id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_7_0
|
Kvantitativ er et adjektiv som er avledet av substantivet kvantitet, som betyr «mengde». Når du stiller det samme spørsmålet med de samme svaralternativene til mange mennesker, bruker du en kvantitativ metode. Hensikten med å stille akkurat det samme spørsmålet til mange, er å lage statistikk. Statistikken kan si oss noe om generelle tendenser i tiden vi lever i.
|
Kvantitativ er eit adjektiv som er avleidd av substantivet kvantitet, som tyder «mengde». Når du stiller det same spørsmålet med dei same svaralternativa til mange menneske, bruker du ein kvantitativ metode. Poenget med å stille akkurat det same spørsmålet til mange, er å lage statistikk. Statistikken kan seie oss noko om generelle tendensar i tida vi lever i.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_intro_20_0
|
Den styreformen vi har i Norge, kalles demokrati, eller folkestyre. Landet vårt skal styres av innbyggerne. Denne styringen skjer først og fremst ved at vi stemmer ved valg, og at vi kommer til orde gjennom offentlig debatt.
|
Den styreforma vi har i Noreg, blir kalla demokrati, eller folkestyre. Landet vårt skal styrast av innbyggjarane. Denne styringa skjer først og fremst ved at vi røystar ved val, og at vi kjem til orde gjennom den offentlege debatten.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_7_6
|
Intervju er en mer åpen form for undersøkelse enn et spørreskjema. Denne måten å undersøke et tema på kan være mer krevende, men kan også gi mer nyanserte svar. Målet er at respondentene svarer mer utfyllende og med egne ord. Tenk godt igjennom spørsmålene dine på forhånd, slik at de er mest mulig nøytrale og ikke-ledende. Det er stor forskjell på spørsmål som «Mener du at alle innvandrere snylter på den norske staten?» og «Hvordan kan våre nye landsmenn bidra i Norge i dag?» Unngå også ja/nei-spørsmål.
|
Intervju er ei meir open form for undersøking enn eit spørjeskjema. Denne måten å undersøkje eit tema på kan vere meir krevjande, men kan òg gi meir nyanserte svar. Målet er at respondentane skal svare meir utfyllande og med eigne ord. Tenk godt igjennom spørsmåla dine på førehand, slik at dei er mest mogleg nøytrale og ikkje-leiande. Det er stor forskjell på spørsmål som «Meiner du at alle innvandrarar snyltar på den norske staten?» og «Korleis kan våre nye landsmenn støtte opp under det norske samfunnet i dag?» Unngå også ja/nei-spørsmål.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_7_1
|
Kvantitative metoder egner seg godt til å svare på spørsmål av typen hva og hvor mange. Eksempel: Hvor mange på din skole tar studiespesialisering, og hvor mange har valgt et yrkesfaglig utdanningsprogram? Hvilket yrke er det flest som har lyst til å ha etter videregående? Hvor mange sier at de vil gå videre på en høgskole eller et universitet?
|
Kvantitative metodar høver godt til å svare på spørsmål av typen kva og kor mange. Døme: Kor mange på din skule tek studiespesialisering, og kor mange har valt eit yrkesfagleg utdanningsprogram? Kva for eit yrke er det flest som har lyst til å ha etter vidaregåande? Kor mange seier at dei vil gå vidare på ein høgskule eller eit universitet?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_26_2
|
Om sommeren er antallet unge arbeidstakere spesielt høyt. Det stås på i butikker, kafeer og på hoteller, og de mest populære jobbene skal man være glad for å få. I denne intensive perioden har LO en egen sommerpatrulje som reiser rundt på arbeidsplasser og hjelper ungdommer med kontrakter og arbeidsforhold.
|
Om sommaren er talet på unge arbeidstakarar spesielt høgt. Ein treng ekstra hjelp i butikkar, kafear og på hotell, og dei mest populære jobbane skal ein vere glad for å få. I denne intensive perioden har LO ein eigen sommarpatrulje som reiser rundt på arbeidsplassar og hjelper ungdommar med kontraktar og arbeidsforhold.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_intro_25_0
|
Er du i jobb, er du en arbeidstaker, og da kan det være lurt å bli medlem i en fagforening som skal hjelpe deg å ta vare på dine rettigheter som arbeidstaker. Er du medlem i en fagforening, er du det vi kaller fagorganisert.
|
Er du i jobb, er du ein arbeidstakar, og då kan det vere lurt å bli medlem i ei fagforeining som skal hjelpe deg å ta vare på rettane dine som arbeidstakar. Er du medlem i ei fagforeining, er du det vi kallar fagorganisert.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_8_7
|
Noen temaer og spørsmål er mer følsomme enn andre. Folk har rett til å ha privatlivet sitt i fred. Staten har opprettet et eget organ, Datatilsynet, til å passe på at private opplysninger ikke kommer på avveie. Når dere gjør undersøkelser, skal dere be folk om bare å svare på vegne av seg selv. Be aldri noen om å svare på hva de tror andre gjør eller tenker. Vær også svært forsiktig med spørsmål som handler om respondentenes helse, seksuelle legning eller tro. Forskning har vist at dette heller ikke alltid er så nyttig – på disse feltene er det mange som ikke snakker helt sant når de blir spurt. Spør læreren hvis dere er i tvil om spørsmålet er innenfor god skikk og bruk. Husk alltid å gi beskjed om at det å svare på en undersøkelse er en frivillig sak.
|
Nokre tema og spørsmål er meir ømtolige enn andre. Folk har rett til å ha privatlivet sitt i fred. Staten har oppretta eit eige organ, Datatilsynet, til å passe på at private opplysningar ikkje kjem på avvegar. Når de gjer undersøkingar, skal de be folk om berre å svare på vegner av seg sjølve. Be aldri nokon om å svare på kva dei trur andre gjer eller tenkjer. Ver òg svært forsiktige med spørsmål som handlar om helsa, den seksuelle legninga eller trua til respondentane. Forsking har vist at dette heller ikkje alltid er så nyttig – på desse felta er det mange som ikkje snakkar heilt sant når dei blir spurde. Spør læraren dersom de er i tvil om spørsmålet er innanfor god skikk og bruk. Hugs alltid å seie frå om at det å svare på ei undersøking er ei frivillig sak.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
nbnn_article_13_4
|
Det er også strenge regler for hva man kan spørre om i en spørreundersøkelse. Man kan for eksempel spørre om en medlem av et kirkesamfunn, men man kan ikke spørre om hvor ofte man ber. Man kan også spørre om en for eller mot narkotika, men ikke om en bruker narkotika. Dersom slike spørsmål skal stilles, skal det innhentes spesiell tillatelse både fra Datatilsynet og fra respondentene.
|
Det er òg strenge reglar for kva ein kan spørje om i ei spørjeundersøking. Ein kan for eksempel spørje om ein er medlem av eit kyrkjesamfunn, men ikkje om kor ofte ein ber. Ein kan òg spørje om ein er for eller imot narkotika, men ikkje om ein bruker narkotika. Dersom ein skal stille slike spørsmål, må ein hente inn spesielt løyve både frå Datatilsynet og frå respondentane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_25_1
|
Flere og flere fagorganiserer seg. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i utgangen av 2018 1 857 787 fagorganiserte her i landet. Det utgjorde en økning på over 26 000 fra året før. De aller fleste i offentlig sektor er fagorganiserte (80 % i 2019), mens det i privat sektor er under halvparten som fagorganiserer seg.
|
Fleire og fleire fagorganiserer seg. Ifølgje Statistisk sentralbyrå var det ved utgangen av 2018 1 857 787 fagorganiserte her i landet. Det utgjorde ei auke på fleire enn 26 000 frå året før. Dei aller fleste i offentleg sektor er fagorganiserte (80 % i 2019), mens det i privat sektor er under halvparten som fagorganiserer seg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_32_3
|
I barnehagen og skolen får barna forsterket mange av de normene og verdiene som de har møtt i familien. En forskjell kan være at barna i barnehagen i større grad må lære seg å ta hensyn til andre. De må dessuten så smått lære å hevde seg overfor andre som krever like mye oppmerksomhet. Denne konkurransen virker inn på utviklingen av identiteten til de unge.
|
I barnehagen og skulen får barna styrkt mange av dei normene og verdiane som dei har møtt i familien. Ein skilnad kan vere at barna i barnehagen i større grad må lære seg å ta omsyn til andre. Dei må dessutan så smått lære å hevde seg overfor andre som krev like mykje merksemd. Denne konkurransen verkar inn på utviklinga av identiteten til dei unge.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_32_0
|
Gjennom omgang med andre mennesker generelt, og i situasjoner der vi blir oppdratt, spesielt, påvirkes vi av andre. Å påvirke vil blant annet si å gi signaler om hvilke normer som anses som gjeldende. Derfor kaller vi dem som påvirker, eller prøver å påvirke, normsendere.
|
Gjennom omgang med andre menneske generelt, og i situasjonar der vi blir oppseda, spesielt, blir vi påverka av andre. Å påverke vil mellom anna seie å gi signal om kva normer som blir rekna for å gjelde. Derfor kallar vi dei som påverkar, eller prøver å påverke, normsendarar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_33_0
|
Som individ inngår vi i mange grupper som har ulike forventninger til oss og ulike normer. På skolen har vi en rolle, mens vi har en annen når vi er hjemme eller på fotballaget. Forventningene endres avhengig av hvilken rolle vi opptrer i. Hver rolle har altså et sett av forventninger knyttet til den.
|
Som individ er vi del av mange grupper som har ulike normer og ventar ulik framferd av oss. På skulen har vi éi rolle, mens vi har ei anna når vi er heime eller på fotballaget. Kva som blir venta av oss, endrar seg etter kva rolle vi opptrer i. Kvar rolle har altså eit sett forventningar knytte til seg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_26_7
|
– For det første har du krav på en skriftlig arbeidskontrakt: Uten dette kan det fort bli uenighet om lønn. Du har også krav på en skriftlig lønnsslipp som bevis på at du har betalt skatt. Dersom du ikke har lønnsslipp, kan du ende opp med å betale skatt både til arbeidsgiver og til staten. Til slutt har du krav på skriftlig attest når arbeidsforholdet opphører. Hvis du har disse tre punktene i orden, skulle du ha et greit arbeidsforhold.
|
– For det første har du krav på ein skriftleg arbeidskontrakt: Utan dette kan det fort bli usemje om lønn. Du har også krav på ein skriftleg lønnsslipp som bevis på at du har betalt skatt. Dersom du ikkje har lønnsslipp, kan du ende opp med å betale skatt både til arbeidsgivar og til staten. Til slutt har du krav på skriftleg attest når arbeidsforholdet endar. Dersom du har desse tre punkta i orden, skulle du ha eit greitt arbeidsforhold.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_32_5
|
Venner og kamerater er viktige sendere av uformelle normer og verdier. De fleste er godt tilpasset samfunnets normer og er positive bidrag i sosialiseringen. Noen går sammen om å starte band, andre liker friluftsliv eller dataspill. I enkelte tilfeller kan verdiene i en vennegjeng gå på tvers av de formelle og offisielt godtatte normene. Ja, i noen miljøer er det slik at du faktisk må bryte offisielle normer for å bli godtatt. Andre igjen dyrker aktiviteter som er uakseptable ellers i samfunnet, det være seg tagging eller lovbrudd og kriminell aktivitet.
|
Vener og kameratar er viktige sendarar av uformelle normer og verdiar. Dei fleste er godt tilpassa normene i samfunnet og er positive bidrag i sosialiseringa. Nokre går saman om å starte band, andre liker friluftsliv eller dataspel. I somme tilfelle kan verdiane i ein venegjeng gå på tvers av dei formelle og offisielt godtekne normene. Ja, i nokre miljø er det slik at du faktisk må bryte offisielle normer for å bli godteken. Andre igjen dyrkar aktivitetar som er uakseptable elles i samfunnet, det kan gjelde tagging eller lovbrot og kriminell aktivitet.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_7_4
|
Fordelen med undersøkelser med ferdige svaralternativer er at mange respondenter kan svare på dem raskt. Du kan deretter bearbeide dem i et elektronisk regneark eller i programmet NSDstat, som mange skoler har lisens til å bruke.
|
Fordelen med undersøkingar med ferdige svaralternativ er at mange respondentar kan svare på dei raskt. Deretter kan du setje svara inn i eit elektronisk rekneark eller i programmet NSDstat, som mange skular har lisens til å bruke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_7_2
|
Når du har laget spørsmål ut fra en kvantitativ metode, er det spørreundersøkelse som er det mest aktuelle. Lag et spørreskjema for de spørsmålene du vil ha svar på. Så formulerer du svaralternativer som respondentene kan krysse av på. Spørreskjemaet bør også ha plass til informasjon om respondenten, såkalte . Slik informasjon kan være alder, kjønn og klassetrinn. Poenget med slike opplysninger er at du da kan finne ut om det for eksempel er slik at gutter og jenter svarer forskjellig, eller om det er forskjell på eldre og yngre elever. Det er lurt å ikke ha for mange bakgrunnsvariabler, for da kan det fort bli rotete.
|
Når du har laga spørsmål ut frå ein kvantitativ metode, er det spørjeundersøking som er det mest aktuelle. Lag eit spørjeskjema for dei spørsmåla du vil ha svar på. Så formulerer du svaralternativ som respondentane kan krysse av på. Spørjeskjemaet bør òg ha plass til informasjon om respondenten, såkalla . Slik informasjon kan vere alder, kjønn og klassesteg. Poenget med slike opplysningar er at du då kan finne ut om det til dømes er slik at gutar og jenter svarer ulikt, eller om det er forskjell på eldre og yngre elevar. Det er lurt å ikkje ha for mange bakgrunnsvariablar, for då kan det fort bli rotete.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_7_8
|
Folk gjør ikke alltid som de sier, og sier heller ikke alltid alt de gjør. Derfor er det ikke alt du kan finne ut ved å stille direkte spørsmål. En grunn kan være at de du undersøker, ikke har noen bevisst holdning til det du er interessert i. Så hvis du spør dem, vil de kanskje bare svare «hæ?». En annen grunn er at det finnes temaer som folk ikke liker å snakke om. Hvis du spør dem, kan de finne på å lyve eller ikke svare i det hele tatt.
|
Folk gjer ikkje alltid som dei seier, og seier heller ikkje alltid alt dei gjer. Derfor er det ikkje alt du kan finne ut ved å stille direkte spørsmål. Ein grunn kan vere at dei du undersøkjer, ikkje har noko bevisst haldning til det du er interessert i. Så dersom du spør dei, vil dei kanskje berre svare «hæ?». Ein annan grunn er at det finst tema som folk ikkje liker å snakke om. Dersom du spør dei, kan dei finne på å lyge eller ikkje svare i det heile.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_8_6
|
Vi opplever ofte å bli spurt om å delta i undersøkelser, og går fort lei. Vi kan til og med bevisst svare usant fordi vi ikke gidder. I en vanlig klasse på en videregående skole er det alltid mellom 10 og 20 prosent som tuller når de svarer, altså bevisst svarer noe de egentlig ikke mener. Derfor er det viktig å motivere dem som skal delta i undersøkelsen på forhånd. Like viktig er det at dere sørger for at de som har deltatt i undersøkelsen, også får vite resultatene etter at dere er ferdige.
|
Vi opplever ofte å bli spurde om å vere med i undersøkingar, og går fort lei. Vi kan til og med bevisst svare usant fordi vi ikkje gidd. I ein vanleg klasse på ein vidaregåande skule er det alltid mellom 10 og 20 prosent som tullar når dei svarer, altså bevisst svarer noko dei eigentleg ikkje meiner. Derfor er det viktig å motivere dei som skal vere med i undersøkinga, på førehand. Like viktig er det at de syter for at dei som har vore med i undersøkinga, også får vite resultata etter at de er ferdige.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
nbnn_intro_7_0
|
Når du har bestemt deg for hva du lurer på, er det neste spørsmålet: Hvordan skal du finne ut av det? I samfunnsvitenskapene finnes utallige metoder for å svare på spørsmål. Forskjellige metoder egner seg til å svare på forskjellige typer spørsmål. Her skal vi se på noen av metodene.
|
Når du har bestemt deg for kva du lurer på, er det neste spørsmålet: Korleis skal du finne ut av det? I samfunnsvitskapane finst det tallause metodar for å svare på spørsmål. Ulike metodar høver til å svare på ulike typar spørsmål. Her skal vi sjå på nokre av metodane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_20_10
|
Likegyldighet er den andre store trusselen mot demokratiet. Har vi det så godt at vi ikke lenger har noe å kjempe for? Klarer vi ikke å kjempe for andre? Valgdeltakelsen blant nordmenn har sunket ved de siste valgene, særlig ved kommunevalgene. Hvorfor er det slik?
|
Likesæle er den andre store trusselen mot demokratiet. Har vi det så godt at vi ikkje lenger har noko å kjempe for? Greier vi ikkje å kjempe for andre? Valdeltakinga blant nordmenn har gått ned dei siste tiåra, særleg ved kommunevala. Kvifor er det slik?
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_26_1
|
Skoleelever i videregående skole får tilbud om gratis elevmedlemskap i Landsorganisasjonen i Norge (LO), som er Norges største sammenslutning av fagorganisasjoner. LO mener med andre ord at det er viktig å hjelpe ungdommer som skal ut i arbeidslivet, kanskje for første gang. Du melder deg inn selv på Internett, og LO hjelper deg med å finne fram til riktig LO-forbund. Medlemskapet er gratis.
|
Skuleelevar i vidaregåande skule får tilbod om gratis elevmedlemskap i Landsorganisasjonen i Noreg (LO), som er Noregs største samanslutning av fagorganisasjonar. LO meiner med andre ord at det er viktig å hjelpe ungdommar som skal ut i arbeidslivet, kanskje for første gong. Du melder deg inn sjølv på Internett, og LO hjelper deg med å finne fram til riktig LO-forbund. Medlemskapen er gratis.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_meta_26_0
|
Som ungdom med lite arbeidserfaring kan det oppleves som vanskelig å stille krav til arbeidsgiveren når man får en deltids- eller sommerjobb.
|
Som ungdom med lite arbeidserfaring kan det opplevast vanskeleg å stille krav til arbeidsgivaren når ein får ein deltids- eller sommarjobb.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_8_5
|
Hvis dere skal undersøke forhold som gjør at dere trenger respondenter utenfor skolen, må dere ha rektors tillatelse til å oppsøke dem. Noen få ganger har slike elevundersøkelser gått galt, som den gangen en andreklasse på en videregående skole laget en undersøkelse der elevene skulle svare på spørsmål om foreldrenes seksualvaner. Slik får man lett spalteplass i riksdekkende aviser.
|
Dersom de skal undersøkje noko som gjer at de treng respondentar utanfor skulen, må de ha løyve frå rektor til å oppsøkje dei. Nokre få gonger har slike elevundersøkingar gått gale, som den gongen ein andreklasse på ein vidaregåande skule laga ei undersøking der elevane skulle svare på spørsmål om seksualvanane til foreldra. Slik får ein lett spalteplass i riksdekkjande aviser.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_meta_20_0
|
Den styreformen vi har i Norge, kalles demokrati, eller folkestyre. Landet vårt skal styres av innbyggerne.
|
Den styreforma vi har i Noreg, blir kalla demokrati, eller folkestyre. Landet vårt skal styrast av innbyggjarane.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_22_1
|
Verneombudet er de ansattes talerør overfor arbeidsgiveren, og ombudet velges av de ansatte. Verneombudet har det daglige ansvaret for å passe på at arbeidsplassen oppfyller kravene til de ansattes fysiske sikkerhet og psykososiale miljø. I tillegg kommer ansvaret for at de ansatte har medbestemmelse i saker som angår dem.
|
Verneombodet er dei tilsette sitt talerør overfor arbeidsgivaren, og ombodet skal veljast av dei tilsette. Verneombodet har det daglege ansvaret for å passe på at arbeidsplassen oppfyller krava til den fysiske tryggleiken og det psykososiale miljøet til dei tilsette. I tillegg kjem ansvaret for at dei tilsette har medbestemming i saker som vedrører dei.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_32_4
|
Det som skiller sekundærsosialiseringen fra primærsosialiseringen, er at barnet skal trenes i spesifikke ferdigheter. I skolen får elevene kunnskap og trening i ferdigheter. Det kalles formell sosialisering. Elever tilbringer veldig mye av tiden sin i skolen, og derfor blir lærere og medelever viktige i denne prosessen. Formell sosialisering foregår også i arbeidslivet, der man må kvalifisere seg for ulike typer jobber og oppgaver. I tillegg kreves det gode sosiale ferdigheter for å passe inn og løse ulike arbeidsoppgaver. I de fleste jobber stilles det krav både til kommunikasjonsferdigheter og evne til å samarbeide, ved siden av at man må tilpasse seg arbeidsgiverens normer og regler.
|
Det som skil sekundærsosialiseringa frå primærsosialiseringa, er at barnet skal få trening i spesifikke ferdigheiter. I skulen får elevane kunnskap og trening i ferdigheiter. Det kallast formell sosialisering. Elevar er veldig mykje av tida si på skulen, og derfor blir lærarar og medelevar viktige i denne prosessen. Formell sosialisering går føre seg også i arbeidslivet, der ein må kvalifisere seg for ulike typar jobbar og oppgåver. I tillegg blir det kravd gode sosiale ferdigheiter for å passe inn og løyse ulike arbeidsoppgåver. I dei fleste jobbar blir det stilt krav både til kommunikasjonsferdigheiter og evne til å samarbeide, ved sida av at ein må tilpasse seg normene og reglane til arbeidsgivaren.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_33_3
|
Rollen som sønn er mer uklart definert enn rollen som leder av elevrådet. Som sønn har du en uformell rolle. Selv om foreldre noen ganger mener de vet hvordan rollen skal kles, finnes det ingen skrevne regler eller retningslinjer for hvordan man skal være en sønn. Man kommer ikke bort fra at man også i rollen som sønn har noen forventninger knyttet til seg, men man har også rettigheter.
|
Rolla som son er meir uklart definert enn rolla som leiar av elevrådet. Som son har du ei uformell rolle. Sjølv om foreldre nokre gonger meiner dei veit korleis rolla skal bli kledd, finst det ingen nedskrivne reglar eller retningslinjer for korleis ein skal vere ein son. Ein kjem ikkje bort frå at ein òg i rolla som son har nokre forventningar knytte til seg, men ein har òg rettar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
nbnn_article_8_2
|
Tenk så på hvor mange respondenter dere trenger. Ved spørreundersøkelser er hovedregelen at jo flere, jo bedre. Intervjuer tar lengre tid enn spørreundersøkelser. Da bør dere ha færre respondenter, men samtidig er det ekstra viktig at dere velger dem slik at dere får bredde og dybde i svarene. For eksempel kan det være viktig å få med både gutter og jenter, eller elever som har forskjellige interesser.
|
Tenk så på kor mange respondentar de treng. Ved spørjeundersøkingar er hovudregelen at di fleire, di betre. Intervju tek lengre tid enn spørjeundersøkingar. Då bør de ha færre respondentar, men samtidig er det ekstra viktig at de vel dei slik at de får breidde og djupne i svara. Til dømes kan det vere viktig å få med både gutar og jenter, eller elevar som har ulike interesser.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_7_12
|
Så enkelt er det ikke i samfunnsfaglig forskning. Mennesker er mye mer kompliserte enn steiner, og det er store variasjoner mellom grupper av mennesker. Vi kan ofte finne at variasjonene følger mønstre. Du spør for eksempel alle elevene på din skole hva de vil jobbe med når de blir voksne. 20 prosent sier at de vil bli fiskere. Kan du da generalisere, og si at 20 prosent av alle elever i videregående skole ser for seg å jobbe som fiskere?
|
Så enkelt er det ikkje i samfunnsfagleg forsking. Menneske er mykje meir kompliserte enn steinar, og det er store variasjonar mellom grupper av menneske. Vi kan ofte finne at variasjonane følgjer mønster. Du spør til dømes alle elevane på din skule kva dei vil arbeide med når dei blir vaksne. 20 prosent seier at dei vil bli fiskarar. Kan du då generalisere, og seie at 20 prosent av alle elevar i vidaregåande skule ser for seg å arbeide som fiskarar?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_20_1
|
Å delta i demokratiet innebærer ikke bare å avgi stemme ved valg. Like viktig er det å gi uttrykk for meningene sine underveis, å delta der debatten foregår. Det kan du gjøre gjennom både ord og handlinger.
|
Å ta del i demokratiet inneber ikkje berre å røyste ved val. Like viktig er det å gi uttrykk for meiningane sine undervegs, å vere med der debatten går føre seg. Det kan du gjere gjennom både ord og handlingar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_meta_22_0
|
Arbeidsmiljøloven skal sikre at forholdene på norske arbeidsplasser er gode.
|
Arbeidsmiljølova skal sikre at forholda på norske arbeidsplassar er gode.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
nbnn_article_22_2
|
I bedrifter med mer enn 50 ansatte er det også et krav at det finnes et arbeidsmiljøutvalg, der både ansatte og ledelsen er representert.
|
I bedrifter med meir enn 50 tilsette er det òg eit krav at det finst eit arbeidsmiljøutval, med representantar både frå dei tilsette og frå leiinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_intro_32_0
|
Når vi lever sammen med andre mennesker, blir vi påvirket av dem. Det er ikke mulig å si hvem som påvirker oss mest, siden det er avhengig av om vi snakker om barndom eller ungdom, skole eller arbeidsliv. La oss se litt nærmere på hvem som påvirker oss.
|
Når vi lever saman med andre menneske, blir vi påverka av dei. Det er ikkje mogleg å seie kven som påverkar oss mest, sidan det har samanheng med om vi snakkar om barndom eller ungdom, skule eller arbeidsliv. La oss sjå litt nærmare på kven som påverkar oss.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_26_6
|
Hvordan skal man så gå fram når man starter i ny jobb? Robert Hansen har tre grunnleggende tips til elever som skal ut i arbeidsmarkedet:
|
Korleis skal ein så gå fram når ein startar i ny jobb? Robert Hansen har tre grunnleggjande tips til elevar som skal ut på arbeidsmarknaden:
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_20_3
|
Vi har allmenn stemmerett i Norge, men det betyr ikke at alle landets innbyggere kan stemme. Barn og unge under 18 år har ikke stemmerett, heller ikke innbyggere som ikke har bodd her lenge nok. Det er selvsagt mange argumenter for at disse gruppene ikke får delta i valg. Like fullt skal samfunnet også ta seg av deres interesser. Det er et ansvar som vi stemmeberettigede må ta. Det høres kanskje selvsagt ut, men det er likevel ikke dumt å ha i bakhodet at vi ikke bare kan tenke på oss selv når vi skal velge hvem vi skal stemme på, og hva slags politikk vi vil ha.
|
Vi har allmenn røysterett i Noreg, men det vil ikkje seie at alle innbyggjarane i landet kan røyste. Barn og unge under 18 år har ikkje røysterett, heller ikkje innbyggjarar som ikkje har budd her lenge nok. Det er sjølvsagt mange argument for at desse gruppene ikkje får røyste ved val. Like fullt skal samfunnet òg ta seg av deira interesser. Det er eit ansvar som vi røysteføre må ta. Det høyrest kanskje sjølvsagt ut, men det er likevel ikkje dumt å ha i bakhovudet at vi ikkje berre kan tenkje på oss sjølve når vi skal velje kven vi skal røyste på, og kva slags politikk vi vil ha.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_33_2
|
Og så videre ...
|
Og så vidare ...
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_25_0
|
For mange handler dette først og fremst om lønn, men også i saker som gjelder andre forhold på jobben, kan fagforeninga være til hjelp. Eksempler på slike saker kan være hvis en ansatt står i fare for å miste jobben, eller om det er dårlige arbeidsforhold på arbeidsplassen.
|
For mange handlar dette først og fremst om løn, men også i saker som gjeld andre tilhøve på jobben, kan fagforeininga vere til hjelp. Døme på slike saker kan vere viss ein tilsett står i fare for å miste jobben, eller om det er dårlege arbeidstilhøve på arbeidsplassen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_meta_14_0
|
Diskuter krav til anonymitet og hvorvidt spørreundersøkelser er representative.
|
Diskuter krav til anonymitet og kor vidt spørjeundersøkingar er representative.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_25_5
|
Kommunene og fylkeskommunene, samt et stort antall kommunale foretak, er organisert i KS (tidligere Kommunenes sentralforbund, nå bare KS). I lønnsforhandlinger er det KS som forhandler med de kommune- og fylkesansatte på vegne av kommunene og fylkeskommunene.
|
Kommunane og fylkeskommunane, samt mange kommunale føretak, er organiserte i KS (tidlegare Kommunanes Sentralforbund, no berre KS). I lønsforhandlingar er det KS som forhandlar med dei kommune- og fylkestilsette på vegner av kommunane og fylkeskommunane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_32_6
|
Men de fleste fritidsaktiviteter, som korsang, fotball, musikk, dans eller deltagelse i organisasjoner, er i tråd med andre grunnleggende verdier i samfunnet, der mennesker utvikler seg og sine ferdigheter. Her møtes personer som har felles interesser eller ferdigheter. Men man kan stille spørsmål ved om denne typen fritidsaktiviteter blir så sterkt styrt av voksne, at de faktisk blir en del av den formelle sosialiseringen.
|
Men dei fleste fritidsaktivitetar, som korsong, fotball, musikk, dans eller å delta i organisasjonar, er i tråd med andre grunnleggjande verdiar i samfunnet, der menneske utviklar seg og ferdigheitene sine. Her møtest personar som har felles interesser eller ferdigheiter. Men ein kan stille spørsmål ved om denne typen fritidsaktivitetar blir så sterkt styrte av vaksne at dei faktisk blir ein del av den formelle sosialiseringa.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_8_0
|
Vi har allerede nevnt at dersom du vil generalisere, trenger du et veldig stort og tilfeldig utvalg, minst 1000 personer. Hvis du og klassekameratene dine skal lage en undersøkelse, er det urealistisk å spørre så mange. Men det er fortsatt viktig hva slags utvalg dere bruker, for utvalget kommer til å påvirke de resultatene dere får.
|
Vi har alt nemnt at dersom du vil generalisere, treng du eit svært stort og tilfeldig utval, minst 1000 personar. Dersom du og klassekameratane dine skal lage ei undersøking, er det urealistisk å spørje så mange. Men det er framleis viktig kva slags utval de bruker, for utvalet kjem til å påverke dei resultata de får.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_19_2
|
Finn fire saker i to ulike nettaviser, der mange har deltatt med innlegg i kommentarfeltet. Studer kommentarene og gi en vurdering av dem. Du kan blant annet finne ut om dette:
|
Finn fire saker i to ulike nettaviser, der mange har kome med innlegg i kommentarfeltet. Studer kommentarane og gje ei vurdering av dei. Du kan mellom anna finne ut om dette:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_intro_14_0
|
Denne oppgaven er knyttet til fagstoff om spørreundersøkelser. Her skal dere blant annet diskutere krav til anonymitet og hvorvidt spørreundersøkelser er representative.
|
Denne oppgåva er knytt til fagstoff om spørjeundersøkingar. Her skal de blant anna diskutere krav til anonymitet og kor vidt spørjeundersøkingar er representative.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_20_4
|
Skattepolitikk handler om hvor mye staten og kommunene skal ha å rutte med. Høye skatter og avgifter gir penger i felleskassen, og fra felleskassen betaler vi tjenester som kommer alle til gode – også de som har dårlig råd og lite ressurser.
|
Skattepolitikk handlar om kor mykje staten og kommunane skal ha å rutte med. Høge skattar og avgifter gir pengar i felleskassa, og frå felleskassa betaler vi tenester som kjem alle til gode – også dei som har dårleg råd og lite ressursar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
nbnn_intro_26_0
|
Som ungdom med lite arbeidserfaring kan det oppleves som vanskelig å stille krav til arbeidsgiveren når man får en deltids- eller sommerjobb. Det er gjerne mange som er interessert i jobben, og man har lite å slå i bordet med av utdanning og erfaring.
|
Som ungdom med lite arbeidserfaring kan det opplevast vanskeleg å stille krav til arbeidsgivaren når ein får ein deltids- eller sommarjobb. Det er gjerne mange som er interesserte i jobben, og ein har lite å slå i bordet med av utdanning og erfaring.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_32_13
|
Verdiene som preger sosialiseringen, er altså ikke religiøst bestemt i like stor grad som før. Verdier som demokrati, objektivitet (fra vitenskapen) og menneskerettigheter står sterkt i Norge. Samtidig vet vi at noen av de grunnleggende verdiene i samfunnet også er sentrale i ulike religioner. Noen læresetninger er så innebygd i språket at det er vanskelig å vite hvor de kommer fra:
|
Verdiane som pregar sosialiseringa, er altså ikkje religiøst funderte i like stor grad som før. Verdiar som demokrati, objektivitet (frå vitskapen) og menneskerettar står sterkt i Noreg. Samstundes veit vi at nokre av dei grunnleggjande verdiane i samfunnet også er sentrale i ulike religionar. Nokre læresetningar er så innebygde i språket at det er vanskeleg å vite kor dei kjem frå:
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_7_5
|
Kvalitative metoder handler om å gå i dybden heller enn å se på mengden. Her er målet gjerne å få svar på spørsmålene hvordan og hvorfor . Hvorfor vil flere gutter bli sykepleiere i dag enn før? Hvordan har gutter som søker seg til sykepleien, tenkt når de har valgt utdanning? Skal vi få svar på denne typen spørsmål, lønner det seg å utforske noen få tilfeller grundig heller enn å spørre så mange som mulig, slik vi ville gjort i en spørreundersøkelse. Vi skal se på noen måter å bruke kvalitative metoder på.
|
Kvalitative metodar handlar om å gå i djupna heller enn å sjå på mengda. Her er målet gjerne å få svar på spørsmåla korleis og kvifor . Kvifor vil fleire gutar bli sjukepleiarar i dag enn tidlegare? Korleis har gutar som søkjer seg til sjukepleia, tenkt når dei har valt utdanning? Skal vi få svar på denne typen spørsmål, lønner det seg å utforske nokre få tilfelle grundig heller enn å spørje så mange som råd, slik vi ville ha gjort i ei spørjeundersøking. Vi skal sjå på nokre måtar å bruke kvalitative metodar på.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_meta_25_0
|
Som arbeidstaker kan du bli medlem i en fagforening som skal hjelpe deg å ta vare på dine rettigheter i arbeidslivet.
|
Som arbeidstakar kan du bli medlem i ei fagforeining som skal hjelpe deg å ta vare på rettane dine som arbeidstakar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_13_1
|
Når man skal trekke et utvalg fra en populasjon, må alle innenfor det området som skal undersøkes ha like stor sannsynlighet for å bli trukket i utvalget. Dette er et punkt det svært ofte blir syndet mot, særlig når det gjelder såkalte «innringingsprogrammer» i TV eller radio. Ofte opplever vi at publikum blir oppfordret til å ringe inn og gi uttrykk for sin mening i en sak, og så blir det presentert som «det norske folks oppfatning». Uansett hvor mange som ringer inn, så vil det ikke være korrekt. For det første er det bare de som ser eller hører på programmet som kan ringe inn. Deretter er det stor sannsynlighet for at de som ringer inn har et stort engasjement i saken, mens de ikke er så engasjert lar være å ringe. Slike utvalg er altså ikke representative.
|
Når ein skal trekkje eit utval frå ein populasjon, må alle innanfor det området som ein skal undersøkje, ha like stort sannsyn for å bli trekte i utvalet. Dette er eit punkt som det svært ofte blir synda mot, særleg når det gjeld såkalla «innringjarprogram» i tv eller radio. Ofte opplever vi at publikum blir oppfordra til å ringje inn og gi uttrykk for meininga si i ei sak, og så blir denne presentert som «oppfatninga til det norske folk». Men uansett kor mange som ringjer inn, så vil det ikkje vere korrekt. For det første er det berre dei som ser eller høyrer på programmet, som kan ringje inn. I tillegg er det stort sannsyn for at dei som ringjer inn, har eit stort engasjement i saka, mens dei som ikkje er så engasjerte, lèt vere å ringje inn. Slike utval er altså ikkje representative.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_25_6
|
Staten er også arbeidsgiver, og deres interesser er organisert gjennom Fornyings- og administrasjonsdepartementet. De forhandler med de statsansattes organisasjoner.
|
Staten er også arbeidsgivar, og interessene deira er organiserte gjennom Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Dei forhandlar med organisasjonane til dei statstilsette.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_14_0
|
Diskuter i klassen: Dersom dere skal gjennomføre en spørreundersøkelse på skolen, hvordan må en slik undersøkelse gjennomføres for å sikre elevenes anonymitet? Hvilke typer spørsmål kan man ikke bruke i en elevundersøkelse på skolen? Finn eksempler på bruk av spørreundersøkelser i media. Diskuter i hvilken grad disse undersøkelsene oppfyller kravet om representativitet. Ta utgangspunkt i en spørreundersøkelse – for eksempel et «Partibarometer» i massemedia. Finn ut hvordan undersøkelsen er gjennomført, og om utvalget er representativt.
|
Diskuter i klassen: Dersom de skal gjennomføre ei spørjeundersøking på skulen, korleis må de gjennomføre ei slik undersøking for å sikre anonymiteten til elevane? Kva typar spørsmål kan ein ikkje bruke i ei elevundersøking på skulen? Finn eksempel på bruk av spørjeundersøkingar i media. Diskuter i kva grad desse undersøkingane oppfyller kravet om representativitet. Ta utgangspunkt i ei spørjeundersøking – for eksempel eit «Partibarometer» i massemedia. Finn ut korleis undersøkinga er gjennomført, og om utvalet er representativt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_7_11
|
I naturfag er dette ganske enkelt. Et eksempel: Når en fysiker finner ut at en stein som blir kastet i vannet, synker, kan det forklares med tyngdekraften. Ut fra dette ene tilfellet setter fysikeren opp en allmenn regel som sier at alle steiner synker i vann – han eller hun generaliserer.
|
I naturfag er dette nokså enkelt. Eit døme: Når ein fysikar finn ut at ein stein som blir kasta i vatnet, søkk, kan det forklarast med tyngdekrafta. Ut frå dette eine tilfellet set fysikaren opp ein allmenn regel som seier at alle steinar søkk i vatn – han eller ho generaliserer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_meta_32_0
|
Når vi lever sammen med andre mennesker, blir vi påvirket av dem. Påvirkningen skjer på ulike sosialiseringsarenaer.
|
Når vi lever saman med andre menneske, blir vi påverka av dei. Påverknaden skjer på ulike sosialiseringsarenaer.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_19_0
|
Finn fram til et tema som blir diskutert i din kommune akkurat nå, en aktuell sak som mange har meninger om. Følg denne saken og vis hvor og hvordan den blir debattert. Lag en presentasjon der du viser følgende:
|
Finn fram til eit tema som blir diskutert i kommunen din akkurat no, ei aktuell sak som mange har meiningar om. Følg denne saka og vis kor og korleis ho blir debattert. Lag ein presentasjon der du viser følgjande:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_32_12
|
Norge er et sekulært samfunn, det vil si at det er liten eller ingen sammenheng mellom lover og styresmakter på den ene siden, og religiøse påbud og ledere på den andre. Selv om religiøs etikk og moral står sterkt i samfunnet, er det mye som tyder på at det norske samfunnet blir sekularisert. Den religiøse påvirkningen blir stadig mindre. På den ene siden overtar staten oppgaver som tidligere har blitt utført av religiøse institusjoner, og på den andre står den private dimensjonen, som medfører at religion betyr mindre for individet. I praksis betyr det at religiøse normer og verdier ikke styrer folks adferd så mye som tidligere eller i andre samfunn.
|
Noreg er eit sekulært samfunn, det vil seie at det er liten eller ingen samanheng mellom lover og styresmakter på den eine sida, og religiøse påbod og leiarar på den andre. Sjølv om religiøs etikk og moral står sterkt i samfunnet, er det mykje som tyder på at det norske samfunnet blir sekularisert. Den religiøse påverknaden blir stadig mindre. På den eine sida overtek staten oppgåver som tidlegare har blitt utførte av religiøse institusjonar, og på den andre står den private dimensjonen, som fører med seg at religion tyder mindre for individet. I praksis vil dette seie at religiøse normer og verdiar ikkje styrer framferda til folk så mykje som tidlegare eller i andre samfunn.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_33_1
|
Eksempler på ulike roller man kan ha, er:
|
Døme på ulike roller ein kan ha, er:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
nbnn_article_26_0
|
Fagorganisasjonene kjemper for rettighetene til enkelte yrkesgrupper, men hva med ungdom som ikke er ferdig utdannet til noe spesielt yrke? Kan de bli medlemmer?
|
Fagorganisasjonane kjempar for rettane til visse yrkesgrupper, men kva med ungdom som ikkje er ferdig utdanna til noko særskilt yrke? Kan dei bli medlemmer?
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_20_0
|
Vi har lett for å tro på det selvsagte i at demokrati er den beste måten å styre et land på. Og vi har lett for å tro at når en demokratisk styreform er innført, er den sikret en gang for alle. Historien viser at dette ikke stemmer. Demokratiet må pleies, holdes ved like og utvikles, slik at det tilpasser seg samfunnsendringene. Til dette kreves deltakelse fra mange av innbyggerne, helst alle.
|
Vi har lett for å tru på det sjølvsagde i at demokrati er den beste måten å styre eit land på. Og vi har lett for å tru at når ei demokratisk styreform er innført, er ho sikra ein gong for alle. Historia viser at dette ikkje stemmer. Demokratiet må pleiast, haldast ved like og utviklast, slik at det tilpassar seg samfunnsendringane. Til dette krevst det deltaking frå mange av innbyggjarane, helst alle.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_26_5
|
– Erfaringene med sommerpatruljen er at man som oftest får ordnet opp i problemet på stedet hvis rettighetene til ungdommene ikke er ivaretatt godt nok på et arbeidssted. Ofte er arbeidsgiveren like overrasket som arbeidstakerne over at det faktisk er brudd på regler i arbeidsforholdet. I et mindretall av tilfellene skaper arbeidsgiveren problemer, og sommerpatruljen må sende saken videre til Arbeidstilsynet.
|
– Erfaringane med sommarpatruljen er at ein som oftast får ordna opp i problemet på staden dersom rettane til ungdommane ikkje er godt nok tekne omsyn til på ein arbeidsplass. Ofte er arbeidsgivaren like overraska som arbeidstakarane over at det faktisk er brott på reglar i arbeidsforholdet. I eit mindretal av tilfella skaper arbeidsgivaren problem, og sommarpatruljen må sende saka vidare til Arbeidstilsynet.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_32_14
|
Barnehage, skoler og organiserte fritidsaktiviteter tar stadig mer tid i livene våre og bidrar til at mye av sosialiseringen er formell. Dette er tendenser som blir forsterket gjennom tanken om livslang læring. Arbeidstakere skal fortsette å ta utdanning innenfor mange ferdighetsområder også etter at de har kommet i arbeid gjennom videreutdanning. Det forventes en man skal inngå i en livslang læringsprosess.
|
Barnehage, skular og organiserte fritidsaktivitetar tek stadig meir tid i liva våre og bidreg til at mykje av sosialiseringa er formell. Dette er tendensar som blir styrkte gjennom tanken om livslang læring. Arbeidstakarane skal halde fram med å ta utdanning innanfor mange ferdigheitsområde også etter at dei er komne i arbeid gjennom vidareutdanning. Det blir venta at ein skal gå inn i ein livslang læringsprosess.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_32_2
|
Familien skal lære barna grunnleggende normer og verdier – at det er stygt å stjele, lyve og slå, og at det er viktig både å samarbeide med andre og kunne stå på egne bein og hevde sine meninger og synspunkter. I hjemmet får barna opplæring i grunnleggende normer og verdier. Språkinnlæring, å lære et morsmål, er en del av denne prosessen. Dette er primærsosialisering. Den foregår i nære relasjoner og er en personlig sosialisering.
|
Familien skal lære barna grunnleggjande normer og verdiar – at det er stygt å stele, ljuge og slå, og at det er viktig både å samarbeide med andre og å kunne stå på eigne bein og hevde eigne meiningar og synspunkt. I heimen får barna opplæring i grunnleggjande normer og verdiar. Språkinnlæring, å lære eit morsmål, er ein del av denne prosessen. Dette er primærsosialisering. Ho går føre seg i nære relasjonar og er ei personleg sosialisering.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_26_4
|
Dersom man har problemer med avtaler på arbeidsplassen, kan det være lurt å ta kontakt med sommerpatruljen. Ungdomsrådgiver i LO, Robert Hansen, forteller at konflikter ofte løses uten store problemer når sommerpatruljen kommer inn i bildet:
|
Dersom ein har problem med avtalar på arbeidsplassen, kan det vere lurt å ta kontakt med sommarpatruljen. Ungdomsrådgivar i LO, Robert Hansen, fortel at konfliktar ofte blir løyste utan store problem når sommarpatruljen kjem inn i biletet:
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_32_10
|
Sosialiseringen av barn i Norge har endret seg veldig de siste 100 årene. Økte krav til skolegang, et nytt og kunnskapsbasert arbeidsmarked og mange nye påvirkningskanaler har endret rammen rundt sosialisering av ungdom i Norge i dag.
|
Sosialiseringa av barn i Noreg har endra seg veldig dei siste 100 åra. Auka krav til skulegang, ein ny og kunnskapsbasert arbeidsmarknad og mange nye kanalar for påverknad har endra ramma rundt sosialisering av ungdom i Noreg i dag.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_32_9
|
Religion bidrar til å forsterke de tradisjonelle normene og verdiene. I mange samfunn er normer og verdier knyttet til religion viktige fellesverdier. Bibelen, Koranen, Talmud og andre skrifter blir dermed også lærebøker i etikk og moral. Trossamfunnet bidrar til identitetsutviklingen på mange måter, ikke minst ved at det står for seremonier knyttet til viktige faser i livet. Markering av fødsel, overgangen fra barn til voksen, ekteskap og død er ofte knyttet til religion. Videre er det mange mennesker som søker sammen i religiøse foreninger og opplever fellesskap med andre.
|
Religion er med på å styrkje dei tradisjonelle normene og verdiane. I mange samfunn er normer og verdiar knytte til religion viktige fellesverdiar. Bibelen, Koranen, Talmud og andre skrifter blir dermed også lærebøker i etikk og moral. Trussamfunnet bidreg til identitetsutviklinga på mange måtar, ikkje minst ved at det står for seremoniar knytte til viktige fasar i livet. Markering av fødsel, overgangen frå barn til vaksen, ekteskap og død er ofte knytte til religion. Vidare er det mange menneske som søkjer saman i religiøse foreiningar og opplever fellesskap med andre.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_26_3
|
Mangel på kontrakt er en av de vanligste forseelsene i ungdommers arbeidssituasjon. Kontrakt er viktig ikke bare som avtale om ansettelse, men også for å spesifisere enkelte rettigheter. Alle arbeidstakere har for eksempel krav på overtidsbetaling, men tillegg som kvelds-, natt- eller helgetillegg sier loven ingenting om. Dette må du selv gjøre avtaler med arbeidsgiver om hvis du mener du bør ha krav på det, og slike avtaler bør gjøres skriftlig i en kontrakt.
|
Mangel på kontrakt er ei av dei vanlegaste formene for misleghald i tilsetting av ungdom. Kontrakt er viktig ikkje berre som avtale om tilsetting, men også for å spesifisere visse rettar. Alle arbeidstakarar har til dømes krav på overtidsbetaling, men tillegg som kvelds-, natt- eller helgetillegg seier lova ikkje noko om. Dette må du sjølv gjere avtalar med arbeidsgivar om dersom du meiner du bør ha krav på det, og slike avtalar bør gjerast skriftleg i ein kontrakt.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_7_10
|
Når du gjør en samfunnsfaglig undersøkelse og finner ut noe du ikke visste fra før, må du spørre deg selv: Er det jeg finner her, noe som gjelder for alle? Når man mener at ja, dette gjelder for alle, kalles det en .
|
Når du gjer ei samfunnsfagleg undersøking og finn ut noko du ikkje visste frå før, må du spørje deg sjølv: Er det eg finn her, noko som gjeld for alle? Når ein meiner at ja, dette gjeld for alle, kallar vi det ei .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_32_11
|
For 100 år siden ble barn i større grad enn i dag sosialisert i hjemmet. De var ikke i barnehage, og mye av den formelle ferdighetstreningen foregikk innenfor rammen av hjemmet. I dag går de fleste barn i barnehage, og vi har obligatorisk skolegang. Det blir mindre tid til personlig sosialisering i nære relasjoner.
|
For 100 år sidan blei barn i større grad enn i dag sosialiserte i heimen. Dei var ikkje i barnehage, og mykje av den formelle ferdigheitstreninga gjekk føre seg innanfor ramma av heimen. I dag går dei fleste barn i barnehage, og vi har obligatorisk skulegang. Det blir mindre tid til personleg sosialisering i nære relasjonar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_20_5
|
Akkurat nå passer det bra for deg å slippe å betale mye skatt. Du har kanskje en deltidsjobb og tjener ikke mer enn det du trenger for å legge deg opp penger til studier og ferie. Kanskje sparer du litt til bolig, du vil jo helst slippe å bo hjemme i all evighet. Når du skal ta stilling til hva du mener i skattepolitikken, er dette utgangspunktet ditt. Men du må samtidig ta stilling til hva som er best for «hele befolkningen».
|
Akkurat no passar det bra for deg å sleppe å betale mykje skatt. Du har kanskje ein deltidsjobb og tener ikkje meir enn det du treng for å leggje deg opp pengar til studium og ferie. Kanskje sparer du litt til bustad, du vil jo helst sleppe å bu heime heile livet. Når du skal ta stilling til kva du meiner i skattepolitikken, er dette utgangspunktet ditt. Men du må samtidig ta stilling til kva som er best for «heile befolkninga».
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_19_1
|
PS. Dersom du ikke har anledning til å bruke tid til å følge en slik prosess i nåtid, kan du ta for deg en sak som er ferdig debattert og avgjort, der du nøster tilbake i prosessen. Dette kan du gjøre ved å bla i aviser (papiraviser og nettaviser) og snakke med noen som var involvert i saken.
|
PS. Dersom du ikkje har høve til å bruke tid til å følgje ein slik prosess i nåtid, kan du ta for deg ei sak som er ferdig debattert og avgjort, der du nøstar tilbake i prosessen. Dette kan du gjere ved å bla i aviser (papiraviser og nettaviser) og snakke med folk som var involverte i saka.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_7_13
|
Sannsynligvis er svaret nei. Skolen din ligger i en kystkommune i Troms, og mange av elevene har foreldre som er fiskere. Hvis du gjorde den samme undersøkelsen på en skole i Oppland, der det finnes få fiskere, hadde du trolig fått et annet resultat. Med andre ord: Ungdommers tanker om hva de skal jobbe med i framtiden, kan være påvirket av hvor i landet de bor. Dersom du skulle ha gjennomført en generaliserbar undersøkelse blant elever på videregående skoler i hele Norge, ville det derfor være naturlig å ha med bosted som en bakgrunnsvariabel.
|
Truleg er svaret nei. Skulen din ligg i ein kystkommune i Troms, og mange av elevane har foreldre som er fiskarar. Dersom du gjorde den same undersøkinga på ein skule i Oppland, der det finst få fiskarar, hadde du truleg fått eit anna resultat. Med andre ord: Dei tankane ungdommar har om kva dei skal arbeide med i framtida, kan vere påverka av kvar i landet dei bur. Dersom du skulle ha gjennomført ei generaliserbar undersøking blant elevar på vidaregåande skular i heile Noreg, ville det derfor vere naturleg å ha med bustad som ein bakgrunnsvariabel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_7_3
|
Bruk god tid på å formulere spørsmålene. Det er viktig at du holder deg innenfor ett tema, og at du ikke bruker vanskeligere ord enn du må. Test spørsmålene og svaralternativene på noen klassekamerater eller andre som du stoler på. Forstår de spørsmålene slik du hadde tenkt, eller misforstår de? Der det er misforståelser, bør du prøve å omformulere spørsmålene og teste på nytt.
|
Bruk god tid på å formulere spørsmåla. Det er viktig at du held deg innanfor eitt tema, og at du ikkje bruker vanskelegare ord enn du må. Test spørsmåla og svaralternativa på nokre klassekameratar eller andre som du stolar på. Forstår dei spørsmåla slik du hadde tenkt, eller misforstår dei? Der det er misforståingar, bør du prøve å omformulere spørsmåla og teste på nytt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_20_7
|
En liten tanke til: Når du selv står på startstreken til ditt voksne liv, har du allerede fått nyte godt av fellesgoder i stor stil. Du har fått gå på skole gratis, du har vært på legevakten og betalt et par hundrelapper, til tross for at det i virkeligheten kostet flere tusen, du har gått gratis til tannlege, du har syklet og gått på veier som staten har bygd, og som du snart vil kjøre bil på, og du har kanskje fått opplæring på et musikkinstrument i den kommunale musikkskolen. Du føler sikkert at det nå er din tur til å bidra med noen skattekroner. Så blir spørsmålet: Hvor mange?
|
Ein liten tanke til: Når du sjølv står på startstreken til vaksenlivet, har du alt fått nyte godt av fellesgode i stor stil. Du har fått gå på skule gratis, du har vore på legevakta og betalt eit par hundrelappar, trass i at det faktisk kosta fleire tusen, du har gått gratis til tannlege, du har sykla og gått på vegar som staten har bygd, og som du snart vil køyre bil på, og du har kanskje fått opplæring på eit musikkinstrument i den kommunale musikkskulen. Du føler sikkert at det no er din tur til å hjelpe til med nokre skattekroner. Så blir spørsmålet: Kor mange?
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_33_4
|
Når man derimot velges eller ansettes til å ha en bestemt rolle i ei gruppe, får man en formell rolle. Rollen som leder av elevrådet defineres med en tittel. Når du ansettes, får du både en tittel og ofte en stillingsbeskrivelse. Noen stillinger har formelle ansvarsområder, og man får tildelt en myndighet i forbindelse med rollen. Et eksempel på det er da Mette-Marit giftet seg med kronprins Haakon. Da fikk hun tildelt rollen som kronprinsesse og det ansvaret som følger med det. Man forventer at mennesker oppfører seg i forhold til den rollen de har. Man forventer at en sjef oppfører seg annerledes enn en assistent, en kronprinsesse annerledes enn en kokk.
|
Når ein derimot blir vald eller tilsett til å ha ei særskild rolle i ei gruppe, får ein ei formell rolle. Rolla som leiar av elevrådet blir definert med ein tittel. Når du blir tilsett, får du både ein tittel og ofte ei stillingsbeskriving. Nokre stillingar har formelle ansvarsområde, og ein får tildelt ei fullmakt i samband med rolla. Eit døme er da Mette-Marit gifta seg med kronprins Haakon. Da fekk ho tildelt rolla som kronprinsesse og det ansvaret som følger med det. Ein ventar at menneske oppfører seg i samsvar med den rolla dei har. Ein ventar at ein sjef oppfører seg annleis enn ein assistent, ei kronprinsesse annleis enn ein kokk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_20_9
|
Det er ikke slik at en demokratisk styreform er den «endelige», at når vi har nådd dit, er vi i mål. Vi ser eksempler på at demokratiske land avskaffer denne styreformen gjennom demokratiske valg. Det har skjedd både i Algerie og Tunisia i nyere tid. Det er et tankekors. Ikke desto mindre har det skjedd. Og det kan skje igjen andre steder, også her i Norden.
|
Det er ikkje slik at ei demokratisk styreform er den «endelege», at når vi har nådd dit, er vi i mål. Vi ser døme på at demokratiske land avskaffar denne styreforma gjennom demokratiske val. Det har skjedd både i Algerie og Tunisia i nyare tid. Det er ein tankekross. Likevel har det skjedd. Og det kan skje igjen andre stader, også her i Norden.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_22_3
|
Arbeidstilsynet er en statlig etat som har som oppgave er å passe på at alle arbeidsplasser i Norge følger arbeidsmiljøloven. Det overordnede målet for Arbeidstilsynet er et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge ansettelsesforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte. Etatens kontrollører kan uanmeldt komme på bedriftsbesøk for å påse at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir overholdt, og de har myndighet til å bøtelegge bedrifter som ikke følger opp pålegg fra Arbeidstilsynet. Det gjelder også forhold som tilrettelegging for spesielle behov og å hindre diskriminering.
|
Arbeidstilsynet er ein statleg etat som har som oppgåve er å passe på at alle arbeidsplassar i Noreg følgjer arbeidsmiljølova. Det overordna målet for Arbeidstilsynet er eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsetjingsforhold og meiningsfylt arbeid for den enkelte. Kontrollørar frå etaten kan utan å melde frå på førehand kome på bedriftsbesøk for å sjå til at føresegnene i arbeidsmiljølova blir følgde, og dei har fullmakt til å bøteleggje bedrifter som ikkje følgjer opp pålegg frå Arbeidstilsynet. Det gjeld òg forhold som å leggje til rette for spesielle behov og å hindre diskriminering.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_intro_8_0
|
Uansett hva slags undersøkelse du vil gjøre, trenger du å ta et valg om hvem og hvor mange du skal spørre. Du må altså bestemme deg for et utvalg.
|
Same kva slags undersøking du vil gjennomføre, treng du å ta eit val om kven og kor mange du skal spørje. Du må altså bestemme deg for eit utval.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_20_6
|
Hvor viktig er gratis utdanning? Bør folk i større grad dekke sine egne helseutgifter? Hvor mye skal vi bruke på å bygge veier? Er det en oppgave for det offentlige å drive sykehjem for eldre? Dette er områder der skattepenger er helt avgjørende for hva slags tilbud storsamfunnet kan gi. Derfor er det viktig at du tar stilling i skattepolitikken, og at du uttrykker din mening på alle disse områdene. Alle politiske partier har en mening om slike spørsmål, og du vil for eksempel finne forskjeller mellom «borgerlige» og «sosialistiske» partier.
|
Kor viktig er gratis utdanning? Bør folk i større grad dekkje sine eigne helseutgifter? Kor mykje skal vi bruke på å byggje vegar? Er det ei oppgåve for det offentlege å drive sjukeheimar for eldre? Dette er område der skattepengar er heilt avgjerande for kva slags tilbod storsamfunnet kan gi. Derfor er det viktig at du tek stilling i skattepolitikken, og at du uttrykkjer meininga di på alle desse områda. Alle politiske parti har ei meining om slike spørsmål, og du vil til dømes finne forskjellar mellom «borgarlege» og «sosialistiske» parti.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_8_1
|
Tenk først på hvem dere vil spørre. Dersom dere lager en undersøkelse om utdanningsplaner, er det kanskje lurt å bare spørre i tredje klasse? Dersom dere er interessert i planer for høyere utdanning, er det kanskje mest relevant å spørre dem som går på studiespesialiserende? Slik avgrenser dere hvem som er aktuelle for den problemstillingen dere vil undersøke.
|
Tenk først på kven de vil spørje. Dersom de lagar ei undersøking om utdanningsplanar, er det kanskje lurt å berre spørje i tredje klasse? Dersom de er interesserte i planar for høgre utdanning, er det kanskje mest relevant å spørje dei som går på studiespesialiserande? Slik avgrensar de kven som er aktuelle for den problemstillinga de vil undersøkje.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_41_6
|
Vaktvirksomhetsloven
|
Vaktvirksomhetsloven
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_34_2
|
Hadde du andre arenaer for fem og ti år siden?
|
Hadde du andre arenaer for fem og ti år sidan?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_39_2
|
Også utdanning er gratis. Fra første klasse på barneskolen til du har fagbrev som snekker eller mastergrad i psykologi – alt er gratis, og i tillegg får du lån og stipend fra Lånekassen som dekker mange av levekostnadene dine mens du studerer.
|
Utdanning er òg gratis. Frå første klasse på barneskulen til du har fagbrev som snikkar eller mastergrad i psykologi – alt er gratis, og i tillegg får du lån og stipend frå Lånekassen som dekkjer mange av levekostnadene dine i studietida.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_33_5
|
På samme måte som at man kan oppleve normforvirring, opplever man som menneske rollekonflikt. Vi kan oppleve situasjoner der vi må leve opp til forventninger knyttet til to motstridende roller. Av en skoleelev blir det forventet at man skal sette av tid til lekser og møte forberedt på skolen. Som fiolinist blir det forventet at man setter av tid til å øve. I praksis kan disse rollene derfor komme i konflikt.
|
På same måte som at ein kan oppleve normforvirring, opplever ein som menneske rollekonflikt. Vi kan komme opp i situasjonar der vi må leve opp til forventningar knytte til to motstridande roller. Av ein skuleelev blir det venta at ein skal setje av tid til lekser og møte førebudd på skulen. Som fiolinist blir det venta at ein set av tid til å øve. I praksis kan desse rollene difor komme i konflikt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_41_11
|
Statsansatteloven
|
Statsansatteloven
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_41_9
|
Offentleglova
|
Offentleglova
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_34_4
|
Forskeren i videoen, Kristinn Hegna, sier at de kulturelle interessene en har når en er ung, er med på å forme hvem en blir når en blir voksen. Er det noen kulturelle interesser (for eksempel fritidsinteresser, musikksmak, stil eller humor) som du har nå, som du tror vil forme hvem du blir som voksen?
|
Forskaren i videoen, Kristinn Hegna, seier at dei kulturelle interessene ein har når ein er ung, er med på å forme kven ein blir når ein blir vaksen. Er det nokon kulturelle interesser (til dømes fritidsinteresser, musikksmak, stil eller humor) som du har no, som du trur vil forme kven du blir som vaksen?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_75_2
|
Etter at konvensjonen ble vedtatt, er det verden over blitt mer oppmerksomhet omkring urfolkene og deres rettigheter. Men urfolk har også samtidig opplevd at de blir oversett. Fram til 2019 hadde bare 23 land ratifisert konvensjonen. Dette er ikke et stort antall når vi vet at det lever urfolk i 90 land i verden. Norge er det eneste landet med samisk befolkning som har ratifisert konvensjonen. Russland, Sverige og Finland har avstått.
|
Etter at konvensjonen blei vedteken, er det verda over blitt meir interesse for urfolka og dei rettane urfolk har. Men urfolk har òg samtidig opplevd at dei blir oversedde. Fram til 2019 hadde berre 23 land ratifisert konvensjonen. Dette er ikkje eit stort antall når vi veit at det lever urfolk i 90 land i verda. Noreg er det einaste landet med samisk befolking som har ratifisert konvensjonen. Russland, Sverige og Finland har avstått.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_75_4
|
Norge ble seinere en aktiv pådriver for ILO-konvensjonen som skal beskytte urfolk mot overgrep fra stater. Konvensjonen sier at urfolk har rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur og sitt eget språk. I tillegg har den bestemmelser om rettigheter til naturressurser og eiendomsrett og råderett over de landområdene urfolkene bruker.
|
Noreg blei seinare ein aktiv pådrivar for ILO-konvensjonen som skal verne urfolk mot overgrep frå statar. Konvensjonen seier at urfolk har rett til å ta vare på og vidareutvikle sin eigen kultur og sitt eige språk. I tillegg har konvensjonen føresegner om rettar til naturressursar og eigedomsrett og råderett over dei landområda urfolka bruker.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_33_8
|
Hvis roller er forventninger og normer knyttet til deg som individ, hvem er du da? Er du en annen enn det de rollene du har, skulle tilsi?
|
Dersom roller er forventningar og normer knytte til deg som individ, kven er du da? Er du ein annan enn det dei rollene du har, skulle tilseie?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_34_0
|
Se videoen og svar på oppgavene under.
|
Sjå videoen og svar på oppgåvene under.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_meta_34_0
|
Intervju med Kristinn Hegna om sosialisering av ungdom.
|
Intervju med Kristinn Hegna om sosialisering av ungdom.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_52_3
|
Reflekter og diskuter i gruppe:
|
Reflekter og diskuter i gruppe:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Siv Birgitta Systad"
}
] |
nbnn_article_34_1
|
Lag en topp tre-liste over de viktigste sosialiseringsarenaene i livet ditt akkurat nå.
|
Lag ei topp tre-liste over dei viktigaste sosialiseringsarenaene i livet ditt akkurat no.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Kristoffersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_meta_33_0
|
Når vi snakker om roller, låner vi et begrep fra teaterverdenen. Sosiale roller kan defineres som forventet atferd blant enkeltindividene i ei gruppe.
|
Når vi snakkar om roller, låner vi eit omgrep frå teaterverda. Sosiale roller definerast som den åtferda ein ventar mellom einskildindivida i ei gruppe.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_39_3
|
I tillegg til helse og utdanning, betaler staten for veier, forsvar, politi og rettsvesen. Og fra statsbudsjettet går store summer til å støtte barnehagedrift, medier, kultur, forskning, fritidstilbud, drift av idrettshaller og mange andre tiltak. Dessuten driver staten ordninger for mennesker som ellers kunne ha falt utenfor samfunnet fordi de blir gamle eller mister jobben.
|
I tillegg til helse og utdanning, betaler staten for vegar, forsvar, politi og rettsvesen. Og frå statsbudsjettet går store summar til å støtte barnehagedrift, media, kultur, forsking, fritidstilbod, drift av idrettshallar og mange andre tiltak. Dessutan driv staten ordningar for menneske som elles kunne ha falle utanfor samfunnet fordi dei blir gamle eller misser jobben.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_41_2
|
Deltakelse i det politiske livet betyr blant annet at vi bruker stemmeretten. Og for å kunne stemme må vi sette oss inn i og ta stilling til en del politiske spørsmål.
|
Deltaking i det politiske livet betyr mellom anna at vi bruker stemmeretten. Og for å kunne stemme må vi setje oss inn i og ta stilling til ein del politiske spørsmål.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_75_0
|
I 90 land verden over lever til sammen nærmere 370 millioner mennesker som regnes som urfolk (2015).
|
I 90 land verda over lever til saman nærmare 370 millionar menneske som blir rekna som urfolk (2015).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_intro_33_0
|
Når vi snakker om roller, låner vi et begrep fra teaterverdenen. Skuespillerne inntar en rolle og får en posisjon i ei gruppe. På samme måte kan sosiale roller defineres som forventet atferd eller oppførsel blant enkeltindividene i ei gruppe.
|
Når vi snakkar om roller, låner vi eit omgrep frå teaterverda. Skodespelarane går inn i ei rolle og får ein posisjon i ei gruppe. På same måte kan sosiale roller definerast som den åtferda eller oppførsla ein ventar mellom einskildindivida i ei gruppe.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_48_4
|
For de som lever et heteroseksuelt liv, vil ikke det at vi har en heteronorm være langt fremme i tankene. Men for de som bryter med denne normen, så er det noe de merker godt. Personer med en annen seksuell orientering eller kjønn, opplever ofte at de må korrigere andres oppfatning. Dette kan være stereotype holdninger til oppførsel og levesett, eller at man automatisk forventer at en ny kjæreste er av motsatt kjønn.
|
For dei som lever eit heteroseksuelt liv, vil ikkje det at vi har ei heteronorm vere langt framme i tankane. Men for dei som bryt med denne norma, så er det noko dei merkar godt. Personar med ei anna seksuell orientering eller kjønn, opplever ofte at dei må korrigere andre si oppfatning. Dette kan vere stereotype haldningar til oppførsel og levesett, eller at ein automatisk forventar at ein ny kjærast er av motsett kjønn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_48_1
|
Vi kan si at det finnes én regelramme for jenter og en annen for gutter. Innenfor gutterammen finnes det mandighet, og innenfor jenterammen finnes det kvinnelighet. De som befinner seg innenfor regelrammen, de som følger reglene, blir sett på som «de normale» i samfunnet. De som bryter med rammene, kan bli sett på som unormale. Den som bryter med reglene, kan få reaksjoner fra andre. For eksempel kan man få høre at man er ei «guttejente» eller en «femigutt». Men er det ikke litt urettferdig?
|
Vi kan seie at det finst éi regelramme for jenter og ei anna for gutar. Innanfor guteramma finst det mannlege ideal, og innanfor jenteramma finst det kvinnelege ideal. Dei som held seg innanfor regelramma, dei som følgjer reglane, blir sedde på som «dei normale» i samfunnet. Dei som bryt med rammene, kan bli oppfatta som unormale. Den som bryt med reglane, kan få reaksjonar frå andre. Til dømes kan ein få høyre at ein er ei «gutejente» eller ein «femigut». Men er det ikkje litt urettferdig?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_70_0
|
Diskriminering er det samme som forskjellsbehandling. Bakgrunnen for at noen blir diskriminert, kan være kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering eller alder.
|
Diskriminering er det same som forskjellsbehandling. Bakgrunnen for at nokon blir diskriminert, kan vere kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering eller alder.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.