id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_44062_3
|
I Norge er de ledende rådgiverne innen dette temaet Norsk olje og gass og Samarbeid for Sikkerhet.
|
I Noreg er dei leiande rådgivarane innan dette temaet Norsk olje og gass og Samarbeid for Sikkerhet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44061_2
|
Vinkelendringen gjøres gradvis over flere titalls meter til vi får ønsket vinkel på brønnen. Deretter bores brønnen framover i den retningen og vinkelen som er oppnådd.
|
Vinkelendringa blir gjord gradvis over fleire titals meter til vi får vinkelen vi vil ha på brønnen. Deretter borar vi brønnen framover i den retninga og vinkelen vi har oppnådd.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44063_0
|
Under sveisingen smelter kjernetråden som dråper av smeltet tilsatsmateriale og fyller smeltebadet.
|
Under sveisinga smeltar kjernetråden som dropar av smelta tilsetjingsmateriale og fyller smeltebadet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44050_2
|
Det er viktig at du justerer høyden på bladbeskyttelsen etter tykkelsen på materialet. Bruk hørselvern og briller.
|
Det er viktig at du justerer høgda på bladvernet etter tjukna på materialet. Bruk høyrselsvern og briller.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44068_0
|
Elektrodesveis er en sveisemetode der en dekket kjernetråd leder elektrisk strøm mellom en transformator og sveisegodset. Lysbuen som oppstår mellom elektroden og sveisegodset, gir høy temperatur.
|
Elektrodesveis er ein sveisemetode der ein dekt kjernetråd leier elektrisk straum mellom ein transformator og sveisegodset. Lysbogen som oppstår mellom elektroden og sveisegodset, gir høg temperatur.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44062_2
|
Det er utarbeidet prosedyrer som beskriver registrering av verktøy og utstyr, sikring og ryddighet på arbeidsplassen og varsling og erfaringsoverføring for å unngå at verktøy og utstyr faller ned fra et nivå til et annet.
|
Det er utarbeidd prosedyrar som beskriv registrering av verktøy og utstyr, sikring og ryddigheit på arbeidsplassen og varsling og erfaringsoverføring for å unngå at verktøy og utstyr fell ned frå eit nivå til eit anna.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_meta_44065_0
|
En ekspansjonsbolt er en bolt som har en hylse som gjør at den utvider seg når den skrus fast. Den brukes til å gi godt feste i betong. Før du setter in...
|
Ein ekspansjonsbolt er ein bolt som har ei hylse som gjer at han utvidar seg når han blir skrudd fast. Han blir brukt til å gi godt feste i betong. Før ...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44050_0
|
En båndsag er bygd opp av to hjul som står over hverandre. Sagbladet er et tynt bånd som går rundt i stor fart ved hjelp av en el-motor. Mellom hjulene er det et arbeidsbord som bladet passerer gjennom. Når bladet er smalt, kan man skjære langs en krum linje.
|
Ei bandsag er bygd opp av to hjul som står over kvarandre. Sagbladet er eit tynt band som går rundt i stor fart ved hjelp av ein el-motor. Mellom hjula er det eit arbeidsbord som bladet passerer gjennom. Når bladet er smalt, kan ein skjere langs ei krum linje.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_meta_44062_0
|
DROPS er en forkortelse for det engelske uttrykket «Dropped Object Prevention Scheme». Dette er et internasjonalt samarbeid som setter søkelys på å fore...
|
DROPS er ei forkorting for det engelske uttrykket «Dropped Object Prevention Scheme». Dette er eit internasjonalt samarbeid som set søkjelys på å føreby...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Albertine Aaberge"
},
{
"type": "writer",
"name": "Guttorm Hveem"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Albertine Aaberge"
},
{
"type": "writer",
"name": "Guttorm Hveem"
}
] |
nbnn_article_44068_2
|
Dekket på elektroden smelter også ned og oppnår en kort periode gassfase . Denne gassen beskytter smeltebadet mot uheldig påvirkning fra oksygen og nitrogen og mot forurensninger fra lufta.
|
Dekket på elektroden smeltar òg ned og oppnår ein kort periode gassfase . Denne gassen vernar smeltebadet mot uheldig påverknad frå oksygen og nitrogen og mot forureiningar frå lufta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44068_3
|
Sveisedekket har ofte tilsatsmateriale som inngår i sveisestrengen. Resten av dekket vil ved nedkjøling legge seg over sveisestrengen som slagg. Slagget fjernes med en slagghakke.
|
Sveisedekket har ofte tilsetjingsmateriale som inngår i sveisestrengen. Resten av dekket vil ved nedkjøling leggje seg over sveisestrengen som slagg. Slagget blir fjerna med ei slagghakke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_meta_44068_0
|
Elektrodesveis er en sveisemetode der en dekket kjernetråd leder elektrisk strøm mellom en transformator og sveisegodset. Lysbuen som oppstår mellom ele...
|
Elektrodesveis er ein sveisemetode der ein dekt kjernetråd leier elektrisk straum mellom ein transformator og sveisegodset. Lysbogen som oppstår mellom ...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Albertine Aaberge"
},
{
"type": "writer",
"name": "Guttorm Hveem"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Albertine Aaberge"
},
{
"type": "writer",
"name": "Guttorm Hveem"
}
] |
nbnn_article_44070_0
|
En elektronisk avstandsmåler erstatter både tommestokk og målebånd og bruker laserteknologi for å måle avstander eller areal med stor presisjon.
|
Ein elektronisk avstandsmålar erstattar både tommestokk og måleband og bruker laserteknologi for å måle avstandar eller areal med stor presisjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44069_0
|
Elektromagnetisk utkobling finner vi i egenskapene til et vern (sikring). Denne utkoblingen foregår meget raskt (0,1 sekund) og beskytter installasjonen mot kortslutningsstrømmer.
|
Elektromagnetisk utkopling finn vi i eigenskapane til eit vern (sikring). Denne utkoplinga går føre seg særs raskt (0,1 sekund) og beskyttar installasjonen mot kortslutningsstraumar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Albertine Aaberge"
},
{
"type": "writer",
"name": "Guttorm Hveem"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Albertine Aaberge"
},
{
"type": "writer",
"name": "Guttorm Hveem"
}
] |
nbnn_meta_44070_0
|
En elektronisk avstandsmåler erstatter både tommestokk og målebånd og bruker laserteknologi for å måle avstander eller areal med stor presisjon. Den bru...
|
Ein elektronisk avstandsmålar erstattar både tommestokk og måleband og bruker laserteknologi for å måle avstandar eller areal med stor presisjon. Han bl...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44071_0
|
Elko-kniven blir brukt til å lage utsparinger i plasten på kontakter og bokser der ledningen skal gå inn og ut.
|
Elko-kniven blir brukt til å lage utsparingar i plasten på kontaktar og boksar der leidninga skal gå inn og ut.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_meta_44079_0
|
Dette er en kost med lang bust. Den brukes til å feie sammen tørre materialer. Kosten kan ha både kort og langt skaft. Du bruker den når du gjør rent et...
|
Dette er ein kost med lang bust. Han blir brukt til å feie i hop tørre materiale. Kosten kan ha både kort og langt skaft. Du bruker han når du gjer rein...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44074_0
|
En falsetang brukes til å lage og lukke falser på plater. Det finnes mange forskjellige utgaver av dette verktøyet.
|
Ei falsetong blir brukt til å lage og lukke falsar på plater. Det finst mange ulike utgåver av dette verktøyet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44080_0
|
Fiberduk brukes under fyllmasse og belegningsstein for å hindre at leire, jord og ugress trenger opp. Fiberduken er åpen, slik at vann går gjennom.
|
Fiberduk blir brukt under fyllmasse og belegningsstein for å hindre at leire, jord og ugras trengjer opp. Fiberduken er open, slik at vatn går gjennom.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44072_0
|
Endesteng er en forskaling som settes mellom de to sidene i en forskaling. Det bestemmer hvor lang betongen blir. Armering kan stikke ut av endestenger hvis man skal støpe mer senere.
|
Endesteng er ei forskaling som blir sett mellom dei to sidene i ei forskaling. Det bestemmer kor lang betongen blir. Armering kan stikke ut av endestengar viss ein skal støype meir seinare.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44061_0
|
Å droppe vinkel i en brønn betyr å redusere vinkelen ned mot 0 grader (vertikalt) mens vi borer.
|
Å droppe vinkel i ein brønn betyr å redusere vinkelen ned mot 0 gradar (vertikalt) mens vi borar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_meta_44060_0
|
En drensplate er en tynn plastplate med knotter. Drensplater brukes mest til å tette grunnmurer utvendig. Knottene skal vende inn mot grunnmuren slik at...
|
Ei drensplate er ei tynn plastplate med knottar. Drensplater blir mest brukte til å tette grunnmurar utvendig. Knottane skal vende inn mot grunnmuren sl...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_meta_44081_0
|
Filament kaller vi det trådforma råmaterialet som brukes til 3D-printing. Vanligvis er filament laga av plast og rulla inn på spoler. ABS og PLA er de v...
|
Filament kallar vi det trådforma råmaterialet som blir brukt til 3D-utskriving. Vanlegvis er filament laga av plast og rulla inn på spolar. ABS og PLA e...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44077_2
|
Et lydsignal som går til en høyttaler, er en vekselstrøm. Når høyttaleren mottar signalet, vil høyttalerelementet bevege seg utover når signalet er i fase, og innover når det er i motfase. Du har kanskje sett en knapp der det står 180º (fasevending) på baksiden av en subwoofer. Med den får du subwooferen til å snu hele lydsignalet på hodet. Subwoofer-elementet vil da bevege seg innover når det normalt sett skulle gått utover, og vice versa.
|
Eit lydsignal som går til ein høgtalar, er ein vekselstraum. Når høgtalaren får signalet, vil høgtalarelementet bevege seg utover når signalet er i fase, og innover når det er i motfase. Du har kanskje sett ein knapp der det står 180º (fasevending) på baksida av ein subwoofer. Med den får du subwooferen til å snu heile lydsignalet på hovudet. Subwoofer-elementet vil då bevege seg innover når det normalt sett skulle gått utover, og vice versa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_meta_44083_0
|
Fjell er den faste jordskorpa som er skallet på jordkloden. Det er blitt dannet gjennom millioner av år av vulkaner, avsetninger på sjøbunnen og bevegel...
|
Fjell er den faste jordskorpa som er skalet på jordkloden. Det er blitt danna gjennom millionar av år av vulkanar, avsetjingar på sjøbotnen og rørsler i...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44083_0
|
Fjell er den faste jordskorpa som er skallet på jordkloden. Det er blitt dannet gjennom millioner av år av vulkaner, avsetninger på sjøbunnen og bevegelser i jordskorpa. I Norge har vi mye fjell. Vi sprenger og knuser fjell for å lage tunneler på land og under vann. Tunnelene er til vei, jernbane og vannkraft. Sprengt og knust fjell bruker vi til å lage stein i forskjellige størrelser. Da kaller vi det pukk.
|
Fjell er den faste jordskorpa som er skalet på jordkloden. Det er blitt danna gjennom millionar av år av vulkanar, avsetjingar på sjøbotnen og rørsler i jordskorpa. I Noreg har vi mykje fjell. Vi sprengjer og knuser fjell for å lage tunnelar på land og under vatn. Tunnelane er til veg, jernbane og vasskraft. Sprengt og knust fjell bruker vi til å lage stein i ulike storleikar. Då kallar vi det pukk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44077_1
|
Med andre ord veksler polene i en stikkontakt mellom å ha positiv og negativ polaritet. Derfor kaller vi det for vekselstrøm.
|
Med andre ord vekslar polane i ein stikkontakt mellom å ha positiv og negativ polaritet. Difor kallar vi det for vekselstraum.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_meta_44077_0
|
En vekselstrøm bytter på å gå i fase og i motfase, noe sinuskurven på bildet viser. Med andre ord veksler polene i en stikkontakt mellom å ha positiv og...
|
Ein vekselstraum byter på å gå i fase og i motfase, noko sinuskurva på biletet viser. Med andre ord vekslar polane i ein stikkontakt mellom å ha positiv...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44084_0
|
En flatfil er, som navnet tilsier, flat. Den kan være enkelt eller dobbelt egget. Det betyr at den har skjærende spor i én eller to kryssende vinkler. Slike flatfiler brukes til mye, fra skjerping av sagkjeder til filing og avgrading (fjerning) av skarpe kanter.
|
Ei flatfil er, som namnet tilseier, flat. Ho kan vere enkelt eller dobbelt egga. Det betyr at ho har skjerande spor i éin eller to kryssande vinklar. Slike flatfiler blir brukte til mykje, frå skjerping av sagkjeder til filing og avgrading (fjerning) av skarpe kantar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_meta_44084_0
|
En flatfil er, som navnet tilsier, flat. Den kan være enkelt eller dobbelt egget. Det betyr at den har skjærende spor i én eller to kryssende vinkler. S...
|
Ei flatfil er, som namnet tilseier, flat. Ho kan vere enkelt eller dobbelt egga. Det betyr at ho har skjerande spor i éin eller to kryssande vinklar. Sl...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44087_0
|
Dette er en skrutrekker som er bøyelig. Den har en kopp til å skru sekskantede muttere med i enden. Den
|
Dette er ein skrutrekkjar som er bøyeleg. Han har ein kopp til å skru sekskanta mutterar med i enden. Han
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44087_1
|
brukes når det er vanskelig å komme til med en rett skrutrekker.
|
bruker vi når det er vanskeleg å kome til med ein rett skrutrekkjar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_meta_44086_0
|
Et fleksibelt bitsskrujern er en god investering. Dette skrujernet har en bitsholder i enden. Selve holderen kan også være magnetisk, slik at skruen hol...
|
Eit fleksibelt bitsskrujern er ei god investering. Dette skrujernet har ein bitshaldar i enden. Sjølve haldaren kan òg vere magnetisk, slik at skruen he...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Albertine Aaberge"
},
{
"type": "writer",
"name": "Guttorm Hveem"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Albertine Aaberge"
},
{
"type": "writer",
"name": "Guttorm Hveem"
}
] |
nbnn_article_44082_0
|
Dette er en mindre skje som brukes når det er vanskelig å fordele mørtelen med en vanlig murskje.
|
Dette er ei mindre skei som blir brukt når det er vanskeleg å fordele mørtelen med ei vanleg murskei.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_meta_44090_0
|
En fliskutter brukes til å dele fliser. Du legger flisa på anlegget under håndtaket og tilpasser ønsket bredde. Håndtaket har et lite, skarpt hjul som s...
|
Ein fliskuttar blir brukt til å dele fliser. Du legg flisa på anlegget under handtaket og tilpassar ønskt breidd. Handtaket har eit lite, skarpt hjul s...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44085_0
|
Dette er en flattang. Den kan brukes til å holde mindre deler på plass ved montering/demontering.
|
Dette er ei flattong. Ho kan brukast til å halde mindre delar på plass ved montering/demontering.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44077_0
|
En vekselstrøm bytter på å gå i fase og i motfase, noe sinuskurven på bildet viser.
|
Ein vekselstraum byter på å gå i fase og i motfase, noko sinuskurva på biletet viser.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44079_0
|
Dette er en kost med lang bust. Den brukes til å feie sammen tørre materialer. Kosten kan ha både kort og langt skaft. Du bruker den når du gjør rent etter deg på arbeidsplassen. Den brukes ofte sammen med et brett til å samle opp avfallet med.
|
Dette er ein kost med lang bust. Han blir brukt til å feie i hop tørre materiale. Kosten kan ha både kort og langt skaft. Du bruker han når du gjer reint etter deg på arbeidsplassen. Han blir ofte brukt saman med eit brett til å samle opp avfallet med.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_meta_44087_0
|
Dette er en skrutrekker som er bøyelig. Den har en kopp til å skru sekskantede muttere med i enden. Den brukes når det er vanskelig å komme til med en r...
|
Dette er ein skrutrekkjar som er bøyeleg. Han har ein kopp til å skru sekskanta mutterar med i enden. Han bruker vi når det er vanskeleg å kome til med ...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44081_1
|
Filament kan komme i ulike farger og kvaliteter. Noen typer er selvlysende, andre kan ha lukt av treverk og trefinish i brun farge. Noen typer er også lette å male på.
|
Filament kan komme i ulike fargar og kvalitetar. Nokre typar er sjølvlysande, andre kan ha lukt av treverk og trefinisj i brun farge. Nokre typar er også lette å måle på.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44094_1
|
På den vedlagte GIF-en ser vi øverst et signal med veldig lav frekvens, og under ser vi signalene AM og FM, som har høyere frekvens.
|
På den vedlagde GIF-en ser vi øvst eit signal med veldig låg frekvens, og under ser vi signala AM og FM, som har høgare frekvens.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_meta_44088_0
|
Fliser er keramiske plater som tåler både vann og høy varme. Fliser brukes på både vegger og gulv, og de varierer stort i kvalitet, størrelse og utseend...
|
Fliser er keramiske plater som toler både vatn og høg varme. Fliser blir brukt på både veggar og golv, og dei varierer stort i kvalitet, storleik og uts...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
nbnn_article_44086_0
|
Et fleksibelt bitsskrujern er en god investering. Dette skrujernet har en bitsholder i enden. Selve holderen kan også være magnetisk, slik at skruen holder fast i bitsen du velger å bruke. «Jernet» er bøyelig slik at det er lettere å komme til på vanskelige plasser.
|
Eit fleksibelt bitsskrujern er ei god investering. Dette skrujernet har ein bitshaldar i enden. Sjølve haldaren kan òg vere magnetisk, slik at skruen held fast i bitsen du vel å bruke. «Jernet» er bøyeleg slik at det er lettare å kome til på vanskelege plassar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44088_1
|
Fliser festes til underlaget med lim. Spaltene mellom hver flis fylles med fugemasse.
|
Flisene festar ein til underlaget med lim. Spaltene mellom kvar flis blir fylte med fugemasse.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
nbnn_meta_44092_0
|
Forskalingen er formen betongen blir støpt i. Den bestemmer formen og utseendet på den ferdige betongen. Forskalingen må være så sterk at den tåler støp...
|
Forskalinga er forma betongen blir støypt i. Ho bestemmer forma og utsjånaden på den ferdige betongen. Forskalinga må vere så sterk at ho toler støypetr...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44092_0
|
Forskalingen er formen betongen blir støpt i. Den bestemmer formen og utseendet på den ferdige betongen. Forskalingen må være så sterk at den tåler støpetrykket når vi støper. Den må også tåle vekta av betongen når vi støper over bakken.
|
Forskalinga er forma betongen blir støypt i. Ho bestemmer forma og utsjånaden på den ferdige betongen. Forskalinga må vere så sterk at ho toler støypetrykket når vi støyper. Ho må også tole vekta av betongen når vi støyper over bakken.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_meta_44089_0
|
Dette brettet brukes til å lage en finere og tettere struktur i overflaten av pussen. Det er et alternativ til stålglatting og brukes etter at man har g...
|
Dette brettet blir brukt til å lage ein finare og tettare struktur i overflata av pussen. Det er eit alternativ til stålglatting og blir brukt etter at ...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44081_0
|
Filament kaller vi det trådforma råmaterialet som brukes til 3D-printing. Vanligvis er filament laga av plast og rulla inn på spoler. ABS og PLA er de vanligste plasttypene som brukes til framstilling av filament.
|
Filament kallar vi det trådforma råmaterialet som blir brukt til 3D-utskriving. Vanlegvis er filament laga av plast og rulla inn på spolar. ABS og PLA er dei vanlegaste plasttypane som blir brukte til framstilling av filament.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44088_0
|
Fliser er keramiske plater som tåler både vann og høy varme. Fliser brukes på både vegger og gulv, og de varierer stort i kvalitet, størrelse og utseende.
|
Fliser er keramiske plater som toler både vatn og høg varme. Fliser blir brukt på både veggar og golv, og dei varierer stort i kvalitet, storleik og utsjånad.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44091_0
|
En fordriverpensel brukes til å jevne ut malingen etter at den er påført. Det gir et penere utseende på den malte flaten.
|
Ein fordrivarpensel bruker vi til å jamne ut målinga etter at ho er påført. Det gir ein penare utsjånad på den måla flata.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
nbnn_article_44093_0
|
Et forskalingselement er en plate som er støttet av en ramme i metall eller treverk. Forskalingselementer brukes sammen med stag til forskaling for vegger og dekker.
|
Eit forskalingselement er ei plate som er støtta av ei ramme i metall eller treverk. Forskalingselement blir brukte saman med stag til forskaling for veggar og dekke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
nbnn_meta_44095_0
|
Frekvensområdet er et angitt område målt i hertz (Hz). Dette gjelder både for faste installasjoner og for radiobølger. Når det gjelder radiobølger, blir...
|
Frekvensområdet er eit oppgitt område målt i hertz (Hz). Dette gjeld både for faste installasjonar og for radiobølgjer. Når det gjeld radiobølgjer, blir...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Skrede"
}
] |
nbnn_article_44103_2
|
Platen er ikke brennbar og gir god beskyttelse mot brannspredning. Standard størrelse er 12 mm × 1200 mm × 2400 mm.
|
Plata er ikkje brennbar og gir godt vern mot brannspreiing. Standard storleik er 12 mm × 1200 mm × 2400 mm.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
nbnn_article_44095_3
|
I en treveis høyttaler deler vi inn i frekvensområder for bass, mellomtone og diskant (vist på bildet). Her kan du se at de overlapper hverandre litt, noe som er ønskelig. I radiokommunikasjon er ikke dette ønskelig, da vil ulike signaler kunne påvirke hverandre, og vi får det som kalles interferens.
|
I ein trevegs høgtalar deler vi inn i frekvensområde for bass, mellomtone og diskant (vist på biletet). Her kan du sjå at dei overlappar kvarandre litt, noko som er ønskjeleg. I radiokommunikasjon er ikkje dette ønskjeleg, då vil ulike signal kunne påverke kvarandre, og vi får det som blir kalla interferens.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
nbnn_article_44090_0
|
En fliskutter brukes til å dele fliser. Du legger flisa på anlegget under håndtaket og tilpasser ønsket bredde. Håndtaket har et lite, skarpt hjul som setter en ripe i flisa når det blir dratt over flisa. Hjulet ligner det som er på en glasskjærer. Når man har laget ripe, kan man knekke flisa ved å presse håndtaket ned.
|
Ein fliskuttar blir brukt til å dele fliser. Du legg flisa på anlegget under handtaket og tilpassar ønskt breidd. Handtaket har eit lite, skarpt hjul som set ei ripe i flisa når det blir dratt over flisa. Hjulet liknar det som er på ein glasskjerar. Når ein har laga ripe, kan ein knekkje flisa ved å presse handtaket ned.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Mette Broen"
}
] |
nbnn_article_44097_0
|
Dette brettet har en myk overflate. Brettet brukes til å trekke på og legge i fugemasse mellom flisene. Dette gjøres etter at limet har herdet og flisene har festet seg.
|
Dette brettet har ei mjuk overflate. Brettet blir brukt til å trekkje på og leggje i fugemasse mellom flisene. Dette gjer ein etter at limet har herda og flisene har festa seg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
nbnn_meta_44114_0
|
Kommer vi ned under bakkenivå, vil vi alltid før eller senere møte på et nivå der alle frie rom er fylt med vann eller mettet med vann. Dette nivået kal...
|
Om vi kjem ned under bakkenivå, vil vi alltid før eller seinare møte på eit nivå der alle frie rom er fylte med vatn eller metta med vatn. Dette nivået ...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
nbnn_meta_44112_0
|
Et glattesverd brukes til å stålglatte pussen når den er skrubbet plan med et brett av plast eller tre. Det brukes også til å glatte overflaten på beton...
|
Eit glattesverd blir brukt til å stålglatte pussen når han er skrubba plan med eit brett av plast eller tre. Det blir òg brukt til å glatte overflata på...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
nbnn_meta_44097_0
|
Dette brettet har en myk overflate. Brettet brukes til å trekke på og legge i fugemasse mellom flisene. Dette gjøres etter at limet har herdet og flisen...
|
Dette brettet har ei mjuk overflate. Brettet blir brukt til å trekkje på og leggje i fugemasse mellom flisene. Dette gjer ein etter at limet har herda o...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
},
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
},
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
nbnn_article_44104_0
|
En gjengemaskin er en elektrisk maskin som lager utvendige gjenger på rør. Den brukes til å lage gjenger på rør som skal skrus sammen. Sprinkleranlegg i automatiske brannslukningsanlegg er ofte lagd av slike rør.
|
Ei gjengemaskin er ei elektrisk maskin som lagar utvendige gjenge på rør. Ho blir brukt til å lage gjenge på røyr som skal skruast saman. Sprinklaranlegg i automatiske brannsløkkingsanlegg er ofte lagde av slike røyr.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
nbnn_article_44112_0
|
Et glattesverd brukes til å stålglatte pussen når den er skrubbet plan med et brett av plast eller tre. Det brukes også til å glatte overflaten på betong rett etter støping.
|
Eit glattesverd blir brukt til å stålglatte pussen når han er skrubba plan med eit brett av plast eller tre. Det blir òg brukt til å glatte overflata på betong rett etter støyping.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
nbnn_article_44095_1
|
VHF, UHF, SHF og EHF er navn på ulike frekvensbånd, som har hver sine tildelte frekvensområder.
|
VHF, UHF, SHF og EHF er namn på ulike frekvensband, som har kvar sine tildelte frekvensområde.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
},
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
},
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
nbnn_article_44095_0
|
Frekvensområdet er et angitt område målt i hertz (Hz). Dette gjelder både for faste installasjoner og for radiobølger. Når det gjelder radiobølger, blir tildelingen utført av Den internasjonale teleunion (ITU).
|
Frekvensområdet er eit oppgitt område målt i hertz (Hz). Dette gjeld både for faste installasjonar og for radiobølgjer. Når det gjeld radiobølgjer, blir tildelinga gjord av Den internasjonale teleunionen (ITU).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Haldor Hove"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Magne Vågsland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Haldor Hove"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Magne Vågsland"
}
] |
nbnn_article_44095_2
|
Eksempel: UHF: 300–3000 MHz (Megahertz)
|
Døme: UHF: 300–3000 MHz (Megahertz)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
nbnn_article_44105_0
|
Gjengepasta er en pasta som tetter og beskytter rør som er gjenget. Den smøres på hampen som tvinnes rundt gjengene, for å tette mot vannlekkasje.
|
Gjengepasta er ein pasta som tettar og beskyttar røyr som er gjenga. Han blir smurd på hampen som er tvinna rundt gjenga, for å tette mot vasslekkasje.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Brigt Roar Skeie"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Brigt Roar Skeie"
}
] |
nbnn_article_44099_0
|
En fugesnor brukes til å holde ønsket avstand mellom flisene. Tykkelsen varierer etter hvilken fugebredde vi ønsker. Snora fjernes etter hvert som flisene har festet seg. Det er viktig å rengjøre snora så snart den er tatt ut av fugene.
|
Ei fugesnor blir brukt til å halde ønskt avstand mellom flisene. Tjukna varierer etter kva for ei fugebreidd vi ønskjer. Vi fjernar snore etter kvar som flisene har festa seg. Det er viktig å reingjere snora så snart ho er teken ut av fugene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
},
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
},
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
nbnn_article_44107_0
|
Gjerdesag eller bygningssag brukes til å kappe materialer på både langs og tvers. Når en skal kappe materialer, er det mulig å variere vinkelen på kuttet ved å dreie saga rundt horisontalt. Det er også mulig å stille saga skrått fra å stå i lodd. Når en skal kløyve et bord, løfter en opp sagbladet og låser det fast slik at bladet kommer over sagbordet. Det er da viktig at bladet er parallelt med anlegget som en skyver bordet langsetter.
|
Gjerdesag eller bygningssag blir brukt til å kappe materiale på både langs og tvers. Når ein skal kappe materiale, er det mogleg å variere vinkelen på kuttet ved å dreie saga rundt horisontalt. Det er også mogleg å stille saga skrått frå å stå i lodd. Når ein skal kløyve eit bord, løftar ein opp sagbladet og låser det fast slik at bladet kjem over sagbordet. Det er då viktig at bladet er parallelt med anlegget som ein skuvar bordet langsetter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
nbnn_meta_44113_0
|
Dette er en tykk duk som lages av forskjellige materialer. Det blir brukt som overflate på gulv. Gulvbelegg kan brukes i alle typer rom. Siden det er va...
|
Dette er ein tjukk duk som blir laga av ulike materiale. Det blir brukt som overflate på golv. Golvbelegg kan brukast i alle typar rom. Sidan det er vas...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Haldor Hove"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Magne Vågsland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Haldor Hove"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Magne Vågsland"
}
] |
nbnn_article_44098_0
|
En fugeskje brukes når man skal fylle inn i eller rette opp fugene mellom steinene i en mur.
|
Ei fugeskje blir brukt når ein skal fylle inn i eller rett opp fugene mellom steinane i ein mur.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
nbnn_article_44108_0
|
Glans er en egenskap hos maling. Glansen varierer fra helmatt (0) til helblank (100) og forteller deg hvor mye lys som reflekteres i malingen etter at den er tørr. Helmatt og helblank maling vil både se og kjennes veldig forskjellig ut.
|
Glans er ein eigenskap hos måling. Glansen varierer frå heilmatt (0) til heilblank (100) og fortel deg kor mykje lys som blir reflektert i målinga etter at ho er tørr. Heilmatt og heilblank måling vil både sjå og kjennast veldig forskjellige ut.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
nbnn_meta_44103_0
|
En gipsplate er en plate av gips med overflate av papir. Gipsplater brukes til innvendig kledning av vegger, som underlag for maling, tapet og flis. Gip...
|
Ei gipsplate er ei plate av gips med overflate av papir. Gipsplater blir brukte til innvendig kledning av veggar, som underlag for måling, tapet og flis...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
nbnn_article_44101_0
|
Fugesvampen brukes til å vaske over flisene etter at det er lagt inn fugemasse. Da får man glatte fuger. Resten av fugemassen vasker man av etter at fugene har tørket.
|
Fugesvampen blir brukt til å vaske over flisene etter at det er lagt inn fugemasse. Då får ein glatte fuger. Resten av fugemassen vaskar ein av etter at fugene har tørka.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
nbnn_article_44118_0
|
En hjullaster er en anleggsmaskin som brukes til flytting og opplasting av masser. Rammestyrte hjullastere finnes i mange ulike størrelser. De kan ha ulike typer skuffer, men også være utstyrt med gafler.
|
Ein hjullastar er ein anleggsmaskin som blir brukt til flytting og opplasting av massar. Rammestyrte hjullastarar finst i mange ulike storleikar. Dei kan ha ulike typar skuffer, men også vere utstyrte med gaflar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Dag Olav Lereim"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Dag Olav Lereim"
}
] |
nbnn_meta_44107_0
|
Gjerdesag eller bygningssag brukes til å kappe materialer på både langs og tvers. Når en skal kappe materialer, er det mulig å variere vinkelen på kutte...
|
Gjerdesag eller bygningssag blir brukt til å kappe materiale på både langs og tvers. Når ein skal kappe materiale, er det mogleg å variere vinkelen på k...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
nbnn_article_44100_0
|
En fugesparkel brukes til å skrape ut og jevne fuger. Den brukes ofte på silikonfuger i hjørner når det legges flis.
|
Ein fugesparkel blir brukt til å skrape ut og jamne fuger. Han blir ofte brukt på silikonfuger i hjørne når det blir lagt flis.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
nbnn_article_44103_0
|
En gipsplate er en plate av gips med overflate av papir.
|
Ei gipsplate er ei plate av gips med overflate av papir.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
nbnn_meta_44117_0
|
Dette bildet viser den typen som er mest vanlig i bruk og som brukes av flere ulike håndverkere. Håndtaket eller skaftet kan være av metall eller glassf...
|
Dette biletet viser den typen som er mest vanleg i bruk og som blir brukt av fleire ulike handverkarar. Handtaket eller skaftet kan vere av metall eller...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
},
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
},
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
nbnn_meta_44108_0
|
Glans er en egenskap hos maling. Glansen varierer fra helmatt (0) til helblank (100) og forteller deg hvor mye lys som reflekteres i malingen etter at d...
|
Glans er ein eigenskap hos måling. Glansen varierer frå heilmatt (0) til heilblank (100) og fortel deg kor mykje lys som blir reflektert i målinga etter...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
nbnn_article_44094_3
|
Når det gjelder lyd, har en pipelyd høy frekvens (opp mot 20 000 Hz), mens et dypt drønn har lav frekvens (ned mot 20 Hz).
|
Når det gjeld lyd, har ein pipelyd høg frekvens (opp mot 20 000 Hz), mens eit djupt drønn har låg frekvens (ned mot 20 Hz).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Brigt Roar Skeie"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Brigt Roar Skeie"
}
] |
nbnn_article_44094_0
|
Frekvensen er hvor mange ganger en hendelse (bølge) gjentar seg i løpet av en gitt tid. I elektrofag bruker vi sekund som tidsenhet. Frekvens angis i hertz (Hz), med størrelser som kHz, MHz og GHz.
|
Frekvensen er kor mange gongar ei hending (bølgje) gjentek seg i løpet av ei gitt tid. I elektrofag bruker vi sekund som tidseining. Frekvens måler vi i hertz (Hz), med storleikar som kHz, MHz og GHz.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
nbnn_article_44113_1
|
Gulvbelegg kan brukes i alle typer rom. Siden det er vanntett, er det godt egnet til badegulv. Det er viktig at det limes på et plant underlag, som plater eller betong. Hovedmaterialet i belegget kan være vinyl eller linoleum. Vinyl er produsert av olje, som ikke er en fornybar ressurs. Linoleum er produsert av fornybare ressurser.
|
Golvbelegg kan brukast i alle typar rom. Sidan det er vasstett, er det godt eigna til badegolv. Det er viktig at det blir limt på eit plant underlag, som plater eller betong. Hovudmaterialet i belegget kan vere vinyl eller linoleum. Vinyl er produsert av olje, som ikkje er ein fornybar ressurs. Linoleum er produsert av fornybare ressursar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
nbnn_article_44102_0
|
Endeveggen på huset kalles gavlvegg. Det er den veggen som er spiss på midten når det er saltak på huset. Som oftest er ikke gavlveggen en bærevegg.
|
Endeveggen på huset blir kalla for gavlvegg. Det er den veggen som er spiss på midten når det er saltak på huset. Som oftast er ikkje gavlveggen ein berevegg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magne Vågsland"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magne Vågsland"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
nbnn_article_44106_0
|
Gjengeskrallen brukes for å gjenge enden på et rør. Her kan du tilpasse gjengebakken for andre dimensjoner. En gjengeskralle er et av verktøyene for rørleggeren.
|
Gjengeskralla blir brukt for å gjenge enden på eit røyr. Her kan du tilpasse gjengebakken for andre dimensjonar. Ei gjengeskralle er eit av verktøya for røyrleggjaren.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Brigt Roar Skeie"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Brigt Roar Skeie"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
nbnn_article_44103_1
|
Gipsplater brukes til innvendig kledning av vegger, som underlag for maling, tapet og flis. Gipsplater brukes også til utvendig vindtetting (GU). Det er viktig at kvaliteten på platen er tilpasset formålet.
|
Gipsplater blir brukte til innvendig kledning av veggar, som underlag for måling, tapet og flis. Gipsplater blir òg brukte til utvendig vindtetting (GU). Det er viktig at kvaliteten på plata er tilpassa føremålet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Brigt Roar Skeie"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Brigt Roar Skeie"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
nbnn_meta_44101_0
|
Fugesvampen brukes til å vaske over flisene etter at det er lagt inn fugemasse. Da får man glatte fuger. Resten av fugemassen vasker man av etter at fug...
|
Fugesvampen blir brukt til å vaske over flisene etter at det er lagt inn fugemasse. Då får ein glatte fuger. Resten av fugemassen vaskar ein av etter at...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Marius Weum Stick"
}
] |
nbnn_article_44117_0
|
Dette bildet viser den typen som er mest vanlig i bruk og som brukes av flere ulike håndverkere. Håndtaket eller skaftet kan være av metall eller glassfiber med gummihåndtak. Tyngden på hammeren kan varieres etter ønske og bruk. Hammeren blir brukt både til å slå inn spiker og trekke ut spiker.
|
Dette biletet viser den typen som er mest vanleg i bruk og som blir brukt av fleire ulike handverkarar. Handtaket eller skaftet kan vere av metall eller glasfiber med gummihandtak. Tyngda på hammaren kan varierast etter ønske og bruk. Hammaren blir brukt både til å slå inn spikar og trekkje ut spikar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Dag Olav Lereim"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Dag Olav Lereim"
}
] |
nbnn_meta_44118_0
|
En hjullaster er en anleggsmaskin som brukes til flytting og opplasting av masser. Rammestyrte hjullastere finnes i mange ulike størrelser. De kan ha ul...
|
Ein hjullastar er ein anleggsmaskin som blir brukt til flytting og opplasting av massar. Rammestyrte hjullastarar finst i mange ulike storleikar. Dei ka...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
nbnn_meta_44116_0
|
Gull (Au) har atomnummer 79 i det periodiske systemet. Gull er et edelt metall og reagerer derfor ikke med oksygen, vann, syrer eller baser. Andre ord v...
|
Gull (Au) har atomnummer 79 i det periodiske systemet. Gull er eit edelt metall og reagerer difor ikkje med oksygen, vatn, syrer eller basar. Andre ord ...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magne Vågsland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magne Vågsland"
}
] |
nbnn_article_44113_0
|
Dette er en tykk duk som lages av forskjellige materialer. Det blir brukt som overflate på gulv.
|
Dette er ein tjukk duk som blir laga av ulike materiale. Det blir brukt som overflate på golv.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Brigt Roar Skeie"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Brigt Roar Skeie"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
nbnn_article_44123_1
|
I tidligere tider da tømreren filte saga selv for å gjøre den kvass, hadde han kanskje en sag der eggen var helt på tvers. Den var bedre egnet til å kløyve bord med. Nå har de fleste håndsager herdede tenner som er vanskelige å kvesse når de ikke lenger er skarpe.
|
I tidlegare tider då tømraren filte saga sjølv for å gjere ho kvass, hadde han kanskje ei sag der eggen var heilt på tvers. Ho var betre eigna til å kløyve bord med. No har dei fleste handsager herda tenner som er vanskelege å kvesse når dei ikkje lenger er skarpe.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magne Vågsland"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magne Vågsland"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
nbnn_article_44125_0
|
En industristøvsuger er en kraftig støvsuger som blir brukt til rengjøring, for eksempel av støv etter at man har pusset bort sparkel.
|
Ein industristøvsugar er ein kraftig støvsugar som blir brukt til reingjering, til dømes av støv etter at ein har pussa bort sparkel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Bjørn Dølving"
}
] |
nbnn_meta_44106_0
|
Gjengeskrallen brukes for å gjenge enden på et rør. Her kan du tilpasse gjengebakken for andre dimensjoner. En gjengeskralle er et av verktøyene for rør...
|
Gjengeskralla blir brukt for å gjenge enden på eit røyr. Her kan du tilpasse gjengebakken for andre dimensjonar. Ei gjengeskralle er eit av verktøya for...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Dag Olav Lereim"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Dag Olav Lereim"
}
] |
nbnn_article_44124_0
|
Håndsirkelsager finnes i mange ulike størrelser og med varierende kapasitet når det gjelder kuttdybde. Man kan variere kuttdybde og vinkel. Saga brukes til både kapping og kløyving. For å kløyve en fast bredde kan man montere et anlegg, som er en type tilleggsutstyr til saga.
|
Handsirkelsager finst i mange ulike storleikar og med varierande kapasitet når det gjeld kuttdjupn. Ein kan variere kuttdjupn og vinkel. Saga blir brukt til både kapping og kløyving. For å kløyve ei fast breidd kan ein montere eit anlegg, som er ein type tilleggsutstyr til saga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_44107_1
|
HMS: Saga skal ha en uskadet og sikker skjerm over bladet. Det skal være en lett tilgjengelig knapp for nødstopp. Ved bruk av saga skal du bruke hørselvern og vernebriller.
|
HMS: Saga skal ha ein uskadd og sikker skjerm over bladet. Det skal vere ein lett tilgjengeleg knapp for naudstopp. Ved bruk av saga skal du bruke hørselvern og vernebriller.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_44127_0
|
Dette er en kniv til kapping og tilpassing av mineralull. Stålet har ikke kvalitet som en vanlig kniv, og må kvesses med fil. Slike kniver finnes i mange varianter og med ulik kvalitet.
|
Dette er ein kniv til kapping og tilpassing av mineralull. Stålet har ikkje kvalitet som ein vanleg kniv og må kvessast med fil. Slike knivar finst i mange variantar og med ulik kvalitet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magne Vågsland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magne Vågsland"
}
] |
nbnn_meta_44124_0
|
Håndsirkelsager finnes i mange ulike størrelser og med varierende kapasitet når det gjelder kuttdybde. Man kan variere kuttdybde og vinkel. Saga brukes ...
|
Handsirkelsager finst i mange ulike storleikar og med varierande kapasitet når det gjeld kuttdjupn. Ein kan variere kuttdjupn og vinkel. Saga blir brukt...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magne Vågsland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magne Vågsland"
}
] |
nbnn_meta_44104_0
|
En gjengemaskin er en elektrisk maskin som lager utvendige gjenger på rør. Den brukes til å lage gjenger på rør som skal skrus sammen. Sprinkleranlegg i...
|
Ei gjengemaskin er ei elektrisk maskin som lagar utvendige gjenge på rør. Ho blir brukt til å lage gjenge på røyr som skal skruast saman. Sprinklaranleg...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_44123_2
|
For at saga ikke skal bli klemt fast i skuren, er det viktig at tennene er vigget noe til siden. Med mindre og finere tenner blir skuren mer nøyaktig. Dette kan være viktig når man skal tilpasse listverk.
|
For at saga ikkje skal bli klemd fast i skurden, er det viktig at tennene er vigga noko til sida. Med mindre og finere tenner blir skurden meir nøyaktig. Dette kan vere viktig når ein skal tilpasse listverk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_44123_0
|
Dette er en vanlig sag som brukes til å kappe trematerialer. Her er håndtaket utformet slik at man kan bruke saga til å merke av 90 eller 45 grader. Tennene er utformet slik at saga er egnet til å sage både på tvers og på langs av fibrene i trevirket.
|
Dette er ei vanleg sag som blir brukt til å kappe tremateriale. Her er handtaket utforma slik at ein kan bruke saga til å merkje av 90 eller 45 gradar. Tennene er utforma slik at saga er eigna til å sage både på tvers og på langs av fibrane i trevirket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Kjell Brørs"
}
] |
nbnn_meta_44128_0
|
Japanske sager har svært fine tenner og tynt blad. Tennene er formet slik at en sager når man drar sagen til seg. Slike sager kan bli brukt når man skal...
|
Japanske sager har svært fine tenner og tynt blad. Tennene er forma slik at ein sagar når ein drar saga til seg. Slike sager kan bli brukte når ein skal...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.