id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_118_1
|
I Norge har vi stortingsvalg hvert fjerde år. Alle norske statsborgere som er over 18 år eller som fyller 18 år i valgåret, kan stemme. Når vi avgir stemme, kan vi forhåndsstemme eller møte opp i valglokalet på valgdagen. Selve stemmegivningen skjer ved at en plukker ut lista til det partiet en vil stemme på og legger den i en valgurne. På listene står navn på personer som er partiets kandidater til å komme på Stortinget. Personene øverst på lista har størst sannsynlighet for å komme på Stortinget og bli stortingsmandater for sitt parti og sitt distrikt.
|
I Noreg har vi stortingsval kvart fjerde år. Alle norske statsborgarar som er over 18 år eller som fyller 18 år i valåret, kan stemme. Når vi stemmer, kan vi førehandsstemme eller møte opp i vallokalet på valdagen. Sjølve stemmegivinga skjer ved at ein plukkar ut lista til det partiet ein vil stemme på og legg henne i ei valurne. På listene står namn på personar som er kandidatane til partiet til å komme på Stortinget. Personane øvst på lista har størst sannsyn for å komme på Stortinget og bli stortingsmandat for partiet sitt og distriktet sitt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_117_1
|
For å stemme må du fylle 18 år i løpet av valgåret og stå i manntallet. Ved stortingsvalg må du være norsk statsborger. Ved kommune- og fylkestingsvalg kan nordiske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av året, og som har vært registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge senest 30. juni samme år, stemme.
|
For å røyste må du fylle 18 år i løpet av valåret og stå i manntalet. Ved stortingsval må du vere norsk statsborgar. Ved kommune- og fylkestingsval kan nordiske statsborgarar som har fylt 18 år innan utgangen av året, og som er registrert i folkeregisteret som busett i Noreg seinast 30. juni samme år, stemme.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_118_3
|
Stortinget skal gjenspeile folkets vilje. Men som i mange andre demokratier har vi heller ikke i Norge hatt en valgordning som er matematisk rettferdig. Siden 1814 er valgordningen blitt endret mange ganger. Den er blitt til som et resultat av en politisk dragkamp, men den har også forsøkt å ivareta flere overordnede hensyn.
|
Stortinget skal spegle folkeviljen. Men som i mange andre demokrati har vi heller ikkje i Noreg hatt ei valordning som er matematisk rettferdig. Sidan 1814 har valordninga vorte endra mange gonger. Ho har vorte til som eit resultat av ein politisk dragkamp, men ho har òg prøvd å vareta fleire overordna omsyn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_118_14
|
På lavinia.no kan du leke deg med ulike valgordninger og se hva som skjer med resultatet når du endrer på faktorer som arealfaktoren og sperregrensa.
|
På lavinia.no kan du leike deg med ulike valordningar og sjå kva som skjer med resultatet når du endrar på faktorar som arealfaktoren og sperregrensa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_117_10
|
1946: stemmerettsalderen satt ned til 21 år
|
1946: røysterettsalderen sett ned til 21 år
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_117_4
|
1814: begrenset stemmerett for menn over 25 år
|
1814: avgrensa røysterett for menn over 25 år
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_118_0
|
Denne videoen fra Stortinget forklarer i korte trekk hvordan valgordningen i Norge fungerer.
|
Denne videoen frå Stortinget forklarer i korte trekk korleis valordninga i Noreg fungerer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_117_11
|
1967: stemmerettsalderen satt ned til 20 år
|
1967: røysterettsalderen sett ned til 20 år
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_118_13
|
Kan du tenke deg noen argumenter for at sperregrensa burde vært lavere eller høyere enn 4 %? Eller kanskje den kunne fjernes helt?
|
Kan du tenkje deg nokon argument for at sperregrensa burde vore lågare eller høgare enn 4 %? Eller kanskje ho kunne fjernast heilt?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_article_117_8
|
1913: allmenn stemmerett for kvinner ved alle valg
|
1913: allmenn røysterett for kvinner ved alle val
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_118_8
|
Utjevningsmandater er plasser på Stortinget som tildeles de partiene som fikk dårlig uttelling i valgdistriktene. Det kan være partier som nesten fikk et mandat i flere distrikter. Det er 19 slike utjevningsmandater, ett for hvert valgdistrikt.
|
Utjamningsmandat er plassar på Stortinget som blir tildelte dei partia som fekk dårleg utteljing i valdistrikta. Det kan vere parti som nesten fekk eit mandat i fleire distrikt. Det er 19 slike utjamningsmandat, eitt for kvart valdistrikt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_117_0
|
Vi har et . Det vil si at vi velger representanter som styrer på vegne av oss. Annethvert år har du mulighet til å bruke stemmeretten din. Det er stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg og sametingsvalg hvert fjerde år.
|
Vi har eit . Det vil seie at vi vel representantar som styrer på vegner av oss. Annakvart år har du høve til å bruke røysteretten din. Det er stortingsval, kommune- og fylkestingsval og sametingsval kvart fjerde år.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_122_0
|
Stortinget vedtar regler og retningslinjer for statens drift . Det behandler også planene for driften.
|
Stortinget vedtek reglar og retningslinjer for statsdrifta . Det behandlar også planane for drifta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_118_6
|
Direkte valg innebærer at velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme til et partis valgliste.
|
Direkte val inneber at veljarane stemmer direkte på representantar for valdistriktet ved å gi stemma si til vallista til eit parti.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Trude Løvskar"
}
] |
nbnn_intro_118_0
|
I et demokrati kreves det at hver borger har en stemme. Men veier hver stemme likt ved valget til Stortinget? Svaret er nei, og årsakene finner vi i valgordningen.
|
I eit demokrati krevst det at kvar borgar har ei stemme. Men veg kvar stemme likt ved valet til Stortinget? Svaret er nei, og årsakene finn vi i valordninga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_117_12
|
1978: stemmerettsalderen satt ned til 18 år
|
1978: røysterettsalderen sett ned til 18 år
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_107_9
|
Kredittkjøpsloven krever at selgeren skal oppgi hva prisen på en vare er dersom du betaler for den på stedet, og hva den vil koste dersom du velger å betale bare en liten del og ta resten på kreditt. Selgeren må også gi deg en plan over hvordan restbeløpet skal betales, og hvor store avdragene og rentekostnadene er.
|
Kredittkjøpslova krev at seljaren skal oppgi kva prisen på ei vare er dersom du betaler for henne på staden, og kva ho kostar dersom du vel å betale berre ein liten del og ta resten på kreditt. Seljaren må òg gi deg ein plan over korleis restbeløpet skal betalast, og kor store avdraga og rentekostnadene er.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_122_4
|
Saksforberedelsene i Stortinget foregår i . Alle de 169 representantene sitter i en av 12 fagkomiteer. Partifordelingen innenfor hver fagkomite er mest mulig lik partifordelingen i et samlet storting. Derfor er det vanligvis slik at Stortingets vedtak i en sak er i tråd med komiteens innstilling. Komiteens medlemmer er som regel også partienes eksperter på komiteens fagområde, og er sentrale i utformingen av partienes holdninger og syn i saker innenfor området.
|
Saksførebuingane i Stortinget skjer i . Alle dei 169 representantane sit i ein av 12 fagkomitear. Partifordelinga innanfor kvar fagkomité er mest mogleg lik partifordelinga i eit samla storting. Derfor er det vanlegvis slik at det vedtaket Stortinget gjer i ei sak, er i tråd med innstillinga frå komiteen. Komitémedlemmene er som regel også ekspertane til partia på fagområdet komiteen tek seg av, og er sentrale i utforminga av dei haldningane og syna partiet har i saker innanfor området.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_117_5
|
1898: allmenn stemmerett for menn
|
1898: allmenn røysterett for menn
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_122_2
|
Stortinget har 169 representanter. Disse er valgt for fire år. Det første representantene gjør når de samles etter stortingsvalget, er blant annet å velge stortingspresidenten. Stortingspresidenten leder virksomheten og diskusjonene i Stortinget.
|
Stortinget har 169 representantar. Desse er valde for fire år. Det første representantane gjer når dei samlast etter stortingsvalet, er mellom anna å velje stortingspresidenten. Stortingspresidenten leier verksemda og diskusjonane i Stortinget.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_122_8
|
Statens aktivitet koster penger. Her spiller en viktig rolle. Statsbudsjettet er en samlet oversikt over hvor mye penger staten vil bruke på et år. Siden det er et budsjett, så har det en inntektsside og en utgiftsside. Ifølge Grunnloven er det Stortinget som har myndighet over dette. Stortinget bestemmer skatter og avgifter og hvordan midlene skal brukes.
|
Aktiviteten til staten kostar pengar. Her speler ei viktig rolle. Statsbudsjettet er eit samla oversyn over kor mykje pengar staten vil bruke på eit år. Sidan det er eit budsjett, så har det ei inntektsside og ei utgiftsside. Ifølgje Grunnlova er det Stortinget som har mynde over dette. Stortinget bestemmer skattar og avgifter og korleis midla skal brukast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_128_5
|
Global–nasjonal-dimensjonen handler om hvordan vi forholder oss til det globaliserte markedet. Globaliseringen har gitt oss tilgang på varer produsert langt borte, og billige reiser. Den gjør imidlertid også at arbeidsplasser forsvinner til andre land, der arbeidskraften er billigere. Partiene som er sterkt nasjonalt orienterte, ønsker å beskytte norsk produksjon og norske arbeidsplasser. Det kan skje ved å øke avgiftene på flyreiser, legge toll på utenlandske varer og å peke på at det er store miljøkostnader ved globaliseringen. På den andre siden blir det argumentert med at et mest mulig fritt marked gir de beste produktene, til den laveste prisen. Og er det egentlig lurt for Norge å lukke markedene sine, hvis resten av verden åpner sine?
|
Global–nasjonal-dimensjonen handlar om korleis vi stiller oss til den globaliserte marknaden. Globaliseringa har gitt oss tilgang på varer som er produserte langt borte, og billige reiser. Men globaliseringa gjer òg at arbeidsplassar forsvinn til andre land, der arbeidskrafta er billigare. Partia som er sterkt nasjonalt orienterte, ønskjer å verne norsk produksjon og norske arbeidsplassar. Det kan skje ved å auke avgiftene på flyreiser, leggje toll på utanlandske varer og å peike på at det er store miljøkostnader ved globaliseringa. På den andre sida blir det argumentert med at ein mest mogleg fri marknad gir dei beste produkta, til den lågaste prisen. Og er det eigentleg lurt for Noreg å stengje marknadene sine, dersom resten av verda opnar sine?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_128_7
|
Religiøs–sekulær-dimensjonen kan være vanskelig å se i det daglige. I det norske samfunnet har religionens plass krympet til å bli en privatsak – vi er blitt svært sekulære. For 50 år siden var det utenkelig at et idrettsarrangement startet før kl. 12.00 på en søndag, siden mange skulle på gudstjeneste i kirken, og gudstjenestene begynte klokka 11.00. Nå er det blitt vanlig å besøke kirkerommet bare for markeringer av overgangsfaser i livet – dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. Kristelig Folkeparti ble dannet i 1933, i en tid da sekulære livsformer utenfor kirken ble mer vanlig. For KrF er vern av religionsutøvelse, familie og barns retter viktigere enn for mange andre partier. Fra 1970-årene gjorde økende innvandring at andre religioner ble mer vanlige i Norge. Muslimer er den største gruppen. For mange muslimske innvandrere fra for eksempel Midtøsten, Somalia eller Pakistan, betyr religionsutøvelse mye mer enn for norskfødte. Det viser seg blant annet ved at det etter hvert er blitt etablert moskeer for de ulike retningene innenfor islam.
|
Religiøs–sekulær-dimensjonen kan vere vanskeleg å sjå i det daglege. I det norske samfunnet har den plassen religionen tidlegare hadde, krympa til å bli ei privatsak – vi er blitt svært sekulære. For 50 år sidan var det utenkjeleg at eit idrettsarrangement starta før kl. 12.00 på ein søndag, sidan mange skulle på gudsteneste i kyrkja, og gudstenestene begynte klokka 11.00. No er det blitt vanleg å besøkje kyrkjerommet berre for markeringar av overgangsfasar i livet – dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Kristeleg Folkeparti blei danna i 1933, i ei tid då sekulære livsformer utanfor kyrkja blei meir vanleg. For KrF er vern av religionsutøving, familiepolitikk og rettane til barn viktigare enn for mange andre parti. Frå 1970-åra gjorde aukande innvandring at andre religionar blei meir vanlege i Noreg. Muslimar er den største gruppa. For mange muslimske innvandrarar frå til dømes Midtausten, Somalia eller Pakistan, er religionsutøving mykje viktigare enn for norskfødde. Det viser seg mellom anna ved at det etter kvart er blitt etablert moskear for dei ulike retningane innanfor islam.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_122_7
|
Selv om det er mye alvor og seriøse diskusjoner på Stortinget, er det også rom for latter og humor. I videoen under kan du se noen eksempler på det.
|
Sjølv om det er mykje alvor og seriøse diskusjonar på Stortinget, er det òg rom for latter og humor. I videoen under kan du sjå nokre døme på det.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_meta_122_0
|
Stortinget er Norges nasjonalforsamling og vårt øverste folkevalgte organ.
|
Stortinget er Noregs nasjonalforsamling og det øvste folkevalde organet vårt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_75_3
|
Den norske staten behandlet lenge samene svært dårlig og førte langt inn på 1900-tallet en uttalt «fornorskingspolitikk». I praksis gikk denne politikken ut på å ignorere og undertrykke samisk kultur, særlig gjennom å nekte samene å bruke sitt eget språk i skolen.
|
Den norske staten behandla lenge samane svært dårleg og førte langt inn på 1900-talet ein uttalt «fornorskingspolitikk». I praksis gjekk denne politikken ut på å ignorere og undertrykkje samisk kultur, særleg gjennom å nekte samane å bruke sitt eige språk i skulen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_128_2
|
Dette er den mest omfattende skillelinjen, for den rommer flere skiller. Til vanlig plasserer vi partier som Fremskrittspartiet og Høyre på høyresiden og Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti på venstresiden. Her er i grove trekk de tre viktigste punktene som skiller partiene på venstresiden fra partiene på høyresiden:
|
Dette er den mest omfattande skiljelinja, for ho rommar fleire skilje. Til vanleg plasserer vi parti som Framstegspartiet og Høgre på høgresida og Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti på venstresida. Her er i grove trekk dei tre viktigaste punkta som skil partia på venstresida frå partia på høgresida:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_101_2
|
Når du er voksen, må du selv bestemme om du vil sette til side sparepenger, eller om du vil bruke alle pengene du tjener. Når du har hånd om egen økonomi, må du selv planlegge hvor inntektene dine skal komme fra, og hvor store de trenger å være.
|
Når du er vaksen, må du sjølv bestemme om du vil setje til sides sparepengar, eller om du vil bruke alle pengane du tener. Når du har hand om eigen økonomi, må du sjølv planleggje kvar inntektene dine skal kome frå, og kor store dei treng å vere.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_131_1
|
Mange av dere er sikkert medlem av en eller annen organisasjon. Mange organisasjoner jobber for bestemte saker. Elevorganisasjonen jobber for elevenes interesser, blant annet lærlingplasser. Nå du er medlem av en organisasjon kan du bruke organisasjonskanalen .
|
Mange av dykk er sikkert medlemmer av ein eller annan organisasjon. Mange organisasjonar arbeider for bestemte saker. Elevorganisasjonen arbeider for eleveane sine interesser, mellom anna for fleire lærlingplassar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_134_2
|
I tillegg har vi såkalte adhocorganisasjoner. Det er organisasjoner som er dannet som følge av folks engasjement i en spesiell sak over et begrenset tidsrom.
|
I tillegg har vi såkalla adhocorganisasjonar. Det er organisasjonar som er danna som følgje av at folk engasjerer seg i ei spesiell sak over eit avgrensa tidsrom.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_128_1
|
Du kjenner sikkert til begrepene «høyreside» og «venstreside», en inndeling som skiller politikken i to hovedleirer. Men det finnes jo mer enn to politiske partier? Sammenliknet med mange andre land har Norge faktisk ganske mange partier. En måte å forklare dette partimangfoldet på er å se på hvilke andre politiske konfliktlinjer vi har.
|
Du kjenner sikkert til omgrepa «høgreside» og «venstreside», ei inndeling som skil politikken i to hovudleirar. Men det finst då meir enn to politiske parti? Samanlikna med mange andre land har Noreg faktisk ganske mange parti. Ein måte å forklare dette partimangfaldet på er å sjå på kva for andre politiske konfliktlinjer vi har.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_128_6
|
Solidaritetsdimensjonen handler om hva vi mener er moralske plikter mot mennesker andre steder i verden. I hvor stor grad skal Norge yte bistand, nødhjelp og annen økonomisk støtte til andre land? Hvor mange flyktninger skal vi ta imot, og hva må vi gjøre for at de skal bli integrert? Her er det store forskjeller mellom partiene. Den store strømmen av flyktninger høsten 2015 og i 2016 har vist at meningene i de politiske partiene spriker – fra krav om full stenging av grensene til å gi alle som søker asyl, oppholdstillatelse i Norge. De som er mest restriktive, peker på at det er for dyrt å ta imot mange flyktninger og yte mye bistand, og at det ikke er bærekraftig for den norske velferdsstaten på lengre sikt. De som vil være mest åpne, peker på at Norge er medansvarlig for mange av konfliktene som driver mennesker på flukt, slik som krigen i Afghanistan. De mener at vi er moralsk forpliktet til både å yte langsiktig hjelp og å ta imot dem som flykter.
|
Solidaritetsdimensjonen handlar om kva vi meiner er moralske plikter mot menneske andre stader i verda. I kor stor grad skal Noreg yte bistand, nødhjelp og anna økonomisk støtte til andre land? Kor mange flyktningar skal vi ta imot, og kva må vi gjere for at dei skal bli integrerte? Her er det store forskjellar mellom partia. Den store straumen av flyktningar hausten 2015 og i 2016 har vist at meiningane i dei politiske partia sprikjer – frå krav om full stenging av grensene til å gi alle som søkjer asyl, opphaldsløyve i Noreg. Dei som er mest restriktive, peiker på at det er for dyrt å ta imot mange flyktningar og yte mykje bistand, og at det ikkje er berekraftig for den norske velferdsstaten på lengre sikt. Dei som vil vere mest opne, peiker på at Noreg er medansvarleg for mange av konfliktane som driv menneske på flukt, slik som krigen i Afghanistan. Dei meiner at vi er moralsk forplikta til både å yte langsiktig hjelp og å ta imot dei som flyktar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_122_9
|
Å utarbeide og vedta et statsbudsjett er en langvarig og omfattende prosess. Norske regjeringer bruker mye tid i fellesskap på budsjettdrøftelser. Rammen for neste budsjettår legges under regjeringens budsjettkonferanse i mars, og endelig profil på budsjettet legges i månedsskiftet august/september før budsjettforslaget fremmes for Stortinget i begynnelse av oktober. Regjeringen drøfter også eventuelle justeringer i budsjettet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett som de legger fram senest 15. mai.
|
Å utarbeide og vedta eit statsbudsjett er ein langvarig og omfattande prosess. Norske regjeringar bruker mykje tid i fellesskap på budsjettdrøftingar. Ramma for neste budsjettår blir lagt under regjeringas budsjettkonferanse i mars, og endeleg profil på budsjettet blir lagt i månadsskiftet august/september før budsjettforslaget blir fremja for Stortinget i byrjinga av oktober. Regjeringa drøftar også eventuelle justeringar i budsjettet i samband med Revidert nasjonalbudsjett som dei legg fram seinast 15. mai.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_intro_128_0
|
Politiske skillelinjer, eller konfliktlinjer, er varige og grunnleggende motsetninger i samfunnet og blant velgerne. Du synes kanskje det er vanskelig å se forskjell på de politiske partiene – det er du i så fall ikke alene om!
|
Politiske skiljelinjer, eller konfliktlinjer, er varige og grunnleggjande motsetningar i samfunnet og mellom veljarane. Du synest kanskje at det er vanskeleg å sjå forskjell på dei politiske partia – det er du i så fall ikkje åleine om!
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_meta_117_0
|
Kommer du til å bruke stemmeretten din? Retten til å stemme er ulik i de forskjellige valgene, og den har endret seg mye de siste 120 årene.
|
Kjem du til å bruke røysteretten din? Retten til å røyste er ulik i dei forskjellige vala, og han har endra seg mykje dei siste 120 åra.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_128_0
|
Dersom du leser de ulike partiprogrammene, ser du fort at partiene har ulike svar både på hva som er viktige utfordringer, og på hvordan de skal løses. Du ser også at partiene mener noe om både store og små ting. Men er det noe system bak alle disse enkeltmeningene?
|
Dersom du les dei ulike partiprogramma, ser du fort at partia har ulike svar både på kva som er viktige utfordringar, og på korleis dei skal løysast. Du ser òg at partia meiner noko om både store og små ting. Men er det noko system bak alle desse enkeltmeiningane?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_128_4
|
Vekst–vern-dimensjonen handler om at det gjerne oppstår konflikter mellom dem som vil utvinne og bygge ut en ressurs, og dem som vil ta vare på naturen slik den er. Et eksempel er byggingen av høyspentmaster på Vestlandet. Mange turister oppsøker Norge på grunn av naturen, og mastene griper inn i landskapet og endrer det bildet vi viser fram av Norge. Men alternativet, å legge en landkabel eller en sjøkabel, er mange ganger så dyrt. Vestlandet er uansett avhengig av kraftkabler i en eller annen form, så hva skal man prioritere?
|
Vekst–vern-dimensjonen handlar om at det gjerne oppstår konfliktar mellom dei som vil utvinne og byggje ut ein ressurs, og dei som vil ta vare på naturen slik han er. Eit døme er bygginga av høgspentmaster på Vestlandet. Mange turistar oppsøkjer Noreg på grunn av naturen, og mastene grip inn i landskapet og endrar det biletet vi viser fram av Noreg. Men alternativet, å leggje ein landkabel eller ein sjøkabel, er mange gonger så dyrt. Vestlandet er i alle høve avhengig av kraftkablar i ei eller anna form, så kva skal ein prioritere?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_intro_122_0
|
Stortinget er Norges nasjonalforsamling og vårt øverste folkevalgte organ. Det er det fremste uttrykket for det norske representative demokratiet. Her kan alle norske borgere over 18 år utøve sin innflytelse ved å bestemme sammensetningen gjennom valgkanalen.
|
Stortinget er Noregs nasjonalforsamling og det øvste folkevalde organet vårt. Det er det fremste uttrykket for det norske representative demokratiet. Her kan alle norske borgarar over 18 år påverke ved å avgjere samansetnaden gjennom valkanalen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_105_2
|
Det som kan vippe over ende en ellers godt planlagt økonomi, er de uforutsette utgiftene: mobiltelefonen som går i stykker og må erstattes, skihelgen som ble dyrere enn beregnet, eller skrapen i lakken som du påførte mammas bil. Også slike hendelser skal planlegges i en økonomi som er under kontroll. Det smarte er å ha en reserve i bakhånd, en sum som du har satt til side for uforutsette utgifter, og som du bare bruker når det oppstår en krise. Denne summen «låner» du fra når noe skjer. Så sørger du for å spare denne summen opp igjen så snart det lar seg gjøre.
|
Det som kan vippe over ende ein elles godt planlagd økonomi, er dei uventa utgiftene: mobiltelefonen som går sund og må erstattast, skihelga som blei dyrare enn tenkt, eller skrapa i lakken som du påførte bilen til mamma. Også slike hendingar skal planleggjast i ein økonomi som er under kontroll. Det smarte er å ha ein reserve i bakhand, ein sum som du har sett til sides for uventa utgifter, og som du berre bruker når det oppstår ei krise. Denne summen «låner» du frå når noko skjer. Så syter du for å spare denne summen opp att så snart det lèt seg gjere.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_meta_128_0
|
Politiske skillelinjer, eller konfliktlinjer, er varige og grunnleggende motsetninger i samfunnet og blant velgerne.
|
Politiske skiljelinjer, eller konfliktlinjer, er varige og grunnleggjande motsetningar i samfunnet og mellom veljarane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_134_3
|
Det er mange måter de ulike organisasjonene kan påvirke politikken på:
|
Det er mange måtar dei ulike organisasjonane kan påverke politikken på:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_134_4
|
Organisasjonene kan bli representert i styrer, ulike råd og utvalg og i komiteer. Her kan de få lagt fram sine synspunkter. De kan også være høringsinstanser i saker som de offentlige myndighetene kommer med. Det er fast praksis at departementene sender viktige saker ut til høring før sakene blir avgjort eller sendt til Stortinget. Det vil si at de som blir berørt av en sak, eller som har spesiell kunnskap om den, får anledning til å uttale seg.
|
Organisasjonane kan bli representerte i ulike styre, råd, utval og komitear. Her kan dei få lagt fram synspunkta sine. Dei kan også vere høyringsinstans i saker som dei offentlege styresmaktene kjem med. Det er fast praksis at departementa sender viktige saker ut til høyring før sakene blir avgjorde eller sende til Stortinget. Det vil seie at dei som saka vedkjem, eller som har spesiell kunnskap om henne, får høve til å uttale seg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_intro_131_0
|
Det er vi som bor i landet, som skaper politikk gjennom det engasjementet vi viser. Vi har flere kanaler for slik politisk innflytelse:
|
Det er vi som bur i landet, som skaper politikk gjennom det engasjementet vi viser. Vi har fleire kanalar for slik politisk innverknad:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_131_3
|
Å få lokalavisa til å skrive om saken du er engasjert i, vil ofte vinne fram. Du kan også skrive leserinnlegg og bruke Internett til dette.
|
Å få lokalavisa til å skrive om ei sak du er engasjert i, kan vere ein måte å påverke på. Du kan òg skrive lesarinnlegg og bruke internett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_134_1
|
Den andre hovedtypen er ideelle organisasjoner, som kjemper for ideelle verdier. Det kan for eksempel være en bestemt tro eller bestemte holdninger. Eksempler på slike organisasjoner er miljøvernorganisasjoner som Natur og Ungdom, humanitære organisasjoner som Redd Barna, idrettslag, musikkforeninger og ulike religiøse foreninger.
|
Den andre hovudtypen er ideelle organisasjonar, som kjempar for ideelle verdiar. Det kan til dømes vere ei særskild tru eller bestemte haldningar. Døme på slike organisasjonar er miljøvernorganisasjonar som Natur og Ungdom, humanitære organisasjonar som Redd Barna, idrettslag, musikkforeiningar og ulike religiøse foreiningar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_135_2
|
For å få oppmerksomhet om aksjonen må en få hjelp fra massemediene. Mediene spilte en sentral rolle under Alta-aksjonen. Aksjonen var helt avhengig av at radio, aviser og TV brakte budskapet fram til folk. Aksjonen nådde også ut til utlandet, og dette ga et økt trykk på aksjonen.
|
For å få merksemd om aksjonen må ein få hjelp frå massemedia. Media spelte ei sentral rolle under Alta-aksjonen. Aksjonen var heilt avhengig av at radio, aviser og TV formidla bodskapen vidare til folk. Aksjonen nådde også ut til utlandet, og dette gav eit auka trykk til aksjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_134_5
|
Organisasjonene kan ta direkte kontakt med departementer og andre statsinstitusjoner. Dette gir dem tilgang til informasjon og muligheter til å påvirke avgjørelsene i enkeltsaker. De kan også påvirke politikere direkte gjennom lobbyvirksomhet.
|
Organisasjonane kan ta direkte kontakt med departement og andre statsinstitusjonar. Dette gir dei tilgang til informasjon og høve til å påverke avgjerder i einskildsaker. Dei kan også påverke politikarar direkte gjennom lobbyverksemd.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_134_7
|
Samtidig er organisasjonene i arbeids- og næringslivet med på å fordele goder og byrder gjennom lønnsoppgjørene.
|
Samstundes er organisasjonane i arbeids- og næringslivet med på å fordele gode og byrder gjennom lønnsoppgjera.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_136_3
|
Det kan også være av interesse å se litt nærmere på dem som ikke bruker stemmeretten sin og finne ut hvorfor. Her er noen mulige forklaringer:
|
Det kan også vere av interesse å sjå litt nærmare på dei som ikkje bruker røysteretten sin og finne ut kvifor. Her er nokre moglege forklaringar:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_134_0
|
Vi har to hovedtyper av organisasjoner. Den ene er interesseorganisasjoner. Det er er organisasjoner som ivaretar medlemmenes materielle eller økonomiske interesser. De viktigste her er arbeidstagerorganisasjonen Landsorganisasjonen i Norge (LO) med over 900 000 medlemmer og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som representerer bedriftene i det private næringslivet. Elevorganisasjonen er også en interesseorganisasjon. Arbeidstakerorganisasjonene jobber for å bedre lønns- og arbeidsvilkårene for medlemmene sine ved å påvirke politikere og staten.
|
Vi har to hovudtypar av organisasjonar. Den eine er interesseorganisasjonar. Det er organisasjonar som tek hand om dei materielle eller økonomiske interessene til medlemmene. Dei viktigaste er arbeidstakarorganisasjonen Landsorganisasjonen i Noreg (LO) med over 900 000 medlemmer og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som representerer bedriftene i det private næringslivet. Elevorganisasjonen er også ein interesseorganisasjon. Arbeidstakarorganisasjonane jobbar for å betre lønns- og arbeidsvilkåra for medlemmene sine ved å påverke politikarane og staten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_134_8
|
Organisasjonsfriheten er en grunnleggende demokratisk rett. Men organisasjonskanalen sikrer ikke lik innflytelse for alle samfunnsgrupper, fordi noen organisasjoner er ressurssterke og andre er ressursfattige. Kontakten med mediene er også blitt stadig viktigere for flere og flere organisasjoner.
|
Organisasjonsfridomen er ein grunnleggjande demokratisk rett. Men organisasjonskanalen sikrar ikkje lik innverknad for alle samfunnsgrupper, fordi nokre organisasjonar er ressurssterke, og andre er ressursfattige. Kontakten med media er også blitt stadig viktigare for fleire og fleire organisasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_134_6
|
Det er stor forskjell på hvor stor politisk innflytelse organisasjonene har. Det er avhengig av de samlede politiske ressursene til den enkelte organisasjonen:
|
Det er stor skilnad på kor stor politisk innverknad organisasjonane har. Det er avhengig av dei samla politiske ressursane til den einskilde organisasjonen:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_135_5
|
Kilde: European Social Survey
|
Kjelde: European Social Survey
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_meta_118_0
|
I et demokrati kreves det at hver borger har en stemme. Men veier hver stemme likt ved valget til Stortinget?
|
I eit demokrati krevst det at kvar borgar har ei stemme. Men veg kvar stemme likt ved valet til Stortinget?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_meta_134_0
|
Kanskje er du medlem i en eller annen organisasjon? Hele 80 % av voksne over 16 år er det, og vi har over 2000 landsomfattende organisasjoner i Norge.
|
Kanskje er du medlem i ein eller annan organisasjon? Heile 80 % av vaksne over 16 år er det, og vi har over 2000 landsomfattande organisasjonar i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_152_6
|
Når du stemmer ved lokalvalgene, har du mulighet til å påvirke hvem som blir valgt, ved å endre på listene. Det kan du gjøre ved å gi en tilleggsstemme til en kandidat som står på lista, og/eller føre opp personer som står på andre lister (såkalte slengere). Det er gjerne i de små kommunene hvor folk ofte kjenner bedre til kandidatene, at det endres mest på listene. Velgere med minoritetsbakgrunn er også svært aktive med stemmeseddelen.
|
Når du røystar ved lokalvala, har du høve til å påverke kven som blir vald, ved å endre på listene. Det kan du gjere ved å gi ei tilleggsrøyst til ein kandidat som står på lista, og/eller føre opp personar som står på andre lister (såkalla slengarar). Det er gjerne i dei små kommunane der folk ofte kjenner betre til kandidatane, at det blir endra mest på listene. Veljarar med minoritetsbakgrunn er også svært aktive med røystesetelen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_intro_135_0
|
30. november 1978 vedtok Stortinget å bygge ut Alta–Kautokeino-vassdraget. Utbyggingen ville gå ut over reindriftssamenes rettigheter. Dette førte til en av de største sivile ulydighet-aksjonene i moderne tid.
|
30. november 1978 vedtok Stortinget å byggje ut Alta–Kautokeino-vassdraget. Utbygginga ville gå utover rettane til reindriftssamane. Dette førte til ein av dei største sivile ulydnad-aksjonane i moderne tid.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_152_3
|
Ved kommunevalget i 2023 stilte 53 300 personer til valg. Av disse var 23 260 kvinner. Andelen er omtrent uendret siden valgene i 2015 og 2019.
|
Ved kommunevalet i 2023 stilte 53 300 personar til val. Av desse var 23 260 kvinner. Kvinnedelen er omtrent uendra sidan vala i 2015 og 2019.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_135_3
|
Natur og Ungdom er en miljøvernorganisasjon for ungdom. De har over 6000 medlemmer fordelt på mer enn 100 lokallag over hele landet. Lokallagene i Natur og Ungdom jobber med miljøproblemer der de bor. En viktig strategi for denne organisasjonen er aksjoner. De arrangerer aktivistkurs og har fått utgitt en egen aktivisthåndbok.
|
Natur og Ungdom er ein miljøvernorganisasjon for ungdom. Dei har over 6000 medlemmer fordelte på meir enn 100 lokallag over heile landet. Lokallaga i Natur og Ungdom jobbar med miljøproblem der dei bur. Ein viktig strategi for denne organisasjonen er aksjonar. Dei arrangerer aktivistkurs og har fått utgitt ei eiga aktivisthandbok.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_135_4
|
En undersøkelse som er gjennomført av European Social Survey i 22 europeiske land, viser at nordmenns politiske engasjement ligger høyt. Vi deltar i boikotter, demonstrerer, er med på underskriftskampanjer og tar kontakt med offentlig ansatte og politikere i større grad enn andre europeere. Hvis vi ser på hvem den typisk politisk engasjerte personen er, så er det en person under 30 år, bosatt i Oslo og med høy utdanning.
|
Ei undersøking som er gjennomførd av European Social Survey i 22 europeiske land, viser at det politiske engasjementet til nordmenn ligg høgt. Vi deltek i boikottar, demonstrerer, er med på underskriftskampanjar og tek kontakt med offentleg tilsette og politikarar i større grad enn andre europearar. Viss vi ser på kven den typisk politisk engasjerte personen er, så er det ein person under 30 år, busett i Oslo og med høg utdanning.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_136_0
|
Bare halvparten av dagens førstegangsvelgere bruker stemmeretten sin. Det kan være et tegn på at den politiske interessen er liten blant de unge. Vi ser også at valgdeltakelsen totalt har vært synkende de siste 40 årene. Dette er en tendens som vi finner i de fleste vesteuropeiske land.
|
Berre halvparten av førstegongsveljarane bruker i dag røysteretten sin. Det kan vere eit teikn på at den politiske interessa er lita mellom dei unge. Vi ser også at valdeltakinga totalt har gått gradvis ned dei siste 40 åra. Dette er ein tendens som vi finn i dei fleste vesteuropeiske landa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_intro_134_0
|
Kanskje er du medlem i en eller annen organisasjon? Hele 80 % av voksne over 16 år er det. Men du tenker kanskje ikke på at som medlem kan du få store påvirkningsmuligheter innen det området du er opptatt av?
|
Kanskje er du medlem i ein eller annan organisasjon? Heile 80 % av vaksne over 16 år er det. Men du tenkjer kanskje ikkje på at som medlem kan du få store påverknadsmoglegheiter innan det området du er oppteken av?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_meta_156_0
|
Sammenlikn partiprogram til flere norske politiske partier.
|
Samanlikn partiprogramma til fleire norske politiske parti.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_intro_152_0
|
Valg av representanter til kommunestyrer og fylkesting avholdes hvert fjerde år. Hver kommune og hvert fylke utgjør én valgkrets.
|
Val av representantar til kommunestyre og fylkesting blir haldne kvart fjerde år. Kvar kommune og kvart fylke dannar ein valkrins.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_152_4
|
Blant de største partiene er Sosialistisk Venstreparti (SV) partiet med størst andel kvinner på listene, med 56 prosent kvinner. Rødt, Miljøpartiet de Grønne og Arbeiderpartiet ligger rundt 50 prosent. Fremskrittspartiet har lavest kvinneandel med 27 prosent.
|
Mellom dei største partia er Sosialistisk Venstreparti (SV) partiet med størst del kvinner på listene, med 56 prosent kvinner. Raudt, Miljøpartiet dei Grøne og Arbeidarpartiet ligg rundt 50 prosent. Framstegspartiet har lågast kvinnedel med 27 prosent.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_136_2
|
Men mellom aldersgrupper har det vært lite utjevning. Valgdeltakelsen øker med alderen, og her er det hele 20 til 30 prosentpoengs forskjell mellom førstegangsvelgere og foreldregenerasjonen. Også norske statsborgere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn har lav valgdeltakelse, særlig de som har oppholdt seg forholdsvis kort tid i Norge. Ved stortingsvalget i 2013 var valgdeltakelsen deres hele 25 % lavere sammenlignet med befolkningen i alt.
|
Men mellom aldersgrupper har det vore lite utjamning. Valdeltakinga aukar med alderen, og her er det ein skilnad på heile 20 til 30 prosentpoeng mellom førstegongsveljarar og foreldregenerasjonen. Også norske statsborgarar med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn har låg valdeltaking, særleg dei som har opphalde seg etter måten kort tid i Noreg. Ved stortingsvalet i 2013 var valdeltakinga deira heile 25 % lågare samanlikna med befolkninga i alt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_135_1
|
Ikke-voldelige aksjoner som åpenbart er i strid med eller på kanten av loven, som gjøres i full offentlighet, og der hver deltager har en personlig moralsk overbevisning om at de handler riktig, kalles . Alta-aksjonen, trafikkblokader, skattestreik og husokkupasjoner er eksempler på slike aksjonsformer.
|
Ikkje-valdelege aksjonar som openbert er i strid med eller på kanten av lova, som er heilt offentlege, og der kvar deltakar er personleg og moralsk overtydd om at dei handlar rett, blir rekna som . Alta-aksjonen, trafikkblokadar, skattestreik og husokkupasjonar er døme på slike aksjonsformer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_164_1
|
Rettsstaten er blitt til over en lang tidsperiode. Før 1814 var den danske kongen eneveldig både i Norge og Danmark. Han bestemte i detalj hva som var rett og galt i samfunnet. Ønsket du å skille deg (riktignok en sjeldenhet), måtte du skrive til kongen i København, som personlig avgjorde saken. Rettsstatsprinsippet ble innført med Grunnloven i 1814.
|
Rettsstaten er blitt til over ein lang tidsperiode. Før 1814 var den danske kongen eineveldig både i Danmark og Noreg. Han bestemte i detalj kva som var rett og gale i samfunnet. Den som ønskte å skilje seg (rett nok svært sjeldan på den tida), måtte skrive til kongen i København, som personleg avgjorde saka. Rettsstatsprinsippet blei innført med Grunnlova i 1814.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_152_1
|
Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor lovbestemte minimumskrav i henhold til innbyggertallet i kommunen/fylket. Reglene er tatt inn i kommuneloven. Ofte blir kommune- og fylkestingsvalg bare kalt for lokalvalg.
|
Kommunestyret/fylkestinget fastset sjølve talet på representantar innanfor minimumskrav som er bestemde i lov, og i høve til innbyggjartalet i kommunen/fylket. Reglane er tekne inn i kommunelova. Ofte blir kommune- og fylkestingsval berre kalla for lokalval.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_156_1
|
Arbeiderpartiets partiprogram 2021–2025 (PDF)
|
Arbeidarpartiets partiprogram 2021–2025 (PDF)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_164_3
|
I en rettsstat kan ingen dømmes uten at dommen er forankret i gjeldende lov. Dette er viktige punkter i møtet med rettssystemet:
|
I ein rettsstat kan ingen bli dømde utan at dommen er forankra i gjeldande lov. Dette er viktige punkt i møtet med rettssystemet:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_152_8
|
Kleven, Ø. & Risberg, T. (2023, 3. juli). Litt færre kvinner blant kandidatene. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/valg/kommunestyre-og-fylkestingsvalg/statistikk/kommunestyre-og-fylkestingsvalget-kandidater-og-representanter/artikler/litt-faerre-kvinner-blant-kandidatene
|
Kleven, Ø. & Risberg, T. (2023, 3. juli). Litt færre kvinner blant kandidatene. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/valg/kommunestyre-og-fylkestingsvalg/statistikk/kommunestyre-og-fylkestingsvalget-kandidater-og-representanter/artikler/litt-faerre-kvinner-blant-kandidatene
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_intro_156_0
|
I denne oppgaven skal du sammenlikne partiprogrammene til flere politiske partier.
|
I denne oppgåva skal du samanlikne partiprogramma til fleire politiske parti.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_165_7
|
Det finnes to typer rettssaker:
|
Det finst to typar rettssaker:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_152_9
|
NOU 2004: 25. (2004) Penger teller, men stemmer avgjør – Om partifinansiering, åpenhet og partipolitisk fjernsynsreklame. Kommunal- og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2004-25/id388330/?ch=1
|
NOU 2004: 25. (2004) Penger teller, men stemmer avgjør – Om partifinansiering, åpenhet og partipolitisk fjernsynsreklame. Kommunal- og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2004-25/id388330/?ch=1
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_152_5
|
For å stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg må du fylle 18 år i løpet av valgåret og være registrert i manntallet i kommunen der du bor. Alle nordiske statsborgere (fra Sverige, Island, Danmark og Finland) har stemmerett dersom de er registrert som bosatt i Norge senest 30. juni valgåret. I tillegg til norske statsborgere kan innvandrere som har bodd i Norge de siste tre årene før valgdagen, stemme ved disse valgene.
|
For å røyste ved kommunestyre- og fylkestingsval må du fylle 18 år i løpet av valåret og vere registrert i manntalet i kommunen der du bur. Alle nordiske statsborgarar (frå Sverige, Island, Danmark og Finland) har røysterett dersom dei er registrerte som busette i Noreg seinast 30. juni i valåret. I tillegg til norske statsborgarar kan innvandrarar som har budd i Noreg samanhengande i tre år, røyste ved desse vala.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_156_3
|
Gjør deretter det samme med partiprogrammene til SV og FrP.
|
Gjer det same med partiprogramma til SV og FrP.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_156_6
|
Forsøk å finne forskjeller eller eventuelle likheter når det gjelder :
|
Prøv å finne skilnader eller eventuelle likskapar når det gjeld:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_152_11
|
Statistisk sentralbyrå. (2022, 17. oktober). Innvandrere og kommunestyrevalget 2019 . https://www.ssb.no/valg/kommunestyre-og-fylkestingsvalg/artikler/innvandrere-og-kommunestyrevalget-2019
|
Statistisk sentralbyrå. (2022, 17. oktober). Innvandrere og kommunestyrevalget 2019 . https://www.ssb.no/valg/kommunestyre-og-fylkestingsvalg/artikler/innvandrere-og-kommunestyrevalget-2019
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_152_7
|
Vanligvis er det en god del færre som stemmer ved lokalvalg enn ved stortingsvalg. Vi sier ofte at hjemmesitterne er det største partiet. Ved valget i 2023 var det 62,2 prosent av de stemmeberettigede som avla sin stemme. Valgdeltakelsen er lavere for innvandrere enn i den øvrige befolkningen. Ved lokalvalget i 2019 stemte 45 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og 32 prosent av de utenlandske statsborgerne med stemmerett.
|
Vanlegvis er det ein god del færre som røystar ved lokalval enn ved stortingsval. Vi seier ofte at heimesitjarane er det største partiet. Ved valet i 2023 var det 62,2 prosent av dei med røysterett som røysta. Valdeltakinga blant innvandrarar er lågare enn i resten av folket. Ved lokalvalet i 2019 røysta 45 prosent av norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn og 32 prosent av dei utanlandske statsborgarane med røysterett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_165_1
|
En sak kommer først til tingretten. Hvis man ikke er enig i en dom i tingretten, har man rett til å klage, det vil si å anke saken til lagmannsretten. Begge parter i en sak har rett til å anke.
|
Ei sak kjem først til tingretten. Dersom ein ikkje er einig i ein dom i tingretten, har ein rett til å klage, det vil seie å anke saka til lagmannsretten. Begge partar i ei sak har rett til å anke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_164_0
|
Stortinget bestemmer hvordan lovene skal være. Regjeringen sørger for at lovene blir satt i verk. Og domstolene bruker lovene når de dømmer i saker.
|
Stortinget bestemmer korleise lovene skal vere. Regjeringa syter for at lovene blir sette i verk. Og domstolane bruker lovene når dei dømmer i saker.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_165_3
|
Grunnen til at en anke først skal vurderes i ankeutvalget, er at Høyesterett bare tar opp saker som er av prinsipiell betydning. Oftest vil det si saker som kan få betydning for mange liknende saker. Eller det kan være er en helt ny type sak, slik at høyesterettsdommen kan danne et eksempel for seinere saker.
|
Grunnen til at ein anke først skal vurderast i ankeutvalet, er at Høgsterett berre tek opp saker som er av prinsipiell interesse. Oftast vil det seie saker som kan få konsekvensar for mange liknande saker. Eller det kan vere er ein heilt ny type sak, slik at høgsterettsdommen kan danne eit føredøme for seinare saker.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_165_9
|
Mindre lovbrudd fører ofte til at politiet gir et såkalt forelegg , en bot. Dette er en ordning for ikke å belaste domstolene med for mange småsaker. Blir du tatt for å ha kjørt for fort, spør politiet om du godtar et forenklet forelegg. Hvis du ikke gjør det, sender politiet saken til påtalemyndighetene, og du må møte i tingretten.
|
Mindre lovbrot fører ofte til at politiet gir eit såkalla førelegg , ei bot. Dette er ei ordning for ikkje å belaste domstolane med for mange småsaker. Blir du teken for å ha køyrt for fort, spør politiet om du godtek eit forenkla førelegg. Dersom du ikkje gjer det, sender politiet saka til påtalemakta, og du må møte i tingretten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_article_165_5
|
Domstolene ledes av én eller flere dommere . Dommerne tolker lovene, og på grunnlag av denne tolkningen avgjør de sakene. For å bli dommer må man ha tatt juristutdannelse ved et universitet og så arbeidet som advokat eller i andre juridiske stillinger en del år.
|
Domstolane blir leidde av éin eller fleire dommarar . Dommarane tolkar lovene, og på grunnlag av denne tolkinga avgjer dei sakene. For å bli dommar må ein ha teke juristutdanning ved eit universitet og så arbeidd som advokat eller i andre juridiske stillingar ein del år.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Arve Hepsø"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Nils Naastad"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Arve Hepsø"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Nils Naastad"
}
] |
nbnn_article_165_4
|
Hvis Høyesterett tar opp en sak, tar de ikke stilling til selve skyldspørsmålet, men ser på lengden på straffen og hvordan loven er brukt i lagmannsretten. Høyesterett kan også bestemme at en sak skal behandles på nytt i lagmannsretten. I tillegg til fagdommerne er det bare partenes advokater som er til stede i Høyesterett.
|
Dersom Høgsterett tek opp ei sak, tek dei ikkje stilling til sjølve skuldspørsmålet, men ser på lengda på straffa og korleis lova er brukt i lagmannsretten. Høgsterett kan òg bestemme at ei sak skal behandlast på nytt i lagmannsretten. I tillegg til fagdommarane er det berre advokatane til partane som er til stades i Høgsterett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_intro_165_0
|
Domstolene er den dømmende makt og regnes som en av de tre statsmaktene, ved siden av den lovgivende (Stortinget) og den utøvende (Regjeringen).
|
Domstolane er den dømmande makt og blir rekna som ei av dei tre statsmaktene, ved sidan av den lovgivande (Stortinget) og den utøvande (Regjeringa).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_167_2
|
Menneskerettighetserklæringens artikkel 18 sier:
|
Menneskerettserklæringa artikkel 18 seier:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_165_10
|
Før en sivil sak kommer opp til doms, kan saken bringes inn for forliksrådet . Her sitter det tre lekfolk, ofte tidligere politikere. Sammen med partene prøver de å finne fram til et forlik. Ordningen er med på å avlaste domstolene og sparer ofte partene i en konflikt for utgifter til å føre en sak for domstolen.
|
Før ei sivil sak kjem opp til doms, kan saka leggjast fram for forliksrådet . Her sit det tre lekfolk, ofte tidlegare politikarar. Saman med partane prøver dei å finne fram til eit forlik. Ordninga er med på å avlaste domstolane og sparer ofte partane i ein konflikt for utgifter til å føre ei sak for domstolen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_165_8
|
Det er politiet som etterforsker lovbrudd. Både i etterforskningen og under rettssaken er konkrete beviser avgjørende. Bevisene må dokumentere at det en part mener har skjedd, faktisk skjedde. Dersom bevisene ikke holder, kan ingen dømmes.
|
Det er politiet som etterforskar lovbrot. Både i etterforskinga og under rettssaka er konkrete bevis avgjerande. Bevisa må dokumentere at det ein part meiner har skjedd, faktisk skjedde. Dersom bevisa ikkje held, kan ingen dømmast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_167_1
|
Er det det noen av punktene i menneskerettighetserklæringen du mener er viktigere enn andre? Husk å begrunne svaret ditt.
|
Er det nokre av punkta i menneskerettserklæringa du meiner er viktigare enn andre? Hugs å grunngi svaret ditt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_165_11
|
Riksretten er en særdomstol som skal passe på at Stortinget og regjeringen arbeider etter reglene i Grunnloven. For at en sak skal havne i riksretten, må det være snakk om at medlemmer av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett har misbrukt sin posisjon til å begå straffbare handlinger. De fem dommerne som har sittet i Høyesterett lengst, fungerer som riksrett.
|
Riksretten er ein særdomstol som skal passe på at Stortinget og regjeringa arbeider etter reglane i Grunnlova. For at ei sak skal hamne i riksretten, må det vere snakk om at medlemmer av regjeringa, Stortinget eller Høgsterett har misbrukt posisjonen sin til å utføre straffbare handlingar. Dei fem dommarane som har sete i Høgsterett lengst, fungerer som riksrett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_170_1
|
Det er likevel ikke nok å benevne seg selv som demokrati for å være det. Tidsskriftet The Economist utarbeider en demokratiindeks for å beskrive hvor demokratisk et land er. For å utarbeide indeksen blir det satt opp fem krav til demokrati:
|
Det er likevel ikkje nok å kalle seg sjølv demokrati for å vere det. Tidsskriftet The Economist utarbeider ein demokratiindeks for å beskrive kor demokratisk eit land er. For å utarbeide indeksen blir det sett opp fem krav til demokrati:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_intro_167_0
|
FNs menneskerettighetserklæring er universell og inneholder rettigheter for alle mennesker i verden. Likevel skjer det stadig menneskerettighetsbrudd i mange land i verden.
|
FNs menneskerettserklæring er universell og inneheld rettar for alle menneske i verda. Likevel skjer det stadig menneskerettsbrot i mange land i verda.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_170_2
|
Hvert land blir så gitt en verdi på hvert av kravene, der høyeste verdien er 10 og den laveste 0. Så ble verdiene slått sammen til en indeks, der 10 er høyest og 0 er lavest. Indeksen oppdateres årlig. I 2022 ble alle de fem nordiske landene klassifisert blant ti mest demokratiske i verden, med Norge på topp foran Island og Sverige. Siden 2008 har flere ikke-europeiske land kommet seg inn på topp 15. Dette gjelder New Zealand, Canada, Australia, Taiwan og Uruguay.
|
Kvart land blir så gitt ein verdi på kvart av krava, der høgaste verdien er 10 og lågaste er 0. Så blir verdiane slått saman til ein indeks, der 10 er høgast og 0 er lågast. Indeksen blir oppdatert årleg. I 2022 blei alle dei fem nordiske landa klassifiserte mellom dei ti mest demokratiske i verda, med Noreg på topp framfor Island og Sverige. Sidan 2008 har fleire ikkje-europeiske land komme seg inn på topp 15. Dette gjeld New Zealand, Australia, Canada, Taiwan og Uruguay.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_165_12
|
Etter 1814 er det bare åtte saker som har ført til en fellende dom i riksretten, den siste i 1927. Men ordningen finnes ennå. Ved en rekke saker etter andre verdenskrig har politikere truet med å bruke riksrett mot meningsmotstandere.
|
Etter 1814 er det berre åtte saker som har ført til ein fellande dom i riksretten, den siste i 1927. Men ordninga finst enno. Ved ei rekkje saker etter andre verdskrigen har politikarar trua med å bruke riksrett mot meiningsmotstandarar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_meta_170_0
|
I de siste 50 årene har det gått en demokratiseringsbølge over verden. De fleste land i verden kaller nå seg selv demokratiske.
|
I løpet av dei siste 50 åra har det gått ei demokratiseringsbølgje over verda. Dei fleste landa i verda kallar no seg sjølv demokratiske.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_170_0
|
Av verdens 167 stater var det per 2008 bare fire stater som nevnte seg selv som "ikke-demokratiske": Vatikanstaten, Saudi-Arabia, Burma (Myanmar) og Brunei. Siden den gang har Burma avviklet militærstyret og avholdt valg.
|
Av dei 167 statane i verda var det per 2008 berre fire statar som nemnde seg sjølve som "ikkje-demokratiske": Vatikanstaten, Saudi-Arabia, Burma (Myanmar) og Brunei. I etterkant har Burma avvikla militærstyret og heldt val.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Arve Hepsø"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Nils Naastad"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Arve Hepsø"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Nils Naastad"
}
] |
nbnn_article_170_7
|
Når statene likevel har kommet til enighet, er det ikke slik at alle trenger å bøye seg for flertallet. Og siden det ikke finnes noe internasjonalt maktapparat til å straffe dem som ikke følger flertallet, så kan enkelte stater la være å slutte opp om tiltakene, uten at det får konsekvenser.
|
Når statane likevel har fått til ein avtale, er det ikkje slik at alle treng å bøye seg for fleirtalet. Og sidan det ikkje finst noko internasjonalt maktapparat til å straffe dei som ikkje følgjer fleirtalet, så kan enkelte statar la vere å slutte opp om tiltaka utan at det får konsekvensar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_170_11
|
Dersom den politiske aktiviteten i et samfunn synker slik at bare et mindretall av innbyggerne deltar, kan det være fare for at politikernes og det politiske systemets legitimitet forvitrer. Fra midten av 1960-årene har valgdeltagelsen ved valgene i Norge blitt stadig lavere, og lavest er den i kommune- og fylkestingsvalgene.
|
Dersom den politiske aktiviteten i eit samfunn går ned slik at berre eit mindretal av innbyggjarane deltek, kan det vere fare for at legitimiteten til politikarane og til det politiske systemet forvitrar. Frå midten av 1960-åra har valdeltakinga ved vala i Noreg blitt stadig lågare, og lågast er ho i kommune- og fylkestingsvala.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.