id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_41_8
|
Forvaltningsloven
|
Forvaltningsloven
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_22_0
|
Loven sikrer at arbeidstakerne får pauser i arbeidstiden, avhengig av hvor lang arbeidsdag de har. Det bør herske en god tone på arbeidsplassen. Ingen arbeidstakere skal føle seg mobbet, og de ansatte skal bli hørt og ivaretatt av lederne sine.
|
Lova sikrar at arbeidstakarane får pausar i arbeidstida, avhengig av kor lang arbeidsdag dei har. Det bør herske ein god tone på arbeidsplassen. Ingen arbeidstakarar skal kjenne seg mobba, og dei tilsette skal bli høyrde og tekne vare på av leiarane sine.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_48_2
|
Kjønnsnormer, som andre normer i samfunnet, endrer seg over tid og fra sted til sted. Kjønnsnormene i Norge gikk gjennom en stor endring i løpet av 1900-tallet. Ved begynnelsen av århundret var det blant annet uhørt at kvinner skulle kunne gå med bukse, og det var bred enighet om at kvinnens plass var i hjemmet. I dag er det vanlig at både kvinner og menn er yrkesaktive, og det er vanlig at menn i like stor grad må ta hånd om husarbeidet og omsorgen for barn.
|
Kjønnsnormer, som andre normer i samfunnet, endrar seg over tid og frå stad til stad. Kjønnsnormene i Noreg gjekk gjennom ei stor endring i løpet av 1900-talet. Ved byrjinga av hundreåret var det blant anna uhøyrd at kvinner skulle kunne gå med bukse, og det var brei semje om at kvinna si plass var i heimen. I dag er det vanleg at både kvinner og menn er yrkesaktive, og det er vanleg at menn i like stor grad må ta hand om husarbeidet og omsorga for barn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_41_3
|
Spillereglene i arbeidslivet styres av lover som vedtas av Stortinget. Siden Stortinget blir demokratisk valgt gjennom stortingsvalg hvert fjerde år, kan vi si at demokratiet regulerer yrkesutøvelsen gjennom ulike lover. Nedenfor er ei opplisting av de viktigste lovene som setter premisser for yrkesutøvelse innen sikkerhetsarbeid og administrativt arbeid:
|
Spelereglane i arbeidslivet blir styrte av lover som blir vedtekne av Stortinget. Sidan Stortinget blir demokratisk vald gjennom stortingsval kvart fjerde år, kan vi seie at demokratiet regulerer yrkesutøvinga gjennom ulike lover. Nedanfor er ei opplisting av dei viktigaste lovene som set premissar for yrkesutøving innan tryggingsarbeid og administrativt arbeid:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_41_0
|
Demokrati betyr "folkestyre", og den aller mest demokratiske styringsformen ville være et direkte demokrati der hvert individ fikk være med på å ta alle politiske avgjørelser. Dette lar seg naturligvis ikke gjennomføre i større samfunn. Løsningen blir representativt demokrati, der vi velger politiske representanter som får makt til å ta avgjørelser på våre vegne.
|
Demokrati betyr "folkestyre", og den aller mest demokratiske styringsforma ville vere eit direkte demokrati der kvart individ fekk vere med på å ta alle politiske avgjerder. Dette lar seg naturlegvis ikkje gjennomføre i større samfunn. Løysinga blir representativt demokrati, der vi vel politiske representantar som får makt til å ta avgjerder på våre vegner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_41_12
|
Likestillings- og diskrimineringsloven
|
Likestillings- og diskrimineringsloven
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_meta_39_0
|
I velferdsstaten Norge spleiser vi på mange goder som alle nyter godt av. Alle betaler skatter og avgifter, og alle får tilgang til offentlige tjenester.
|
I velferdsstaten Noreg spleiser vi på mange gode som alle nyt godt av. Alle betaler skattar og avgifter, og alle får nytte offentlege tenester.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_41_13
|
Åpenhetsloven
|
Åpenhetsloven
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_meta_72_0
|
Å si at noen er fordomsfull er en nedlatende kommentar. Men hva er fordommer?
|
Å seie "fordomsfull" om nokon er ein nedlatande kommentar. Men kva er fordommar?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_48_5
|
Normene som gjelder kjønn og seksualitet, sier noe om menneskesynet i vårt samfunn. Kjønnsnormene forteller oss hvordan vi ser på jenter og gutter, og ikke minst hvordan vi ser på dem som ikke uttrykker kjønn innenfor «jenterammen» og «gutterammen». Dette begrenser muligheten vi har til å være den vi vil. Hvordan hadde mennesker sett ut og oppført seg dersom vi ikke hadde disse normene? Hvordan hadde det vært hvis ingen måtte presisere hvilket kjønn de selv eller kjæresten har? Eller hvis alle måtte det? Tenk om det «normale» var å være seg selv, uansett hvordan man uttrykker eller identifiserer seg?
|
Normene som gjeld kjønn og seksualitet, seier noko om menneskesynet i vårt samfunn. Kjønnsnormene fortel oss korleis vi ser på jenter og gutar, og ikkje minst korleis vi ser på dei som ikkje uttrykkjer kjønn innanfor «jenteramma» og «guteramma». Dette set grenser for det handlingsrommet vi har til å vere den vi vil. Korleis hadde menneska sett ut og oppført seg dersom vi ikkje hadde desse normene? Korleis hadde det vore dersom ingen måtte presisere kva kjønn dei sjølve eller kjærasten har? Eller dersom alle måtte det? Tenk om det «normale» var å vere seg sjølv, uansett korleis ein uttrykkjer eller identifiserer seg?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_75_1
|
Urfolk har opp gjennom tidene fått lite anerkjennelse. Mange har fått sin selvbestemmelsesrett begrenset av staten de bor i, og flere har opplevd, eller opplever ennå, forfølgelse og overgrep. Men i 1989 fikk verdens urfolksamfunn styrket sine rettigheter, da FN-organisasjonen ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen – International Labour Organization) vedtok nr. 169. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er til nå det eneste forpliktende folkerettslige instrumentet om urfolks rettigheter. Det vil si at alle landene som har (godkjent) denne konvensjonen, er forpliktet til å etterleve den. Konvensjonen tar for eksempel opp retten til tospråklig utdanning, landrettigheter og retten til å delta i beslutningsprosesser.
|
Urfolk er opp gjennom tidene blitt lite aksepterte. Mange har fått sjølvråderetten sin avgrensa av staten dei bur i, og fleire har opplevd, eller opplever enno, forfølging og overgrep. Men i 1989 fekk urfolksamfunna styrkt rettane sine, då FN-organisasjonen ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen – International Labour Organization) vedtok nr. 169. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar er til no det einaste forpliktande folkerettslege instrumentet om rettane til urfolk. Det vil seie at alle landa som har (godkjent) denne konvensjonen, er forplikta til å etterleve han. Konvensjonen tek til dømes opp retten til tospråkleg utdanning, landrettar og retten til å ta del i avgjerdsprosessar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_72_2
|
Svaret er ikke enkelt. Holdninger og oppfatninger dannes gjennom sosialisering. De skapes ved at vi formes til individer med egne verdier og holdninger. Fordommer er dermed noe som blir overført gjennom sosialisering, altså at forestillinger eller holdninger blir overført mellom mennesker. Det innebærer også at grupper av mennesker kan ha holdninger eller oppfatninger som er fordomsfulle. Noen kan være mer skeptiske til, eller også frykte, andre kulturer eller folkeslag, eller de kan ha fordommer knyttet til kjønn. Det vi kan si, er at mens kritisk sans bygger på kunnskap, bygger fordommer på antakelser.
|
Svaret er ikkje enkelt. Haldningar og oppfatningar blir danna gjennom sosialisering. Dei oppstår ved at vi blir forma til individ med eigne verdiar og haldningar. Fordommar er dermed òg noko som blir overført gjennom sosialisering, altså at førestillingar eller haldningar blir overførte mellom menneske. Det inneber òg at grupper av menneske kan ha haldningar eller oppfatningar som er fordomsfulle. Somme kan vere meir skeptiske til, eller også frykte, andre kulturar eller folkeslag, eller dei kan ha fordommar knytte til kjønn. Det vi kan seie, er at mens kritisk sans byggjer på kunnskap, byggjer fordommar på meiningar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_20_2
|
Når du skal danne deg en mening om en sak, trenger du naturligvis kunnskap om saken. De som skal ta stilling til noe, må ha tilgang til informasjon. Derfor er retten til fri informasjon grunnleggende i et demokrati. Her spiller mediene en avgjørende rolle. De har plikt til å informere deg om hva som foregår i samfunnet rundt deg – ikke bare fortelle om katten Nusse som kom hjem etter ni år, siste nytt fra Tippeligaen eller Kim Kardashians frisyre. Skolen har plikt til å gi deg kunnskap som setter deg i stand til å forstå de nyhetene du får gjennom mediene. Når avisene melder om økte CO2-utslipp, bør du vite hva dette handler om, og hvorfor det er viktig.
|
Når du skal danne deg ei meining om ei sak, treng du sjølvsagt kunnskap om saka. Dei som skal ta stilling til noko, må ha tilgang til informasjon. Derfor er retten til fri informasjon grunnleggjande i eit demokrati. Her speler media ei avgjerande rolle. Dei har plikt til å informere deg om kva som skjer i samfunnet rundt deg – ikkje berre fortelje om katten Nusse som kom heim etter ni år, siste nytt frå Tippeligaen eller frisyren til Kim Kardashian. Skulen har plikt til å gi deg kunnskap som set deg i stand til å forstå dei nyhenda du får gjennom media. Når avisene melder om aukande CO2-utslepp, bør du vite kva dette handlar om, og kvifor det er viktig.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] |
nbnn_article_75_6
|
Alta-aksjonen fikk likevel et viktig etterspill. Som en direkte følge av konflikten rundt utbyggingen av Altaelva, ble Samerettsutvalget etablert i 1980. Konflikten hadde utløst et behov for å avklare statens forhold til samisk kultur og samenes rettsstilling. Utvalget avga sin første utredning i 1984. Denne utredningen la grunnlaget for en egen samelov, som kom i 1987, en grunnlovsparagraf om samisk språk, kultur og samfunn i 1988 og opprettelsen av det folkevalgte organet Sametinget i 1989.
|
Alta-aksjonen fekk likevel eit viktig etterspel. Som ei direkte følgje av konflikten rundt utbygginga av Altaelva, blei Samerettsutvalet etablert i 1980. Konflikten hadde utløyst eit behov for å avklare korleis staten skulle stille seg til samisk kultur og rettsstillinga til samane. Utvalet la fram den første utgreiinga si i 1984. Denne utgreiinga la grunnlaget for ei eiga samelov, som kom i 1987, ein grunnlovsparagraf om samisk språk, kultur og samfunn i 1988 og opprettinga av det folkevalde organet Sametinget i 1989.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] |
nbnn_intro_48_0
|
Normer som knyttet til kjønn og seksualitet har sterk innvirkning på hvordan mange av oss lever livene våre. Vi har for eksempel en masse regler for hva det vil si å være gutt, og hva det vil si å være jente, og om hvordan man skal se ut og oppføre seg.
|
Normer som er knytte til kjønn og seksualitet har sterk innverknad på korleis mange av oss lever liva våre. Vi har til dømes ein masse reglar for kva det vil seie å vere gut, og kva det vil seie å vere jente, og om korleis ein skal sjå ut og oppføre seg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] |
nbnn_intro_34_0
|
Hvorfor kan man hyle seg hes rundt bilen til Justin Bieber, men ikke sammen med mamma og pappa foran TV? Dette er et av spørsmålene som tas opp i denne videoen om sosialisering i ungdomstida.
|
Kvifor kan ein hyle seg hås rundt bilen til Justin Bieber, men ikkje saman med mamma og pappa framfor TV? Dette er eit av spørsmåla som blir tekne opp i denne videoen om sosialisering i ungdomstida.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_meta_48_0
|
Normer regulerer atferden og oppfatningene våre rundt kjønn og seksualitet. Disse normene kan ha innvirkning på hvordan vi lever livene våre.
|
Normer regulerer åtferda og oppfatningane våre rundt kjønn og seksualitet. Desse normene kan ha innverknad på korleis vi lever liva våre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_intro_41_0
|
Stortinget, som vårt øverste folkevalgte organ, er den lovgivende makten i Norge. Det vil si at Stortinget vedtar, endrer og opphever lovene som gjelder i Norge. Det er flere lover som på ulike måter regulerer yrkesutøvelse, der arbeidsmiljøloven er den viktigste.
|
Stortinget, som vårt øvste folkevalde organ, er den lovgivande makta i Noreg. Det vil seie at Stortinget vedtek, forandrar og opphevar lovene som gjeld i Noreg. Det er fleire lover som på ulike måtar regulerer yrkesutøving, der arbeidsmiljølova er den viktigaste.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_70_6
|
Også i arbeidsmiljøloven er vern mot diskriminering tatt med. Det gjelder alle sider ved arbeidsforholdet, blant annet ved utlysning og ansettelse, opplæring, forfremmelse og lønnsfastsettelse. I loven står det at det er forbudt med direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner, seksuell orientering eller alder.
|
Også i arbeidsmiljølova er vern mot diskriminering teke med. Det gjeld alle sider ved arbeidsforholdet, mellom anna ved utlysing og tilsetjing, opplæring, forfremjing og lønnsfastsetjing. I lova står det at det er forbode med direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakarorganisasjonar, seksuell orientering eller alder.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_75_0
|
Urfolk defineres ofte som «folk som, helt eller delvis, har bevart sin tradisjonelle kultur, verdier og institusjoner, og som levde i et bestemt landområde før storsamfunnet overtok det, eller staten ble etablert» (ILO-konvensjon nr. 169).
|
Urfolk blir ofte definerte som «folk som, heilt eller delvis, har bevart den tradisjonelle kulturen og dei tradisjonelle verdiane og institusjonane, og som levde i eit bestemt landområde før storsamfunnet overtok det, eller staten blei etablert» (ILO-konvensjon nr. 169).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_7_0
|
Forskjellige metoder egner seg til å svare på forskjellige typer spørsmål. Her skal vi se på noen av metodene.
|
Ulike metodar høver til å svare på ulike typar spørsmål. Her skal vi sjå på nokre av metodane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] |
nbnn_article_34_5
|
Er det noe i ungdomstida di som du tror du vil se tilbake på om ti år og skamme deg over eller synes er rart?
|
Er det noko i ungdomstida di som du trur du vil sjå tilbake på om ti år og skamme deg over eller synast er rart?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_72_5
|
Hva folk har fordommer mot eller fremmedfrykt knyttet til, varierer. Noen har fordommer mot kristne, strebere på skolen, narkomane, homofile eller kanskje fotballspillere. Som nevnt er fordommer og fremmedfrykt ofte tett knyttet til følelsene våre. Vi må derfor utfordre oss selv til å tenke igjennom hvorfor vi føler akkurat det vi føler. Det er ingen liten oppgave.
|
Kva folk har fordommar mot eller framandfrykt knytt til, varierer. Nokre har fordommar mot kristne, strevarar på skulen, narkomane, homofile eller kanskje fotballspelarar. Som nemnt heng fordommar og framandfrykt ofte nær saman med kjenslene våre. Vi må derfor utfordre oss sjølve til å tenkje igjennom kvifor vi føler akkurat det vi føler. Det er inga lita oppgåve.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_70_0
|
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) arbeider for bedre likestilling og for å bekjempe diskriminering. Ombudet kan kontaktes dersom noen mener at de blir diskriminert.
|
Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) arbeider for meir likestilling og mot diskriminering. Ombodet kan kontaktast dersom nokon meiner at dei blir diskriminerte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_52_4
|
Mener dere at trangen til å "finne seg selv" er aller tydeligst i tenårene?
|
Meiner de at trongen til å "finne seg sjølv" er aller tydelegast i tenåra?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_39_0
|
I velferdsstaten Norge spleiser vi på en rekke goder som alle nyter godt av. Alle betaler skatter og avgifter, og alle får tilgang til offentlige tjenester. Poenget med denne ordningen er å jevne ut forskjeller i levestandard.
|
I velferdsstaten Noreg spleiser vi på ei rekkje gode som alle nyt godt av. Alle betaler skattar og avgifter, og alle får nytte offentlege tenester. Poenget med denne ordninga er å jamne ut skilnader i levestandard.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_52_0
|
Hvem er du egentlig? Er det slik at du er annerledes når du er sammen med venner enn når du er sammen med familien? Fyll ut identitetskartet under. Start i feltet i midten. Skriv tre punkter i hvert av feltene under.
|
Kven er du eigentleg? Er det slik at du er annleis når du er saman med venner enn når du er saman med familien? Fyll ut identitetskartet under. Start i feltet i midten. Skriv tre punkt i kvart av felta under.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] |
nbnn_meta_70_0
|
Diskriminering betyr at man behandler noen dårligere enn andre på bakgrunn av for eksempel kjønn, etnisitet, religion eller seksuell legning.
|
Diskriminering er at ein blir behandla dårligare enn andre på bakgrunn av til dømes kjønn, etnisitet, religion eller seksuell orientering.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_39_1
|
Blir du syk i velferdsstaten Norge, får du sykepenger fra Folketrygden. Slik slipper du å oppleve at du må selge huset eller bilen dersom du er ute av stand til å jobbe i en periode. Trenger du legehjelp, er dette nesten gratis. Det koster staten mange tusen kroner i døgnet hvis du skal fjerne blindtarmen og blir liggende på sykehus, men du betaler ingenting.
|
Blir du sjuk i velferdsstaten Noreg, får du sjukepengar frå Folketrygda. Slik slepp du å oppleve at du må selje huset eller bilen dersom du er ute av stand til å jobbe i ein periode. Treng du legehjelp, er dette nesten gratis. Det kostar staten mange tusen kronar i døgnet viss du skal fjerne blindtarmen og blir liggjande på sjukehus, men du betaler ingenting.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_80_1
|
De er i tillegg engasjert i internasjonale spørsmål om urfolks rettigheter og livsbetingelser. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og møtes fire ganger i året. Sametingsrådet fungerer som Sametingets regjering og står for den daglige virksomheten. Lederen for Sametingsrådet er sametingspresidenten, som blir utpekt av Sametinget. Presidenten velger selv hvem som skal være medlemmer i Sametingsrådet.
|
Sametinget i plenum er det øvste organet i Sametinget, som møtest fire gonger i året. Sametingsrådet fungerer som ei regjering for Sametinget og står for den daglege verksemda. Leiaren for Sametingsrådet er sametingspresidenten, som blir utpeikt av Sametinget. Presidenten vel sjølv kven som skal vere medlemmer i Sametingsrådet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_70_5
|
Dagens lov heter Likestillings- og diskrimineringsloven. Den sier at det er forbud mot å diskriminere på grunnlag av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal beskytte interessene og rettighetene til enkeltpersoner eller grupper gjennom juridisk kontroll av myndighetenes virksomhet.
|
Lova vi har i dag, heiter Likestillings- og diskrimineringslova. Ho seier at det er forbud mot å diskriminere på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgåver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsetjing, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjonar av desse grunnlaga. Likestillings- og diskrimineringsombodet skal verne interessane og rettane til enkeltpersonar eller grupper gjennom juridisk kontroll av verksemda til styresmaktene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_41_1
|
Det er lovene som fastsetter hvordan landet vårt skal styres, og de forplikter både staten og individene. Men i et demokrati har vi plikter som strekker seg lenger enn til bare å overholde lover og regler. Skal et demokrati fungere, må individene delta i det politiske livet.
|
Det er lovene som fastset korleis landet vårt skal styrast, og dei forpliktar både staten og individa. Men i eit demokrati har vi plikter som strekker seg lenger enn til berre å overhalde lover og reglar. Skal eit demokrati fungere, må individa delta i det politiske livet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_48_3
|
Heteronormen er en sterk norm i vårt samfunn, og den henger ofte sammen med kjønnsnormene. Disse normene sier at vi har to typer kjønn, gutter og jenter, og at alle er heterofile. Nå er det ikke noen tvil om at slik er det for de aller fleste i samfunnet vårt. Samtidig er dette noe vi også blir møtt med i de fleste bøker, filmer og tv-programmer. Fra vi er små og gjennom oppveksten, lærer de fleste av oss at livet handler om å finne noen å dele livet med og få barn.
|
Heteronorma er ei sterk norm i samfunnet vårt, og ho heng ofte saman med kjønnsnormene. Desse normene seier at vi har to typar kjønn, gutar og jenter, og at alle er heterofile. No er det ikkje nokon tvil om at slik er det for dei aller fleste i samfunnet vårt. Samstundes er dette noko vi også blir møtt med i dei fleste bøker, filmar og tv-program. Frå vi er små og gjennom oppveksten, lærer dei fleste av oss at livet handlar om å finne nokon å dele livet med og få barn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_41_0
|
Spillereglene i arbeidslivet styres av lover som vedtas av Stortinget, og er dermed demokratiets spilleregler.
|
Spelereglane i arbeidslivet blir styrte av lover som blir vedtekne av Stortinget, og er dermed spelereglane i demokratiet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_72_0
|
Holdninger ligger til grunn for hva vi tenker og føler, og de får konsekvenser for hvordan vi handler. Å si at noen er «fordomsfull», er en nedlatende kommentar. Men hva vil det egentlig si å ha fordommer?
|
Haldningar ligg til grunn for kva vi tenkjer og føler, og dei får konsekvensar for korleis vi handlar. Å seie at nokon er «fordomsfull», er ein nedlatande kommentar. Men kva vil det eigentleg seie å ha fordommar?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_72_6
|
Fordommer representerer et hierarki som rangerer mennesker og grupper av mennesker i forhold til hverandre. De bestemmer hva eller hvem vi mener er bra, og hva eller hvem vi mener er mindre bra. Enkelte innvandrergrupper sliter med å få relevante jobber selv om de er godt kvalifisert.
|
Fordommar representerer eit hierarki som rangerer menneske og grupper av menneske i forhold til kvarandre. Dei bestemmer kva eller kven vi meiner er bra, og kva eller kven vi meiner er mindre bra. Somme innvandrargrupper slit med å få relevante jobbar sjølv om dei er godt kvalifiserte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_70_2
|
Det er forskjell på direkte og indirekte diskriminering. Direkte diskriminering er det når personer som ellers er like, behandles ulikt. Et eksempel er når en person ikke får en jobb på grunn av hudfargen sin, eller fordi han eller hun er åpent homofil.
|
Det er forskjell på direkte og indirekte diskriminering. Direkte diskriminering er det når personar som elles er like, blir behandla ulikt. Eit døme er når ein person ikkje får ein jobb på grunn av hudfargen sin, eller fordi han eller ho er open homofil.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_52_2
|
Hvem ønsker jeg å være?
|
Kven ønskjer eg å vere?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_75_0
|
I 90 land verden over lever til sammen nærmere 370 millioner mennesker som regnes som urfolk (2015). Aboriginene i Australia, mayaindianerne i Sør-Amerika, inuittene på Grønland og samene i Norden er alle eksempler på urfolk.
|
I 90 land verda over lever til saman nærmare 370 millionar menneske som blir rekna som urfolk (2015). Aboriginane i Australia, mayaindianarane i Sør-Amerika, inuittane på Grønland og samane i Norden er alle døme på urfolk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_70_3
|
Indirekte diskriminering er det når personer med ulike behov og forutsetninger likevel behandles på samme måte som andre, men slik at resultatet av likebehandlingen blir diskriminerende. Det kan for eksempel være snakk om manglende rullestolramper for funksjonshemmede.
|
Indirekte diskriminering er det når personar med ulike behov og føresetnader likevel blir behandla på same måten som andre, men slik at resultatet av likebehandlinga blir diskriminerande. Det kan til dømes vere snakk om manglande rullestolramper for funksjonshemma.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_70_9
|
Forskjellsbehandling kan i noen tilfeller være lovlig. Når det gjelder ansettelser, kan det for eksempel være særskilte krav om å beherske norsk godt i bestemte stillinger, og i tros- og livssynssamfunn vil religion og livssyn i de fleste tilfeller være en saklig grunn for forskjellsbehandling. En menighet kan altså velge å ansette en religiøs person heller enn en ikke-religiøs person. Vi har også noe som heter positiv særbehandling. Ved ansettelser kan det for eksempel legges vekt på etnisitet som en fordel. Hvis to personer stiller likt etter en intervjurunde, kan man altså bevisst velge å ansette den som tilhører en etnisk minoritet. I Norge er det særlig i kommunene og staten at arbeidsgiverne har en offisiell politikk om positivt å særbehandle underrepresenterte grupper.
|
Forskjellsbehandling kan i somme tilfelle vere lovleg. Når det gjeld tilsetjingar, kan det til dømes vere spesielle krav om å kunne norsk godt i bestemte stillingar, og i trus- og livssynssamfunn vil religion og livssyn i dei fleste tilfelle vere ein sakleg grunn for forskjellsbehandling. Ein kyrkjelyd kan altså velje å tilsetje ein religiøs person heller enn ein ikkje-religiøs person. Vi har òg noko som heiter positiv særbehandling. Ved tilsetjingar kan det til dømes leggjast vekt på etnisitet som ein fordel. Dersom to personar stiller likt etter ein intervjurunde, kan ein altså bevisst velje å tilsetje den som høyrer til ein etnisk minoritet. I Noreg er det særleg i kommunane og staten at arbeidsgivarane har ein offisiell politikk om positivt å særbehandle underrepresenterte grupper.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_48_6
|
Tenk over: Vil du si det er enklere å være seg selv i dagens samfunn enn for 10-15 år siden? Er det lettere å få aksept for den man er, uavhengig av kjønn og seksualitet?
|
Tenk over: Vil du seie det er enklare å vere seg sjølv i samfunnet i dag enn for 10-15 år sidan? Er det lettare å få aksept for den ein er, uavhengig av kjønn og seksualitet?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_meta_19_0
|
Finn fram til et tema som blir diskutert i din kommune akkurat nå, en aktuell sak som mange har meninger om.
|
Finn fram til eit tema som blir diskutert i kommunen din akkurat no, ei aktuell sak som mange har meiningar om.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_72_3
|
Hvordan kan vi bli bevisst våre holdninger til, eller oppfatninger om, mennesker fra andre kulturer eller folkegrupper? Ofte er det ikke så lett å vite når vi bare er samfunnskritiske, og når vi baserer holdningene våre på manglende fakta, feil kunnskap eller et negativt syn på andre. Kanskje kan vi avdekke våre egne fordommer ved å tenke igjennom hvilke holdninger vi har til mennesker vi møter, eller saker vi leser om i mediene?
|
Korleis kan vi bli bevisste på våre eigne haldningar til, eller oppfatningar om, menneske frå andre kulturar eller folkegrupper? Ofte er det ikkje så lett å vite når vi berre er samfunnskritiske, og når vi baserer haldningane våre på manglande fakta, feil kunnskap eller eit negativt syn på andre. Kanskje kan vi avdekkje våre eigne fordommar ved å tenkje igjennom kva for haldningar vi har til menneske vi møter, eller saker vi les om i media?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_52_0
|
Finn ut hvem du er. Fyll ut idenitetskartet.
|
Finn ut kven du er. Fyll ut idenitetskartet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_13_3
|
For å sikre anonymitet er det ikke nok at navn eller andre identifikasjonsmuligheter ikke blir skrevet på svaret. Det skal heller ikke samles inn opplysninger som kan føre til at svareren (respondenten) kan identifiseres. Derfor skal man være varsom med å spørre detaljert om sosial status og geografisk plassering. Dersom noen har svart «prest» på yrke, og det er mulig å finne ut hvor vedkommende bor, så er det brudd på kravet om anonymitet.
|
For å sikre anonymitet er det ikkje nok at namn eller andre identifikasjonsmoglegheiter ikkje blir skrivne på svaret. Ein skal heller ikkje samle inn opplysningar som kan føre til at svararen (respondenten) kan identifiserast. Derfor skal ein vere varsam med å spørje detaljert om sosial status og geografisk plassering. Dersom nokon har svart «prest» på yrke, og det er mogleg å finne ut kor vedkommande bur, så er det brot på kravet om anonymitet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_80_0
|
Samme dag som det blir holdt stortingsvalg, er det også sametingsvalg. Sametinget har et spesielt ansvar for å arbeide med saker som angår den samiske delen av befolkningen, og dessuten en del spesialområder som samene forvalter på vegne av staten.
|
Same dagen som det blir halde stortingsval, er det òg sametingsval. Sametinget har eit særleg ansvar for å arbeide med saker som gjeld den samiske delen av befolkninga, og dessutan ein del spesialområde som samane forvaltar på vegner av staten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
}
] |
nbnn_article_80_3
|
Valget er basert på forholdstallsvalg. Det vil si at mandatene til Sametinget blir fordelt mellom valglistene ut fra stemmetallet for de ulike listene. Dette er samme ordning som vi har ved stortingsvalget.
|
Valet er basert på forholdstalsval. Det vil seie at mandata til Sametinget blir fordelte mellom vallistene ut frå røystetalet for dei ulike listene. Dette er den same ordninga som vi har ved stortingsvalet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_80_0
|
Sametinget har et spesielt ansvar for å arbeide med saker som angår den samiske delen av befolkningen.
|
Sametinget har eit særleg ansvar for å arbeide med saker som gjeld den samiske delen av befolkninga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_52_0
|
Har du den samme beskrivelsen av deg selv i de ulike feltene?
|
Har du den same skildringa av deg sjølv i dei ulike felta?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stine Helena Bang Svendsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_80_4
|
Det viktigste for å kunne stemme ved sametingsvalget er at man står oppført i Sametingets valgmanntall. Man må søke om å bli innført i valgmanntallet hvis man ikke var registrert der før 2001. Samer med norsk statsborgerskap, og som fyller 18 år i løpet av valgåret, har stemmerett. Det samme har svenske og finske samer hvis de er registret i folkeregisteret i Norge per 1. juli i valgåret. Også samer som ikke er nordiske statsborgere, men som har vært registrert i folkeregisteret i Norge de siste tre årene, kan stemme. Men alle må være innført i valgmanntallet.
|
Det viktigaste for å kunne røyste ved sametingsvalet er at ein står oppført i valmanntalet for Sametinget. Ein må søkje om å bli innført i valmanntalet dersom ein ikkje var registrert der før 2001. Samar med norsk statsborgarskap, og som fyller 18 år i løpet av valåret, har røysterett. Det same har svenske og finske samar dersom dei er registrete i folkeregisteret i Noreg per 1. juli i valåret. Også samar som ikkje er nordiske statsborgarar, men som har vore registrerte i folkeregisteret i Noreg dei siste tre åra, kan røyste. Men alle må vere innførte i valmanntalet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_80_2
|
Representantene til Sametinget blir valgt fra valgkretser over hele landet. Det skal velges 39 representanter til Sametinget, og valget foregår i en rekke kommuner over hele landet. Det er sju valgkretser. De fleste av disse kretsene ligger i Nord-Norge, og så er det en sørsamisk valgkrets i de sørlige delene av Nordland, i trøndelagsfylkene og i de nordlige delene av Hedmark. Valgkretsen Sør-Norge omfatter resten av fylkene i Norge. Her kan man stemme i kommuner som Lørenskog, Bergen, Drammen og Oslo.
|
Representantane til Sametinget blir valde frå valkrinsar over heile landet. Det skal veljast 39 representantar til Sametinget, og valet blir gjennomført i ei rekkje kommunar over heile landet. Det er sju valkrinsar. Dei fleste av desse krinsane ligg i Nord-Noreg, og så er det ein sørsamisk valkrins i dei sørlege delane av Nordland, i trøndelagsfylka og i dei nordlege delane av Hedmark. Valkrinsen Sør-Noreg omfattar resten av fylka i Noreg. Her kan ein røyste i kommunar som Lørenskog, Bergen, Drammen og Oslo.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_80_6
|
Man kan stemme på de partiene og listene som er godkjente i de ulike valgkretsene. Flere av partiene kjenner vi fra politikken ellers, for eksempel Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Men det er også andre som stiller lister, med programmer som er mer spesifikke for samisk politikk. Det gjelder blant annet Norske Samers Riksforbund, Árja og Samefolkets parti.
|
Ein kan røyste på dei partia og listene som er godkjende i dei ulike valkrinsane. Fleire av partia kjenner vi frå politikken elles, til dømes Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet. Men det er òg andre som stiller lister, med program som er meir spesifikke for samisk politikk. Det gjeld mellom anna Norske Samers Riksforbund, Árja og Samefolkets parti.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_33_6
|
Det finnes også mer alvorlige rollekonflikter. En politiker kan være inhabil i enkelte saker, fordi de kommer i konflikt med personens rolle som bedriftseier eller hytteeier. I de tilfellene rollekonfliktene blir så tydelige, blir det et spørsmål om habilitet og hvorvidt personen må frasi seg rettighet til å delta i for eksempel den politiske beslutningsprosessen.
|
Det finst òg meir alvorlege rollekonfliktar. Politikarar kan vere inhabile i somme saker, fordi dei kjem i konflikt med rolla dei har som bedriftseigar eller hytteeigar. I dei tilfella rollekonfliktane blir så tydelege, blir det eit spørsmål om habilitet og om personen må seie frå seg retten sin til å delta i til dømes den politiske avgjerdsprosessen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_33_7
|
Sosial status er ofte knyttet til roller. Noen roller belønnes med høye lønninger, stor frihet med hensyn til arbeidstid, og makt og innflytelse. Man kan også søke sosial status på andre arenaer enn jobb. Valg av venner, fritidsaktiviteter, utdanning og arbeid er med på forme hvordan man opplever seg selv, og hvordan andre opplever en.
|
Sosial status er ofte knytt til roller. Nokre roller blir påskjønt med høge lønningar, stor fridom med omsyn til arbeidstid, og makt og innverknad. Ein kan òg søke sosial status på andre arenaer enn jobb. Val av vener, fritidsaktivitetar, utdanning og arbeid er med på forme korleis ein opplever seg sjølv, og korleis andre opplever ein.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_104_2
|
Hvor mye penger tror du at du bruker i måneden på kafébesøk, kino, brus, godteri eller snus? Sett opp en oversikt over forbruket ditt.
|
Kor mykje pengar trur du at du bruker i månaden på kafébesøk, kino, brus, godteri eller snus? Set opp ei oversikt over forbruket ditt.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_101_1
|
Inntekter er de pengene du skal dekke utgiftene dine med. Du har gjerne en feriejobb eller ettermiddagsjobb som gir deg lønn. Men du har sikkert også andre inntekter mens du går på skolen. Kanskje får du lommepenger fra foreldrene eller besteforeldrene dine. Kanskje får du lån og stipend fra Lånekassen.
|
Inntekter er dei pengane du skal dekkje utgiftene dine med. Du har gjerne ein feriejobb eller ettermiddagsjobb som gir deg lønn. Men du har sikkert også andre inntekter medan du går på skulen. Kanskje får du lommepengar frå foreldra eller besteforeldra dine. Kanskje får du lån og stipend frå Lånekassa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_34_3
|
Gi eksempler på noe som er greit å gjøre på én arena, men absolutt ikke greit å gjøre på en annen.
|
Gi døme på noko som er greitt å gjere på éin arena, men absolutt ikkje greitt å gjere på ein annan.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_101_3
|
For å få en pekepinn på hvor mye utgifter du må regne med, både mens du bor hjemme, og ikke minst når du flytter for deg selv, kan du ta en titt på SIFOs referansebudsjett . SIFO er Forbruksforskningsinstituttet, og de lager et såkalt referansebudsjett som viser hva slags type utgifter en person eller familie må regne med. Du kan også legge inn opplysningene dine i en kalkulator for å se hvordan du må fordele akkurat dine inntekter.
|
For å få ein peikepinn på kor mykje utgifter du må rekne med, både mens du bur heime, og ikkje minst når du flyttar for deg sjølv, kan du ta ein titt på SIFOs referansebudsjett . SIFO er Forbruksforskningsinstituttet, og dei lagar eit såkalla referansebudsjett som viser kva slags type utgifter ein person eller familie må rekne med. Du kan også leggje inn opplysningane dine i ein kalkulator for å sjå korleis du må fordele akkurat dine inntekter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_101_0
|
Når vi snakker om din personlige økonomi, handler det om inntekter, utgifter og sparing. Utgiftene dine er de pengene du bruker på alt det du trenger i dagliglivet: Du skal ha et sted å bo, og du skal ha mat og klær. Du trenger også penger til å gjøre ting sammen med venner og til å pleie dine interesser. Noen har dessuten ansvar for andre, enten dyr eller mennesker, og da har de utgifter knyttet til dette i tillegg. Inntektene er de pengene du klarer å få inn i «kassen». Det kan være arbeidsinntekter, lommepenger eller gaver. Sparing er å sette til side penger til det du trenger på lang sikt, for eksempel egen leilighet. Å ha kontroll med egen økonomi innebærer at du får pengene til å strekke til, slik at du kan kjøpe det du har bruk for. Når du skal planlegge økonomien din, kan du stille disse spørsmålene:
|
Når vi snakkar om den personlege økonomien din, handlar det om inntekter, utgifter og sparing. Utgiftene dine er dei pengane du bruker på alt det du treng i dagleglivet: Du skal ha ein stad å bu, og du skal ha mat og klede. Du treng òg pengar til å gjere ting saman med venner og til å pleie dine eigne interesser. Somme har dessutan ansvar for andre, anten dyr eller menneske, og då har dei utgifter knytte til dette i tillegg. Inntektene er dei pengane du greier å få inn i «kassa». Det kan vere arbeidsinntekter, lommepengar eller gåver. Sparing er å setje til sides pengar til det du treng på lang sikt, til dømes eigen bustad. Å ha kontroll med eigen økonomi inneber at du får pengane til å strekkje til, slik at du kan kjøpe det du har bruk for. Når du skal planleggje økonomien din, kan du stille desse spørsmåla:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_101_0
|
Overgangen fra barn til voksen skjer gradvis. Når du har kontroll med egen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig. Hva er det du må ha kontroll med for å kunne kalle deg økonomisk uavhengig?
|
Overgangen frå barn til vaksen skjer gradvis. Når du har kontroll med eigen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig. Men kva er det du må ha kontroll med for å kunne kalle deg økonomisk uavhengig?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_meta_104_0
|
Vi undersøker nærmere hvor pengene våre blir av!
|
Vi undersøkjer nærare kor pengane våre blir av!
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_105_1
|
Har du lagt merke til at du skifter mening om hva du har bruk for? Når lønningen står på konto, mener du kanskje at du trenger nye joggesko. Er det tomt på kontoen, mener du gjerne at de gamle godt kan brukes i noen måneder til. Kunsten er å være streng mot seg selv og holde på de mest «gjerrige» vurderingene. Det er best for økonomien din og dessuten best for miljøet.
|
Har du lagt merke til at du skiftar meining om kva du har bruk for? Når lønninga står på konto, meiner du kanskje at du treng nye joggeskor. Er det tomt på kontoen, meiner du gjerne at dei gamle godt kan brukast i nokre månader til. Kunsten er å vere streng mot seg sjølv og halde på dei mest «gjerrige» vurderingane. Det er best for økonomien din og dessutan best for miljøet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_107_2
|
Når du klager på noe du har kjøpt, og som du har oppdaget en feil ved, heter det å reklamere. En hovedregel er at du som forbruker kan klage på et produkt innen to år fra kjøpsdatoen. For varer som er ment å holde over mange år, er fristen fem år. Eksempler på slike varer er fjernsynsapparater, radioer, biler, møbler, vaskemaskiner osv.
|
Når du klagar på noko du har kjøpt, og som du har oppdaga ein feil ved, heiter det å reklamere. Ein hovudregel er at du som forbrukar kan klage på eit produkt innan to år frå kjøpsdatoen. For varer som er meint å halde over mange år, er fristen fem år. Døme på slike varer er fjernsynsapparat, radioar, bilar, møblar, vaskemaskinar osv.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_101_0
|
Overgangen fra barn til voksen skjer gradvis. Når du har kontroll med egen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig.
|
Overgangen frå barn til vaksen skjer gradvis. Når du har kontroll med eigen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_105_0
|
Dersom du velger å spare penger, har du mindre til forbruk i øyeblikket, men til gjengjeld har du mer å rutte med litt lenger fram i tid.
|
Dersom du vel å spare pengar, har du mindre til forbruk i augneblinken, men til gjengjeld har du meir å rutte med litt lenger fram i tid.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_105_3
|
De færreste som går på skole, har råd til å investere. Vi skal likevel si litt om dette, fordi det samtidig forklarer hva forbruk er. Investering dreier seg nemlig også om å kjøpe, men uten at du har til hensikt å forbruke det du kjøper.
|
Dei færraste som går på skule, har råd til å investere. Vi skal likevel seie litt om dette, fordi det samtidig forklarer kva forbruk er. Investering dreiar seg nemleg òg om å kjøpe, men utan at du har tenkt å forbruke det du kjøper.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_104_0
|
Se disse lure tipsene før du svarer på oppgavene under.
|
Sjå desse lure tipsa før du svarer på oppgåvene under.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_107_6
|
En del varer kjøper vi uten at vi faktisk kan se og ta på dem. Det gjelder særlig ting som vi kjøper i nettbutikker eller gjennom andre typer postordre. De gangene du innser at du har gjort et bomkjøp, kan angrerettloven hjelpe deg. Du har rett til å angre på slike bomkjøp inntil to uker etter kjøpsdatoen. Pass på å returnere varen slik at returdatoen blir registrert.
|
Ein del varer kjøper vi utan at vi faktisk kan sjå og ta på dei. Det gjeld særleg ting som vi kjøper i nettbutikkar eller gjennom andre typar postordre. Dei gongene du innser at du har gjort eit bomkjøp, kan angrerettlova hjelpe deg. Du har rett til å angre på slike bomkjøp inntil to veker etter kjøpsdatoen. Pass på å returnere vara slik at returdatoen blir registrert.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_104_1
|
Noen ganger føles det som om det er hull i lommeboka. Pengene bare renner ut, og det er vanskelig å gjøre rede for hvor de tok veien. Det er gjerne småkjøpene som har skylden. En flaske brus her og et Flax-lodd der kan lett vippe alle spareplaner over ende.
|
Nokre gonger verkar det som det er hol i lommeboka. Pengane berre renn ut, og det er vanskeleg å gjere greie for kvar dei tok vegen. Det er gjerne småkjøpa som har skulda. Ei flaske brus her og eit Flax-lodd der kan lett vippe alle spareplanar over ende.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_105_0
|
Forbruket ditt er det du kjøper. Dersom du kjøper mye, har du et høyt forbruk. Det krever, logisk nok, høy inntekt. Dersom du velger å spare penger, har du mindre til forbruk i øyeblikket, men til gjengjeld har du mer å rutte med litt lenger fram i tid.
|
Forbruket ditt er det du kjøper. Dersom du kjøper mykje, har du eit høgt forbruk. Det krev, logisk nok, høg inntekt. Dersom du vel å spare pengar, har du mindre til forbruk i augneblinken, men til gjengjeld har du meir å rutte med litt lenger fram i tid.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_105_0
|
Når du styrer din egen økonomi, må du kunne planlegge på kort og lang sikt. Den vanligste begynnerfeilen er å bruke for mye penger for fort: Den dagen lønningen kommer inn på kontoen, tar du deg en handletur og kjøper det du mener du har bruk for, nå når du endelig har penger. Beregner du feil her, går kassen fort tom, og du er blakk lenge før neste lønningsdag. Så blir løsningen å låne av storesøster eller pappa. Denne typen lånevirksomhet tyder på at du ennå ikke har kontroll med økonomien din. Har du kontroll, klarer du å porsjonere ut utgiftene slik at pengene rekker helt til neste lønning.
|
Når du styrer din eigen økonomi, må du kunne planleggje på kort og lang sikt. Den vanlegaste begynnarfeilen er å bruke for mykje pengar for fort: Den dagen lønninga kjem inn på kontoen, tek du deg ein handletur og kjøper det du meiner du har bruk for, no når du endeleg har pengar. Reknar du feil her, går kassa fort tom, og du er blakk lenge før neste lønningsdag. Så blir løysinga å låne av storesyster eller pappa. Denne typen låneverksemd tyder på at du enno ikkje har kontroll med økonomien din. Har du kontroll, greier du å porsjonere ut utgiftene slik at pengane rekk heilt til neste lønning.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_107_0
|
Når du bruker penger på en vare eller en tjeneste, har både du som kjøper varen, og den som selger varen, rettigheter og plikter.
|
Når du bruker pengar på ei vare eller ei teneste, har både du som kjøper vara, og den som sel vara, rettar og plikter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_72_0
|
Fordommer er holdninger eller oppfatninger som ofte er basert på mangelfull eller feil kunnskap. Det vil si at dersom vi er fordomsfulle, har vi negative holdninger til for eksempel ideer, steder eller i verste fall andre personer og menneskegrupper. Da kan fordommene våre føre til at vi diskriminerer andre, fordi vi er negative i utgangspunktet.
|
Fordommar er haldningar eller oppfatningar som ofte er baserte på mangelfull eller feil kunnskap. Det vil seie at dersom vi er fordomsfulle, har vi negative haldningar til dømes til idear, stader eller i verste fall andre personar og menneskegrupper. Då kan fordommane våre føre til at vi diskriminerer andre, fordi vi er negative i utgangspunktet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_107_3
|
Når du reklamerer på en vare, kan du be om å få en ny vare, få pengene tilbake, få varen reparert eller få et avslag på prisen. Hvis selgeren velger å reparere varen, men reparasjonen ikke blir vellykket, kan du som kunde kreve å få heve kjøpet.
|
Når du reklamerer på ei vare, kan du be om å få ei ny vare, få pengane tilbake, få vara reparert eller få eit avslag på prisen. Dersom seljaren vel å reparere vara, men reparasjonen ikkje blir vellykka, kan du som kunde krevje å få heve kjøpet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_105_6
|
Boligsparing for ungdom (BSU) er en spesiell ordning for dem mellom 13 og 33 år. Dersom du binder deg til å bruke de oppsparte midlene dine til bolig, får du spesielt gunstige betingelser.
|
Bustadsparing for ungdom (BSU) er ei spesiell ordning for dei mellom 13 og 33 år. Dersom du bind deg til å bruke dei oppsparte midlane dine til bustad, får du spesielt gunstige vilkår.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_107_1
|
Du har sikkert opplevd å kjøpe en vare for så å oppdage at du angrer, at varen ikke har forventet kvalitet, eller at den går i stykker. Som kunde er du beskyttet av tre ulike lover som gjelder kjøp av varer eller tjenester: forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven og angrerettloven. Her skal vi se nærmere på hvordan reglene i disse lovene fungerer for deg som forbruker.
|
Du har sikkert opplevd å kjøpe ei vare for så å oppdage at du angrar, at vara ikkje har den kvaliteten ein kunne vente, eller at ho går sund. Som kunde er du verna av tre ulike lover som gjeld kjøp av varer eller tenester: forbrukarkjøpslova, kjøpslova og angrerettlova. Her skal vi sjå nærmare på korleis reglane i desse lovene fungerer for deg som forbrukar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cathrine Meyer Johansen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_109_0
|
Undervisningsfilm om etisk forbruk og hva du som forbruker kan gjøre for å ta mer miljøvennlige og etiske valg.
|
Undervisningsfilm om etisk forbruk og kva du som forbrukar kan gjere for å ta meir miljøvennlege og etiske val.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_115_1
|
Når du skal finne ut hva de ulike partiene står for, og hva de mener er viktige saker å arbeide for, er dette informasjon som du finner i partiprogrammene. Men det er ikke gjort i en håndvending å lese disse skikkelig. Her er noen tips om hvordan du på en litt enklere måte kan finne ut hvem du er enig med:
|
Når du skal finne ut kva dei ulike partia står for, og kva dei meiner er viktige saker å arbeide for, er dette informasjon som du finn i partiprogramma. Men det er ikkje gjort i ei handvending å lese desse skikkeleg. Her er nokre tips om korleis du på ein litt enklare måte kan finne ut kven du er samd med:
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_105_4
|
Forbruk kalles det når du kjøper varer som ikke er ment å skulle vare så veldig lenge. Mat og klær er forbruksvarer. Det samme er mobiltelefon, sofa, kjøleskap og fjernsyn. En investering gjør du når du kjøper noe som skal vare svært lenge, og som du kanskje til og med kan tjene penger på over tid. Huskjøp er en investering, utdannelse en annen.
|
Forbruk kallar vi det når du kjøper varer som ikkje er meinte å skulle vare så veldig lenge. Mat og klede er forbruksvarer. Det same er mobiltelefon, sofa, kjøleskap og fjernsyn. Ei investering gjer du når du kjøper noko som skal vare svært lenge, og som du kanskje til og med kan tene pengar på over tid. Huskjøp er ei investering, utdanning ei anna.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_108_0
|
Organisasjoner som Framtiden i våre hender og andre miljøorganisasjoner peker på at vi som forbrukere kan bidra med å redusere en kultur der vi kjøper og kaster altfor mye. Her er noen punkter:
|
Organisasjonar som Framtiden i våre hender og andre miljøorganisasjonar peiker på at vi som forbrukarar kan gjere vårt til å redusere ein kultur der vi kjøper og kastar altfor mykje. Her er nokre punkt:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_112_1
|
Vi ser at det er store endringer i folks handlevaner. Mer og mer blir kjøpt og solgt på internett, også dagligvarer og ferskvarer som vi trenger jevnlig.
|
Vi ser at det er store endringar i folk sine handlevanar. Meir og meir blir kjøpt og selt på internett, også daglegvarer og ferskvarer som vi treng jamleg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_meta_115_0
|
Det er en utfordring å finne fram til hvilket parti som best ivaretar det du står for. Her er noen tips foran stortingsvalget i 2017.
|
Det er ei utfordring å finne fram til det partiet som best representerer det du står for. Her er nokre tips fram mot stortingsvalet i 2017.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_107_5
|
Når du oppdager en feil ved en vare, må du straks ta kontakt med selgeren. Reglene sier at du må reklamere på feilen innen to måneder etter at du oppdaget den. Du må også unngå å bruke varen, slik at feilen ikke blir verre.
|
Når du oppdagar ein feil ved ei vare, må du straks ta kontakt med seljaren. Reglane seier at du må reklamere på feilen innan to månader etter at du oppdaga han. Du må òg unngå å bruke vara, slik at feilen ikkje blir verre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_intro_115_0
|
Det er en utfordring å finne fram til hvilket parti som best ivaretar det du står for. Her er noen tips.
|
Det er ei utfordring å finne fram til det partiet som best representerer det du står for. Her er nokre tips.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_115_0
|
Når du skal velge parti å stemme på, tar du hensyn i to retninger: Du stemmer på det partiet som best ivaretar dine interesser, og som samtidig ivaretar fellesskapets interesser. En velger skal altså ikke bare tenke på seg selv, men også på samfunnet rundt seg og på miljøet.
|
Når du skal velje parti å røyste på, tek du omsyn i to retningar: Du røystar på det partiet som du meiner best tek hand om både dine eigne interesser, og interessene til fellesskapen. Ein veljar skal altså ikkje berre tenkje på seg sjølv, men også på samfunnet rundt seg og på miljøet.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_107_4
|
For å kunne reklamere trenger du som oftest kvitteringen som viser kjøpested, pris og dato. Selgeren kan være uenig i at du har grunn til å klage på produktet, fordi han eller hun mener at feilen du påpeker, ikke er forårsaket av dem. Da er det selgerens plikt å dokumentere at dette stemmer. Dersom det er uklart hvor feilen ligger, er det selgeren som har ansvar for varen. Selgeren har da plikt til å undersøke saken. Tenk deg for eksempel at du etter fire år har reklamert på et fjernsynsapparat med fem års garanti. Hvis selgeren kan dokumentere at du har brukt apparatet uforsvarlig (for eksempel fordi at det har fuktskader) må du selv betale for reparasjonen.
|
For å kunne reklamere treng du som oftast kvitteringa som viser kjøpestad, pris og dato. Seljaren kan vere ueinig i at du har grunn til å klage på produktet, fordi han eller ho meiner at feilen du påpeiker, ikkje er deira skuld. Då har seljaren plikt til å dokumentere at dette stemmer. Dersom det er uklart kvar feilen ligg, er det seljaren som har ansvar for vara. Seljaren har då plikt til å undersøkje saka. Tenk deg til dømes at du etter fire år har reklamert på eit fjernsynsapparat med fem års garanti. Dersom seljaren kan dokumentere at du har brukt apparatet uforsvarleg (til dømes fordi det har fuktskadar) må du sjølv betale for reparasjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_117_2
|
Innvandrere fra land utenfor Norden, og som har bodd i Norge i tre år sammenhengende, kan også stemme, selv om de ikke er norske statsborgere.
|
Innvandrarar frå land utanfor Norden, og som har budd i Noreg samanhengande i tre år, kan også stemme, sjølv om dei ikkje er norske statsborgarar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_118_11
|
Ordningene med arealfaktor og sperregrense er omstridt.
|
Ordningane med arealfaktor og sperregrense er omstridde.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_115_4
|
Vi har ulike akser i politikken som vi kan plassere de ulike partiene på. For eksempel har vi tradisjonelt hatt en akse som går fra venstre til høyre. Her har vi kunnet plassere de ulike partiene etter i hvilken grad de er sosialistiske (til venstre) eller ikke-sosialistiske/konservative (til høyre). Det er ikke så lett å plassere alle partier på en slik akse lenger, for både samfunnet og partiene endrer seg stadig. Men fremdeles er det slik at vi finner partier som Høyre og FrP på høyresiden av denne aksen og Arbeiderpartiet, SV og Rødt på venstresiden. Mellompartiene befinner seg i mellomfeltet. Her finner vi Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. De ulike partiene forbindes også med hver sine farger. De som bruker blått, er ikke-sosialistiske partier. De som bruker rødt, er partier som vi finner på venstresiden. Grønt brukes mest av partier med miljøprofil.
|
Vi har ulike aksar i politikken som vi kan plassere dei ulike partia på. Til dømes har vi tradisjonelt hatt ein akse som går frå venstre til høyre. Her har vi kunna plassere dei ulike partia etter i kva grad dei er sosialistiske (til venstre) eller ikkje-sosialistiske/konservative (til høgre). Det er ikkje så lett å plassere alle parti på ein slik akse lenger, for både samfunnet og partia endrar seg stadig. Men framleis er det slik at vi finn parti som Høgre og FrP på høgresida av denne aksen og Arbeidarpartiet, SV og Raudt på venstresida. Mellompartia eller sentrumspartia ligg i mellomfeltet. Her finn vi Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Dei ulike partia blir også knytte til fargar. Dei som bruker blått er ikkje-sosialistiske parti. Dei som bruker raudt, er parti som vi finn på venstresida. Grønt blir mest brukt av parti med miljøprofil.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_117_6
|
1907: begrenset stemmerett for kvinner fra borgerskapet
|
1907: avgrensa røysterett for kvinner frå borgarskapet
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_meta_107_0
|
I det gamle bondesamfunnet produserte folk selv det meste av det de trengte til livets opphold. I dag lever vi i et forbrukersamfunn.
|
I det gamle bondesamfunnet produserte folk sjølve det meste av det dei trong til livsopphald. I dag lever vi i eit forbrukarsamfunn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_115_5
|
Det er flere politiske skillelinjer mellom partiene. En slik skillelinje går på balansen mellom offentlig og privat virksomhet og økonomisk utjevning. En annen skillelinje er spørsmålet om kristen tro og moral. De siste tiårene har det dukket opp to nye skillelinjer mellom partiene. Den ene er synet på økonomisk vekst og vern av natur og miljø og den andre er knyttet til synet på innvandring, u-hjelp og lov og orden. Så spørsmålet er hvor du selv vil plassere deg i forhold til disse politiske skillelinjene og hvilke partier som mener hva i forhold til de.
|
Det er fleire politiske skiljeliner mellom partia. Ei slik skiljeline går på balansen mellom offentleg og privat verksemd og økonomisk utjamning. Ei anna skiljeline er spørsmålet om kristen tru og moral. Dei siste tiåra har det dukka opp to nye skiljeliner mellom partia. Den eine er synet på økonomisk vekst og vern av natur og miljø, og den andre er knytt til synet på innvandring, u-hjelp og lov og orden. Så spørsmålet er kvar du sjølv vil plassere deg i høve til desse politiske skiljelinene og kva dei ulike partia meiner i høve til dei.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_118_12
|
Kan du tenke deg noen argumenter for eller mot arealfaktoren?
|
Kan du tenkje deg nokon argument for eller mot arealfaktoren?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_intro_112_0
|
Spørsmål til refleksjon om kredittkjøp og forbrukerrettigheter.
|
Spørsmål til refleksjon om kredittkjøp og forbrukarrettar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_117_7
|
1910: allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg
|
1910: allmenn røysterett for kvinner ved kommuneval
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_112_0
|
Diskuter med en klassekamerat eller to om hvordan du kan unngå kredittkjøp. Finnes det alternativ løsninger for deg som kunde?
|
Diskuter med ein klassekamerat eller to korleis du kan unngå kredittkjøp. Finst det alternative løysingar for deg som kunde?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_117_9
|
1920: stemmerettsalderen satt ned til 23 år
|
1920: røysterettsalderen sett ned til 23 år
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_intro_107_0
|
I dag lever vi i et forbrukersamfunn, der familiemedlemmene har mange aktiviteter hver for seg – arbeid, studier, barnehage osv. Foreldrene tjener penger som brukes til å kjøpe de forbruksvarene familien trenger.
|
I dag lever vi i eit forbrukarsamfunn, der familiemedlemmene har mange aktivitetar kvar for seg – arbeid, studium, barnehage osv. Foreldra tener pengar som dei bruker til å kjøpe dei forbruksvarene familien treng.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_intro_117_0
|
Kommer du til å bruke stemmeretten din når du blir 18 år? Retten til å stemme er ulik i de forskjellige valgene, og den har endret seg mye de siste 120 årene.
|
Kjem du til å bruke røysteretten din når du blir 18 år? Retten til å røyste er ulik i dei forskjellige vala, og han har endra seg mykje dei siste 120 åra.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.