutvalget i butikkhyllene, er prisene vanligvis oppgitt med merverdiavgift.
|
Vi skal no sjå på eit døme på korleis Stine bereknar utsalsprisane til IT-bedrifta. Kundane deira er bedrifter, og i bedriftsmarknaden er det vanleg å oppgi prisar utan meirverdiavgift når ein lagar tilbod og samanliknar prisar mellom ulike leverandørar. Når vi som privatkundar studerer vareutvalet i butikkhyllene, er det vanlegvis prisar med meirverdiavgift vi ser på.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1351_8
|
I vårt tilfelle : 50 · 100 170 = 29 , 4 %
|
I vårt tilfelle : 50 · 100 170 = 29 , 4 %
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1303_4
|
Filmen gir seg ut for å være en dokumentar, men hvorvidt dette er en autentisk dokumentarfilm, har vært diskutert av både filmkritikere og fans.
|
Filmen gir seg ut for å vere ein dokumentar, men om dette er ein autentisk dokumentarfilm eller ikkje, har vore diskutert av både filmkritikarar og fans.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1350_8
|
Kalkulasjon etter selvkostkalkylen:
|
Kalkulasjon etter sjølvkostkalkylen:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1350_18
|
I priskalkylen for tjenesteytende bedrifter utgjør inntakskost ofte en prosentvis stor del av salgsprisen.
|
I priskalkylen for tenesteytande bedrifter utgjer inntakskost ofte ein prosentvis stor del av salsprisen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1351_5
|
Pris uten mva . : Kr 170 Innkjøpspris : Kr 120 Dekningsbidrag : Kr 50
|
Pris utan mva . : Kr 170 Innkjøpspris : Kr 120 Dekningsbidrag : Kr 50
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1350_17
|
For disse bedriftene er det timeprisen multiplisert med antall timer som er den direkte kostnaden. Det kan også være andre direkte kostnader som skal legges til. Timer pluss andre direkte kostnader blir da inntakskost.
|
For desse bedriftene er det timeprisen multiplisert med talet på timar som er den direkte kostnaden. Det kan òg vere andre direkte kostnader som skal leggjast til. Timar pluss andre direkte kostnader blir då inntakskost.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1350_12
|
Vi kan justere basisprisen med psykologisk prising, med prisdifferensiering eller med rabatt og bonusordninger.
|
Vi kan justere basisprisen med psykologisk prising, med prisdifferensiering eller med rabatt og bonusordningar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1351_7
|
Dekningsbidraget · 100 Pris uten mva . = Dekningsgrad
|
Dekningsbidraget · 100 Pris utan mva . = Dekningsgrad
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1350_14
|
Basisprisen på en sykkel blir regnet ut til å bli 2626,25 kroner. Hva vil du foreslå å justere prisen til?
|
Basisprisen på ein sykkel blir rekna ut til å bli 2626,25 kroner. Kva vil du foreslå å justere prisen til?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1351_1
|
Andre årsaker er at konkurransen mellom ulike handelsbedrifter og butikker gjerne er så åpen at kundene har en klar formening om hva som er vanlig pris for en bestemt vare. Kundene har satt en verdi på produktet.
|
Andre årsaker er at konkurransen mellom ulike handelsbedrifter og butikkar gjerne er så open at kundane har ei klar oppfatning om kva som er vanleg pris for ei bestemd vare. Kundane har sett ein verdi på produktet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1351_2
|
Prisene fra forskjellige konkurrenter er lette å finne på nettet, som for eksempel på Prisguiden , Prisjakt og Momondo . I tillegg er produktene ofte svært like i kvalitet, i ytelse og så videre. Prisene gir seg med andre ord ofte selv.
|
Prisane frå ulike konkurrentar er lette å finne på nettet, som til dømes på Prisguiden , Prisjakt og Momondo . I tillegg er produkta ofte svært like i kvalitet, i yting og så vidare. Prisane gir seg med andre ord ofte sjølv.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1351_4
|
Vi skal se på et eksempel:
|
Vi skal sjå på eit døme:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1351_6
|
Dekningsbidraget (DB) omregnet i prosent kalles dekningsgrad (DG) . Formelen er slik:
|
Dekningsbidraget (DB) rekna om i prosent blir kalla dekningsgrad (DG) . Formelen er slik:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1351_13
|
Uttrykk og formler
|
Uttrykk og formlar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1352_3
|
Men før hun skriver pristilbudet, må Stine sjekke om det er økonomisk forsvarlig å selge til denne prisen. Vil bedriften hennes tjene penger på å selge PC-ene til 7 000 kroner stykket?
|
Men før ho skriv pristilbodet, må Stine sjekke om det er økonomisk forsvarleg å selje til denne prisen. Vil bedrifta hennar tene pengar på å selje PC-ane til 7 000 kroner stykket?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1352_7
|
Innkjøpspris per PC
|
Innkjøpspris per PC
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1350_0
|
En produksjonsbedrift kjøper inn råvarer som de bruker i en produksjonsprosess. De selger altså egenproduserte produkter. Tjenesteytende bedrifter har timespris som direkte kostnad. I begge tilfeller er selvkostkalkylen godt egnet.
|
Ei produksjonsbedrift kjøper inn råvarer som dei bruker i ein produksjonsprosess. Dei sel altså eigenproduserte produkt. Tenesteytande bedrifter har timepris som direkte kostnad. I begge tilfella er sjølvkostkalkylen godt eigna.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1352_29
|
150 900 kr
|
150 900 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1351_11
|
Varen vil altså koste kr 210 uten mva.
|
Vara vil altså koste kr 210 utan mva.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1352_5
|
Stine må først finne de variable kostnadene. Hun finner at innkjøpsprisen per PC levert i Oslo er 4 890 kroner. Frakt fra Oslo til Stines lager koster 4 200 kroner for hele partiet.
|
Stine må først finne dei variable kostnadene. Ho finn at innkjøpsprisen per PC levert i Oslo er 4 890 kroner. Frakt frå Oslo til Stine sitt lager kostar 4 200 kroner for heile partiet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1352_2
|
Stine prøver først å undersøke hvor mye bedriften er villig til å betale. Deretter sjekker hun hva konkurrentene selger tilsvarende PC-er for. På bakgrunn av disse undersøkelsene kommer hun fram til at 7 000 kroner kan være en grei pris. Det er litt under konkurrentenes pris, og derfor tror hun at bedriften blir fornøyd.
|
Stine prøver først å undersøkje kor mykje bedrifta er villig til å betale. Deretter sjekkar ho kva konkurrentane sel tilsvarande PC-ar for. På bakgrunn av desse undersøkingane kjem ho fram til at 7 000 kroner kan vere ein grei pris. Det er litt under prisen til konkurrentane, og derfor trur ho at bedrifta blir fornøgd.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1352_35
|
Prøv selv
|
Prøv sjølv
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1352_34
|
Dekningsgraden er hvor mange prosent dekningsbidraget er av salgsinntekten uten merverdiavgift.
|
Dekningsgrada er kor mange prosent dekningsbidraget er av salsinntekta utan meirverdiavgift.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1352_22
|
1 970 kr
|
1 970 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1352_11
|
= inntakskost
|
= inntakskost
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1352_10
|
140 kr
|
140 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1352_4
|
For å finne ut av det setter Stine opp en bidragskalkyle, som beregner dekningsbidraget. Dekningsbidraget viser hvor mye bedriften sitter igjen med når de variable kostnadene er trukket fra.
|
For å finne ut av det set Stine opp ein bidragskalkyle, som bereknar dekningsbidraget. Dekningsbidraget viser kor mykje bedrifta sit att med når dei variable kostnadene er trekte frå.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1352_21
|
= dekningsbidrag
|
= dekningsbidrag
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1351_0
|
En handelsbedrift kjøper inn varer for så å selge dem videre. Bidragskalkylen er derfor den kalkylen som er best egnet.
|
Ei handelsbedrift kjøper inn varer for så å selje dei vidare. Bidragskalkylen er derfor den kalkylen som er best eigna.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1352_18
|
7 000 kr
|
7 000 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1352_28
|
– variable kostnader, 5 030 kr · 30
|
– variable kostnader, 5 030 kr · 30
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1352_33
|
dekningsbidrag salgsinntekt = dekningsgrad
|
dekningsbidrag salsinntekt = dekningsgrad
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1352_0
|
Stine er salgssjef og medeier i en liten IT-bedrift som selger datamaskiner til bedriftskunder. Stine bruker vanligvis bidragskalkyle når hun skal beregne priser.
|
Stine er salssjef og medeigar i ei lita IT-bedrift som sel datamaskinar til bedriftskundar. Stine bruker vanlegvis bidragskalkyle når ho skal berekne prisar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1352_41
|
For å beregne overskuddet til bedriften kan Stine ta det totale dekningsbidraget og trekke fra de faste kostnadene. Overskuddet er det samme som bedriftens totale fortjeneste.
|
For å berekne overskotet til bedrifta kan Stine ta det totale dekningsbidraget og trekke frå dei faste kostnadene. Overskotet er det same som den totale fortenesta til bedrifta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1352_23
|
Stine setter også opp en kalkyle for hele ordren på 30 PC-er.
|
Stine set òg opp ein kalkyle for heile ordren på 30 PC-ar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1353_1
|
Dekningsbidraget per enhet er 4 kroner.
|
Dekningsbidraget per eining er 4 kroner.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1352_14
|
Stine regner seg deretter fram til at hver PC vil gi henne et dekningsbidrag på 1 970 kroner, som vil bidra til å dekke bedriftens faste kostnader og fortjeneste.
|
Stine reknar seg deretter fram til at kvar PC vil gi ho eit dekningsbidrag på 1 970 kroner, som vil bidra til å dekkje dei faste kostnadene for bedrifta og forteneste.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1352_40
|
Finn likheter og forskjeller mellom avanse, bruttofortjeneste og dekningsbidrag.
|
Finn likskapar og forskjellar mellom avanse, bruttoforteneste og dekningsbidrag.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Steinar Madsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.