mimir-project/mimir-instruction · Datasets at Hugging Face

Unnamed: 0 int64 0 4.9k	Instruksjon stringlengths 11 265 ⌀	Input stringclasses 528 values	Output stringlengths 1 13.3k ⌀	Kategori stringclasses 5 values	Domene stringclasses 16 values	Oppgavetype stringclasses 6 values
4,200	Hvem er de tre hovedkarakterene i Harry Potter serien?		De tre hovedkarakterene er Harry, Ron og Hermine	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,201	Hvor mange årstider har vi?		Det er fire årstider. De er vinter, sommer, vår og høst	Norsk kultur	Naturfag	Tekstsvar
4,202	Hvilken årstid er den varmeste?		Sommer er som regel den varmeste årstiden.	Norsk kultur	Naturfag	Tekstsvar
4,203	Hvem står bak maleriet Mone Lisa?		Mona Lisa er malt av Leonardo da Vinci.	Norsk kultur	Kunst	Tekstsvar
4,204	Er delfiner definert som fisker eller pattedyr?		Delfiner er pattedyr.	Ord og uttrykk	Naturfag	Tekstsvar
4,205	Er hvaler pattedyr?		Hvaler er definert som pattedyr.	Ord og uttrykk	Naturfag	Tekstsvar
4,206	Hvordan puster fisker under vann?		Fisker har gjeller som de bruker til å puste under vann med.	Ord og uttrykk	Naturfag	Tekstsvar
4,207	Hvilken ingrediens er hovedingredisensen i vin?		Druer er den viktigste ingrediensen i vin.	Norsk kultur	Naturfag	Tekstsvar
4,208	Nevn tre land som produserer mye vin.		Tre land som produserer mye vin er Frankrike, Spaina og Italia.	Norsk kultur	Geografi	Tekstsvar
4,209	Nevn to andre land enn Brasil som Amazonas-regnskogen strekker seg inn i.		Regnskogen strekker seg inn i Peru og Colombia.	Ord og uttrykk	Historie	Tekstsvar
4,210	Hvem var de sentrale motpartene i den kalde krigen?		De mest sentrale motpartene i den kalde krigen var USA og Souvjetunionen.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,211	I hvilken by liger Frihetsstatuen?		Frihetsstatuen står i New York.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,212	Nevn to vanlige retter å ta med på tapas.		To vanlige tapasretter er kjøttboller og wraps.	Norsk kultur	Mat	Tekstsvar
4,213	Hvilken måned er den korteste?		Februar er den korteste måneden.	Norsk kultur	Naturfag	Tekstsvar
4,214	Hvor mange timer er det i et døgn?		Det er 24 timer i et døgn.	Norsk kultur	Naturfag	Tekstsvar
4,215	Nevn to frukter som er gode kilder til vitamin C.		Appelsin og Mango er utmerket kilder til vitamin C.	Norsk kultur	Naturfag	Tekstsvar
4,216	Hvor mange dager er det i en uke?		Det er 7 dager i en uke.	Norsk kultur	Naturfag	Tekstsvar
4,217	Hvilke tre ting trenger en plante for å kunne vokse?		Planter trenger jord, vann og lys.	Norsk kultur	Naturfag	Tekstsvar
4,218	Hvilken farge får en dersom en blander rødt og hvitt?		Rødt og hvitt gir rosa	Ord og uttrykk	Naturfag	Tekstsvar
4,219	Hvilken farge får en dersom en blander blå og rødt?		Blå og rødt gir lilla.	Ord og uttrykk	Naturfag	Tekstsvar
4,220	Hvilken farge får en dersom en blander gul og rødt?		Gul og rødt gir fargen oransje.	Ord og uttrykk	Naturfag	Tekstsvar
4,221	Hvilken farge får en dersom en blander gul og blå?		Gul og blå gir fargen grønn.	Ord og uttrykk	Naturfag	Tekstsvar
4,222	Hvilken elv er den lengste i verden?		Den lengste elven i verden er Nilen.	Norsk kultur	Naturfag	Tekstsvar
4,223	Nevn tre populære ballspill.		Tre populære ballspill er fotball, håndball og basketball	Norsk kultur	Sport	Tekstsvar
4,224	Nevn to vanlige ting å gjøre på nyttårsaften.		To vanlig ting å gjøre på nyttårsaften er å være med familie og venner og se på fyrverkeri.	Norsk kultur	Underholdning	Tekstsvar
4,225	Når ferier USA nasjonaldagen sin?		Den amerikanske nasjonaldagen er 4.juli.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,226	Hvorfor har isbjørnen hvit pels?		Isbjørnen kan da kamuflere seg i snøen.	Norsk kultur	Naturfag	Tekstsvar
4,227	Hvor mange bein er det i den menneskelige kroppen?		Mennesker har 206 bein i kroppen.	Norsk kultur	Naturfag	Tekstsvar
4,228	I hvilket fylke ligger Stavanger i?		Stavanger ligger i Rogaland fylke	Norsk kultur	Geografi	Tekstsvar
4,229	Hvilket museumet ligger i Stavanger, hvor man kan lære om Stavangers rolle i oljeindustrien?		Museumet heter Norsk Oljemuseum.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,230	Hvilket navn har delen av Stavanger by som mange turister besøker for å se på bevarte trehus.		Området heter Gamle Stavanger.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,231	Hvilken kjent turistattraksjon ligger i nærheten av Stavanger og er kjent for imponerende utsikt over Lysefjorden?		Preokestolen har en imponerende utsikt over Lysefjorden.	Norsk kultur	Geografi	Tekstsvar
4,232	Hvilket navn har kirken som står midt i Stavanger sentrum?		Kirken heter Stavanger Domkirke.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,233	Hvilken type mat er Stavanger mest kjent for?		Stavanger er mest kjent for sjømat.	Norsk kultur	Mat	Tekstsvar
4,234	Hvilken sport har Stavanger arrangert internasjonale turneringer i flere ganger?		Stavanger har flere ganger arrangert internasjonale beachvolleyballturneringer.	Norsk kultur	Sport	Tekstsvar
4,235	Hvilken kjent fjord er like utenfor Stavanger?		Lysefjorden er en kjent fjord like utenfor Stavanger.	Norsk kultur	Geografi	Tekstsvar
4,236	Hvilken festival i Stavanger har fokus på matkultur?		Gladmatfestivalen er en festival i Stavanger med mye matkultur.	Norsk kultur	Mat	Tekstsvar
4,237	Hvilket museum i Stavanger handler om Stavangers sjøfartshistorie?		Stavanger Maritime Museum handler om Stavangers sjøfartshistorie.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,238	Hvilket fjell er et svært populært turmål i Bergen?		Et popluært turmål i Bergen er Fløyen.	Norsk kultur	Geografi	Tekstsvar
4,239	Hvilken del av Bergen er kjent for smale gater og trehus?		Bydelen heter Bryggen.	Norsk kultur	Geografi	Tekstsvar
4,240	Nevn to ting å gjøre som turist i Bergen.		Dra på Akvariet i Bergen eller besøket Troldhaugen museumet.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,241	Hvilket fjell gir utrolig fin utsikt over Bergen?		Ulriken fjellet tilbyr utsikt over Bergen.	Norsk kultur	Geografi	Tekstsvar
4,242	Hvilken kjent norsk komponist er fra Bergen?		Edvard Grieg er fra Bergen.	Norsk kultur	Underholdning	Tekstsvar
4,243	Hvilket museum i Bergen handler som byens sjøfarshistorie?		Bergens Sjørfartsmuseum handler om byens sjørfartshistorie.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,244	Hvilket trnasportmiddel blir ofte brukt for turer påå Fløyen?		Fløibanen blir ofte brukt.	Norsk kultur	Annet	Tekstsvar
4,245	Hvilken dyrepark ligger nær Kristiansand?		Dyreparken i Kristisand heter dyreparken	Norsk kultur	Underholdning	Tekstsvar
4,246	Nevn en stor festival i Kristiansand om sommeren.		Palmesus er en stor fesival som holder hver sommer i Kristiansand.	Norsk kultur	Underholdning	Tekstsvar
4,247	Hvilket universitet ligger i Kristiansand?		Universitetet i Agder heter universitetet i Kristiansand.	Norsk kultur	Geografi	Tekstsvar
4,248	Hvilket stort shoppingområdet ligger i utkanten av Kristiansand?		Området heter Sørlandssenteret	Norsk kultur	Underholdning	Tekstsvar
4,249	Hvilken kjent kirke står nær sentrum av Trondheim?		Kirken heter Nidarosdomen.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,250	Hvilken øy ligger i nærheten av Trondheim og er et popluært tursted?		Øyen heter Munkholmen.	Norsk kultur	Geografi	Tekstsvar
4,251	Jeg leste noe om en by som het rosenes by, kan du fortelle litt om den?		Rosenes by er Molde! Byen er kjent for å huse dialekta hvor ordet "jeg" uttalles "i", så om du noen gang støter på noen som omtaler seg selv med denne bokstaven kan du være nokså sikker på at de kommer fra Molde, eller ihvertfall like i nærheten. Molde by er også kjent for å årlig huse en jazzfestival, og for flott natur. Absolutt et reiseål å anbefale om man skal legge ferien til Norge en gang. Sannsynligvis finest på sommeren.	Norsk kultur	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,252	Hva sier denne teksten om Øyafestivalen?	Øyafestivalen er en årlig pop- og rockefestival som arrangeres i august i Tøyenparken i Oslo (før 2014 i Middelalderparken). Med én klubbdag og fire dager i parken presenterer festivalen over 280 artister fra inn- og utland.[1] Siden starten i 1999, med sine 1 000 besøkende, har festivalen vokst til å bli en av Norges største festivaler med over 85 000 besøkende.[trenger referanse] Festivalen ble i 2018 solgt til det amerikanske kapitalforvaltningsselskapet Providence. I 2010 spilte over 80 artister i parken, mens de resterende var å få sett på klubbdagen, Øyanatt, Camp Indie eller scenen i Skateparken under Dyvekes bro. Det var miljøet rundt Oslo-klubbene Paragrafen, So What!, Last Train og Betong (Chateau Neuf) som startet Øyafestivalen i 1999. De to første årene ble festivalen arrangert på Kalvøya i Bærum, derav navnet.	Øyfestivalen arrangeres hvert år i Oslo. Før 2014 var festivalen i Middelalderparken, men siden det har den vært i Tøyenparken. Det er en av Norges mest besøkte festivaler, og har både en klubbdag og fire parkdager. Festivalen ble startet i 1999 av Osloklubber som Paragrafen og Last Train, og ble de to første arrangert på Kalvøya i Bærum, deretter navnet "Øya".	Leseforståelse	Underholdning	Oppsummering
4,253	Hvilken norsk forfatter skrev bøkene om "Karsten og Petra"?		Karsten og Petra er skrevet av Tor Åge Bringsverd, og bøkene er illustrert av Anne G. Holt. Bokserien handler om å gå i barnehagen, og om hvordan det er å ha en bestevenn. Boserien er for barn.	Norsk kultur	Underholdning	Tekstsvar
4,254	Hvordan er det vanlig å si takk og vise takknemlighet i Norge?		I Norge er det vanlig å si "takk" eller "tusen takk" om man er takknemlig for noe. En enda varmere takknemlighet kan uttrykkes ved å si "tusen hjertelig takk". I Norge er det vanlig å vise takknemlighet hver gang man spiser mat ved å si takk for maten, eller veldig hverdagslig for all slags småtjenester og ting i hverdagen med et enkelt "takk".	Ord og uttrykk	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,255	Hvordan er det vanlig å hilse på noen i offentlig sammenheng i Norge, liksom hvis man går inn i en butikk eller møter noen i trappeoppgangen?		I en trappeoppgang er det nok mest vanlig å enten ikke hilse i det hele tatt, eller å si et kort "hei", om du har hilst på personen før, snakket med den før, eller går forbi personen veldig ofte i trappeoppgangen. På butikken er det vanlig å hilse med "hei", "hei hei", "god morgen" eller "god kveld" til de som jobber der. Ofte vil de spørre deg om du trenger hjelp med noe, da er standardsvaret "neida jeg bare titter litt jeg, men jeg skal si fra om jeg trenger hjelp!".	Norsk kultur	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,256	Hva heter de kongelige i Norge?		Den norske kongen heter Harald, og dronninga heter Sonja. Kronprinsparet heter Håkon og Mette-Marit, og de har to barn sammen: Ingrid Alexandra, som er neste i arverekken, og Sverre Magnus. Fra før forholdet med kronprinsen, har Mette Marit Tjessem Høiby en sønn fra før, Marius Borg Høyby.	Norsk kultur	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,257	Hvilken norsk by er kjent for sin arkitektur i jugendstil?		Ålesund er kjent for sin arkitektur i Jugenstil. Etter en bybrann ble hele byen bygget opp igjen akkurat i den tiden da jugendstilen dominerte innen arkitekturen, og mange av bygårdene ble bygget opp i denne stilen. De fleste gårdene ble faktisk ønsker sanert så sent som på 80-tallet, noe mange i dag vil synes er merkelig siden denne stilen bidrar til å sette sitt særpreg på byren, og det er flott å ha forskjellige typer arkitektur rundt om i landet til inspirasjon, historie og lærdom.	Norsk kultur	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,258	Hvilken norsk forfatter skrev bøkene om "Harry Hole"?		Det var Jo Nesbø, som er en kjent norsk krimforfatter. Han selger faktisk også godt internasjonalt. Mest kjent er nok Nesbø for sin krimserie om Harry Hole, men han har også skrevet barnebøker, blant annet en populær bokserie om Doktor Proktor. Nesbø er videre kjent som et multitalent som utover forfatterkarrieren også har imponert med høyt nivå på fotballbanen, og musikalsk som deltager i bandet "Di Derre."	Norsk kultur	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,259	Hvordan kan jeg unnskylde meg på norsk?		Om det er småtteri kan du si "oi, unnskyld" eller beklager". Er det mer alvorlig kan det være lurt å si litt mer, men med trykk på ordet "unnskyld". Legg deg padde flat om du burde, så går det nok bra.	Ord og uttrykk	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,260	Finnes noen tradisjonelle kaker ellerno som passer til å feire bursdag?		Ja det gjør det! En skikkelig klassiker er bløtkake: sukkerbrødbunn dynket i eplejuice, med syltetøy, krem og banan inni, pyntet med masse hjemmepisket krem og friske bær oppå. Ellers har brownies blitt veldig populert de siste tiårene, og sjokoladekake er også en klassiker, spsielt i barnebursdag. Gjerne en skikkelig langpannesjokoladekake med glasur, nonstop og seigmenn oppå.	Norsk kultur	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,261	Hvem er de mest kjente olympiske vinterutøverne i Norge?		De mest kjente er nok Petter Northug og Marit Bjørgen, som virkelig var skikkelge A-kjendiser fra rundt 2010. Johan Olav Koss er også kjent for å ha satt verdensrekord på skøyter under Lillehammer-OL i 1994.	Norsk kultur	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,262	Har Norge arrangert OL?		Ja, Norge har arrangert de olympiske vinterlekene to ganger! Først i Oslo i 1952, deretter på Lillehammer i 1994. Det var en stund en mulighet for at Oslo skulle få arrangere et nytt OL i løpet av det siste tiåret en gang også, men slik ble det ikke.	Norsk kultur	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,263	Hva heter det norske bandet som er kjent for "Take On Me"?		Det bandet heter a-ha, og de mest kjente derfra er Morten Harket som var vokalist, og Magne Furuholmen som senere har blitt kjent som dommer i tv-programmet "The Voice". Den mindre kjente tredjemannen heter Paal Paul Waaktaar-Savoy. Sammen har de mottatt ni spellemannspriser og solgt over 40 millioner musikkalbum.	Norsk kultur	Underholdning	Tekstsvar
4,264	Hva heter han som hadde hovedrollen i "Kon-Tiki"?		Pål Sverre Hagen spiller hovedrollen som Thor Heyerdahl i filmen "Kon-Tiki". Han er i senere tid kjent for å spilleen av hovedrollene i seriesuksessen Exit, prudusert NRK.	Norsk kultur	Underholdning	Tekstsvar
4,265	Hvem var statsminister i Norge under andre verdenskrig?		Johan Nygaardsvold var den folkevakte statsministeren under andre verdenskrig. Han tilbragte mesteparten av krigen i London sammen med kong Haakon VII og sin regjering.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,266	Hva heter den norske skuespilleren som spilte hovedrollen i TV-serien "Skam"?		Godt spørsmål, her er det egentlig mer enn ett riktig svar. Serien gikk over fire sesonger, hvor det var en ny hovedrolle i hver sesong. Den karakteren folk flest i ettertid kanskje husker best er Noora, som var hovedkarakter i sesong to. I sesong en var Eva hovedkarakter, i sesong tre var det Isak, og siste sesong var Sana hovedkarakter. Noora er spilt av Josefine Frida Pettersen, Eva av Lisa Teige, Isak av Tarjei Sandvik Moe og Sana av Iman Meskini.	Norsk kultur	Underholdning	Tekstsvar
4,267	Hvilken by er Norges hovedstad?		Norges hovedstad er Oslo. Tidligere het byen Christiania.	Norsk kultur	Geografi	Tekstsvar
4,268	Hva er de offisielle språkene i Norge?		Norge har flere offisielle språk. Norsk er det som brukes av flest, men samisk, kvensk, romanés og romani er også offisielle språk i Norge. De fire siste språkene er anerkjent som nasjonale minoritetsspråk. Norsk har også to offisielle skriftspråk: nynorsk og bokmål.	Norsk kultur	Språk	Tekstsvar
4,269	Hvilken elv er Norges lengste?		Norges lengste elv er Glomma, som renner fra Tydalsfjellene til Fredrikstad.	Norsk kultur	Geografi	Tekstsvar
4,270	Hvor mange forskjellige sedler har man hatt i Noge gjennom tidene?		På hjemmesidene til Norges bank ser det ut til at det har vært syv seddelutgaver, samt en utgave med skillemyntsedler.	Norsk kultur	Annet	Tekstsvar
4,271	Hva sier denne teksten om temaet til den norske femtilappen?	Tema for 50-kroneseddelen: "Havet som binder oss sammen". Navnet Norge, eller Norðrvegr, kan bety «landet mot nord» eller «veien mot nord». Det var skipsleden og ferdsel på sjøen som fra gammelt av bandt det langstrakte landet sammen, og skapte grunnlag for å samle det til ett rike. Ut over 1800- og 1900-tallet ble det bygget ut en omfattende infrastruktur med fyr- og merkevesen, som gjorde det tryggere å ferdes langs kysten. Skipsleden langs norskekysten kalles gjerne «Riksvei nr. 1».Omtalen er basert på tekster av Per G. Norseng og Alan Hutchinson m.fl. Selv om det er værhardt langs norskekysten, er kystleden velegnet for ferdsel over store avstander. Kysten er for det meste skjermet av en skjærgård som danner en indre led med gode naturhavner, der folk i uminnelige tider har kunnet søke nattehavn og ly for uvær, eller vente på god bør. Og med landkjenning hele veien, har det helt siden forhistorisk tid vært forholdsvis enkelt å navigere langs kysten. Mange steder har sjøfarende vært godt hjulpet av karakteristiske fjellformasjoner og andre naturlige eller menneskeskapte seilingsmerker. Fra middelalderen ble Norges viktigste eksportvare, tørrfisk, fraktet med små skuter fra Nord-Norge til eksporthavnen Bergen. Mye annen transport mellom fiskeridistriktene og byene i vest og nord foregikk på samme måte, og bidro til at ulike landsdelene ble bundet sammen. Fra rundt 1500 var det gjerne den enkle bondebygde jekta som ble brukt. Den var bred og uten dekk, klinkbygd, og med én mast og ett råseil. Jektefarten fortsatte helt til begynnelsen av 1900-tallet. Da var jektene dels blitt erstattet av noe større dekkede skuter. De ble gjerne kalt jakter, og fikk etter hvert glattbygde skrog og motor. Dampmaskinen gjorde det mulig med rutefart. På 1820-tallet ble den første norske ruten opprettet for å frakte post og passasjerer mellom Christiania og Kristiansand. Noe senere ble det etablert ruter mellom Trondheim og Nord-Norge, og mellom Trondheim og Kristiansand. I siste halvdel av 1800-tallet overtok dampskipene mer og mer av varetransporten, dels med rene frakteskuter, dels med ruteskip som tok både last og passasjerer. Størst betydning fikk kystruten mellom Østlandet og Bergen, og Hurtigruta videre nordover. Samtidig ble det bygget ut et omfattende nett av lokalbåter som knyttet befolkningen i skjærgården og langs de mange dype fjordene tettere til byene. De naturskapte, enkle seilingsmerkene ble etter hvert erstattet med tekniske innretninger. Pionerene i kystrutetrafikken seilte med kart, kompass, fartslogg og kronometer som hjelpemidler. Utviklingen av et fyr- og merkevesen gjorde skipstrafikken raskere, sikrere og mer pålitelig året rundt. Det bidro til at ferdsel til sjøs fortsatt har stor betydning for landet vårt, både for frakt av personer og varer. Den dag i dag binder havet oss sammen.	Temaet til den norske femtilappen er "Havet som binder oss sammen", og handler hovedsaklig om at ferdsel på sjøen skapte grunnlaget for å samle hele det lange landet til ett. De viktigste poengene som nevnes i teksten er at transport av tørrfisk fra Nord-Norge til Bergen bandt disse landsområdene sammen. Først brukte de jekter til transport, men på 1820-tallet gjorde dampmaskinen rutefart mulig. Damskipene fikk faste ruter til Kristiansand, Trondheim og Nord-Norge og overtok noe av varetransporten. Etterhvert ble det etablert et fyr- og merkevesen, som gjorde trafikken på sjøen tryggere og enklere. Transport av varer og personer har vært viktig for å holde Norge samlet.	Leseforståelse	Annet	Oppsummering
4,272	Kan du kort oppsummere hva denne teksten sier om temaet til den norske hundrelappen?	Tema for 100-kroneseddelen: "Havet som bringer oss ut i verden". Vikingskipet symboliserer skandinavenes utferdstrang. For oss nordmenn er polarforskere som Nansen og Amundsen viktige identitetsmarkører, og ekspedisjonene til Heyerdahl, Thorseth og andre oppdagere minner oss om at eventyrlysten og utforskertrangen stadig lever blant oss. Helt fram til det siste er det imidlertid kampen for levebrødet som har fått nordmenn til å krysse nære og fjerne hav. Omtalen er basert på tekster av Per G. Norseng, Per K. Sebak og Frans-Arne Stylegar. Havet brakte folk på våre kanter i kontakt med omverdenen langt tilbake i forhistorisk tid. Fra begynnelsen av vikingtiden (ca. 800) fikk skipene seil. Aksjonsradiusen ble mye større. Vikingferdene var dels røver- og erobringstokt, men også fredelige handelsekspedisjoner. Mange bønder utvandret dessuten til De britiske øyer eller øyene i Nord-Atlanteren. Fra 1300-tallet var det mest utenlandske skip som sto for kontakten mellom Norge og utlandet. Spesielt i «hollendertiden» på 1600- og 1700-tallet fulgte arbeidssøkende norske menn og kvinner i tusentalls med trelastskutene til nederlandske byer. Der tok mennene gjerne hyre på skip som seilte til Asia eller Amerika. Mange døde, andre ble igjen der ute. Det var nordmenn i nesten alle nederlandske kolonier, inkludert Nieuw Amsterdam (nå New York). Samtidig foregikk en omfattende skutehandel mellom Norge og Danmark. Mange nordmenn tjenestegjorde i den danske orlogsflåten, og også Danmark-Norge hadde oversjøiske kolonier. Etter hvert fikk Norge en betydelig handelsflåte, særlig som følge av en voksende trelasteksport. Både norske og danske skip deltok i handelen med slaver fra Vest-Afrika til Karibia. Fra midten av 1700-tallet til revolusjonen i 1917 var det betydelig handel mellom Nord-Norge og Nord-Russland. Den norske handelsflåten vokste med økende verdenshandel utover 1800-tallet, og seilte mellom fremmede havner på alle verdenshav. Fra 1860-årene kom masseutvandringen. Nordmenn kom dessuten med i oversjøisk sel- og hvalfangst. De fleste utvandrerne dro til USA, der de kunne få gratis jord i Midtvesten. Samtidig krevde industrialiseringen mye arbeidskraft i byene. I perioden 1825-1925 utvandret rundt 800.000 nordmenn. Sett i forhold til folketallet, som f.eks. i 1900 var på 2,2 millioner, hadde Norge det nest høyeste antall utvandrere til USA før 1930. Fra 1827 gikk det dampskip i rute mellom Christiania og København, få år senere også til Kiel. I 1850-årene ble det etablert dampskipsruter over Nordsjøen fra Øst- og Vestlandet. Fra 1879 var det mulig å reise direkte til USA fra Norge med danske ruteskip, og i 1913 ble Den Norske Amerikalinje (NAL) opprettet. En betydelig del av den mannlige befolkningen i Norge fikk frem til siste fjerdedel av 1900-tallet oppleve fremmede land som sjøfolk. Norske handelsskip seiler fremdeles på alle hav, men det er ikke mange nordmenn igjen i utenriksfarten. Den oversjøiske rutetrafikken med passasjerer måtte gi tapt for konkurransen fra flyene utover i 1960-årene. Likevel er det stadig mye trafikk sjøveien til kontinentet, nå med lasteskip og kombinerte passasjer- og bilferger.	Temaet for hundrelappen er "Havet som bringer oss ut i verden". Det handler om skandinavernes utferdstrang over havet. Viktige historiske hendelser som nevnes er tokt i vikingtiden, hollendertiden hvor nordmenn ble med skipene på jakt etter jobb, den norske handelsflåten, sjøtrafikk mellom Norge og Danmark og utvandringen til USA. I dag er det noe norsk sjøfart igjen, men det meste hr blitt tatt over av bilveier og flytrafikk.	Leseforståelse	Annet	Oppsummering
4,273	Kan du kort oppsummere hva denne teksten sier om temaet til den norske tohundrelappen?	Tema for 200-kroneseddelen: "Havet som gir oss mat". Omtalen er basert på tekst av Årstein Svihus. Det var utsiktene til fiske og fangst som brakte de første bosetterne til norskekysten for vel 11 000 år siden. I begynnelsen var sjøpattedyr som sel og hvalross viktigst, men etter hvert fikk fisket større betydning. Dette vises ved at mange av de eldste sesongboplassene er plassert på steder med godt kystfiske. Da jordbruket langt senere ble innført, ble de første gårdsbrukene langs kysten plassert i høvelig avstand til fiskeressursene. Slik oppstod fiskerbondens seiglivede kombinasjonsdrift. Fiske og jordbruk lot seg lett kombinere, ettersom fiskeriene er på sitt beste i den mørke årstiden når jorden hviler, avlinger for lengst er høstet og slakt og smør brakt i hus. Denne kombinasjonsdriften formet livet til mang en kystboer helt fram til vår egen tid.Mens fisket lenge nesten utelukkende gikk til å dekke husholdningens matbehov, ble den etter hvert landets fremste handelsvare. I høymiddelalderen hadde Norge blitt en del av et finmasket handelsnettverk som brakte norsk tørrfisk, tran og sild til en voksende europeisk bybefolkning, samtidig som korn og andre nødvendige varer gikk andre veien. Dette ble svært viktig for bosetningsutviklingen langs de deler av kysten som fra naturens side hadde dårlige vilkår for årvisse kornavlinger. Husholdningene fikk flere bein å stå på, og kombinasjonsdriften dempet den negative effekten av avlingsvikt og feilslått fiske. Tørrfiskhandelen formet Bergen som landets største by og fremste fiskeeksporthavn, og fikk avgjørende betydning for alle bygder som lå i ro- eller seilingsavstand til de årvisse innsigene av gyteklar skrei i Lofoten og andre steder. Den historiske stabiliteten i disse fiskeriene kommer blant annet til uttrykk ved at flere av båttypene som ble brukt under fisket, bare gjennomgikk små endringer fra middelalderen til moderne tid.Med billigere salt og nye markeder fikk sild og klippfisk i løpet av 1700- og 1800-tallet rollen som den dominerende eksportvaren. Den dramatiske veksten innen sildefiskeriene på 1800-tallet overrislet samfunnet vest- og nordpå. Nye tettsteder grodde fram, og gamle handelsteder og byer fra Vest-Agder til Nordland fikk en ny giv. I løpet av noen korte vintermåneder var store deler av den voksne befolkningen i kystbyene sysselsatt med fiske, tilvirking og handel. Silda kom dessuten til å prege det daglige kostholdet fra de ytterste øyer til den dypeste innlandsdal.Ved utgangen av 1800-tallet hadde industrialiseringen nådd fiskeforedlingen. Hermetikkfabrikker tok nå en voksende del av fangstene av småsild og brisling. Snart ble også andre fiskeslag lagt i lake i tette blikkbokser. Stavanger ble Norges hermetikkhovedstad, men også andre steder vokste det fram små og store fabrikker.Ut over 1900-tallet ble fangstmetoder, foredlingsteknikker og markeder stadig mer mangfoldige. Fangstene økte kraftig, og fiskeproduktene ble sendt ut til alle verdensdeler - nå blant annet i form av tørrfisk, klippfisk, saltet sild, hermetikk, frossen og fersk fisk, fiskemel og fiskeolje. Mangfoldet av produkter viste seg også på middagsbordet i de tusen hjem, der tradisjonsmat i økende grad måtte vike til fordel for praktisk hermetikk og frossenfilet. Den samme utviklingen førte til at en stadig mindre andel av fisket ble rettet inn mot egen husholdning eller det lokale markedet. De gamle båndene mellom lokale fiskere og markedet i byen ble utvisket, og byfjordene ble i stedet en voksende arena for fritidsfiske og annen rekreasjonsbruk.Fra 1970-tallet og inn i det nye tusenåret tok sjømatnæringen steget fra å høste av naturens overskudd til å skape en næringskjede fra fiskeegg til filet. Med oppdrett, først av ørret, så hovedsakelig av laks, fikk kystnæringene nye bein å stå på. Havbruksnæringen kunne gjøre bruk av den teknologiske utviklingen innen fiskeriene, samtidig som den la seg tett opp til den vitenskapelige utviklingen innen biologi og fôr. Oppdrettsfisk nådde gamle sjømatmarkeder, samtidig som nye, nær umettelige markeder i Asia ble skapt. Kort tid etter tusenårsskiftet passerte oppdrettsfisk villfanget fisk i eksportverdi.Teknologisk utvikling og internasjonal spesialisering har hatt en kraftig innvirkning på antallet fiskere, fabrikkarbeidere og tilvirkere. Samtidig hviler utviklingen av sjømatnæringen i dag på innsatsen fra stadig flere kompetansefelt enn de tradisjonelle. Ny kreativ bruk av kunnskap trengs om en skal klare å øke veksten i næringen uten å gå på akkord med de naturgitte forutsetningene, eller gjøre uopprettelig skade på natur og miljø. En har i dag stort håp om at dette skal skje ved å utnytte nye arter, ta i bruk alger og dyreplankton i produksjon av mat og fôr, og ved å videreutvikle merder og produksjonsanlegg.	Temaet for tohundrelappen er "Havet som gir oss mat", og forteller om vitkigheten av fisk i Norges historie. Teksten forteller om at det iutgangspunktet var gode jakt- og fiskemuligheter som gjorde at de første menneskene bosatte seg i Norge for 11000 år siden. Først gikk fisking kun til å livære de norske, men etter hvert ble det en viktig handelsvare for nordmennene ut til Europa. Tørrfisk, tran og sild ga mat da jordbruket ikke kunne produsere nok. På 1800-tallet begynte nordmennene å hermetisere fisk. Utover 1900-tallet eksporterte de tørrfisk, klippfisk, saltet sild, hermetikk, frossen og fersk fisk, fiskemel og fiskeolje.Fra 1970-tallet overgikk fiskeoppdrett villfiske. I dag har vi et håp om å fortsette å utvikle vår fiskeoppdrett i en positiv retning med ny teknologi.	Leseforståelse	Annet	Oppsummering
4,274	Kan du oppsummere hovedpoengene i denne teksten om temaet til den norske femhundrelappen?	Tema for 500-kroneseddelen: «Havet som gir oss velferd». Forsidemotiv; redningsskøyte. Redningsskøytene - havets stormfugler. Omtalen er basert på tekst av Jo van der Eynden Forlis og strandinger hørte til tidligere tiders tragedier. Etter hvert som betydningen av den internasjonale handelen økte, kom det også krav om å bygge ut en redningstjeneste langs kysten. Forbildet var England, Holland og andre europeiske sjøfartsnasjoner, som på 1800-tallet etablerte lokale redningsstasjoner og et, som oftest frivillig, beredskapsapparat for å ta hånd om skipbrudne og ilanddrevne fartøy på utsatte steder langs kysten. I 1857 ble Statens Redningsvesen opprettet som en egen avdeling under Fyrdirektøren. Det ble etablert statlige redningsstasjoner på Lista og Jæren, to kyststrekninger som var åpne og uten skjærgård. For resten av norskekysten var ikke teknologien med landbaserte stasjoner hensiktsmessig. Riktignok ble det utplassert redningsutstyr på en del fyrstasjoner, men det var ikke tilstrekkelig. På grunn av de høye tallene for drukning, både i forbindelse med fiskeri og sjøfart, ble det på privat initiativ i 1891 stiftet et «Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning». Det viktigste bidraget til det nystiftede selskapet var å få gjennomslag for at Norge måtte ha en seilende redningstjeneste basert på fartøy som tålte de verste forhold, og med mannskap som kunne greie utfordringene når liv stod på spill. I 1892 lyste Redningsselskapet ut en konkurranse der oppdraget var å konstruere en egnet skøytetype, og bevilget penger til bygging av de første skøytene. Båtbyggeren og båtkonstruktøren Colin Archer var en av dommerne i konkurransen. Han engasjerte seg aktivt i spørsmål om sjøsikkerhet. Archer hadde hatt suksess med sine dekkede losskøyter til Færder-losene, og ville konstruere en redningsskøyte som kunne mestre de mest ekstreme værforholdene. Siden juryen ikke var fullt ut fornøyd med vinnerutkastet, fikk Archer i oppdrag å modifisere tegningene. Byggingen av de tre første redningsskøytene ble satt i gang før resultatet av konkurransen og Archers bearbeiding av vinnerens tegninger forelå. Den første som ble bygd etter Archers modifiserte tegninger fikk seilnummeret RS 1, og ble døpt «Colin Archer» ved sjøsettingen i august 1893. Skøyta tilhører nå Norsk Maritimt Museum i Oslo, og seiler fremdeles. I løpet av de påfølgende 30 årene ble det bygget i alt 35 redningsskøyter. 30 av disse var tegnet av Colin Archer, og deres sjøegenskaper og innsats på havet førte til at Archer-skøytene, også internasjonalt, fikk ry på seg for å være noen av de beste og sikreste seilfartøyene som fantes. Redningsskøytenes viktigste kvalitet og fortrinn var deres seilegenskaper og sjødyktighet. Før radiokommunikasjonens tid besto den «seilende redningstjenesten» i hovedsak av å følge fiskeflåten ut på feltet, og bistå folk og fartøy etter behov. Ikke minst var det viktig å kunne slepe fiskefartøy trygt i havn når uværet slo til, særlig ved fralandsvind. Uten assistanse fra en redningsskøyte risikerte de små, åpne, råseilriggede fiskebåtene å blåse til havs. Skøytenes overlegenhet i forhold til den mer primitive fiskeflåten, gjorde at behovet for motorisering av redningsskøytene ikke var en prioritert oppgave før den teknologiske utviklingen endret selve tjenesten. Fra 1920-tallet kom radiokommunikasjon i bruk i fiskeflåten. Det innebar at redningsskøytene i større grad kunne ligge i havn, og rykke ut når det trengtes. De rene seilskøytene ble etter hvert avløst av motoriserte, hurtiggående fartøy som fortsatte å utmerke seg med gode sjøegenskaper og høy driftssikkerhet. Gjennom hele selskapets historie har en satset på landets ypperste kompetanse når det gjelder konstruksjon og bygging av redningsskøyter. I dag representerer organisasjonens fartøyhistorie en vesentlig del av Norges maritime kulturarv. Marinelegen Oscar Tybring (1847-1895) blir regnet som Redningsselskapets far. Fra opprettelsen og fram til sin død arbeidet han iherdig som organisator, lobbyist og folkeopplyser. Selskapet utviklet seg raskt, både som profesjonell redningstjeneste og idealistisk folkebevegelse. Ikke minst henvendte Oscar Tybring seg til kystkvinnene, som visste hva det ville si å ha sine kjære på havet. De ble ryggraden i en organisasjonsbygging som besto i å verve medlemmer og opprette lokallag. Lokallagene drev opplysningsarbeid og samlet inn penger til å holde den operative tjenesten gående. Etter hvert kom staten inn som viktig bidragsyter til driften, men det er fortsatt slik at den frivillige innsatsen er av avgjørende betydning for at Norge kan ha en landsdekkende sjøredningstjeneste på høyt nivå. I dag driver Redningsselskapet virksomhet fra mer enn 50 stasjoner spredt over hele landet. I overkant av 40 redningsskøyter er i beredskap døgnet rundt, året rundt. De siste tiårene er bistand til den store flåten av fritidsbåter blitt en viktig del av virksomheten, og selskapet har fått en svært variert flåte av moderne, raske og teknisk avanserte redningsskøyter i ulike størrelser, tilpasset farvannet og oppgavene. Årlig utføres mer enn 6 000 oppdrag. I løpet av Redningsselskapets historie er mer enn 6 000 mennesker reddet fra den visse død. Omkring 3 000 fartøy er berget fra totalhavari, og over 100 000 fartøy og nærmere en halv million mennesker har på forskjellige måter mottatt assistanse. Baksidemotiv; oljeplattform. Petroleumsnæringen er svært viktig, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping i Norge. Utvinningen av olje og gass har vært en avgjørende bidragsyter til velstands- og velferdsutviklingen. Det norske oljeeventyret startet for alvor med funnet av Ekofisk i 1969. Lille julaften 1969 informerte det amerikanske oljeselskapet Phillips norske myndigheter om et kjempefunn i den sørlige delen av Nordsjøen. Ekofisk skulle seinere vise seg å være et av de største oljefunnene som noen gang er gjort til havs. Produksjonen fra feltet startet 15. juni 1971. I årene etter ble det gjort en rekke andre store funn. I 1970-årene var letevirksomheten konsentrert rundt områdene sør for Stadt (62. breddegrad). Sokkelen ble åpnet gradvis - kun et begrenset antall blokker ble utlyst i hver konsesjonsrunde. Områdene som virket mest lovende, ble undersøkt først. Det førte til funn i verdensklasse, og produksjonen fra den norske kontinentalsokkelen har vært dominert av store felt som Ekofisk, Statfjord, Oseberg, Gullfaks og Troll. Flere av disse feltene er fremdeles viktige for petroleumsvirksomheten i Norge. I 1979 ble det åpnet for petroleumsvirksomhet også nord for 62. breddegrad. Leteaktiviteten i deler av Norskehavet og Barentshavet startet tidlig på 1980-tallet, og letearealene ble gradvis utvidet. Produksjonen i Norskehavet startet i 1993, og i Barentshavet i 2007. Statens pensjonsfond utland (SPU), populært kalt Oljefondet, ble opprettet i 1990. Fondets hovedoppgave er å spare statens petroleumsinntekter til fremtidige generasjoner. Midlene plasseres i utlandet. I 2018 har fondet en markedsverdi på mer enn 8 000 milliarder kroner. Aktiviteten på norsk sokkel antas å forbli en sentral del av norsk økonomi i flere tiår framover. Det innebærer blant annet at økonomien fortsatt vil være sårbar for svingninger i prisene på olje og gass – forhold vi i liten grad kan påvirke. Prisfall har ved flere anledninger gitt landet økonomiske utfordringer. Samtidig har perioder med lav pris også ført mye positivt med seg: Ny teknologi, standardisering og effektivisering. Utvikling av verdensledende teknologi på norsk sokkel har gjort oljeserviceindustrien til en av Norges viktigste eksportnæringer. I toppåret 2013 eksporterte oljeservicenæringen varer og tjenester for over 200 milliarder kroner. Det er fire ganger mer enn i 2003, og har bidratt til vekst og framgang for en lang rekke kystsamfunn, framfor alt på Vest- og Sørlandet.	Det kan jeg gjøre! Temaet for femhundrelappen er "Havet som gir oss velferd". Det første teksten snakker om, er redningsskøyter. I 1857 ble statens redningsvesen opprettet for å unngå forlis og strandinger. På grunn av høye drukningstall ble «Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning» stiftet i 1891, og en sak de fikk gjennom var at Norge måtte ha en seilende redningstjeneste med et fartøy og mannskap som kunne tåle de verste værforhold og greie utfordringer når liv stod på spill. Flere skøyter ble bygget, og de fikk rykte på seg å være de beste og sikreste seilfartøyene som fantes. Oscar Tybring skapte Redningsselsskapet, som i dag har over 40 redningsskøyter i beredskap døgnet rundt. Flåten består i dag også av motoriserte fritidsbåter. Selskapet har reddet med enn 6000 liv. Det andre teksten snakker om, er oljens viktighet i norsk historie. Petroleumsnæringen har vært helt avgjørende for velferden som er vokst frem i Norge etter at oljen ble oppdaget i Ekofisk i 1969. Oljefondet ble opprettet i 1990, og hadde i 2018 en markedsverdi på over åtte tusen milliarder kroner. Aktiviteten på norsk sokkel har i dag stor innvirkning på Norges økonomi.	Leseforståelse	Annet	Oppsummering
4,275	Hva sier denne teksten om motivet på forsiden av femtilappen?	Hovedmotivet på 50-kroneseddelen tar utgangspunkt i Utvær fyr i Solund kommune. Denne fyrstasjonen ble bygget i 1900 og er det vestligste punktet i landet. Sjømerker som Utvær fyr har lang historie i Norge. Første gang vi hører om et konkret norsk sjømerke er i sagatiden, da Floke Vilgerdson i 869 bygde en varde som senere er kjent som Ryvarden i Sveio kommune. Utvær var losstasjon alt fra 1770-årene. Lostjenesten på Utvær gikk i arv fra far til sønn i flere generasjoner, slik tradisjonen lenge var langs hele kysten. Særlig fra siste halvdel av 1800-tallet ble det bygget mange store fyrstasjoner langs norskekysten. De er godt synlige og kjære landemerker. Som ferdsels- og transportåre har sjøen vært av stor betydning for utvikling av økonomi og samfunnsliv i Norge. Skipsleden utgjør fortsatt en viktig del av transportnettet som binder landet vårt sammen. Langs hele norskekysten finner vi et finmasket nett av fyr og sjømerker. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører.	Motivet på 50-kroneseddelen er Utvær fyr i Solund kommune, med en lundefugl i høyre hjørne. Fyret står på det vestligste punktet i landet og er et eksempel på et sjømerke, som har lang historie i Norge. Fyrtårnet er et bilde som forteller om Norges mange fyrstasjoner langs kysten, og hvor viktige disse har vært for utvikling av økonomi og samfunnsliv i Norge.	Leseforståelse	Annet	Tekstsvar
4,276	Hva sier denne teksten om motivet på baksiden av femtilappen?	I mønsteret på 50-kroneseddelen kan du skimte et lyssignal fra et fyr. Vinden er svak, og symbolisert med korte rektangulære former og slake bølger i det organiske mønsteret. Du kan også se stjernebildet Karlsvogna og et merke som viser sektorinndeling for fyr på sjøkart. Et fyr er et sjømerke med lys til hjelp for navigering på havet. Fyrene sender ut lys fra et system av lamper og linser, og er en del av et avansert system av sjømerker på kysten. I dag er samtlige fyrstasjoner langs norskekysten automatisert, men fortsatt er nesten alle de klassiske fyrstasjonene i drift som navigasjonsinstallasjoner. De står ikke alene. Langs hele norskekysten finner vi et finmasket nett av over 21 000 fyr og sjømerker. Sammen med trygge havner og annen maritim infrastruktur har de bidratt til å tilrettelegge og sikre seilasen langs en værhard kyst, og de har hatt stor betydning for utvikling av kommunikasjon, handel og kultur. Det er ikke alltid bølgene er slake og vinden svak, som her på 50-kroneseddelen. Spesielt når været rusker i oss, kan vi kjenne det er godt at vi har tydelige peilemerker å styre etter.	På baksiden av femtilappen kan du se et mønster som viser et lysglimt av et fyr, stjernetegnet Karlsvogna og et merke som viser sektorinndeling for fyr på sjøkart.Motivene skal fortelle om de mange fyrtånerne som står langs Norges kyst, og betydningen de har hatt for å utvikle kommunikasjon, handel og kultur.	Leseforståelse	Annet	Tekstsvar
4,277	Hvilke motiver sier denne teksten at man kan se på hundrelappen?	Forside: Hovedmotivet på 100-kroneseddelen er Gokstadskipet. Dette er Norges største bevarte vikingskip. Skipet er bygget cirka år 900 og ble funnet i en gravhaug i 1880. I bakgrunnen skimter du den norsktegnede baugen X-BOW®, en design tilhørende Ulstein Design & Solutions AS. Disse ulike båtkonstruksjonene vitner sammen om at evnen og viljen til å finne nye, bedre måter å komme seg fram på, alltid har stått sentralt i norsk kyst- og næringsliv. I vikingtiden kunne en med farkoster som Gokstadskipet seile langs hele kysten og ut i handel, sjørøveri, strid eller landnåm. I dag gir vikingskipet oss en mulighet til å reise på helt andre måter. Vi kan seile tilbake til fortiden, og leve oss inn i våre forfedres verden. Som nordmenn bærer vi med oss en lang og rik historie i det å overleve langs kysten og ute på havet med fiske, handel og frakt – fra farmennene i sagatiden fram til dagens internasjonale skipsfart. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører. Bakside: I mønsteret på 100-kroneseddelen kan du skimte et lasteskip i horisonten. Det er lett bris, symbolisert ved litt lengre rektangulære former enn på 50-kroneseddelen. Bølgene i det organiske mønsteret begynner å toppe seg litt. Du kan også se en globus, samt deler av stjernebildet Orion. Skipsleden var lenge livsnerven i landet vårt, og ikke bare for folk som bodde langs kysten. Via vassdragene i innlandet ble varer fra hele landet fraktet ut til kysten, og derfra videre til andre landsdeler og andre land. I retur kom varer fra fjern og nær.Skipsfart og maritimt næringsliv er også i dag en viktig drivkraft i norsk økonomi. Mesteparten av varene vi handler med utlandet, fraktes fortsatt med båt.	Hovedmotivet på hundrelappen er Gokstadskipet, Norges største bevarte vikingskip. Bak Gokstadskipet kan man skimte den norsktegnede baugen X-BOW®. Øverst til høyre er det en lundefugl. På baksiden er det et mønster som viser et lasteskip i lett bris, samt stjernebildet Orion og en globus.	Leseforståelse	Annet	Tekstsvar
4,278	Ifølge denne teksten, hvilke motiver finnes på tohundrelappen?	Forside: Hovedmotivet på 200-kroneseddelen er en torsk. I bakgrunnen ses sild og notmasker. Fiske har i århundrer vært en sentral del av inntektsgrunnlag og kultur langs norskekysten. Det var nettopp jakten på godt fiske og fangst som brakte de aller første bosetterne til norskekysten for vel 11 000 år siden. Og de fant det de lette etter. Det som først var fiske til eget bruk og handel med fisk mellom ulike landsdeler, ble en betydelig eksportnæring allerede i middelalderen. Norsk tørrfisk var en viktig bidragsyter til det europeiske kostholdet. I tillegg kom sild, rogn og tran. Det yrende livet under havoverflaten har vært avgjørende for levedyktige lokalsamfunn og bosetting. Ingen andre fiskeslag er så tiljublet og myteomspunnet som torsken og silda. Vi ser det i litteraturen, skulpturer, kommunevåpen – og nå i de nye sedlene. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører. Bakside: I mønsteret på 200-kroneseddelen kan du skimte en fiskebåt i horisonten. Vinden blåser friskt, og de rektangulære formene er lengre enn på 100-kroneseddelen. Middels høye bølger danner seg i det organiske mønsteret. Du kan også se linjene fra et fiskegarn og et sjømerke av typen grindstøtte med peker. Havet og ressursene derfra har alltid preget norsk historie og norsk kultur. Nordmenn har et særskilt forhold til fiske, havbruk og sjømat. Få land har et høyere forbruk av fisk per innbygger. Tilgang på fisk og ressurser fra «den blå åkeren» har foruten å gi mat på bordet, også gitt grunnlag for handel og industri. Over tid har vi beveget oss et godt stykke fra de første fangst- og fiskebåtene til dagens industritrålere og havbruksanlegg.	Hovedmotivet på tohundrelappen er en torsk med sild og notmasker i bakgrunnen, og en lundefugl i høyre hjørne. På baksiden er et mønster som skal vise en fiskebåt i horisonten i tillegg til et fiskegarn og et sjømerke av typen grindstøtte med peker.	Leseforståelse	Annet	Tekstsvar
4,279	Hvilke motiver sier denne teksten at finnes på femhundrelappen?	Forside: Hovedmotivet på 500-kroneseddelen er redningsskøyta RS 14 «Stavanger», designet av Norges mest kjente båtbygger og konstruktør Colin Archer. Båten ble bygget på Archers verft i Larvik og sjøsatt i 1901. Den hadde til sammen 37 år i aktiv tjeneste for Redningsselskapet. Hovedmotivet på seddelen er designet med utgangspunkt i Redningsselskapets foto, tatt av Robby Madsen. Havet har store naturressurser, men også sterke krefter. Uvær og forlis er en del av livet når du vil høste av havets rikdommer. Tilgang på hjelp når det trengs som mest berger mange liv, og gir oss økt trygghet når vi ferdes på sjøen i arbeid og fritid. I dag driver Redningsselskapet virksomhet fra flere titalls stasjoner spredt over hele landet. Mer enn 40 redningsskøyter er i beredskap døgnet rundt, året rundt, kysten rundt. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører. Bakside: I mønsteret på 500-kroneseddelen kan du skimte en oljeplattform i horisonten. Vinden blåser stiv kuling, og de rektangulære formene er lengre enn på 200-kroneseddelen. Sjøen hoper seg opp i det organiske mønsteret. Du kan også se gassrørledningsnett fra Nordsjøen og en fossil/ammonitt. Gassrørsystemet er en stilisert gjengivelse (hvitlinjer) av deler av transportrsystemet for gass fra Norge til utlandet, et designelement basert på informasjon fra Gasscos nettsider pr. august 2016. Skipsfart, fiskeri og annen virksomhet knyttet til havet har i lang tid gitt grunnlag for vekst og velferd i Norge. De siste 50 årene har olje- og gassvirksomheten blitt en av bærebjelkene i norsk økonomi. Aktivitetene gir positive ringvirkninger både nasjonalt og lokalt. Teknologiske nyvinninger har kommet i kjølvannet og bidratt til at små lokalsamfunn har fått flere bein å stå på. Evnen til å bygge ny kompetanse og nye næringer fra det vi har lært gjennom å høste av Norges naturressurser, kan bli avgjørende for den økonomiske utviklingen i framtiden.	Femhundrelappens hovedmotiv er redningsskøyta RS 14 «Stavanger» ute på skjøen, med en lundefugl i høyre hjørne. Baksiden har et mønster som illustrerer en oljeplattform i stiv kuling, et gassrørsledningsnett fra Nordsjøen og en fossil/ammonitt.	Leseforståelse	Annet	Tekstsvar
4,280	Hvorfor lager Norge nye pengesedler?		I følge Norges bank er det to hovedgrunner til å produsere nye pengesedler. For det første skal de ha nye og avanserte sikkerhetselementer for å unngå forfalskning. For det andre er ikke Norge helt kontantfritt enda, og det finnes fortsatt situasjoner hvor det er praktisk å kunne betale med kontanter.	Norsk kultur	Annet	Tekstsvar
4,281	Hvem designet Norges andre seddelutgave, og hvordan så sedlene ut?		Norges andre seddelutgave ble utformet av maleren Oluf Wold-Torne, og var i bruk fra 1901-1945. Serien bestod av fem, ti, femti, hundre, fem hundre og tusenkronerssedler. Tikroneseddelen, hundrelappen og tusenlappen hadde alle bilde av stortingspresident Christie til venstre og admiral Tordenskiold til høgre på seddelens fremside, mens de resterende kun hadde bilde av stortingspresidenten. Når det gjelder baksidene hadde fem- og tiseddelen en Olavsrose, femtilappen et bilde av Eidsvollsbygningen, hundrelappen en avbildning av Håkonshallen, og tusenlappen et bilde av Akershus slott.	Norsk kultur	Annet	Tekstsvar
4,282	I Norges tredje seddelutgave var det en seddel som skilte seg ut fra de andre, hvilken av sedlene var det og hvorfor?	a) Femkroneseddelen, b) Tikroneseddelen, c) Femtikroneseddelen, d) Hundrekroneseddelen, e) Tusenkroneseddelen	Den seddelen som skilte seg ut fra de andre er svaralternativ e, tusenkroneseddelen. Det er fordi den er den enste med avbildning av personer på framsiden, og et bilde på baksiden. Personene avbildet foran er Stortingspresident W.F.K. Christie og admiral Tordenskiold, mens Nidarosdomen er avbildet på baksiden.	Norsk kultur	Annet	Flervalg
4,283	Hvordan så Norges første seddelutgave ut?		Norges første seddelutgave var i bruk fra 1877-1901, og ble produsert fordi spesiedaler og skilling skulle erstattes av kroner og øre. Seddelutgaven bestod av fem, ti, femti, hundre, fem hundre og tusenkronerssedler. Alle sedlene hadde kongens portrett på forsiden, og en baksidene bestående av rikitg tallnummer, en stilisert vikingkonge til venstre og et krona riksvåpen til høyre.	Norsk kultur	Annet	Tekstsvar
4,284	Hva var konseptet bak Norges fjerde seddelutgave, og hvordan så de ut?		Norges fjerde seddelutgave ble brukt fra 1948 til 1976, og hadde et nytt konsept, nemlig at forsiden skulle prydes av portretter av fremstående nordmenn fra nyere tid, mens baksidene skulle illustrere de viktigste næringsveiene. Personene som var portretterte var Fridtjof Nansen, Christian Michelsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Wergeland, Niels Henrik Abel og Henrik Ibsen på henholdsvis 5, 10, 50, 100, 500 og 1000-lappen. På baksiden var Fiskevær i Lofoten, Merkur foran to skip, Hugo Lous Mohrs "Kornskurden", Erik Werenskiolds "Lensekara", et industrimotiv av Reidar Aulie og Edvard Munchs "Historien" avbildet i samme rekkefølge.	Norsk kultur	Annet	Tekstsvar
4,285	Hva sier denne teksten om Norges femte seddelutgave?	Setlar 1962–1987 (utgåve V). Planlegginga av denne utgåva blei påbegynt i 1955, like etter at 5-kronesetelen i utgåve IV var sett i omløp. 100- og 50-kronesetlane blei graverte ved Bradbury & Wilkinson i London, dei andre blei graverte ved seteltrykkjeriet til Noregs Bank, der grafikarane Knut Løkke-Sørensen (framsidene) og Henry Welde (baksidene) delte arbeidet mellom seg. 5-kronesetelen blei erstatta av ein mynt i 1963, og 10-kronesetelen blei dermed den minste setelen i denne rekkja. Denne «arva» blåfargen frå dei gamle 5-kronesetlane; alle dei andre norske 10-kronesetlane er gule.10-kronesetel. Utgitt 1972–1984, ugyldig frå 13.07.1999. Antal: 744 900 000. Format: 124 x 66 mm. Framside: Portrett av Fridtjof Nansen, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Nils Flakstads skulptur Fiskeren framfor skip og kraner.50-kronesetel. Utgitt 1966–1983, ugyldig frå 13.07.1999. Antal: 148 320 000. Format: 145 x 73 mm.Framside: Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Borgund stavkyrkje. 100-kronesetel. Utgitt 1962–1977, ugyldig frå 13.07.1999. Antal: 341 040 000. Format: 145 x 78 mm. Framside: Portrett av Henrik Wergeland, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Oscar Wergelands måleri Riksforsamlingen på Eidsvoll. 500-kronesetel. Utgitt 1978–1985, ugyldig frå 21.06.2002. Antal: 8 400 000. Format: 169 x 90 mm. Framside: Portrett av Niels Henrik Abel, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Universitetet i Oslo, dei tre bygningane på Karl Johans gate. 1000-kronesetel. Utgitt 1975–1987, ugyldig frå 01.08.2001. Antal: 51 930 000. Format: 169 x 90 mm. Framside: Portrett av Henrik Ibsen, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Peder Balkes måleri Fyrtårnet ved Vardø.	Norges femte seddelutgave ble brukt fra 1962 til 1987. Den ble produsert i London og Norgens Bank. Fremsidene var designet av Knut Løkke-Sørensen, baksidene av Henry Welde. Denne serien var den første uten femseddel, fordi denne hadde blitt erstatter av en femkroning. Tikroneseddelen avbilder Fridtjof Nansen og Nils Flakstads skulptur Fiskeren, femtilappen Bjørnstjerne Bjørnson og Borgund stavkirke, hundrelappen Henrik Wergeland og Oscar Wergelands måleri "Riksforsamlingen på Eidsvoll", femhundrelappen Niels Henrik Abel og universitetet i Oslo, og til sist hadde tusenlappens forside etportrett av HEnrik Ibsen, mens vi på baksiden kunne se Peder Balkes måleri "Fyrtårnet ved Vardø".	Leseforståelse	Annet	Tekstsvar
4,286	I følge denne teksten, hva var de største endringene i Norges sjette seddelutgave? Kan du oppsummere dem punktvis?	Tre store endringar blei innførte med denne rekkja: 10-kronesetelen gjekk ut og blei erstatta med ein mynt i 1983, Camilla Collett blei portrettert på 100-kronesetelen frå 1977, som første kvinne på ein norsk pengesetel, og 50-kronesetelen som kom i 1985, fekk nynorsk tekst med NOREGS BANK.	Selvfølgelig kan jeg det! Her er de største endringene i Norges sjette seddelutgave, oppsummert punktvis: 1) Tikroneseddelen gikk ut og ble erstattet med en mynt i 1983. 2) Camilla Collett ble første kvinne på en norsk pengeseddel med portrett på hundrelappen fra 1977. 3) Femtilappen som kom i 1985 fikk nynorsk tekst med "NOREGS BANK".	Leseforståelse	Annet	Oppsummering
4,287	Hvilke tiltak sier denne teksten at ble tatt i bruk for å gjøre Norges sjuende seddelutgave mer sikker?	Setlar 1994–2020 (utgåve VII). Utviklinga av den sjuande setelserien var driven av behovet for auka sikkerheit, men òg av omsyn til den auka bruken av minibankar og automatar. Krav til maskinell behandling set rammene for den kunstnariske utforminga. Nye sikkerheitselement som holografisk stripe, fluoriserande effektar og perlemortrykk blir introduserte. 200-kronesetelen kjem til. Innføringa av ulik storleik både i lengd og høgd gjorde det enklare å skilje mellom valørane, spesielt for blinde og svaksynte. Målformene NORGES BANK og NOREGS BANK blei nytta på høvesvis fram- og baksida. Portretta skulle vere av kjende personar innanfor vitskap og kultur, og minst to av dei skulle vere kvinner. Framsidene blei utførte av grafikar Sverre Morken og baksidene av grafikar Arild Yttri.	Teksten sier at det ble tatt i bruk sikkerhetselementer som holografisk stripe, fluoriserende effetkter og perlemortrykk.	Leseforståelse	Annet	Tekstsvar
4,288	Kan du si hvem som var portrettert i Norges femte seddelutgave og gi svaret som en punktliste?		Klart jeg kan! 1) På femtilappen er Aasmund Olavsson Vinje. 2) På hundrelappen er Camilla Collet. 3) På femhundrelappen er Edvard Grieg. 4) På tusenlappen er Christian Magnus Falsen.	Leseforståelse	Annet	Tekstsvar
4,289	I Norges femte seddelutgave, hvilken av sedlene hadde et bakgrunnsmotiv av en ovnsplate fra 1600-tallet?	a) Femtilappen, b) Hundrelappen, c) Femhundrelappen d) Tusenlappen	Riktig svar er d) tusenlappen. Motivet på de andre sedlene er Hylestadportalen på femtilappen, en sølvspenne fra 1400-tallet på hundrelappen og et gammelt blomtserornament på femhundrelappen.	Norsk kultur	Annet	Flervalg
4,290	Hvilken av følgende norske byer kalles også "Nordens Paris"?	a) Bergen b) Tromsø c) Trondheim d) Oslo	Svaralternativ b) Tromsø er riktig. Tromsø kalles nordens Paris.	Norsk kultur	Geografi	Flervalg
4,291	Hva heter den tradisjonelle norske matretten som betår av kjøtt, løk gulrøtter og poteter?	a) Lutefisk b) Pinnekjøtt c) Lapskaus d) Fårikål	Det riktige svaret er alternativ c. Lapskaus er en trasisjonell norsk rett som ofte spises sammen med flatbrød.	Norsk kultur	Mat	Flervalg
4,292	Hva er navnet på den høyeste fjelltoppen i Norge?	a) Galdhøpiggen b) Kebnekaise c) Snøhetta d) Glittertind	Norges høyeste fjell er Galdhøpiggen på 2469 meter over havet (m.o.h). Riktig svaralternativ er a.	Norsk kultur	Geografi	Flervalg
4,293	Hva heter den norske matretten som består av tørket og saltet torsk?	a) Kjøttkaker b) Lutefisk c) Raspeballer d) Fårikål	Riktig svar er alternativ b, lutefisk. Lutefisk er en fisk som kan luktet litt rart når den er tilberedt, og spises ofte på lefse med erterstuing, smør og bacon i jula.	Norsk kultur	Mat	Flervalg
4,294	Hva heter den norske nasjonalsangen?	a) "Ja, vi elsker" b) "Norge, mitt Norge" c) "Nordmannens sang" d) "Nordlysets sanger"	Den norske nasjonalsangen heter "Ja, vi elsker", svaralternativ a er rett.	Norsk kultur	Sunn fornuft	Flervalg
4,295	Hva heter den dagen da barn kler seg ut og går fra dør til dør og ber om godteri på?	a) Påske b) Lucia c) Fastelavn d) Halloween	Riktig svar er d, Halloween.	Norsk kultur	Sunn fornuft	Flervalg
4,296	Hvilken av disse kjente norske forfatterne skrev "Et dukkehjem"?	a) Henrik Ibsen b) Knut Hamsun c) Bjørnstjerne Bjørnson d) Johan Falkberget	Henrik Ibsen skrev et dukkehjem. Rett svar er a.	Norsk kultur	Litteratur	Flervalg
4,297	Hva er navnet på den tradisjonelle norske retten bestående av rømme, sukker og flatbrød?	a) Lutefisk b) Krumkake c) Rømmegrøt d) Lefse	Riktig svar er c, rømmegrøt. Rømmegrøt lages av rømme og sukker, og serveres gjerne med sukker og kanel, et smørøye i midten og spekemat og flatbrød på siden.	Norsk kultur	Mat	Flervalg
4,298	Hvilken komponist er kjent for å ha laget musikken til Peer Gynt?	a) Edvard Grieg b) Johan Svendsen c) Ole Bull d) Christian Sinding	Edvard Grieg har komponert musikken til Peer Gynt, så rett svar er a. Griegs mest kjente stykker fra Peer Gynt er "Morgenstemning" og "I Dovregubbens hall".	Norsk kultur	Underholdning	Flervalg
4,299	Hvilken norske oppdager nådde først frem til sydpolen?	a) Fridtjof Nansen b) Roald Amundsen c) Thor Heyerdahl d) Otto Sverdrup	Roald Amundsen var den norske polfareren som for første gang, sammen med et følge på fire andre, nådde frem til sydpolen. Riktig svar er b.	Norsk kultur	Historie	Flervalg

4,200

Hvem er de tre hovedkarakterene i Harry Potter serien?

De tre hovedkarakterene er Harry, Ron og Hermine

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,201

Hvor mange årstider har vi?

Det er fire årstider. De er vinter, sommer, vår og høst

Norsk kultur

Naturfag

Tekstsvar

4,202

Hvilken årstid er den varmeste?

Sommer er som regel den varmeste årstiden.

Norsk kultur

Naturfag

Tekstsvar

4,203

Hvem står bak maleriet Mone Lisa?

Mona Lisa er malt av Leonardo da Vinci.

Norsk kultur

Kunst

Tekstsvar

4,204

Er delfiner definert som fisker eller pattedyr?

Delfiner er pattedyr.

Ord og uttrykk

Naturfag

Tekstsvar

4,205

Er hvaler pattedyr?

Hvaler er definert som pattedyr.

Ord og uttrykk

Naturfag

Tekstsvar

4,206

Hvordan puster fisker under vann?

Fisker har gjeller som de bruker til å puste under vann med.

Ord og uttrykk

Naturfag

Tekstsvar

4,207

Hvilken ingrediens er hovedingredisensen i vin?

Druer er den viktigste ingrediensen i vin.

Norsk kultur

Naturfag

Tekstsvar

4,208

Nevn tre land som produserer mye vin.

Tre land som produserer mye vin er Frankrike, Spaina og Italia.

Norsk kultur

Geografi

Tekstsvar

4,209

Nevn to andre land enn Brasil som Amazonas-regnskogen strekker seg inn i.

Regnskogen strekker seg inn i Peru og Colombia.

Ord og uttrykk

Historie

Tekstsvar

4,210

Hvem var de sentrale motpartene i den kalde krigen?

De mest sentrale motpartene i den kalde krigen var USA og Souvjetunionen.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,211

I hvilken by liger Frihetsstatuen?

Frihetsstatuen står i New York.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,212

Nevn to vanlige retter å ta med på tapas.

To vanlige tapasretter er kjøttboller og wraps.

Norsk kultur

Mat

Tekstsvar

4,213

Hvilken måned er den korteste?

Februar er den korteste måneden.

Norsk kultur

Naturfag

Tekstsvar

4,214

Hvor mange timer er det i et døgn?

Det er 24 timer i et døgn.

Norsk kultur

Naturfag

Tekstsvar

4,215

Nevn to frukter som er gode kilder til vitamin C.

Appelsin og Mango er utmerket kilder til vitamin C.

Norsk kultur

Naturfag

Tekstsvar

4,216

Hvor mange dager er det i en uke?

Det er 7 dager i en uke.

Norsk kultur

Naturfag

Tekstsvar

4,217

Hvilke tre ting trenger en plante for å kunne vokse?

Planter trenger jord, vann og lys.

Norsk kultur

Naturfag

Tekstsvar

4,218

Hvilken farge får en dersom en blander rødt og hvitt?

Rødt og hvitt gir rosa

Ord og uttrykk

Naturfag

Tekstsvar

4,219

Hvilken farge får en dersom en blander blå og rødt?

Blå og rødt gir lilla.

Ord og uttrykk

Naturfag

Tekstsvar

4,220

Hvilken farge får en dersom en blander gul og rødt?

Gul og rødt gir fargen oransje.

Ord og uttrykk

Naturfag

Tekstsvar

4,221

Hvilken farge får en dersom en blander gul og blå?

Gul og blå gir fargen grønn.

Ord og uttrykk

Naturfag

Tekstsvar

4,222

Hvilken elv er den lengste i verden?

Den lengste elven i verden er Nilen.

Norsk kultur

Naturfag

Tekstsvar

4,223

Nevn tre populære ballspill.

Tre populære ballspill er fotball, håndball og basketball

Norsk kultur

Sport

Tekstsvar

4,224

Nevn to vanlige ting å gjøre på nyttårsaften.

To vanlig ting å gjøre på nyttårsaften er å være med familie og venner og se på fyrverkeri.

Norsk kultur

Underholdning

Tekstsvar

4,225

Når ferier USA nasjonaldagen sin?

Den amerikanske nasjonaldagen er 4.juli.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,226

Hvorfor har isbjørnen hvit pels?

Isbjørnen kan da kamuflere seg i snøen.

Norsk kultur

Naturfag

Tekstsvar

4,227

Hvor mange bein er det i den menneskelige kroppen?

Mennesker har 206 bein i kroppen.

Norsk kultur

Naturfag

Tekstsvar

4,228

I hvilket fylke ligger Stavanger i?

Stavanger ligger i Rogaland fylke

Norsk kultur

Geografi

Tekstsvar

4,229

Hvilket museumet ligger i Stavanger, hvor man kan lære om Stavangers rolle i oljeindustrien?

Museumet heter Norsk Oljemuseum.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,230

Hvilket navn har delen av Stavanger by som mange turister besøker for å se på bevarte trehus.

Området heter Gamle Stavanger.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,231

Hvilken kjent turistattraksjon ligger i nærheten av Stavanger og er kjent for imponerende utsikt over Lysefjorden?

Preokestolen har en imponerende utsikt over Lysefjorden.

Norsk kultur

Geografi

Tekstsvar

4,232

Hvilket navn har kirken som står midt i Stavanger sentrum?

Kirken heter Stavanger Domkirke.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,233

Hvilken type mat er Stavanger mest kjent for?

Stavanger er mest kjent for sjømat.

Norsk kultur

Mat

Tekstsvar

4,234

Hvilken sport har Stavanger arrangert internasjonale turneringer i flere ganger?

Stavanger har flere ganger arrangert internasjonale beachvolleyballturneringer.

Norsk kultur

Sport

Tekstsvar

4,235

Hvilken kjent fjord er like utenfor Stavanger?

Lysefjorden er en kjent fjord like utenfor Stavanger.

Norsk kultur

Geografi

Tekstsvar

4,236

Hvilken festival i Stavanger har fokus på matkultur?

Gladmatfestivalen er en festival i Stavanger med mye matkultur.

Norsk kultur

Mat

Tekstsvar

4,237

Hvilket museum i Stavanger handler om Stavangers sjøfartshistorie?

Stavanger Maritime Museum handler om Stavangers sjøfartshistorie.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,238

Hvilket fjell er et svært populært turmål i Bergen?

Et popluært turmål i Bergen er Fløyen.

Norsk kultur

Geografi

Tekstsvar

4,239

Hvilken del av Bergen er kjent for smale gater og trehus?

Bydelen heter Bryggen.

Norsk kultur

Geografi

Tekstsvar

4,240

Nevn to ting å gjøre som turist i Bergen.

Dra på Akvariet i Bergen eller besøket Troldhaugen museumet.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,241

Hvilket fjell gir utrolig fin utsikt over Bergen?

Ulriken fjellet tilbyr utsikt over Bergen.

Norsk kultur

Geografi

Tekstsvar

4,242

Hvilken kjent norsk komponist er fra Bergen?

Edvard Grieg er fra Bergen.

Norsk kultur

Underholdning

Tekstsvar

4,243

Hvilket museum i Bergen handler som byens sjøfarshistorie?

Bergens Sjørfartsmuseum handler om byens sjørfartshistorie.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,244

Hvilket trnasportmiddel blir ofte brukt for turer påå Fløyen?

Fløibanen blir ofte brukt.

Norsk kultur

Annet

Tekstsvar

4,245

Hvilken dyrepark ligger nær Kristiansand?

Dyreparken i Kristisand heter dyreparken

Norsk kultur

Underholdning

Tekstsvar

4,246

Nevn en stor festival i Kristiansand om sommeren.

Palmesus er en stor fesival som holder hver sommer i Kristiansand.

Norsk kultur

Underholdning

Tekstsvar

4,247

Hvilket universitet ligger i Kristiansand?

Universitetet i Agder heter universitetet i Kristiansand.

Norsk kultur

Geografi

Tekstsvar

4,248

Hvilket stort shoppingområdet ligger i utkanten av Kristiansand?

Området heter Sørlandssenteret

Norsk kultur

Underholdning

Tekstsvar

4,249

Hvilken kjent kirke står nær sentrum av Trondheim?

Kirken heter Nidarosdomen.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,250

Hvilken øy ligger i nærheten av Trondheim og er et popluært tursted?

Øyen heter Munkholmen.

Norsk kultur

Geografi

Tekstsvar

4,251

Jeg leste noe om en by som het rosenes by, kan du fortelle litt om den?

Rosenes by er Molde! Byen er kjent for å huse dialekta hvor ordet "jeg" uttalles "i", så om du noen gang støter på noen som omtaler seg selv med denne bokstaven kan du være nokså sikker på at de kommer fra Molde, eller ihvertfall like i nærheten. Molde by er også kjent for å årlig huse en jazzfestival, og for flott natur. Absolutt et reiseål å anbefale om man skal legge ferien til Norge en gang. Sannsynligvis finest på sommeren.

Norsk kultur

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,252

Hva sier denne teksten om Øyafestivalen?

Øyafestivalen er en årlig pop- og rockefestival som arrangeres i august i Tøyenparken i Oslo (før 2014 i Middelalderparken). Med én klubbdag og fire dager i parken presenterer festivalen over 280 artister fra inn- og utland.[1] Siden starten i 1999, med sine 1 000 besøkende, har festivalen vokst til å bli en av Norges største festivaler med over 85 000 besøkende.[trenger referanse] Festivalen ble i 2018 solgt til det amerikanske kapitalforvaltningsselskapet Providence. I 2010 spilte over 80 artister i parken, mens de resterende var å få sett på klubbdagen, Øyanatt, Camp Indie eller scenen i Skateparken under Dyvekes bro. Det var miljøet rundt Oslo-klubbene Paragrafen, So What!, Last Train og Betong (Chateau Neuf) som startet Øyafestivalen i 1999. De to første årene ble festivalen arrangert på Kalvøya i Bærum, derav navnet.

Øyfestivalen arrangeres hvert år i Oslo. Før 2014 var festivalen i Middelalderparken, men siden det har den vært i Tøyenparken. Det er en av Norges mest besøkte festivaler, og har både en klubbdag og fire parkdager. Festivalen ble startet i 1999 av Osloklubber som Paragrafen og Last Train, og ble de to første arrangert på Kalvøya i Bærum, deretter navnet "Øya".

Leseforståelse

Underholdning

Oppsummering

4,253

Hvilken norsk forfatter skrev bøkene om "Karsten og Petra"?

Karsten og Petra er skrevet av Tor Åge Bringsverd, og bøkene er illustrert av Anne G. Holt. Bokserien handler om å gå i barnehagen, og om hvordan det er å ha en bestevenn. Boserien er for barn.

Norsk kultur

Underholdning

Tekstsvar

4,254

Hvordan er det vanlig å si takk og vise takknemlighet i Norge?

I Norge er det vanlig å si "takk" eller "tusen takk" om man er takknemlig for noe. En enda varmere takknemlighet kan uttrykkes ved å si "tusen hjertelig takk". I Norge er det vanlig å vise takknemlighet hver gang man spiser mat ved å si takk for maten, eller veldig hverdagslig for all slags småtjenester og ting i hverdagen med et enkelt "takk".

Ord og uttrykk

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,255

Hvordan er det vanlig å hilse på noen i offentlig sammenheng i Norge, liksom hvis man går inn i en butikk eller møter noen i trappeoppgangen?

I en trappeoppgang er det nok mest vanlig å enten ikke hilse i det hele tatt, eller å si et kort "hei", om du har hilst på personen før, snakket med den før, eller går forbi personen veldig ofte i trappeoppgangen. På butikken er det vanlig å hilse med "hei", "hei hei", "god morgen" eller "god kveld" til de som jobber der. Ofte vil de spørre deg om du trenger hjelp med noe, da er standardsvaret "neida jeg bare titter litt jeg, men jeg skal si fra om jeg trenger hjelp!".

Norsk kultur

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,256

Hva heter de kongelige i Norge?

Den norske kongen heter Harald, og dronninga heter Sonja. Kronprinsparet heter Håkon og Mette-Marit, og de har to barn sammen: Ingrid Alexandra, som er neste i arverekken, og Sverre Magnus. Fra før forholdet med kronprinsen, har Mette Marit Tjessem Høiby en sønn fra før, Marius Borg Høyby.

Norsk kultur

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,257

Hvilken norsk by er kjent for sin arkitektur i jugendstil?

Ålesund er kjent for sin arkitektur i Jugenstil. Etter en bybrann ble hele byen bygget opp igjen akkurat i den tiden da jugendstilen dominerte innen arkitekturen, og mange av bygårdene ble bygget opp i denne stilen. De fleste gårdene ble faktisk ønsker sanert så sent som på 80-tallet, noe mange i dag vil synes er merkelig siden denne stilen bidrar til å sette sitt særpreg på byren, og det er flott å ha forskjellige typer arkitektur rundt om i landet til inspirasjon, historie og lærdom.

Norsk kultur

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,258

Hvilken norsk forfatter skrev bøkene om "Harry Hole"?

Det var Jo Nesbø, som er en kjent norsk krimforfatter. Han selger faktisk også godt internasjonalt. Mest kjent er nok Nesbø for sin krimserie om Harry Hole, men han har også skrevet barnebøker, blant annet en populær bokserie om Doktor Proktor. Nesbø er videre kjent som et multitalent som utover forfatterkarrieren også har imponert med høyt nivå på fotballbanen, og musikalsk som deltager i bandet "Di Derre."

Norsk kultur

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,259

Hvordan kan jeg unnskylde meg på norsk?

Om det er småtteri kan du si "oi, unnskyld" eller beklager". Er det mer alvorlig kan det være lurt å si litt mer, men med trykk på ordet "unnskyld". Legg deg padde flat om du burde, så går det nok bra.

Ord og uttrykk

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,260

Finnes noen tradisjonelle kaker ellerno som passer til å feire bursdag?

Ja det gjør det! En skikkelig klassiker er bløtkake: sukkerbrødbunn dynket i eplejuice, med syltetøy, krem og banan inni, pyntet med masse hjemmepisket krem og friske bær oppå. Ellers har brownies blitt veldig populert de siste tiårene, og sjokoladekake er også en klassiker, spsielt i barnebursdag. Gjerne en skikkelig langpannesjokoladekake med glasur, nonstop og seigmenn oppå.

Norsk kultur

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,261

Hvem er de mest kjente olympiske vinterutøverne i Norge?

De mest kjente er nok Petter Northug og Marit Bjørgen, som virkelig var skikkelge A-kjendiser fra rundt 2010. Johan Olav Koss er også kjent for å ha satt verdensrekord på skøyter under Lillehammer-OL i 1994.

Norsk kultur

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,262

Har Norge arrangert OL?

Ja, Norge har arrangert de olympiske vinterlekene to ganger! Først i Oslo i 1952, deretter på Lillehammer i 1994. Det var en stund en mulighet for at Oslo skulle få arrangere et nytt OL i løpet av det siste tiåret en gang også, men slik ble det ikke.

Norsk kultur

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,263

Hva heter det norske bandet som er kjent for "Take On Me"?

Det bandet heter a-ha, og de mest kjente derfra er Morten Harket som var vokalist, og Magne Furuholmen som senere har blitt kjent som dommer i tv-programmet "The Voice". Den mindre kjente tredjemannen heter Paal Paul Waaktaar-Savoy. Sammen har de mottatt ni spellemannspriser og solgt over 40 millioner musikkalbum.

Norsk kultur

Underholdning

Tekstsvar

4,264

Hva heter han som hadde hovedrollen i "Kon-Tiki"?

Pål Sverre Hagen spiller hovedrollen som Thor Heyerdahl i filmen "Kon-Tiki". Han er i senere tid kjent for å spilleen av hovedrollene i seriesuksessen Exit, prudusert NRK.

Norsk kultur

Underholdning

Tekstsvar

4,265

Hvem var statsminister i Norge under andre verdenskrig?

Johan Nygaardsvold var den folkevakte statsministeren under andre verdenskrig. Han tilbragte mesteparten av krigen i London sammen med kong Haakon VII og sin regjering.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,266

Hva heter den norske skuespilleren som spilte hovedrollen i TV-serien "Skam"?

Godt spørsmål, her er det egentlig mer enn ett riktig svar. Serien gikk over fire sesonger, hvor det var en ny hovedrolle i hver sesong. Den karakteren folk flest i ettertid kanskje husker best er Noora, som var hovedkarakter i sesong to. I sesong en var Eva hovedkarakter, i sesong tre var det Isak, og siste sesong var Sana hovedkarakter. Noora er spilt av Josefine Frida Pettersen, Eva av Lisa Teige, Isak av Tarjei Sandvik Moe og Sana av Iman Meskini.

Norsk kultur

Underholdning

Tekstsvar

4,267

Hvilken by er Norges hovedstad?

Norges hovedstad er Oslo. Tidligere het byen Christiania.

Norsk kultur

Geografi

Tekstsvar

4,268

Hva er de offisielle språkene i Norge?

Norge har flere offisielle språk. Norsk er det som brukes av flest, men samisk, kvensk, romanés og romani er også offisielle språk i Norge. De fire siste språkene er anerkjent som nasjonale minoritetsspråk. Norsk har også to offisielle skriftspråk: nynorsk og bokmål.

Norsk kultur

Språk

Tekstsvar

4,269

Hvilken elv er Norges lengste?

Norges lengste elv er Glomma, som renner fra Tydalsfjellene til Fredrikstad.

Norsk kultur

Geografi

Tekstsvar

4,270

Hvor mange forskjellige sedler har man hatt i Noge gjennom tidene?

På hjemmesidene til Norges bank ser det ut til at det har vært syv seddelutgaver, samt en utgave med skillemyntsedler.

Norsk kultur

Annet

Tekstsvar

4,271

Hva sier denne teksten om temaet til den norske femtilappen?

Tema for 50-kroneseddelen: "Havet som binder oss sammen". Navnet Norge, eller Norðrvegr, kan bety «landet mot nord» eller «veien mot nord». Det var skipsleden og ferdsel på sjøen som fra gammelt av bandt det langstrakte landet sammen, og skapte grunnlag for å samle det til ett rike. Ut over 1800- og 1900-tallet ble det bygget ut en omfattende infrastruktur med fyr- og merkevesen, som gjorde det tryggere å ferdes langs kysten. Skipsleden langs norskekysten kalles gjerne «Riksvei nr. 1».Omtalen er basert på tekster av Per G. Norseng og Alan Hutchinson m.fl. Selv om det er værhardt langs norskekysten, er kystleden velegnet for ferdsel over store avstander. Kysten er for det meste skjermet av en skjærgård som danner en indre led med gode naturhavner, der folk i uminnelige tider har kunnet søke nattehavn og ly for uvær, eller vente på god bør. Og med landkjenning hele veien, har det helt siden forhistorisk tid vært forholdsvis enkelt å navigere langs kysten. Mange steder har sjøfarende vært godt hjulpet av karakteristiske fjellformasjoner og andre naturlige eller menneskeskapte seilingsmerker. Fra middelalderen ble Norges viktigste eksportvare, tørrfisk, fraktet med små skuter fra Nord-Norge til eksporthavnen Bergen. Mye annen transport mellom fiskeridistriktene og byene i vest og nord foregikk på samme måte, og bidro til at ulike landsdelene ble bundet sammen. Fra rundt 1500 var det gjerne den enkle bondebygde jekta som ble brukt. Den var bred og uten dekk, klinkbygd, og med én mast og ett råseil. Jektefarten fortsatte helt til begynnelsen av 1900-tallet. Da var jektene dels blitt erstattet av noe større dekkede skuter. De ble gjerne kalt jakter, og fikk etter hvert glattbygde skrog og motor. Dampmaskinen gjorde det mulig med rutefart. På 1820-tallet ble den første norske ruten opprettet for å frakte post og passasjerer mellom Christiania og Kristiansand. Noe senere ble det etablert ruter mellom Trondheim og Nord-Norge, og mellom Trondheim og Kristiansand. I siste halvdel av 1800-tallet overtok dampskipene mer og mer av varetransporten, dels med rene frakteskuter, dels med ruteskip som tok både last og passasjerer. Størst betydning fikk kystruten mellom Østlandet og Bergen, og Hurtigruta videre nordover. Samtidig ble det bygget ut et omfattende nett av lokalbåter som knyttet befolkningen i skjærgården og langs de mange dype fjordene tettere til byene. De naturskapte, enkle seilingsmerkene ble etter hvert erstattet med tekniske innretninger. Pionerene i kystrutetrafikken seilte med kart, kompass, fartslogg og kronometer som hjelpemidler. Utviklingen av et fyr- og merkevesen gjorde skipstrafikken raskere, sikrere og mer pålitelig året rundt. Det bidro til at ferdsel til sjøs fortsatt har stor betydning for landet vårt, både for frakt av personer og varer. Den dag i dag binder havet oss sammen.

Temaet til den norske femtilappen er "Havet som binder oss sammen", og handler hovedsaklig om at ferdsel på sjøen skapte grunnlaget for å samle hele det lange landet til ett. De viktigste poengene som nevnes i teksten er at transport av tørrfisk fra Nord-Norge til Bergen bandt disse landsområdene sammen. Først brukte de jekter til transport, men på 1820-tallet gjorde dampmaskinen rutefart mulig. Damskipene fikk faste ruter til Kristiansand, Trondheim og Nord-Norge og overtok noe av varetransporten. Etterhvert ble det etablert et fyr- og merkevesen, som gjorde trafikken på sjøen tryggere og enklere. Transport av varer og personer har vært viktig for å holde Norge samlet.

Leseforståelse

Annet

Oppsummering

4,272

Kan du kort oppsummere hva denne teksten sier om temaet til den norske hundrelappen?

Tema for 100-kroneseddelen: "Havet som bringer oss ut i verden". Vikingskipet symboliserer skandinavenes utferdstrang. For oss nordmenn er polarforskere som Nansen og Amundsen viktige identitetsmarkører, og ekspedisjonene til Heyerdahl, Thorseth og andre oppdagere minner oss om at eventyrlysten og utforskertrangen stadig lever blant oss. Helt fram til det siste er det imidlertid kampen for levebrødet som har fått nordmenn til å krysse nære og fjerne hav. Omtalen er basert på tekster av Per G. Norseng, Per K. Sebak og Frans-Arne Stylegar. Havet brakte folk på våre kanter i kontakt med omverdenen langt tilbake i forhistorisk tid. Fra begynnelsen av vikingtiden (ca. 800) fikk skipene seil. Aksjonsradiusen ble mye større. Vikingferdene var dels røver- og erobringstokt, men også fredelige handelsekspedisjoner. Mange bønder utvandret dessuten til De britiske øyer eller øyene i Nord-Atlanteren. Fra 1300-tallet var det mest utenlandske skip som sto for kontakten mellom Norge og utlandet. Spesielt i «hollendertiden» på 1600- og 1700-tallet fulgte arbeidssøkende norske menn og kvinner i tusentalls med trelastskutene til nederlandske byer. Der tok mennene gjerne hyre på skip som seilte til Asia eller Amerika. Mange døde, andre ble igjen der ute. Det var nordmenn i nesten alle nederlandske kolonier, inkludert Nieuw Amsterdam (nå New York). Samtidig foregikk en omfattende skutehandel mellom Norge og Danmark. Mange nordmenn tjenestegjorde i den danske orlogsflåten, og også Danmark-Norge hadde oversjøiske kolonier. Etter hvert fikk Norge en betydelig handelsflåte, særlig som følge av en voksende trelasteksport. Både norske og danske skip deltok i handelen med slaver fra Vest-Afrika til Karibia. Fra midten av 1700-tallet til revolusjonen i 1917 var det betydelig handel mellom Nord-Norge og Nord-Russland. Den norske handelsflåten vokste med økende verdenshandel utover 1800-tallet, og seilte mellom fremmede havner på alle verdenshav. Fra 1860-årene kom masseutvandringen. Nordmenn kom dessuten med i oversjøisk sel- og hvalfangst. De fleste utvandrerne dro til USA, der de kunne få gratis jord i Midtvesten. Samtidig krevde industrialiseringen mye arbeidskraft i byene. I perioden 1825-1925 utvandret rundt 800.000 nordmenn. Sett i forhold til folketallet, som f.eks. i 1900 var på 2,2 millioner, hadde Norge det nest høyeste antall utvandrere til USA før 1930. Fra 1827 gikk det dampskip i rute mellom Christiania og København, få år senere også til Kiel. I 1850-årene ble det etablert dampskipsruter over Nordsjøen fra Øst- og Vestlandet. Fra 1879 var det mulig å reise direkte til USA fra Norge med danske ruteskip, og i 1913 ble Den Norske Amerikalinje (NAL) opprettet. En betydelig del av den mannlige befolkningen i Norge fikk frem til siste fjerdedel av 1900-tallet oppleve fremmede land som sjøfolk. Norske handelsskip seiler fremdeles på alle hav, men det er ikke mange nordmenn igjen i utenriksfarten. Den oversjøiske rutetrafikken med passasjerer måtte gi tapt for konkurransen fra flyene utover i 1960-årene. Likevel er det stadig mye trafikk sjøveien til kontinentet, nå med lasteskip og kombinerte passasjer- og bilferger.

Temaet for hundrelappen er "Havet som bringer oss ut i verden". Det handler om skandinavernes utferdstrang over havet. Viktige historiske hendelser som nevnes er tokt i vikingtiden, hollendertiden hvor nordmenn ble med skipene på jakt etter jobb, den norske handelsflåten, sjøtrafikk mellom Norge og Danmark og utvandringen til USA. I dag er det noe norsk sjøfart igjen, men det meste hr blitt tatt over av bilveier og flytrafikk.

Leseforståelse

Annet

Oppsummering

4,273

Kan du kort oppsummere hva denne teksten sier om temaet til den norske tohundrelappen?

Tema for 200-kroneseddelen: "Havet som gir oss mat". Omtalen er basert på tekst av Årstein Svihus. Det var utsiktene til fiske og fangst som brakte de første bosetterne til norskekysten for vel 11 000 år siden. I begynnelsen var sjøpattedyr som sel og hvalross viktigst, men etter hvert fikk fisket større betydning. Dette vises ved at mange av de eldste sesongboplassene er plassert på steder med godt kystfiske. Da jordbruket langt senere ble innført, ble de første gårdsbrukene langs kysten plassert i høvelig avstand til fiskeressursene. Slik oppstod fiskerbondens seiglivede kombinasjonsdrift. Fiske og jordbruk lot seg lett kombinere, ettersom fiskeriene er på sitt beste i den mørke årstiden når jorden hviler, avlinger for lengst er høstet og slakt og smør brakt i hus. Denne kombinasjonsdriften formet livet til mang en kystboer helt fram til vår egen tid.Mens fisket lenge nesten utelukkende gikk til å dekke husholdningens matbehov, ble den etter hvert landets fremste handelsvare. I høymiddelalderen hadde Norge blitt en del av et finmasket handelsnettverk som brakte norsk tørrfisk, tran og sild til en voksende europeisk bybefolkning, samtidig som korn og andre nødvendige varer gikk andre veien. Dette ble svært viktig for bosetningsutviklingen langs de deler av kysten som fra naturens side hadde dårlige vilkår for årvisse kornavlinger. Husholdningene fikk flere bein å stå på, og kombinasjonsdriften dempet den negative effekten av avlingsvikt og feilslått fiske. Tørrfiskhandelen formet Bergen som landets største by og fremste fiskeeksporthavn, og fikk avgjørende betydning for alle bygder som lå i ro- eller seilingsavstand til de årvisse innsigene av gyteklar skrei i Lofoten og andre steder. Den historiske stabiliteten i disse fiskeriene kommer blant annet til uttrykk ved at flere av båttypene som ble brukt under fisket, bare gjennomgikk små endringer fra middelalderen til moderne tid.Med billigere salt og nye markeder fikk sild og klippfisk i løpet av 1700- og 1800-tallet rollen som den dominerende eksportvaren. Den dramatiske veksten innen sildefiskeriene på 1800-tallet overrislet samfunnet vest- og nordpå. Nye tettsteder grodde fram, og gamle handelsteder og byer fra Vest-Agder til Nordland fikk en ny giv. I løpet av noen korte vintermåneder var store deler av den voksne befolkningen i kystbyene sysselsatt med fiske, tilvirking og handel. Silda kom dessuten til å prege det daglige kostholdet fra de ytterste øyer til den dypeste innlandsdal.Ved utgangen av 1800-tallet hadde industrialiseringen nådd fiskeforedlingen. Hermetikkfabrikker tok nå en voksende del av fangstene av småsild og brisling. Snart ble også andre fiskeslag lagt i lake i tette blikkbokser. Stavanger ble Norges hermetikkhovedstad, men også andre steder vokste det fram små og store fabrikker.Ut over 1900-tallet ble fangstmetoder, foredlingsteknikker og markeder stadig mer mangfoldige. Fangstene økte kraftig, og fiskeproduktene ble sendt ut til alle verdensdeler - nå blant annet i form av tørrfisk, klippfisk, saltet sild, hermetikk, frossen og fersk fisk, fiskemel og fiskeolje. Mangfoldet av produkter viste seg også på middagsbordet i de tusen hjem, der tradisjonsmat i økende grad måtte vike til fordel for praktisk hermetikk og frossenfilet. Den samme utviklingen førte til at en stadig mindre andel av fisket ble rettet inn mot egen husholdning eller det lokale markedet. De gamle båndene mellom lokale fiskere og markedet i byen ble utvisket, og byfjordene ble i stedet en voksende arena for fritidsfiske og annen rekreasjonsbruk.Fra 1970-tallet og inn i det nye tusenåret tok sjømatnæringen steget fra å høste av naturens overskudd til å skape en næringskjede fra fiskeegg til filet. Med oppdrett, først av ørret, så hovedsakelig av laks, fikk kystnæringene nye bein å stå på. Havbruksnæringen kunne gjøre bruk av den teknologiske utviklingen innen fiskeriene, samtidig som den la seg tett opp til den vitenskapelige utviklingen innen biologi og fôr. Oppdrettsfisk nådde gamle sjømatmarkeder, samtidig som nye, nær umettelige markeder i Asia ble skapt. Kort tid etter tusenårsskiftet passerte oppdrettsfisk villfanget fisk i eksportverdi.Teknologisk utvikling og internasjonal spesialisering har hatt en kraftig innvirkning på antallet fiskere, fabrikkarbeidere og tilvirkere. Samtidig hviler utviklingen av sjømatnæringen i dag på innsatsen fra stadig flere kompetansefelt enn de tradisjonelle. Ny kreativ bruk av kunnskap trengs om en skal klare å øke veksten i næringen uten å gå på akkord med de naturgitte forutsetningene, eller gjøre uopprettelig skade på natur og miljø. En har i dag stort håp om at dette skal skje ved å utnytte nye arter, ta i bruk alger og dyreplankton i produksjon av mat og fôr, og ved å videreutvikle merder og produksjonsanlegg.

Temaet for tohundrelappen er "Havet som gir oss mat", og forteller om vitkigheten av fisk i Norges historie. Teksten forteller om at det iutgangspunktet var gode jakt- og fiskemuligheter som gjorde at de første menneskene bosatte seg i Norge for 11000 år siden. Først gikk fisking kun til å livære de norske, men etter hvert ble det en viktig handelsvare for nordmennene ut til Europa. Tørrfisk, tran og sild ga mat da jordbruket ikke kunne produsere nok. På 1800-tallet begynte nordmennene å hermetisere fisk. Utover 1900-tallet eksporterte de tørrfisk, klippfisk, saltet sild, hermetikk, frossen og fersk fisk, fiskemel og fiskeolje.Fra 1970-tallet overgikk fiskeoppdrett villfiske. I dag har vi et håp om å fortsette å utvikle vår fiskeoppdrett i en positiv retning med ny teknologi.

Leseforståelse

Annet

Oppsummering

4,274

Kan du oppsummere hovedpoengene i denne teksten om temaet til den norske femhundrelappen?

Tema for 500-kroneseddelen: «Havet som gir oss velferd». Forsidemotiv; redningsskøyte. Redningsskøytene - havets stormfugler. Omtalen er basert på tekst av Jo van der Eynden Forlis og strandinger hørte til tidligere tiders tragedier. Etter hvert som betydningen av den internasjonale handelen økte, kom det også krav om å bygge ut en redningstjeneste langs kysten. Forbildet var England, Holland og andre europeiske sjøfartsnasjoner, som på 1800-tallet etablerte lokale redningsstasjoner og et, som oftest frivillig, beredskapsapparat for å ta hånd om skipbrudne og ilanddrevne fartøy på utsatte steder langs kysten. I 1857 ble Statens Redningsvesen opprettet som en egen avdeling under Fyrdirektøren. Det ble etablert statlige redningsstasjoner på Lista og Jæren, to kyststrekninger som var åpne og uten skjærgård. For resten av norskekysten var ikke teknologien med landbaserte stasjoner hensiktsmessig. Riktignok ble det utplassert redningsutstyr på en del fyrstasjoner, men det var ikke tilstrekkelig. På grunn av de høye tallene for drukning, både i forbindelse med fiskeri og sjøfart, ble det på privat initiativ i 1891 stiftet et «Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning». Det viktigste bidraget til det nystiftede selskapet var å få gjennomslag for at Norge måtte ha en seilende redningstjeneste basert på fartøy som tålte de verste forhold, og med mannskap som kunne greie utfordringene når liv stod på spill. I 1892 lyste Redningsselskapet ut en konkurranse der oppdraget var å konstruere en egnet skøytetype, og bevilget penger til bygging av de første skøytene. Båtbyggeren og båtkonstruktøren Colin Archer var en av dommerne i konkurransen. Han engasjerte seg aktivt i spørsmål om sjøsikkerhet. Archer hadde hatt suksess med sine dekkede losskøyter til Færder-losene, og ville konstruere en redningsskøyte som kunne mestre de mest ekstreme værforholdene. Siden juryen ikke var fullt ut fornøyd med vinnerutkastet, fikk Archer i oppdrag å modifisere tegningene. Byggingen av de tre første redningsskøytene ble satt i gang før resultatet av konkurransen og Archers bearbeiding av vinnerens tegninger forelå. Den første som ble bygd etter Archers modifiserte tegninger fikk seilnummeret RS 1, og ble døpt «Colin Archer» ved sjøsettingen i august 1893. Skøyta tilhører nå Norsk Maritimt Museum i Oslo, og seiler fremdeles. I løpet av de påfølgende 30 årene ble det bygget i alt 35 redningsskøyter. 30 av disse var tegnet av Colin Archer, og deres sjøegenskaper og innsats på havet førte til at Archer-skøytene, også internasjonalt, fikk ry på seg for å være noen av de beste og sikreste seilfartøyene som fantes. Redningsskøytenes viktigste kvalitet og fortrinn var deres seilegenskaper og sjødyktighet. Før radiokommunikasjonens tid besto den «seilende redningstjenesten» i hovedsak av å følge fiskeflåten ut på feltet, og bistå folk og fartøy etter behov. Ikke minst var det viktig å kunne slepe fiskefartøy trygt i havn når uværet slo til, særlig ved fralandsvind. Uten assistanse fra en redningsskøyte risikerte de små, åpne, råseilriggede fiskebåtene å blåse til havs. Skøytenes overlegenhet i forhold til den mer primitive fiskeflåten, gjorde at behovet for motorisering av redningsskøytene ikke var en prioritert oppgave før den teknologiske utviklingen endret selve tjenesten. Fra 1920-tallet kom radiokommunikasjon i bruk i fiskeflåten. Det innebar at redningsskøytene i større grad kunne ligge i havn, og rykke ut når det trengtes. De rene seilskøytene ble etter hvert avløst av motoriserte, hurtiggående fartøy som fortsatte å utmerke seg med gode sjøegenskaper og høy driftssikkerhet. Gjennom hele selskapets historie har en satset på landets ypperste kompetanse når det gjelder konstruksjon og bygging av redningsskøyter. I dag representerer organisasjonens fartøyhistorie en vesentlig del av Norges maritime kulturarv. Marinelegen Oscar Tybring (1847-1895) blir regnet som Redningsselskapets far. Fra opprettelsen og fram til sin død arbeidet han iherdig som organisator, lobbyist og folkeopplyser. Selskapet utviklet seg raskt, både som profesjonell redningstjeneste og idealistisk folkebevegelse. Ikke minst henvendte Oscar Tybring seg til kystkvinnene, som visste hva det ville si å ha sine kjære på havet. De ble ryggraden i en organisasjonsbygging som besto i å verve medlemmer og opprette lokallag. Lokallagene drev opplysningsarbeid og samlet inn penger til å holde den operative tjenesten gående. Etter hvert kom staten inn som viktig bidragsyter til driften, men det er fortsatt slik at den frivillige innsatsen er av avgjørende betydning for at Norge kan ha en landsdekkende sjøredningstjeneste på høyt nivå. I dag driver Redningsselskapet virksomhet fra mer enn 50 stasjoner spredt over hele landet. I overkant av 40 redningsskøyter er i beredskap døgnet rundt, året rundt. De siste tiårene er bistand til den store flåten av fritidsbåter blitt en viktig del av virksomheten, og selskapet har fått en svært variert flåte av moderne, raske og teknisk avanserte redningsskøyter i ulike størrelser, tilpasset farvannet og oppgavene. Årlig utføres mer enn 6 000 oppdrag. I løpet av Redningsselskapets historie er mer enn 6 000 mennesker reddet fra den visse død. Omkring 3 000 fartøy er berget fra totalhavari, og over 100 000 fartøy og nærmere en halv million mennesker har på forskjellige måter mottatt assistanse. Baksidemotiv; oljeplattform. Petroleumsnæringen er svært viktig, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping i Norge. Utvinningen av olje og gass har vært en avgjørende bidragsyter til velstands- og velferdsutviklingen. Det norske oljeeventyret startet for alvor med funnet av Ekofisk i 1969. Lille julaften 1969 informerte det amerikanske oljeselskapet Phillips norske myndigheter om et kjempefunn i den sørlige delen av Nordsjøen. Ekofisk skulle seinere vise seg å være et av de største oljefunnene som noen gang er gjort til havs. Produksjonen fra feltet startet 15. juni 1971. I årene etter ble det gjort en rekke andre store funn. I 1970-årene var letevirksomheten konsentrert rundt områdene sør for Stadt (62. breddegrad). Sokkelen ble åpnet gradvis - kun et begrenset antall blokker ble utlyst i hver konsesjonsrunde. Områdene som virket mest lovende, ble undersøkt først. Det førte til funn i verdensklasse, og produksjonen fra den norske kontinentalsokkelen har vært dominert av store felt som Ekofisk, Statfjord, Oseberg, Gullfaks og Troll. Flere av disse feltene er fremdeles viktige for petroleumsvirksomheten i Norge. I 1979 ble det åpnet for petroleumsvirksomhet også nord for 62. breddegrad. Leteaktiviteten i deler av Norskehavet og Barentshavet startet tidlig på 1980-tallet, og letearealene ble gradvis utvidet. Produksjonen i Norskehavet startet i 1993, og i Barentshavet i 2007. Statens pensjonsfond utland (SPU), populært kalt Oljefondet, ble opprettet i 1990. Fondets hovedoppgave er å spare statens petroleumsinntekter til fremtidige generasjoner. Midlene plasseres i utlandet. I 2018 har fondet en markedsverdi på mer enn 8 000 milliarder kroner. Aktiviteten på norsk sokkel antas å forbli en sentral del av norsk økonomi i flere tiår framover. Det innebærer blant annet at økonomien fortsatt vil være sårbar for svingninger i prisene på olje og gass – forhold vi i liten grad kan påvirke. Prisfall har ved flere anledninger gitt landet økonomiske utfordringer. Samtidig har perioder med lav pris også ført mye positivt med seg: Ny teknologi, standardisering og effektivisering. Utvikling av verdensledende teknologi på norsk sokkel har gjort oljeserviceindustrien til en av Norges viktigste eksportnæringer. I toppåret 2013 eksporterte oljeservicenæringen varer og tjenester for over 200 milliarder kroner. Det er fire ganger mer enn i 2003, og har bidratt til vekst og framgang for en lang rekke kystsamfunn, framfor alt på Vest- og Sørlandet.

Det kan jeg gjøre! Temaet for femhundrelappen er "Havet som gir oss velferd". Det første teksten snakker om, er redningsskøyter. I 1857 ble statens redningsvesen opprettet for å unngå forlis og strandinger. På grunn av høye drukningstall ble «Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning» stiftet i 1891, og en sak de fikk gjennom var at Norge måtte ha en seilende redningstjeneste med et fartøy og mannskap som kunne tåle de verste værforhold og greie utfordringer når liv stod på spill. Flere skøyter ble bygget, og de fikk rykte på seg å være de beste og sikreste seilfartøyene som fantes. Oscar Tybring skapte Redningsselsskapet, som i dag har over 40 redningsskøyter i beredskap døgnet rundt. Flåten består i dag også av motoriserte fritidsbåter. Selskapet har reddet med enn 6000 liv. Det andre teksten snakker om, er oljens viktighet i norsk historie. Petroleumsnæringen har vært helt avgjørende for velferden som er vokst frem i Norge etter at oljen ble oppdaget i Ekofisk i 1969. Oljefondet ble opprettet i 1990, og hadde i 2018 en markedsverdi på over åtte tusen milliarder kroner. Aktiviteten på norsk sokkel har i dag stor innvirkning på Norges økonomi.

Leseforståelse

Annet

Oppsummering

4,275

Hva sier denne teksten om motivet på forsiden av femtilappen?

Hovedmotivet på 50-kroneseddelen tar utgangspunkt i Utvær fyr i Solund kommune. Denne fyrstasjonen ble bygget i 1900 og er det vestligste punktet i landet. Sjømerker som Utvær fyr har lang historie i Norge. Første gang vi hører om et konkret norsk sjømerke er i sagatiden, da Floke Vilgerdson i 869 bygde en varde som senere er kjent som Ryvarden i Sveio kommune. Utvær var losstasjon alt fra 1770-årene. Lostjenesten på Utvær gikk i arv fra far til sønn i flere generasjoner, slik tradisjonen lenge var langs hele kysten. Særlig fra siste halvdel av 1800-tallet ble det bygget mange store fyrstasjoner langs norskekysten. De er godt synlige og kjære landemerker. Som ferdsels- og transportåre har sjøen vært av stor betydning for utvikling av økonomi og samfunnsliv i Norge. Skipsleden utgjør fortsatt en viktig del av transportnettet som binder landet vårt sammen. Langs hele norskekysten finner vi et finmasket nett av fyr og sjømerker. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører.

Motivet på 50-kroneseddelen er Utvær fyr i Solund kommune, med en lundefugl i høyre hjørne. Fyret står på det vestligste punktet i landet og er et eksempel på et sjømerke, som har lang historie i Norge. Fyrtårnet er et bilde som forteller om Norges mange fyrstasjoner langs kysten, og hvor viktige disse har vært for utvikling av økonomi og samfunnsliv i Norge.

Leseforståelse

Annet

Tekstsvar

4,276

Hva sier denne teksten om motivet på baksiden av femtilappen?

I mønsteret på 50-kroneseddelen kan du skimte et lyssignal fra et fyr. Vinden er svak, og symbolisert med korte rektangulære former og slake bølger i det organiske mønsteret. Du kan også se stjernebildet Karlsvogna og et merke som viser sektorinndeling for fyr på sjøkart. Et fyr er et sjømerke med lys til hjelp for navigering på havet. Fyrene sender ut lys fra et system av lamper og linser, og er en del av et avansert system av sjømerker på kysten. I dag er samtlige fyrstasjoner langs norskekysten automatisert, men fortsatt er nesten alle de klassiske fyrstasjonene i drift som navigasjonsinstallasjoner. De står ikke alene. Langs hele norskekysten finner vi et finmasket nett av over 21 000 fyr og sjømerker. Sammen med trygge havner og annen maritim infrastruktur har de bidratt til å tilrettelegge og sikre seilasen langs en værhard kyst, og de har hatt stor betydning for utvikling av kommunikasjon, handel og kultur. Det er ikke alltid bølgene er slake og vinden svak, som her på 50-kroneseddelen. Spesielt når været rusker i oss, kan vi kjenne det er godt at vi har tydelige peilemerker å styre etter.

På baksiden av femtilappen kan du se et mønster som viser et lysglimt av et fyr, stjernetegnet Karlsvogna og et merke som viser sektorinndeling for fyr på sjøkart.Motivene skal fortelle om de mange fyrtånerne som står langs Norges kyst, og betydningen de har hatt for å utvikle kommunikasjon, handel og kultur.

Leseforståelse

Annet

Tekstsvar

4,277

Hvilke motiver sier denne teksten at man kan se på hundrelappen?

Forside: Hovedmotivet på 100-kroneseddelen er Gokstadskipet. Dette er Norges største bevarte vikingskip. Skipet er bygget cirka år 900 og ble funnet i en gravhaug i 1880. I bakgrunnen skimter du den norsktegnede baugen X-BOW®, en design tilhørende Ulstein Design & Solutions AS. Disse ulike båtkonstruksjonene vitner sammen om at evnen og viljen til å finne nye, bedre måter å komme seg fram på, alltid har stått sentralt i norsk kyst- og næringsliv. I vikingtiden kunne en med farkoster som Gokstadskipet seile langs hele kysten og ut i handel, sjørøveri, strid eller landnåm. I dag gir vikingskipet oss en mulighet til å reise på helt andre måter. Vi kan seile tilbake til fortiden, og leve oss inn i våre forfedres verden. Som nordmenn bærer vi med oss en lang og rik historie i det å overleve langs kysten og ute på havet med fiske, handel og frakt – fra farmennene i sagatiden fram til dagens internasjonale skipsfart. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører. Bakside: I mønsteret på 100-kroneseddelen kan du skimte et lasteskip i horisonten. Det er lett bris, symbolisert ved litt lengre rektangulære former enn på 50-kroneseddelen. Bølgene i det organiske mønsteret begynner å toppe seg litt. Du kan også se en globus, samt deler av stjernebildet Orion. Skipsleden var lenge livsnerven i landet vårt, og ikke bare for folk som bodde langs kysten. Via vassdragene i innlandet ble varer fra hele landet fraktet ut til kysten, og derfra videre til andre landsdeler og andre land. I retur kom varer fra fjern og nær.Skipsfart og maritimt næringsliv er også i dag en viktig drivkraft i norsk økonomi. Mesteparten av varene vi handler med utlandet, fraktes fortsatt med båt.

Hovedmotivet på hundrelappen er Gokstadskipet, Norges største bevarte vikingskip. Bak Gokstadskipet kan man skimte den norsktegnede baugen X-BOW®. Øverst til høyre er det en lundefugl. På baksiden er det et mønster som viser et lasteskip i lett bris, samt stjernebildet Orion og en globus.

Leseforståelse

Annet

Tekstsvar

4,278

Ifølge denne teksten, hvilke motiver finnes på tohundrelappen?

Forside: Hovedmotivet på 200-kroneseddelen er en torsk. I bakgrunnen ses sild og notmasker. Fiske har i århundrer vært en sentral del av inntektsgrunnlag og kultur langs norskekysten. Det var nettopp jakten på godt fiske og fangst som brakte de aller første bosetterne til norskekysten for vel 11 000 år siden. Og de fant det de lette etter. Det som først var fiske til eget bruk og handel med fisk mellom ulike landsdeler, ble en betydelig eksportnæring allerede i middelalderen. Norsk tørrfisk var en viktig bidragsyter til det europeiske kostholdet. I tillegg kom sild, rogn og tran. Det yrende livet under havoverflaten har vært avgjørende for levedyktige lokalsamfunn og bosetting. Ingen andre fiskeslag er så tiljublet og myteomspunnet som torsken og silda. Vi ser det i litteraturen, skulpturer, kommunevåpen – og nå i de nye sedlene. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører. Bakside: I mønsteret på 200-kroneseddelen kan du skimte en fiskebåt i horisonten. Vinden blåser friskt, og de rektangulære formene er lengre enn på 100-kroneseddelen. Middels høye bølger danner seg i det organiske mønsteret. Du kan også se linjene fra et fiskegarn og et sjømerke av typen grindstøtte med peker. Havet og ressursene derfra har alltid preget norsk historie og norsk kultur. Nordmenn har et særskilt forhold til fiske, havbruk og sjømat. Få land har et høyere forbruk av fisk per innbygger. Tilgang på fisk og ressurser fra «den blå åkeren» har foruten å gi mat på bordet, også gitt grunnlag for handel og industri. Over tid har vi beveget oss et godt stykke fra de første fangst- og fiskebåtene til dagens industritrålere og havbruksanlegg.

Hovedmotivet på tohundrelappen er en torsk med sild og notmasker i bakgrunnen, og en lundefugl i høyre hjørne. På baksiden er et mønster som skal vise en fiskebåt i horisonten i tillegg til et fiskegarn og et sjømerke av typen grindstøtte med peker.

Leseforståelse

Annet

Tekstsvar

4,279

Hvilke motiver sier denne teksten at finnes på femhundrelappen?

Forside: Hovedmotivet på 500-kroneseddelen er redningsskøyta RS 14 «Stavanger», designet av Norges mest kjente båtbygger og konstruktør Colin Archer. Båten ble bygget på Archers verft i Larvik og sjøsatt i 1901. Den hadde til sammen 37 år i aktiv tjeneste for Redningsselskapet. Hovedmotivet på seddelen er designet med utgangspunkt i Redningsselskapets foto, tatt av Robby Madsen. Havet har store naturressurser, men også sterke krefter. Uvær og forlis er en del av livet når du vil høste av havets rikdommer. Tilgang på hjelp når det trengs som mest berger mange liv, og gir oss økt trygghet når vi ferdes på sjøen i arbeid og fritid. I dag driver Redningsselskapet virksomhet fra flere titalls stasjoner spredt over hele landet. Mer enn 40 redningsskøyter er i beredskap døgnet rundt, året rundt, kysten rundt. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører. Bakside: I mønsteret på 500-kroneseddelen kan du skimte en oljeplattform i horisonten. Vinden blåser stiv kuling, og de rektangulære formene er lengre enn på 200-kroneseddelen. Sjøen hoper seg opp i det organiske mønsteret. Du kan også se gassrørledningsnett fra Nordsjøen og en fossil/ammonitt. Gassrørsystemet er en stilisert gjengivelse (hvitlinjer) av deler av transportrsystemet for gass fra Norge til utlandet, et designelement basert på informasjon fra Gasscos nettsider pr. august 2016. Skipsfart, fiskeri og annen virksomhet knyttet til havet har i lang tid gitt grunnlag for vekst og velferd i Norge. De siste 50 årene har olje- og gassvirksomheten blitt en av bærebjelkene i norsk økonomi. Aktivitetene gir positive ringvirkninger både nasjonalt og lokalt. Teknologiske nyvinninger har kommet i kjølvannet og bidratt til at små lokalsamfunn har fått flere bein å stå på. Evnen til å bygge ny kompetanse og nye næringer fra det vi har lært gjennom å høste av Norges naturressurser, kan bli avgjørende for den økonomiske utviklingen i framtiden.

Femhundrelappens hovedmotiv er redningsskøyta RS 14 «Stavanger» ute på skjøen, med en lundefugl i høyre hjørne. Baksiden har et mønster som illustrerer en oljeplattform i stiv kuling, et gassrørsledningsnett fra Nordsjøen og en fossil/ammonitt.

Leseforståelse

Annet

Tekstsvar

4,280

Hvorfor lager Norge nye pengesedler?

I følge Norges bank er det to hovedgrunner til å produsere nye pengesedler. For det første skal de ha nye og avanserte sikkerhetselementer for å unngå forfalskning. For det andre er ikke Norge helt kontantfritt enda, og det finnes fortsatt situasjoner hvor det er praktisk å kunne betale med kontanter.

Norsk kultur

Annet

Tekstsvar

4,281

Hvem designet Norges andre seddelutgave, og hvordan så sedlene ut?

Norges andre seddelutgave ble utformet av maleren Oluf Wold-Torne, og var i bruk fra 1901-1945. Serien bestod av fem, ti, femti, hundre, fem hundre og tusenkronerssedler. Tikroneseddelen, hundrelappen og tusenlappen hadde alle bilde av stortingspresident Christie til venstre og admiral Tordenskiold til høgre på seddelens fremside, mens de resterende kun hadde bilde av stortingspresidenten. Når det gjelder baksidene hadde fem- og tiseddelen en Olavsrose, femtilappen et bilde av Eidsvollsbygningen, hundrelappen en avbildning av Håkonshallen, og tusenlappen et bilde av Akershus slott.

Norsk kultur

Annet

Tekstsvar

4,282

I Norges tredje seddelutgave var det en seddel som skilte seg ut fra de andre, hvilken av sedlene var det og hvorfor?

a) Femkroneseddelen, b) Tikroneseddelen, c) Femtikroneseddelen, d) Hundrekroneseddelen, e) Tusenkroneseddelen

Den seddelen som skilte seg ut fra de andre er svaralternativ e, tusenkroneseddelen. Det er fordi den er den enste med avbildning av personer på framsiden, og et bilde på baksiden. Personene avbildet foran er Stortingspresident W.F.K. Christie og admiral Tordenskiold, mens Nidarosdomen er avbildet på baksiden.

Norsk kultur

Annet

Flervalg

4,283

Hvordan så Norges første seddelutgave ut?

Norges første seddelutgave var i bruk fra 1877-1901, og ble produsert fordi spesiedaler og skilling skulle erstattes av kroner og øre. Seddelutgaven bestod av fem, ti, femti, hundre, fem hundre og tusenkronerssedler. Alle sedlene hadde kongens portrett på forsiden, og en baksidene bestående av rikitg tallnummer, en stilisert vikingkonge til venstre og et krona riksvåpen til høyre.

Norsk kultur

Annet

Tekstsvar

4,284

Hva var konseptet bak Norges fjerde seddelutgave, og hvordan så de ut?

Norges fjerde seddelutgave ble brukt fra 1948 til 1976, og hadde et nytt konsept, nemlig at forsiden skulle prydes av portretter av fremstående nordmenn fra nyere tid, mens baksidene skulle illustrere de viktigste næringsveiene. Personene som var portretterte var Fridtjof Nansen, Christian Michelsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Wergeland, Niels Henrik Abel og Henrik Ibsen på henholdsvis 5, 10, 50, 100, 500 og 1000-lappen. På baksiden var Fiskevær i Lofoten, Merkur foran to skip, Hugo Lous Mohrs "Kornskurden", Erik Werenskiolds "Lensekara", et industrimotiv av Reidar Aulie og Edvard Munchs "Historien" avbildet i samme rekkefølge.

Norsk kultur

Annet

Tekstsvar

4,285

Hva sier denne teksten om Norges femte seddelutgave?

Setlar 1962–1987 (utgåve V). Planlegginga av denne utgåva blei påbegynt i 1955, like etter at 5-kronesetelen i utgåve IV var sett i omløp. 100- og 50-kronesetlane blei graverte ved Bradbury & Wilkinson i London, dei andre blei graverte ved seteltrykkjeriet til Noregs Bank, der grafikarane Knut Løkke-Sørensen (framsidene) og Henry Welde (baksidene) delte arbeidet mellom seg. 5-kronesetelen blei erstatta av ein mynt i 1963, og 10-kronesetelen blei dermed den minste setelen i denne rekkja. Denne «arva» blåfargen frå dei gamle 5-kronesetlane; alle dei andre norske 10-kronesetlane er gule.10-kronesetel. Utgitt 1972–1984, ugyldig frå 13.07.1999. Antal: 744 900 000. Format: 124 x 66 mm. Framside: Portrett av Fridtjof Nansen, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Nils Flakstads skulptur Fiskeren framfor skip og kraner.50-kronesetel. Utgitt 1966–1983, ugyldig frå 13.07.1999. Antal: 148 320 000. Format: 145 x 73 mm.Framside: Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Borgund stavkyrkje. 100-kronesetel. Utgitt 1962–1977, ugyldig frå 13.07.1999. Antal: 341 040 000. Format: 145 x 78 mm. Framside: Portrett av Henrik Wergeland, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Oscar Wergelands måleri Riksforsamlingen på Eidsvoll. 500-kronesetel. Utgitt 1978–1985, ugyldig frå 21.06.2002. Antal: 8 400 000. Format: 169 x 90 mm. Framside: Portrett av Niels Henrik Abel, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Universitetet i Oslo, dei tre bygningane på Karl Johans gate. 1000-kronesetel. Utgitt 1975–1987, ugyldig frå 01.08.2001. Antal: 51 930 000. Format: 169 x 90 mm. Framside: Portrett av Henrik Ibsen, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Peder Balkes måleri Fyrtårnet ved Vardø.

Norges femte seddelutgave ble brukt fra 1962 til 1987. Den ble produsert i London og Norgens Bank. Fremsidene var designet av Knut Løkke-Sørensen, baksidene av Henry Welde. Denne serien var den første uten femseddel, fordi denne hadde blitt erstatter av en femkroning. Tikroneseddelen avbilder Fridtjof Nansen og Nils Flakstads skulptur Fiskeren, femtilappen Bjørnstjerne Bjørnson og Borgund stavkirke, hundrelappen Henrik Wergeland og Oscar Wergelands måleri "Riksforsamlingen på Eidsvoll", femhundrelappen Niels Henrik Abel og universitetet i Oslo, og til sist hadde tusenlappens forside etportrett av HEnrik Ibsen, mens vi på baksiden kunne se Peder Balkes måleri "Fyrtårnet ved Vardø".

Leseforståelse

Annet

Tekstsvar

4,286

I følge denne teksten, hva var de største endringene i Norges sjette seddelutgave? Kan du oppsummere dem punktvis?

Tre store endringar blei innførte med denne rekkja: 10-kronesetelen gjekk ut og blei erstatta med ein mynt i 1983, Camilla Collett blei portrettert på 100-kronesetelen frå 1977, som første kvinne på ein norsk pengesetel, og 50-kronesetelen som kom i 1985, fekk nynorsk tekst med NOREGS BANK.

Selvfølgelig kan jeg det! Her er de største endringene i Norges sjette seddelutgave, oppsummert punktvis: 1) Tikroneseddelen gikk ut og ble erstattet med en mynt i 1983. 2) Camilla Collett ble første kvinne på en norsk pengeseddel med portrett på hundrelappen fra 1977. 3) Femtilappen som kom i 1985 fikk nynorsk tekst med "NOREGS BANK".

Leseforståelse

Annet

Oppsummering

4,287

Hvilke tiltak sier denne teksten at ble tatt i bruk for å gjøre Norges sjuende seddelutgave mer sikker?

Setlar 1994–2020 (utgåve VII). Utviklinga av den sjuande setelserien var driven av behovet for auka sikkerheit, men òg av omsyn til den auka bruken av minibankar og automatar. Krav til maskinell behandling set rammene for den kunstnariske utforminga. Nye sikkerheitselement som holografisk stripe, fluoriserande effektar og perlemortrykk blir introduserte. 200-kronesetelen kjem til. Innføringa av ulik storleik både i lengd og høgd gjorde det enklare å skilje mellom valørane, spesielt for blinde og svaksynte. Målformene NORGES BANK og NOREGS BANK blei nytta på høvesvis fram- og baksida. Portretta skulle vere av kjende personar innanfor vitskap og kultur, og minst to av dei skulle vere kvinner. Framsidene blei utførte av grafikar Sverre Morken og baksidene av grafikar Arild Yttri.

Teksten sier at det ble tatt i bruk sikkerhetselementer som holografisk stripe, fluoriserende effetkter og perlemortrykk.

Leseforståelse

Annet

Tekstsvar

4,288

Kan du si hvem som var portrettert i Norges femte seddelutgave og gi svaret som en punktliste?

Klart jeg kan! 1) På femtilappen er Aasmund Olavsson Vinje. 2) På hundrelappen er Camilla Collet. 3) På femhundrelappen er Edvard Grieg. 4) På tusenlappen er Christian Magnus Falsen.

Leseforståelse

Annet

Tekstsvar

4,289

I Norges femte seddelutgave, hvilken av sedlene hadde et bakgrunnsmotiv av en ovnsplate fra 1600-tallet?

a) Femtilappen, b) Hundrelappen, c) Femhundrelappen d) Tusenlappen

Riktig svar er d) tusenlappen. Motivet på de andre sedlene er Hylestadportalen på femtilappen, en sølvspenne fra 1400-tallet på hundrelappen og et gammelt blomtserornament på femhundrelappen.

Norsk kultur

Annet

Flervalg

4,290

Hvilken av følgende norske byer kalles også "Nordens Paris"?

a) Bergen b) Tromsø c) Trondheim d) Oslo

Svaralternativ b) Tromsø er riktig. Tromsø kalles nordens Paris.

Norsk kultur

Geografi

Flervalg

4,291

Hva heter den tradisjonelle norske matretten som betår av kjøtt, løk gulrøtter og poteter?

a) Lutefisk b) Pinnekjøtt c) Lapskaus d) Fårikål

Det riktige svaret er alternativ c. Lapskaus er en trasisjonell norsk rett som ofte spises sammen med flatbrød.

Norsk kultur

Mat

Flervalg

4,292

Hva er navnet på den høyeste fjelltoppen i Norge?

a) Galdhøpiggen b) Kebnekaise c) Snøhetta d) Glittertind

Norges høyeste fjell er Galdhøpiggen på 2469 meter over havet (m.o.h). Riktig svaralternativ er a.

Norsk kultur

Geografi

Flervalg

4,293

Hva heter den norske matretten som består av tørket og saltet torsk?

a) Kjøttkaker b) Lutefisk c) Raspeballer d) Fårikål

Riktig svar er alternativ b, lutefisk. Lutefisk er en fisk som kan luktet litt rart når den er tilberedt, og spises ofte på lefse med erterstuing, smør og bacon i jula.

Norsk kultur

Mat

Flervalg

4,294

Hva heter den norske nasjonalsangen?

a) "Ja, vi elsker" b) "Norge, mitt Norge" c) "Nordmannens sang" d) "Nordlysets sanger"

Den norske nasjonalsangen heter "Ja, vi elsker", svaralternativ a er rett.

Norsk kultur

Sunn fornuft

Flervalg

4,295

Hva heter den dagen da barn kler seg ut og går fra dør til dør og ber om godteri på?

a) Påske b) Lucia c) Fastelavn d) Halloween

Riktig svar er d, Halloween.

Norsk kultur

Sunn fornuft

Flervalg

4,296

Hvilken av disse kjente norske forfatterne skrev "Et dukkehjem"?

a) Henrik Ibsen b) Knut Hamsun c) Bjørnstjerne Bjørnson d) Johan Falkberget

Henrik Ibsen skrev et dukkehjem. Rett svar er a.

Norsk kultur

Litteratur

Flervalg

4,297

Hva er navnet på den tradisjonelle norske retten bestående av rømme, sukker og flatbrød?

a) Lutefisk b) Krumkake c) Rømmegrøt d) Lefse

Riktig svar er c, rømmegrøt. Rømmegrøt lages av rømme og sukker, og serveres gjerne med sukker og kanel, et smørøye i midten og spekemat og flatbrød på siden.

Norsk kultur

Mat

Flervalg

4,298

Hvilken komponist er kjent for å ha laget musikken til Peer Gynt?

a) Edvard Grieg b) Johan Svendsen c) Ole Bull d) Christian Sinding

Edvard Grieg har komponert musikken til Peer Gynt, så rett svar er a. Griegs mest kjente stykker fra Peer Gynt er "Morgenstemning" og "I Dovregubbens hall".

Norsk kultur

Underholdning

Flervalg

4,299

Hvilken norske oppdager nådde først frem til sydpolen?

a) Fridtjof Nansen b) Roald Amundsen c) Thor Heyerdahl d) Otto Sverdrup

Roald Amundsen var den norske polfareren som for første gang, sammen med et følge på fire andre, nådde frem til sydpolen. Riktig svar er b.

Norsk kultur

Historie

Flervalg