id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_261_12
|
Utenriksdepartementet. (2016). EU/EØS-håndboken. https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/vedlegg/europapolitikk/eu_eos_handbok2016.pdf
|
Utenriksdepartementet. (2016). EU/EØS-håndboken. https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/vedlegg/europapolitikk/eu_eos_handbok2016.pdf
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_260_1
|
Mange tenker kanskje dette er rart tatt i betraktning at motstanden mot EU fortsatt er ganske stor i den norske befolkningen. Politisk er det også stor uenighet angående et norsk medlemskap. Samtidig er det liten oppmerksomhet og liten uenighet i Stortinget når det gjelder innføring av EU-lover i Norge.
|
Mange tenkjer kanskje dette er rart sidan motstanden mot EU framleis er ganske stor i den norske befolkninga. Politisk er det òg stor usemje om eit eventuelt norsk medlemskap. Samtidig er det lita merksemd og liten usemje i Stortinget når det gjeld innføring av EU-lovar i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_208_0
|
Hensikten med en streik er å tvinge fram en løsning på en tvist, eller konflikt, mellom arbeidstakerne og arbeidsgiveren som arbeidstakerne kan være fornøyd med. Streik er altså et pressmiddel, fordi nedlegging av arbeidet kan påvirke kunder og brukere og slik påføre arbeidsgiveren store økonomiske tap. I juli 2022 var for eksempel nesten alle flyavganger med flyselskapet SAS i Skandinavia avlyst på grunn av streik blant pilotene. Frontene var harde, og streiken fikk også stor oppmerksomhet i mediene.
|
Formålet med ein streik er å tvinge fram ei løysing på ein tvist, eller ein konflikt, mellom arbeidstakarane og arbeidsgivaren som arbeidstakarane kan vere fornøgde med. Streik er altså eit pressmiddel, fordi nedlegging av arbeidet kan påverke kundar og brukarar og slik påføre arbeidsgivaren store økonomiske tap. I juli 2022 var til dømes nesten alle flyavgangar med flyselskapet SAS i Skandinavia avlyste på grunn av at pilotane streika. Frontane var harde, og streiken fekk òg store oppslag i media.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_262_2
|
Når det gjelder EU-landenes trygghet er det også viktig for EU å jobbe for stabilitet og velferd i områder og land som grenser opp mot EU.
|
Når det gjeld tryggleiken til EU-landa er det også viktig for EU å arbeide for stabilitet og velferd i område og land som grensar opp mot EU.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_262_3
|
Regjeringen understreker at Norge er opptatt av og ser utfordringer på de samme områdene som EU, blant annet når det gjelder kriminalitet over grensene, ulovlig innvandring og hvordan man forholder seg til flyktningstrømmene. De siste årene har svært mange flyktninger kommet til Europa som resultat av borgerkrigen i Syria og et ustabilt Midtøsten. Dette er en problemstilling som i høyeste grad utfordrer Schengen-landene, og det har vært mye uenighet om hvordan situasjonen ved grensene skal løses.
|
Regjeringa understrekar at norske styresmakter er opptekne av og ser utfordringar på dei same områda som EU, mellom anna når det gjeld kriminalitet over grensene, ulovleg innvandring og korleis ein taklar flyktningstraumane. Dei siste åra har svært mange flyktningar kome til Europa som resultat av borgarkrigen i Syria og eit ustabilt Midtausten. Dette er ei problemstilling som i høgste grad utfordrar Schengen-landa, og det har vore mykje usemje om korleis situasjonen ved grensene skal løysast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_262_1
|
EUs samarbeid på justisområdet har etter hvert blitt utviklet mer og mer. I dag omfatter dette samarbeidet områder som visum- og grensesamarbeid, asyl- og flyktningespørsmål, politisamarbeid og forebygging av kriminaliatet. I de senere årene har også områder som menneskerettigheter, terrorisme og indre sikkerhet blitt en del av EUS justispolitikk.
|
EU sitt samarbeid på justisområdet har etter kvart blitt meir og meir utvikla. I dag omfattar dette samarbeidet område som visum- og grensesamarbeid, asyl- og flyktningspørsmål, politisamarbeid og førebygging av kriminalitet. I dei siste åra har også område som menneskerettar, terrorisme og indre tryggleik vorte ein del av justispolitikken til EU.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_262_5
|
(Kilde: NOU 2012:2, punkt 5.2. Hovedtrekk ved Schengen-avtalen)
|
(Kjelde: NOU 2012:2, punkt 5.2. Hovedtrekk ved Schengen-avtalen)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_275_6
|
Hvis en stat beslutter å fravike enkelte eller flere fravikelige konvensjonsrettigheter, skal de andre statspartene informeres om hvilke bestemmelser som skal fravikes, og begrunnelsen for dette.
|
Viss ein stat fattar avgjerd om å gjere unntak frå somme eller fleire av dei fråvikelege konvensjonsrettane, skal dei andre statspartane få informasjon om kva fråsegner ein vil vike av frå, og grunngivinga for dette.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_261_5
|
EØS-avtalen ble undertegnet 2. mai 1992 mellom det som da var sju EFTA-land og tolv EF-land. I 1994 ble det avholdt folkeavstemning om EU-medlemsskap i Østerrike, Sverige, Finland og Norge. Kun Norge sa nei, de tre andre landene gikk ut av EFTA og ble medlemmer av EU fra 1. januar 1995.
|
EØS-avtalen blei underteikna 2. mai 1992 mellom det som då var sju EFTA-land og tolv EF-land. I 1994 blei det halde folkeavstemming om EU-medlemsskap i Austerrike, Sverige, Finland og Noreg. Berre Noreg sa nei, dei tre andre landa gjekk ut av EFTA og blei medlemmer av EU frå 1. januar 1995.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_253_0
|
USA, Canada, Storbritannia og Frankrike var blant medlemslandene ved oppstarten i 1949. Både Danmark og Norge var også med.
|
USA, Canada, Storbritannia og Frankrike var blant medlemslanda ved oppstarten i 1949. Både Danmark og Noreg var også med.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_275_2
|
Når vi snakker om menneskerettighetene, så tenker vi på de 30 artiklene i den menneskerettighetserklæringen som FN sluttet opp om 10. desember 1948, like etter den andre verdenskrigen. En erklæring om grunnleggende menneskerettigheter er ikke juridisk bindende for de statene som skriver under på den. Menneskerettighetserklæringen er mer som en målsetting og en rettesnor for hva som bør være minstekrav for et godt liv for et menneske. Etter andre verdenskrig var det enighet om å gjøre noe for å unngå mer av de lidelsene som kriger førte med seg. Dette hadde man også forsøkt etter første verdenskrig, ved opprettelsen av Folkeforbundet, men dette slo feil.
|
Når vi snakkar om menneskerettane, så tenkjer vi på dei 30 artiklane i den menneskerettserklæringa som FN slutta opp om 10. desember 1948, like etter den andre verdskrigen. Ei erklæring om grunnleggjande menneskerettar er ikkje juridisk bindande for dei statane som skriv under på henne. Menneskerettserklæringa er meir som ei målsetting og ei rettesnor for kva som bør vere minstekrav for eit godt liv for eit menneske. Etter andre verdskrigen var det semje om å gjere noko for å unngå meir av dei lidingane som krigar førte med seg. Dette hadde ein også forsøkt etter første verdskrigen, da ein oppretta Folkeforbundet, men dette slo feil.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_262_6
|
I Norden har vi hatt passfrihet i mange tiår. Da de nordiske EU-landene Danmark, Sverige og Finland ønsket å bli med i Schengen på midten av 90-tallet, ville det true den eksisterende passfriheten i Norden. Dette gjorde at Norge og Island også ønsket å bli med i Schengen-samarbeidet.
|
I Norden har vi hatt passfridom i mange tiår. Då dei nordiske EU-landa Danmark, Sverige og Finland ønskte å bli med i Schengen på midten av 90-talet, ville det truge den eksisterande passfridomen i Norden. Dette gjorde at Noreg og Island også ønskte å bli med i Schengen-samarbeidet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_261_3
|
Fra 1973 hadde EFTA-landene en frihandelsavtale med det som da het EF. Dette var bilaterale avtaler mellom EF og hvert enkelt EFTA-land og dekket bare deler av handelen mellom dem. For Norges del gjaldt dette først og fremst tollfrihet på industrivarer.
|
Frå 1973 hadde EFTA-landa ein frihandelsavtale med det som då heitte EF. Dette var bilaterale avtalar mellom EF og kvart enkelt EFTA-land og dekte berre delar av handelen mellom dei. For Noreg sin del gjaldt dette først og fremst tollfridom på industrivarer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_260_2
|
Det er likevel noen unntak. Dette gjelder blant annet Datalagringsdirektivet (DLD) og Vikarbyrådirektivet som det har vært en del debatt rundt. I oppgaven skal du finne ut mer om debatten rundt disse direktivene og hva de handler om.
|
Det er likevel nokre unntak. Dette gjeld mellom anna Datalagringsdirektivet (DLD) og Vikarbyrådirektivet som det har vore ein del debatt rundt. I oppgåva skal du finne ut meir om debatten rundt desse direktiva og kva dei handlar om.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_intro_262_0
|
Fra 1990 har EU-landene hatt en avtale om felles grensekontroll. Norge, Sveits, Liechtenstein og Island er fire ikke-EU-land som også har skrevet under på avtalen. Målet er å ha et felles regelverk for dem som ønsker å komme inn, samtidig som man slipper å bruke pass når man reiser mellom landene som er med i avtalen.
|
Frå 1990 har EU-landa hatt ein avtale om felles grensekontroll. Noreg, Sveits, Liechtenstein og Island er fire ikkje-EU-land som òg har skrive under på avtalen. Målet er å ha eit felles regelverk for dei som ønskjer å kome inn, samtidig som ein slepp å bruke pass når ein reiser mellom landa som er med i avtalen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_313_1
|
De flytende installasjonene kjennetegnes ved at de flyter mens de er i operasjon på en brønn. De kan flyttes fra sted til sted med egen motorkraft (maritimt anlegg). En slik flytende installasjon er enten et boreskip, en halvt nedsenkbar rigg ( semi-submersible ) eller et mindre skip som brukes til lette brønnintervensjoner.
|
Dei flytande installasjonane blir kjenneteikna ved at dei flyt mens dei er i operasjon på ein brønn. Dei kan flyttast frå stad til stad med eiga motorkraft (maritimt anlegg). Ein slik flytande installasjon er anten eit boreskip, ein halvt nedsenkbar rigg ( semi-submersible ) eller eit mindre skip som blir brukt til lette brønnintervensjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_260_0
|
Norge er ikke formelt medlem av EU. Samtidig er Norge tilknyttet store deler av EU-samarbeidet og har overtatt mye av EUs regelverk. Sett fra Brussel er Norge det tredjelandet som har knyttet seg sterkest til EU.
|
Noreg er ikkje formelt medlem av EU. Samtidig er Norge knytt til store delar av EU-samarbeidet og har overteke mykje av EUs regelverk. Sett frå Brussel er Noreg det tredjelandet som har knytt seg sterkast til EU.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_275_0
|
Ideen om universelle og ukrenkelige rettigheter fikk sitt gjennombrudd med den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776, den franske revolusjonserklæring av 1789, samt flere andre lands forfatninger. Dette gjelder blant annet Norges Grunnlov av 1814. Selv om menneskerettighetene i første rekke vokste fram innenfor vestlig tenkning og lovgiving, finner man elementer av liknende tenkning i mange religioner og kulturer, både når det gjelder menneskets verd og måter å løse konflikter på. Da FN ble opprettet i 1945, fikk arbeidet for menneskerettighetene et internasjonalt gjennombrudd. FN-pakten slår fast at kampen for menneskerettighetene skal være en av organisasjonens hovedutfordringer.
|
Ideen om universelle og ukrenkjelege rettar fekk gjennombrottet sitt med den amerikanske sjølvstendeerklæringa av 1776 og den franske revolusjonserklæringa av 1789, i tillegg til forfatningar i fleire andre land. Det gjeld mellom anna Noregs Grunnlov av 1814. Sjølv om menneskerettane i første rekkje voks fram innanfor vestleg tenking og lovgiving, finn ein element av liknande tenking i mange religionar og kulturar, både når det gjeld menneskeverd og måtar å løyse konfliktar på. Da FN blei oppretta i 1945, fekk arbeidet for menneskerettane eit internasjonalt gjennombrott. FN-pakta slår fast at kampen for menneskerettane skal vere ein av hovudutfordringane til organisasjonen.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_262_4
|
På samme måte som EØS-avtalen, er også Schengen-avtalen en såkalt rammeavtale. Avtalen er dynamisk. Det betyr at den hele tiden vil endres gjennom nye lover, kalt rettsakter. Disse blir også gjeldende for tilknytningsavtalen som Island og Norge har med de andre Schengen-landene.
|
På same måte som EØS-avtalen, er også Schengen-avtalen ein såkalla rammeavtale. Avtalen er dynamisk. Det vil seie at han heile tida vil bli endra gjennom nye lover, såkalla rettsakter. Desse blir også gjeldande for tilknytingsavtalen som Island og Noreg har med dei andre Schengen-landa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_313_0
|
Ulike flyttbare innretninger kan brukes til bore- og brønnserviceaktiviteter. De deles inn i flytende og faste installasjoner. Flytende innretninger er halvt nedsenkbar rigg, boreskip og skip for lett brønnintervensjon ( ). Der havdypet er mindre enn 150 meter, kan vi bruke en fast installasjon. Det er en innretning som flyter når den flyttes fra sted til sted, og som lander med bein på havbunnen når den skal utføre arbeid på brønn. Det kalles en oppjekkbar rigg.
|
Ulike flyttbare innretningar kan brukast til bore- og brønnserviceaktivitetar. Dei blir delte inn i flytande og faste installasjonar. Flytande innretningar er halvt nedsenkbar rigg, boreskip og skip for lett brønnintervensjon ( ). Der havdjupet er mindre enn 150 meter, kan vi bruke ein fast installasjon. Det er ei innretning som flyt når ho blir flytta frå stad til stad, og som landar med bein på havbotnen når ho skal utføre arbeid på brønn. Det blir kalla ein oppjekkbar rigg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_meta_275_0
|
Menneskerettigheter kan kort forklares som den grunnleggende retten vi trenger for å leve i verdighet som mennesker.
|
Menneskerettar kan kort forklarast som den grunnleggjande retten vi treng for å leve i verdigheit som menneske.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_275_4
|
De ulike menneskerettighetene er innbyrdes likeverdige og utgjør et udelelig hele. Det er likevel vanlig å skille mellom såkalte sivile og politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. De sivile og politiske rettighetene omfatter retten til liv og fysisk integritet, retten til ikke å bli torturert, retten til ikke å bli fengslet uten etter lov og dom, retten til en rettferdig og offentlig rettergang, andre rettssikkerhetsgarantier, retten til privatliv, retten til ytrings- og trosfrihet, samt politiske rettigheter som organisasjonsfrihet og stemmerett. Disse rettighetene framgår blant annet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. De økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene omfatter først og fremst retten til arbeid, retten til rimelige arbeidsvilkår, retten til å danne fagforeninger, retten til en tilfredsstillende levestandard, retten til sosial trygghet, rett til utdanning og helse, samt retten til kulturliv. Disse rettighetene framgår blant annet av FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Gjennomføringsplikten for de to kategoriene rettigheter er ulikt formulert i konvensjonene. De sivile og politiske rettigheter skal gjennomføres umiddelbart. Plikten til å gjennomføre de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene er formulert slik at statene skal innfri konvensjonsrettighetene gradvis på bakgrunn av statenes individuelle økonomiske forutsetninger.
|
Dei ulike menneskerettane er innbyrdes likeverdige og utgjer ein udeleleg heilskap. Det er likevel vanleg å skilje mellom såkalla sivile og politiske rettar og økonomiske, sosiale og kulturelle rettar. Dei sivile og politiske rettane omfattar retten til liv og fysisk integritet, retten til ikkje å bli torturert, retten til ikkje å bli fengsla utan etter lov og dom, retten til ein rettferdig og offentleg rettargang, andre rettstryggleiksgarantiar, retten til privatliv, retten til ytrings- og trusfridom, i tillegg til politiske rettar som organisasjonsfridom og røysterett. Desse rettane går mellom anna fram av Den europeiske menneskerettskonvensjonen og av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar. Dei økonomiske, sosiale og kulturelle rettane omfattar først og fremst retten til arbeid, retten til rimelege arbeidsvilkår, retten til å danne fagforeiningar, retten til ein tilfredsstillande levestandard, retten til sosial tryggleik, rett til utdanning og helse, i tillegg til retten til kulturliv. Desse rettane går mellom anna fram av FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar. Gjennomføringsplikta for dei to kategoriane rettar er ulikt formulert i konvensjonane. Dei sivile og politiske rettane skal gjennomførast straks. Plikta til å gjennomføre dei økonomiske, sosiale og kulturelle rettane er formulerte slik at statane skal innfri konvensjonsrettane gradvis ut ifrå dei individuelle økonomiske føresetnadene til statane.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_275_0
|
Menneskerettigheter kan kort forklares som den grunnleggende retten vi trenger for å leve i verdighet som mennesker. De er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred, og regulerer forholdet mellom staten og individet.
|
Menneskerettar kan kort forklarast som den grunnleggjande retten vi treng for å leve i verdigheit som menneske. Dei er grunnlaget for fridom, rettferd og fred, og regulerer tilhøvet mellom staten og individet.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_275_5
|
Menneskerettighetene gjelder i utgangspunktet alltid. I de fleste konvensjonene er det imidlertid gitt adgang til å fravike enkelte menneskerettigheter i nødssituasjoner, for eksempel når det er erklært unntakstilstand ved naturkatastrofer. De viktigste integritetsrettighetene, som retten til liv, restriksjonene på dødsstraff, forbudet mot tortur, forbudet mot slaveri, forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn, rase, religion eller språk, kan man imidlertid aldri fravike. Disse rettighetene er absolutte og kalles gjerne ufravikelige menneskerettigheter.
|
Menneskerettane gjeld i utgangspunktet alltid. I dei fleste konvensjonane er det like fullt gitt høve til å gå frå visse menneskerettar i naudstilfelle, til dømes når det er erklært unntakstilstand ved naturkatastrofar. Dei viktigaste integritetsrettane, som retten til liv, restriksjonane på dødsstraff, forbodet mot tortur, forbodet mot slaveri, forbodet mot diskriminering på grunn av kjønn, rase, religion eller språk, kan ein likevel aldri gå utanom. Desse rettane er absolutte og blir gjerne kalla ufråvikelege menneskerettar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_231_0
|
Hvordan kan makt løse konflikter? Kom med eksempler og forklar hvordan makt hjalp til med å løse konflikten. Du må også definere hva slags type makt det er snakk om.
|
Korleis kan makt løyse konfliktar? Kom med døme og forklar korleis makt hjelpte til med å løyse konflikten. Du må òg definere kva slags type makt det er snakk om.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_206_1
|
Først i 1935 ble det enighet om hovedavtalen i næringslivet, der arbeidsgivernes hovedsammenslutning og arbeidstakernes organisasjoner aksepterte hverandre som likeverdige forhandlingspartnere og ble enige om hvordan lønnsforhandlinger skal foregå. Denne hovedavtalen som i dag er mellom LO og NHO, har blitt kalt "arbeidslivets grunnlov" og har ført til mer ro og forutsigbarhet i arbeidslivet, for arbeidstakere og arbeidsgivere.
|
Først i 1935 blei det semje om hovudavtalen i næringslivet, der hovudsamanslutnaden til næringslivet og arbeidstakarorganisasjonane aksepterte kvarandre som likeverdige forhandlingspartnarar og blei samde om korleis lønsforhandlingar skal gå føre seg. Denne har blitt kalla "grunnlova for arbeidslivet" og har ført til meir ro og framsyn i arbeidslivet, både for arbeidstakarane og arbeidsgivarane.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_262_7
|
Etter flere runder med forhandlinger signerte Norge en samarbeidsavtale med Schengen-landene i 1996, noe som skapte stor debatt i Norge. Siden 2001 har Norge og Island deltatt fullt ut i Schengen-samarbeidet.
|
Etter fleire rundar med forhandlingar signerte Noreg ein samarbeidsavtale med Schengen-landa i 1996, noko som skapte ein stor debatt i Noreg. Sidan 2001 har Noreg og Island delteke fullt ut i Schengen-samarbeidet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_314_4
|
Inni pongtongene er det mange tanker som kan fylles med vann. Disse kalles . Når vi fyller vann i tankene, senkes riggens tyngdepunkt. Det gjør riggen mer stabil, og vi senker alltid riggen når vi er i posisjon over brønnen.
|
Inni pongtongane er det mange tankar som kan fyllast med vatn. Desse blir kalla . Når vi fyller vatn i tankane, blir tyngdepunktet på riggen senka. Det gjer riggen meir stabil, og vi senkar alltid riggen når vi er i posisjon over brønnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_meta_313_0
|
Faste og flytende installasjoner brukes til boring, komplettering og vedlikehold av brønner og subsea-system.
|
Faste og flytande installasjonar blir brukte til boring, komplettering og vedlikehald av brønnar og subsea-system.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_314_0
|
Til vanlig kaller vi riggen en semi-sub . Semi-sub brukes til boring, komplettering og brønnservice på norsk sokkel og i internasjonalt farvann. I større prosjekt leies ofte denne riggtypen inn som boligkvarter og ligger med bro over til andre installasjoner offshore . Denne riggtypen kan brukes på vanndyp fra 70 til 3 000 meter.
|
Til vanleg kallar vi riggen ein semi-sub . Semi-sub blir brukt til boring, komplettering og brønnservice på norsk sokkel og i internasjonalt farvatn. I større prosjekt blir ofte denne riggtypen leigd inn som bustadkvarter og ligg med bru over til andre installasjonar offshore . Denne riggtypen kan brukast på vassdjup frå 70 til 3 000 meter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_275_1
|
Menneskerettighetene gjelder alle mennesker; man kan si de er universelle. Dette betyr ikke at alle lever under menneskeverdige forhold. Vi trenger bare å se på grupper i vårt eget land for å slå fast at dette ikke er tilfelle. I andre land er det enda mer synlig. I noen tilfeller er det naturkreftene som forårsaker dette, i andre er det mennesker og menneskeskapte ordninger som hindrer mennesker i å få realisert sine grunnleggende rettigheter.
|
Menneskerettane gjeld alle menneske; ein kan seie dei er universelle. Dette vil ikkje seie at alle lever under menneskeverdige tilhøve. Vi treng berre sjå på grupper i vårt eige land for å stadfeste at dette ikkje er tilfelle. I andre land er det enda meir synleg. I nokre fall er det naturkreftene som er årsak til dette, i andre er det menneske og menneskeskapte ordningar som hindrar menneske i å få realisert dei grunnleggjande rettane sine.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_313_4
|
Flytende installasjoner bruker to bølgekompenseringssystem som hindrer bevegelse på borestrengen og mens vi er i aktivitet på brønnen.
|
Flytande installasjonar bruker to bølgjekompenseringssystem som hindrar rørsle på borestrengen og mens vi er i aktivitet på brønnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_313_7
|
Fordelen med en slik løsning er at riggen ikke beveger seg med bølgene i havet, og derfor trenger den ikke å ha kompenseringsutstyr på borestrengen eller stigerøret.
|
Fordelen med ei slik løysing er at riggen ikkje beveger seg med bølgjene i havet, og derfor treng han ikkje å ha kompenseringsutstyr på borestrengen eller stigerøyret.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_3
|
Nederst har riggen flyteelementer (pongtonger). De er lagd av stålplater og er helt tette, som en ubåt. På grunn av det store volumet med luft innvendig er det pongtongene som gjør at riggen flyter.
|
Nedst har riggen flyteelement (pongtongar). Dei er laga av stålplater og er heilt tette, som ein ubåt. På grunn av det store volumet med luft innvendig er det pongtongane som gjer at riggen flyt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_314_6
|
Under pongtongene er det montert propeller som brukes for å flytte riggen og for å holde den i riktig posisjon når vi ligger over en brønn.
|
Under pongtongane er det montert propellar som blir brukte for å flytte riggen og for å halde han i riktig posisjon når vi ligg over ein brønn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_8
|
Oppå søylene ligger . Dekkmodulen er delt inn i flere nivå (etasjer), der det både finnes motor for framdrift, pumper, lagerrom, verksted og så videre. Det skal være god avstand fra havoverflaten til nederste dekk, slik at høye bølger ikke slår opp i dekket.
|
Oppå søylene ligg . Dekkmodulen er delt inn i fleire nivå (etasjar), der det både finst motor for framdrift, pumper, lagerrom, verkstad og så vidare. Det skal vere god avstand frå havoverflata til nedste dekk, slik at høge bølgjer ikkje slår opp i dekket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_9
|
På øverste dekknivå er det boligmodul og boremodul. Der finner du også lagerområder som brukes til lagring av konteinere og rør som skal brukes i brønnarbeidet.
|
På øvste dekknivå er det bustadmodul og boremodul. Der finn du òg lagerområde som blir brukte til lagring av konteinarar og røyr som skal brukast i brønnarbeidet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_12
|
Mellom boligkvarteret og boredekket ligger lagerområder og pipedeck (rørlageret). I dette området ligger borerør, for boring og komplettering, og ulike container e som sendes med utstyr til og fra riggen. Dette området ligger mellom boligmodulen og boremodulen for å lage avstand mellom risikoområde og oppholdsområde.
|
Mellom bustadkvarteret og boredekket ligg lagerområde og pipedeck (røyrlageret). I dette området ligg borerøyr, for boring og komplettering, og ulike konteinarar som blir sende med utstyr til og frå riggen. Dette området ligg mellom bustadmodulen og boremodulen for å lage avstand mellom risikoområde og opphaldsområde.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_275_3
|
I kjølvannet av menneskerettighetserklæringen har det etter 1948 blitt framsatt forskjellige traktater eller konvensjoner som tar for seg ulike artikler i erklæringen og gjør dem bindende for de statene som slutter seg til konvensjonene/traktatene. Det er kun stater som har forpliktelser etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Ikke-statlige aktører (som for eksempel private selskaper) må reguleres på annen måte, for eksempel gjennom lovgivning og straffeforfølging. Det er staten som er ansvarlig for at egne borgere og organer respekterer de konvensjonene staten har forpliktet seg til å følge. Dette gjelder også i områder utenfor egen stat dersom staten har jurisdiksjon for området.
|
I kjølvatnet av menneskerettserklæringa har det etter 1948 blitt framsett ymse traktatar eller konvensjonar som tek for seg ulike artiklar i erklæringa og gjer dei bindande for dei statane som sluttar seg til konvensjonane/traktatane. Det er berre statar som er bundne av internasjonale menneskerettskonvensjonar. Ikkje-statlege aktørar (som til dømes private selskap) må regulerast på andre måtar, til dømes gjennom lovgiving og rettsforfølging. Det er staten som er ansvarleg for at eigne borgarar og organ respekterer dei konvensjonane staten har bunde seg til å følgje. Dette gjeld også i område utanfor eigen stat dersom staten har jurisdiksjon for området.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_13
|
Alt arbeid på en brønn krever stor nøyaktighet i plassering. For å holde riggen i riktig posisjon hele tida må den enten ankre opp på stedet eller bruke motorer og propeller til å holde seg på plass.
|
Alt arbeid på ein brønn krev stor nøyaktigheit i plassering. For å halde riggen i riktig posisjon heile tida må han anten ankre opp på staden eller bruke motorar og propellar til å halde seg på plass.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_313_0
|
Rigger og skip som brukes til boring og brønnvedlikehold, deles inn i de som flyter når aktiviteten pågår (skip og halvt nedsenkbar plattform), og de som landes midlertidig på havbunnen og derfor ikke påvirkes av bølgebevegelser (oppjekkbar rigg).
|
Riggar og skip som blir brukte til boring og brønnvedlikehald, blir delte inn i dei som flyt når aktiviteten går føre seg (skip og halvt nedsenkbar plattform), og dei som blir landa mellombels på havbotnen og derfor ikkje blir påverka av bølgjerørsler (oppjekkbar rigg).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hans Nissen"
}
] |
nbnn_article_314_7
|
Fra pongtongene går det bein opp til dekket. Noen rigger har fire bein, andre har seks eller åtte bein. Beina kalles søyler eller skaft. Søylene er hule og delt opp i flere rom (skott) som kan stenges for å hindre lekkasje fra ett område til et annet.
|
Frå pongtongane går det bein opp til dekket. Nokre riggar har fire bein, andre har seks eller åtte bein. Beina blir kalla søyler eller skaft. Søylene er hole og delte opp i fleire rom (skott) som kan stengjast for å hindre lekkasje frå eitt område til eit anna.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_2
|
Riggen har motor og propeller som gjør at den kan flytte fra sted til sted. Ombygde semi-sub -er kan også brukes som produksjonsinstallasjon.
|
Riggen har motor og propellar som gjer at han kan flytte frå stad til stad. Ombygde semi-sub-ar kan òg brukast som produksjonsinstallasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_5
|
Når riggen skal flyttes, tømmer vi ballasttankene slik at riggen flyter høyere i sjøen. Mindre motstand mellom riggen og havet gjør det lettere å drive riggen framover.
|
Når riggen skal flyttast, tømmer vi ballasttankane slik at riggen flyt høgare i sjøen. Mindre motstand mellom riggen og havet gjer det lettare å drive riggen framover.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_10
|
Ordet modul brukes om områder som er lagd til et felles oppdrag eller oppgave. En boligmodul er en blokk med flere rom som brukes til aktiviteter som det er naturlig å gjøre innvendig i en bygning. En boremodul er området der boring og brønnaktiviteter foregår, og der vi også har pumper og tanker som vi bruker til væske i brønnen.
|
Ordet modul blir brukt om område som er laga til eit felles oppdrag eller oppgåve. Ein bustadmodul er ei blokk med fleire rom som blir brukte til aktivitetar som det er naturleg å gjere innvendig i ein bygning. Ein boremodul er området der boring og brønnaktivitetar går føre seg, og der vi òg har pumper og tankar som vi bruker til væske i brønnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_17
|
DP-systemet bruker et datasystem som aktiverer propellene når riggen er på vei ut av posisjon. Det betyr at riggen holdes i en fast posisjon over brønnen til tross for vind, bølger og strømninger. DP-systemet er avhengig av satellittdekning for å vite posisjonen til riggen.
|
DP-systemet bruker eit datasystem som aktiverer propellane når riggen er på veg ut av posisjon. Det betyr at riggen blir halden i ein fast posisjon over brønnen trass i vind, bølgjer og straumdrag. DP-systemet er avhengig av satellittdekning for å vite posisjonen til riggen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_15
|
Det beste er å ligge på stedet uten anker. Da kan riggen flyttes raskt til sida dersom det oppstår en nødsituasjon.
|
Det beste er å liggje på staden utan anker. Då kan riggen flyttast raskt til sida dersom det oppstår ein naudsituasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_30
|
Se animasjonen "TMR 4160 - Semisub1" (lengde 0:24).
|
Sjå animasjonen "TMR 4160 - Semisub1" (lengde 0:24).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_19
|
Riggen har et maritimt anlegg som inkluderer flere dieselmaskiner, leddete propeller og en skipsbro der kapteinen styrer fartøyet. Forflytningsfarten er vanligvis rundt 7 knop (cirka 13 km/t). Det er en stor fordel at riggen kan flyttes når man borer flere brønner på en lokasjon, og at man kan forflytte riggen over hele verden ved egen framdrift.
|
Riggen har eit maritimt anlegg som inkluderer fleire dieselmaskiner, ledda propellar og ei skipsbru der kapteinen styrer fartøyet. Farten er vanlegvis rundt 7 knop (cirka 13 km/t). Det er ein stor fordel at riggen kan flyttast når ein borar fleire brønnar på ein lokasjon, og at ein kan flytte riggen over heile verda ved eiga framdrift.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_14
|
Når riggen skal ligge på anker, må den ha hjelp til ankerhåndtering for å plassere ankrene langt nok ut fra riggen på punkt som er lagt ut for ankring ( prelaid mooring system ). Det er AHTS-fartøy ( Anchor Handling Tug Supply ) som hjelper til med legging og trekking av ankrene når riggen skal flyttes. Ankerkjettingene holdes i strekk med ankervinsjer, slik at riggen ikke driver til sida på grunn av slakk kjetting og strømninger i havet.
|
Når riggen skal liggje på anker, må han ha hjelp til ankerhandtering for å plassere ankera langt nok ut frå riggen på punkt som er lagde ut for ankring ( prelaid mooring system ). Det er AHTS-fartøy ( Anchor Handling Tug Supply ) som hjelper til med legging og trekking av ankera når riggen skal flyttast. Ankerkjettingane blir haldne i strekk med ankervinsjar, slik at riggen ikkje driv til sida på grunn av slakk kjetting og straumdrag i havet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_20
|
Halvt nedsenkbare rigger kommer i forskjellige størrelser og med ulik kapasitet. I de siste årene er riggene blitt større og kan brukes på større havdyp. De kan også bore mye lenger enn tidligere, opp mot 13 000 meter. En del av de nyeste riggene kan dermed benyttes på grunt, dypt og meget dypt vann ( Ultra Deep Water ). Stor lagerplass for og borerør, og tekniske forbedringer på kraner, boreanlegg og sikkerhetssystemer om bord bidrar til å utvide bruksområdet.
|
Halvt nedsenkbare riggar kjem i ulike storleikar og med ulik kapasitet. I dei siste åra har riggane vorte større og kan brukast på større havdjup. Dei kan òg bore mykje lenger enn før, opp mot 13 000 meter. Ein del av dei nyaste riggane kan dermed nyttast på grunt, djupt og svært djupt vatn ( Ultra Deep Water ). Stor lagerplass for og borerøyr, og tekniske forbetringar på kraner, boreanlegg og tryggingssystem om bord bidrar til å utvide bruksområdet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_18
|
En semi-sub kan flyttes fra brønn til brønn, og fra felt til felt. Noen ganger flytter en rigg fra et oppdrag på norsk sokkel til et oppdrag for et annet land.
|
Ein semi-sub kan flyttast frå brønn til brønn, og frå felt til felt. Nokre gonger flyttar ein rigg frå eit oppdrag på norsk sokkel til eit oppdrag for eit anna land.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_35
|
Les mer om den tekniske utviklingen fra Aker H-3 til H-6 i artikkelen Sjette generasjon flyterigg .
|
Les meir om den tekniske utviklinga frå Aker H-3 til H-6 i artikkelen Sjette generasjon flyterigg .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_33
|
Maritime fag har en nettside, Del I Nasjonalt og internasjonalt regelverk for skipsfarten og vern av det marine miljø (marfag.no) , som sier mer om de ulike kodene som er i bruk.
|
Maritime fag har ei nettside, Del I Nasjonalt og internasjonalt regelverk for skipsfarten og vern av det marine miljø (marfag.no) , som seier meir om dei ulike kodane som er i bruk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_315_5
|
lagringsplass
|
lagringsplass
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_24
|
Se mer i artikkelen Stigerør om landing av BOP ved hjelp av stigerør.
|
Sjå meir i artikkelen Stigerøyr om landing av BOP ved hjelp av stigerøyr.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_315_8
|
løftekapasitet på kraner
|
løftekapasitet på kranar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_26
|
Dårlig vær eller en brønnkontrollhendelse kan være eksempler på dette. Nødfrakoblingen fra BOP skal skje innen 90 sekunder. Da stenges også ventilene i BOP-en, slik at det ikke strømmer olje, gass eller kjemikalier ut i havet.
|
Dårleg vêr eller ei brønnkontrollhending kan vere døme på dette. Naudfråkoplinga frå BOP skal skje innan 90 sekund. Då blir òg ventilane i BOP-en stengde, slik at det ikkje strøymer olje, gass eller kjemikaliar ut i havet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_314_0
|
Denne riggen brukes til boring, komplettering og brønnvedlikehold. Den heter semi-submersible på engelsk og halvt nedsenkbar rigg på norsk. De første riggene ble utviklet på 1960-tallet.
|
Denne riggen blir brukt til boring, komplettering og brønnvedlikehald. Han heiter semi-submersible på engelsk og halvt nedsenkbar rigg på norsk. Dei første riggane vart utvikla på 1960-talet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_27
|
Et -kompenseringssystem lager motbevegelser mot riggens bevegelser opp og ned i bølgene. I en flytende innretning er det vanlig å ha kompensering på borestrengen, på stigerøret og på ankerkjettinger.
|
Eit -kompenseringssystem lagar motrørsler mot rørslene på riggen opp og ned i bølgjene. I ei flytande innretning er det vanleg å ha kompensering på borestrengen, på stigerøyret og på ankerkjettingar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_29
|
For stigerøret og ankerkjettingene kompenserer systemet også mot sideveis bevegelse på grunn av vind og strømninger.
|
For stigerøyret og ankerkjettingane kompenserer systemet òg mot sidevegs rørsler på grunn av vind og straumdrag.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_315_11
|
BOP og annet sikkerhetsutstyr er ratet til 15 000 psi. BOP plasseres på havbunnen på brønnhodet ved bore- og brønnoppdrag (våt BOP).
|
BUP og anna sikkerheitsutstyr er rata til 15 000 psi. BUP blir plassert på havbotnen på brønnhovudet ved bore- og brønnoppdrag (våt BUP).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_28
|
Kompensering på borestrengen sitter i toppen av boretårnet eller direkte på heisespillet slik at borekronens vekt på bunnen holdes stabil, selv om riggen flyter opp og ned i havet.
|
Kompensering på borestrengen sit i toppen av boretårnet eller direkte på heisespelet slik at vekta til borekrona på botnen blir halden stabil, sjølv om riggen flyt opp og ned i havet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_25
|
Dersom det oppstår en kritisk situasjon, kan denne riggen raskt flyttes til side for brønnen. Da stenger vi BOP først, frigjør stigerøret fra brønnen og flytter riggen.
|
Dersom det oppstår ein kritisk situasjon, kan denne riggen raskt flyttast til side for brønnen. Då stengjer vi BOP først, frigjer stigerøyret frå brønnen og flyttar riggen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_meta_314_0
|
Semi-sub er en sikker og effektiv rigg som kan operere på ekstreme havdyp, og som forflyttes ved egen motorkraft.
|
Semi-sub er ein sikker og effektiv rigg som kan operere på ekstreme havdjup, og som blir flytta ved eiga motorkraft.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_315_0
|
Dagens semi-sub er utviklet for arktiske forhold og ekstreme havdyp. Sjette generasjon semi-sub har større lagerkapasitet for borerør og stigerør og kan derfor bore lengre og dypere brønner enn vanlige rigger.
|
Dagens semi-sub er utvikla for arktiske forhold og ekstreme havdjup. Sjette generasjon semi-sub har større lagerkapasitet for borerøyr og stigerøyr og kan derfor bore lengre og djupare brønnar enn vanlege riggar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_315_12
|
En stor fordel med denne riggtypen er at den kan bore i arktiske strøk. Både i Barentshavet, rundt Grønland og flere steder i Russland utforskes forekomstene som ligger i formasjonene. I slike områder er det behov for å bruke kraftige og solide riggkonstruksjoner som er "vinteriserte", det vil si at riggen er utformet med utstyr og konstruksjoner som tåler store belastninger og lave temperaturer. Alt hydraulisk utstyr har varmeelementer som varmer opp oljen i anlegget før man begynner å operere hydraulikken. Boretårnet er dekket med vindvegger, som skal hindre vind og nedising på boredekket under boreoperasjonen.
|
Ein stor fordel med denne riggtypen er at han kan bore i arktiske strøk. Både i Barentshavet, rundt Grønland og fleire stader i Russland blir førekomstane som ligg i formasjonane utforska. I slike område er det behov for å bruke kraftige og solide riggkonstruksjonar som er "vinteriserte", det vil seie at riggen er utforma med utstyr og konstruksjonar som toler store belastningar og låge temperaturar. Alt hydraulisk utstyr har varmeelement som varmar opp olja i anlegget før ein byrjar å operere hydraulikken. Boretårnet er dekt med vindvegger, som skal hindre vind og nedising på boredekket under boreoperasjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_31
|
Alle skip og innretninger som bygges for å flyte i havet, skal godkjennes etter internasjonale standardkrav og registreres i et internasjonalt register. Innretningene deles opp i ulike klasser. En semi-sub som brukes til brønnaktiviteter, er klassifisert som MODU, som er forkortet fra engelsk mobile offshore drilling unit .
|
Alle skip og innretningar som blir bygde for å flyte i havet, skal godkjennast etter internasjonale standardkrav og registrerast i eit internasjonalt register. Innretningane blir delte opp i ulike klassar. Ein semi-sub som blir brukt til brønnaktivitetar, er klassifisert som MODU, som er forkorta frå engelsk mobile offshore drilling unit .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_315_0
|
De første halvt nedsenkbare riggene ble utviklet i USA på begynnelsen av 1960-tallet. Disse riggene passet kun på svært grunne havdyp og kunne ikke bore sideveis eller dypt.
|
Dei første halvt nedsenkbare riggane blei utvikla i USA på byrjinga av 1960-talet. Desse riggane passa berre på svært grunne havdjup og kunne ikkje bore sidevegs eller djupt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_320_1
|
En annen spesiell egenskap med denne riggen er at den er utstyrt med et system som gjør det mulig å skid de boretårnet. Boretårnets konstruksjon kan skyves på utsiden av skroget slik at det kan ligge over dekket på en annen installasjon som ikke har boretårn.
|
Ein annan spesiell eigenskap med denne riggen er at han er utstyrt med eit system som gjer det mogleg å skid de boretårnet. Konstruksjonen til boretårnet kan skyvast på utsida av skroget slik at det kan liggje over dekket på ein annan installasjon som ikkje har boretårn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_314_34
|
Det finnes flere ulike modeller av sjette generasjon halvt nedsenkbar rigg. Fellestrekk er at slike rigger er lagd for å kunne bore på havdyp opp mot 3 000 meter og bore brønner som er mer enn 10 000 meter lange. Dette krever at riggen har lagringsplass for både stigerør og borerør til de lengste situasjonene (opp mot 13 000 meter borerør). I tillegg må riggen ha tankvolum til borevæsker tilsvarende denne lengden på brønner.
|
Det finst fleire ulike modellar av sjette generasjon halvt nedsenkbar rigg. Fellestrekk er at slike riggar er laga for å kunne bore på havdjup opp mot 3 000 meter og bore brønnar som er meir enn 10 000 meter lange. Dette krev at riggen har lagringsplass for både stigerøyr og borerøyr til dei lengste situasjonane (opp mot 13 000 meter borerøyr). I tillegg må riggen ha tankvolum til borevæsker tilsvarande denne lengda på brønnar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_320_7
|
Se animasjonen "Jackup-rigg - flyttbar borerigg" (lengde 0:31).
|
Sjå animasjonen "Jackup-rigg - flyttbar borerigg" (lengde 0:31).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_315_3
|
Aker H- serien er videreført helt opp til sjette-generasjonsriggene Aker Barents og Aker Spitsbergen som kom rundt 2009. Aker Barents har skiftet eier og heter nå Transocean Barents .
|
Aker H- serien er vidareført heilt opp til sjette-generasjonsriggane Aker Barents og Aker Spitsbergen som kom rundt 2009. Aker Barents har skifta eigar og heiter no Transocean Barents.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_315_2
|
Aker videreutviklet riggen sin til versjonene H-3.2 og H-4 i løpet av de neste tjue årene. Riggene fikk større kapasitet til last om bord og kunne bore fra havdyp opp til 1 000 meter. Noen av fjerde-generasjonsriggene fikk installert Dynamisk Posisjoneringsutstyr (DP) som ble videreutviklet i femte- og sjette-generasjons rigg. Designet tok hensyn til tøffe værforhold og var spesielt tilpasset norsk olje- og gassindustri.
|
Aker vidareutvikla riggen sin til versjonane H-3.2 og H-4 dei neste tjue åra. Riggane fekk større kapasitet til last om bord og kunne bore frå havdjup opp til 1 000 meter. Nokre av fjerde-generasjonsriggane fekk installert Dynamisk Posisjoneringsutstyr (DP) som blei vidareutvikla i femte- og sjette-generasjons rigg. Designet tok omsyn til tøffe vêrforhold og var spesielt tilpassa norsk olje- og gassindustri.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_320_19
|
Under dekk i boremodulen finner du pumperom, tanker og tørrstofflager. Der er også rensesystemet for borevæsken som kommer tilbake fra brønnen.
|
Under dekk i boremodulen finn du pumperom, tankar og tørrstofflager. Der er òg reinsesystemet for borevæska som kjem tilbake frå brønnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_320_8
|
Disse riggene trenger slepehjelp når de skal flyttes fra brønn til brønn. Det finnes noen få som har egen framdrift med motor og propellsystem.
|
Desse riggane treng slepehjelp når dei skal flyttast frå brønn til brønn. Det finst nokre få som har eiga framdrift med motor og propellsystem.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_315_7
|
operasjonsvindu for havdyp
|
operasjonsvindauge for havdjup
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_320_14
|
Dekket på plattformen er delt inn i boligkvarter, lagerområder og boremodul. Boligmodulen har til cirka 150 personer.
|
Dekket på plattforma er delt inn i bustadkvarter, lagerområde og boremodul. Bustadmodulen har til cirka 150 personar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_315_14
|
Flere boreselskaper bygger rigger etter kravene til sjette generasjon semi-sub, som for eksempel Saipem sin Scarabeo 8 som har lang erfaring i Barentshavet.
|
Fleire boreselskaper byggjer riggar etter krava til sjette generasjon semi-sub, som til dømes Saipem sin Scarabeo 8 som har lang erfaring i Barentshavet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_315_13
|
Kombinasjonen av vind og svært lav temperatur er skadelig for mennesker. Følgene kan være alvorlige forfrysningsskader på hud, fingre og føtter.
|
Kombinasjonen av vind og svært låg temperatur er skadeleg for menneske. Følgja kan vere alvorlege forfrysingsskadar på hud, fingrar og føter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_315_18
|
Velg riktig alternativ i denne oppgaven.
|
Vel rett alternativ i denne oppgåva.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_320_17
|
Dekkskapasiteten på en oppjekkbar plattform er relativt god, og den passer utmerket til både bore- og vedlikeholdsjobber. På dekk er det montert flere kraner som til sammen dekker hele riggens overflate. Det betyr at noen ganger må et løft gå fra en kran til en annen for å komme fram til riktig sted på dekk.
|
Dekkskapasiteten på ei oppjekkbar plattform er relativt god, og den passar utmerkt til både bore- og vedlikehaldsjobbar. På dekk er det montert fleire kraner som til saman dekkjer heile overflata på riggen. Det betyr at nokre gonger må eit løft gå frå ei kran til ei anna for å komme fram til riktig stad på dekk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_320_0
|
Jackup-riggen er en flytende installasjon som blir tauet fra plass til plass. Når den skal plasseres over en brønn, jekkes tre bein ned til havbunnen slik at den står stabilt.
|
Jackup-riggen er ein flytande installasjon som blir taua frå plass til plass. Når han skal plasserast over ein brønn, blir tre bein jekka ned til havbotnen slik at han står stabilt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_315_17
|
Det krever mye energi å holde posisjoneringssystemet i gang. Hver truster trekker 4 500 kW for å levere opp til 800 kN slepekraft. Det er åtte dieselgeneratorer om bord som bidrar med strøm og kraft til utstyr. Hver dieselgenerator yter 5 300 kW. De forbruker mye drivstoff for å gi energi til trusterne og annet utstyr som trenger kraftforsyning. Ulempen er utslipp til atmosfæren.
|
Det krev mykje energi å halde posisjoneringssystemet i gong. Kvar truster trekkjer 4 500 kW for å levere opp til 800 kN slepekraft. Det er åtte dieselgeneratorar om bord som bidreg med straum og kraft til utstyr. Kvar dieselgenerator yter 5 300 kW. Dei forbruker mykje drivstoff for å gi energi til trusterane og anna utstyr som treng kraftforsyning. Ulempa er utslepp til atmosfæren.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_320_9
|
Før riggen slepes, må en jekke beina opp og låse dem i transportposisjon, slik at beina ikke lager motstand mot framdrifta i vannet. Flere taubåter sleper og manøvrerer riggen slik at den kommer i riktig posisjon over brønnen.
|
Før riggen blir slepa, må ein jekke beina opp og låse dei i transportposisjon, slik at beina ikkje lagar motstand mot framdrifta i vatnet. Fleire taubåtar slepar og manøvrerer riggen slik at han kjem i riktig posisjon over brønnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_article_315_10
|
H-6e er i tillegg tilpasset arktiske forhold. Avstand fra havoverflate til nederste dekk er 18,5 meter for å unngå skade fra "hundreårsbølgen" som er beregnet til 17,5 meter. H-6 er en stabil og godt isolert riggtype som kan operere på opptil 3 000 meters havdyp og bore brønner som er opptil 10 000 meter lange. Dette krever at riggen har lagringsplass for både stigerør og opp mot 13 000 meter borerør. Riggen har også tankvolum til borevæsker tilsvarende denne lengden på brønner.
|
H-6e er i tillegg tilpassa arktiske forhold. Avstand frå havoverflate til nedste dekk er 18,5 meter for å unngå skade frå "hundreårsbølgja" som er berekna til 17,5 meter. H-6 er ein stabil og godt isolert riggtype som kan operere på opptil 3 000 meters havdjup og bore brønnar som er opptil 10 000 meter lange. Dette krev at riggen har lagringsplass for både stigerøyr og opp mot 13 000 meter borerøyr. Riggen har òg tankvolum til borevæsker tilsvarande denne lengda på brønnar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_article_320_11
|
I filmen "Movement of Jack Up Drilling Rig" (lengde 3:14) ser du et transportskip som frakter en jackup fra Vietnam til De forente arabiske emirater.
|
I filmen "Movement of Jack Up Drilling Rig" (lengde 3:14) ser du eit transportskip som fraktar ein jackup frå Vietnam til Dei sameinte arabiske emirata.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_320_6
|
Når riggen skal forflyttes, jekkes skroget nedover på beina til installasjonen når havet. Deretter blir beina jekket opp ved hjelp av riggens jekkesystem. Beina jekkes et godt stykke opp, slik at de ikke tar i havbunnen. Riggen flyttes ved hjelp av slepebåt.
|
Når riggen skal flyttast, blir skroget jekka nedover på beina til installasjonen når havet. Deretter blir beina jekka opp ved hjelp av riggens jekkesystem. Beina blir jekka eit godt stykke opp, slik at dei ikkje tek i havbotnen. Riggen blir flytta ved hjelp av slepebåt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_320_5
|
Riggtypen er veldig populær, og en regner med at det på verdensbasis er over 500 av dem er i bruk. Riggen kan benyttes som produksjonsplattform og som boligkvarter, men blir mest brukt til boring og vedlikehold av brønner på norsk og internasjonal sokkel.
|
Riggtypen er veldig populær, og ein reknar med at det på verdsbasis er over 500 av dei er i bruk. Riggen kan nyttast som produksjonsplattform og som bustadkvarter, men blir mest brukt til boring og vedlikehald av brønnar på norsk og internasjonal sokkel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_353_0
|
Sentrifugalpumper er den mest populære pumpetypen i prosessindustrien. De har stor kapasitet i forhold til størrelsen, og de er som regel svært holdbare og driftssikre.
|
Sentrifugalpumper er den mest populære pumpetypen i prosessindustrien. Dei har stor kapasitet i forhold til storleiken, og dei er som regel svært haldbare og driftssikre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_320_15
|
Lugarene har vanligvis bare ei seng slik at du har rommet for deg selv. Det finnes likevel rigger som har færre lugarer og flere senger på hver lugar. Dersom riggen er full, må du da dele lugar med en som jobber på motsatt skift.
|
Lugarane har vanlegvis berre ei seng slik at du har rommet for deg sjølv. Det finst likevel riggar som har færre lugarar og fleire senger på kvar lugar. Dersom riggen er full, må du då dele lugar med ein som jobbar på motsett skift.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_353_0
|
Sentrifugalpumper har fått navnet sitt fordi de bruker sentrifugalkrefter til å øke trykket i væsker. Inne i pumpen er det et løpehjul som kalles en impeller. Denne består av mange skråstilte blader som er montert mellom to sirkelformede skiver.
|
Sentrifugalpumper har fått namnet sitt fordi dei bruker sentrifugalkrefter til å auke trykket i væsker. Inne i pumpa er det eit laupehjul som blir kalla ein impeller. Denne består av mange skråstilte blad som er monterte mellom to sirkelforma skiver.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_323_0
|
Her finner du noen repetisjonsoppgaver om jackup-riggen.
|
Her finn du nokre repetisjonsoppgåver om jackup-riggen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_387_1
|
Dette hydraulikkanlegget har volumstrømsregulator. Den gjør det mulig å regulere hastigheten på sylinderen. Når volumstrømsregulatoren er plassert før retningsventilen, oppnår vi lik regulering i begge retninger.
|
Dette hydraulikkanlegget har volumstraumsregulator. Han gjer det mogleg å regulere hastigheita på sylinderen. Når volumstraumsregulatoren er plassert før retningsventilen, oppnår vi lik regulering i begge retningane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_meta_343_0
|
Det er innført retningslinjer og rutiner for fjernoperert rørhåndtering i bore- og brønnoperasjoner.
|
Det er innført retningslinjer og rutinar for fjernoperert røyrhandtering i bore- og brønnoperasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_article_374_1
|
Vi har er to ulike metoder for å plassere riggen over brønnen: ankring eller dynamisk posisjonering. Ankring kan ikke brukes på de største havdypene. Når riggen holder seg over senteret av brønnen ved hjelp av sidepropeller ( thrusters ), sviver store dieselmotorer hele døgnet.
|
Vi har er to ulike metodar for å plassere riggen over brønnen: ankring eller dynamisk posisjonering. Ankring kan ikkje brukast på dei største havdjupa. Når riggen held seg over senteret av brønnen ved hjelp av sidepropellar ( thrusters ), sviv store dieselmotorar heile døgnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_320_13
|
Hvert bein er koplet til en jekk som bruker tannstangprinsippet. Tannstanga, tannhjulet og drivverket må smøres og vedlikeholdes jevnlig slik at jekkefunksjonen ikke skal stoppe.
|
Kvart bein er kopla til ein jekk som bruker tannstongprinsippet. Tannstonga, tannhjulet og drivverket må smørjast og haldast jamleg ved like slik at jekkefunksjonen ikkje skal stoppe.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_343_0
|
Retningslinjer og rutiner for fjernoperert rørhåndtering i bore- og brønnoperasjoner er utarbeidet som et resultat av krav fra PTIL om risikoreduksjon for personell offshore. Det er registrert en betydelig nedgang i klem- og håndskader etter at det ble innført krav til fjernoperert rørhåndtering.
|
Retningslinjer og rutinar for fjernoperert røyrhandtering i bore- og brønnoperasjonar er utarbeidde som eit resultat av krav frå Ptil om risikoreduksjon for personell offshore. Det er registrert ein betydeleg nedgang i klem- og handskadar etter at desse krava blei innførte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_391_7
|
nåleventil ( needle )
|
nåleventil ( needle )
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_391_8
|
membranventil ( diaphragm )
|
membranventil ( diaphragm )
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.