id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_meta_320_0
|
Jackup-riggen er en flytende installasjon som taues til lokasjon der den plasseres med bein som jekkes ned til havbunnen.
|
Jackup-riggen er ein flytande installasjon som blir taua til lokasjon der han blir plassert med bein som blir jekka ned til havbotnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_322_0
|
Her kan du repetere om halvt nedsenkbare rigger i to oppgaver.
|
Her kan du repetere om halvt nedsenkbare riggar i to oppgåver.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_article_343_2
|
Det er enkelte operasjoner hvor det er svært vanskelig eller urimelig å stille krav om fjernoperert rørhåndtering, men standard arbeidsoperasjoner skal ha fjernoperert rørhåndtering på norsk sokkel. Eventuelle avvik fra retningslinje 081 skal behandles internt i selskapene.
|
Det er enkelte operasjonar der det er svært vanskeleg eller urimeleg å stille krav om fjernoperert røyrhandtering, men standard arbeidsoperasjonar skal ha fjernoperert røyrhandtering på norsk sokkel. Eventuelle avvik frå retningslinje 081 skal behandlast internt i selskapa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Børge Harestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_353_4
|
Sentrifugalpumper kan også brukes som gasskompressorer. En turbo i en bilmotor er ofte en såkalt sentrifugalkompressor.
|
Sentrifugalpumper kan òg bli brukte som gasskompressorar. Ein turbo i ein bilmotor er ofte ein såkalla sentrifugalkompressor.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_article_320_21
|
Om det oppstår en ukontrollert brønnsituasjon, er det ikke mulig å trekke denne riggen til side for brønnen slik det går an med en semi-sub . Det betyr at vi må følge godt med og være på vakt mot signaler fra brønnen. Dersom brønnen er ustabil, stenger vi ventilene i BOP-en.
|
Om det oppstår ein ukontrollert brønnsituasjon, er det ikkje mogleg å trekkje denne riggen til side for brønnen slik det går an med ein semi-sub . Det betyr at vi må følgje godt med og vere på vakt mot signal frå brønnen. Dersom brønnen er ustabil, stengjer vi ventilane i BOP-en.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_353_3
|
Sentrifugalpumper består av en impeller og et pumpehus. De øker trykket i en væske ved hjelp av sentrifugalkrefter.
|
Sentrifugalpumper består av ein impeller og eit pumpehus. Dei aukar trykket i ei væske ved hjelp av sentrifugalkrefter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_374_0
|
Offshore-rigger og skip skal holde seg stabile og i posisjon over brønnen de er koblet til. For å få til det bruker man aktiv posisjonering med sidepropeller og navigasjonssystem. I tillegg har disse fartøyene også bølgekompensering på utstyr som brukes i bore- og brønnoperasjoner.
|
Offshore-riggar og skip skal halde seg stabile og i posisjon over brønnen dei er kopla til. For å få til det bruker ein aktiv posisjonering med sidepropellar og navigasjonssystem. I tillegg har disse fartøya òg bølgjekompensering på utstyr som blir brukt i bore- og brønnoperasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_article_343_1
|
Retningslinje 081 fra Norsk olje og gass
|
Retningslinje 081 frå Norsk olje og gass
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_meta_322_0
|
Quiz om halvt nedsenkbar rigg.
|
Quiz om halvt nedsenkbar rigg
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_391_3
|
sluseventil ( gate )
|
sluseventil ( gate )
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_353_1
|
Midt i impelleren er innløpet. Når væsken kommer inn, vil den slynges ut til kantene av impelleren på grunn av sentrifugalkraften.
|
Midt i impelleren er innløpet. Når væska kjem inn, vil ho slyngjast ut til kantane av impelleren på grunn av sentrifugalkrafta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_353_2
|
Impelleren er montert inne i et pumpehus, og derfor vil væsken som slynges ut fra impelleren, treffe veggene i pumpehuset. Når det skjer, mister væsken farten den hadde ut fra impelleren. Bernoulli-prinsippet forteller oss at hvis farten synker, så øker trykket. På denne måten øker en sentrifugalpumpe trykket i en væske.
|
Impelleren er montert inne i eit pumpehus, og derfor vil væska som blir slyngd ut frå impelleren, treffe veggene i pumpehuset. Når det skjer, misser væska farten ho hadde ut frå impelleren. Bernoulli-prinsippet fortel oss at viss farten blir mindre, så aukar trykket. På denne måten aukar ei sentrifugalpumpe trykket i ei væske.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_article_374_2
|
Ettersom en flytende enhet beveger seg sammen med bølgene i havet, er det nødvendig å hindre at disse bevegelsene overføres til borestrengen som står i brønnen. På riggen er det innebygd bølgekompenseringsutstyr som kan kompensere for bevegelsene i riggen, slik at de ikke overføres til borestrengen.
|
Sidan ei flytande eining går saman med bølgjene i havet, er det nødvendig å hindre at desse rørslene blir overførte til borestrengen som står i brønnen. På riggen er det innebygd bølgekompenseringsutstyr som kan kompensere for rørslene i riggen, slik at dei ikkje blir overførte til borestrengen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_meta_382_0
|
Med hydraulikk mener vi overføring av krefter ved hjelp av væsker, som olje eller vann. Her skal vi fokusere på oljehydraulikk.
|
Med hydraulikk meiner vi overføring av krefter ved hjelp av væsker, som olje eller vatn. Her skal vi fokusere på oljehydraulikk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_article_391_9
|
tilbakeslagsventil ( check )
|
tilbakeslagsventil ( check )
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_391_13
|
Wikipedia har en veldig god oversikt om ventiler. Der finner du gode skisser og forklaringer. Lenken fører til en side på engelsk, noe som gir deg mulighet til å bli bedre kjent med begreper som er relevante i fagmiljøet.
|
Wikipedia har ei veldig god oversikt om ventilar. Der finn du gode skisser og forklaringar. Lenkja fører til ei side på engelsk, noko som gir deg høve til å bli betre kjend med omgrep som er relevante i fagmiljøet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_391_10
|
strupeventil ( choke )
|
strupeventil ( choke )
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_343_0
|
På boredekket og på rørdekket er de fleste rørhåndteringsoperasjonene fjernoperert. Til dette er det utviklet mange ulike maskiner som har hver sin oppgave. Videoen viser hvordan rør blir operert med en fjernstyrt maskin.
|
På boredekket og på røyrdekket er dei fleste røyrhandteringsoperasjonane fjernopererte. Til dette er det utvikla mange ulike maskiner som har kvar si oppgåve. Videoen viser korleis røyr blir opererte med ei fjernstyrt maskin.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_meta_374_0
|
En flytende installasjon har utstyr for bølgekompensering og posisjonering over brønn.
|
Ein flytande installasjon har utstyr for bølgjekompensering og posisjonering over brønn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_intro_382_0
|
Hydraulikk er overføring av kraft og bevegelse ved hjelp av væsker, for eksempel olje eller vann. Her skal vi se nærmere på bruk av oljehydraulikk og på fordeler og ulemper med denne kraftformen.
|
Hydraulikk er overføring av kraft og rørsle ved hjelp av væsker, til dømes olje eller vatn. Her skal vi sjå nærmare på bruk av oljehydraulikk og på fordelar og ulemper med denne kraftforma.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_article_391_5
|
spjeldventil ( butterfly )
|
spjeldventil ( butterfly )
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_391_11
|
Noen ventiler opereres mekanisk, det vil si at vi snurrer på et ratt eller vrir en hendel. Andre ventiler opereres fra et panel og styres med luft eller hydraulikkvæske. En fjernoperert ventil kan beveges ved hjelp av en posisjonsregulator. Her kan du sette deg inn i hvordan dette fungerer.
|
Nokre ventilar blir opererte mekanisk, det vil seie at vi snurrar på eit ratt eller vrir ein hendel. Andre ventilar blir opererte frå eit panel og styrte med luft eller hydraulikkvæske. Ein fjernoperert ventil kan bevegast ved hjelp av ein posisjonsregulator. Her kan du setje deg inn i korleis dette fungerer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_article_391_0
|
Offshore føres væske i ulike systemer gjennom installerte rør, midlertidige rør og manifolder og fleksible slanger. Alle rørsystemene er forbundet til tank, pumpe og ventiler. Mellom tanker, pumper og manifold er det ulike typer ventiler.
|
Offshore blir det ført væske i ulike system gjennom installerte røyr, mellombelse røyr og manifoldar og fleksible slangar. Alle røyrsystema er knytte til tank, pumpe og ventilar. Mellom tankar, pumpar og manifold er det ulike typar ventilar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_391_0
|
Offshore finnes det mange ulike typer ventiler. Her ser vi litt nærmere på noen av disse.
|
Offshore finst det mange ulike typar ventilar. Her ser vi litt nærmare på nokre av dei.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_391_14
|
Les mer om ventiler på Wikipedia .
|
Les meir om ventilar på Wikipedia .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_391_16
|
Her er litt om disse ventiltypene.
|
Her er litt om desse ventiltypane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_396_1
|
Verktøy for tegning av P&ID (teknisk flytskjema i google drawing) .
|
Verktøy for teikning av P&ID (teknisk flytskjema i google drawing) .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_399_3
|
BOP stenger ringrommet på utsiden av borestrengen, IBOP og kelly cock stenger innvendig i borestrengen.
|
BOP stengjer ringrommet på utsida av borestrengen, IBOP og kelly cock stengjer innvendig i borestrengen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_intro_397_0
|
Her kan du sjekke hvor mye du kan om det hydrauliske utstyret som brukes for å håndtere rør på boredekket.
|
Her kan du sjekke kor mykje du kan om det hydrauliske utstyret som blir brukt for å handtere røyr på boredekket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
}
] |
nbnn_article_399_0
|
Det er lovpålagt å ha minst to atskilte barrierer for brønnen under boring og vedlikeholdsarbeid. I brønnen er væsken primærbarriere, og på overflaten er ventiler i BOP og i borestrengen sekundærbarriere mot uønsket utstrømning.
|
Det er lovpålagt å ha minst to åtskilde barrierar for brønnen under boring og vedlikehaldsarbeid. I brønnen er væska primærbarriere, og på overflata er ventilar i BOP og i borestrengen sekundærbarriere mot uønskt utstrøyming.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
}
] |
nbnn_meta_397_0
|
Quiz om rørhåndtering på boredekk.
|
Quiz om røyrhandtering på boredekk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Industriskolen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "originator",
"name": "Reidar Nornes"
}
] |
nbnn_meta_399_0
|
Alle brønnoperasjoner krever utvendige og innvendige barrierer som kan stoppe en uønsket utstrømning.
|
Alle brønnoperasjonar krev utvendige og innvendige barrierar som kan stoppe ei uønskt utstrøyming.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_396_2
|
Bruk tegningen du laget i forrige oppgave som utgangspunkt for denne oppgaven. Du skal tegne et P&ID for denne prosessen:
|
Bruk teikninga du laga i forrige oppgåve som utgangspunkt for denne oppgåva. Du skal teikne eit P&ID for denne prosessen:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_418_0
|
Dette er en engelskspråklig nettside med prosedyrer og beregninger for bore- og brønnoperasjoner.
|
Dette er ei engelskspråkleg nettside med prosedyrar og utrekningar for bore- og brønnoperasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_399_1
|
Når man borer en brønn, sørger slamvekten for at det ikke strømmer olje eller gass inn i brønnen. Da fungerer slammet som primærbarriere. Dersom slammet blir for lett, kan brønnen komme ut av kontroll ( kick ), noe som i verste fall kan føre til en utblåsing ( blow out ). Det er derfor nødvendig med en sekundærbarriere for å kunne kontrollere brønnen.
|
Når ein borar ein brønn, sørgjer slamvekta for at det ikkje strøymer olje eller gass inn i brønnen. Då fungerer slammet som primærbarriere. Dersom slammet blir for lett, kan brønnen kome ut av kontroll ( kick ), noko som i verste fall kan føre til ei utblåsing ( blow out ). Det er derfor nødvendig med ein sekundærbarriere for å kunne kontrollere brønnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_396_0
|
Du skal tegne et P&ID for denne reguleringssløyfen:
|
Du skal teikne eit P&ID for denne reguleringssløyfa:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_intro_399_0
|
Brønnbarrierene skal hindre olje og gass fra å strømme inn i brønnen og opp til riggen. Det skal være minst to atskilte barrierer under boring og ved vedlikeholdsarbeid i produksjons- og injeksjonsbrønner. Disse barrierene skilles som primær og sekundær barriere.
|
Brønnbarrierane skal hindre olje og gass frå å strøyme inn i brønnen og opp til riggen. Det skal vere minst to åtskilde barrierar under boring og ved vedlikehaldsarbeid i produksjons- og injeksjonsbrønnar. Desse barrierane er skilde som primær og sekundær barriere.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_418_1
|
Nettsiden Drilling Formulas.com .
|
Nettsida Drilling Formulas.com .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_426_0
|
Utstyret som brukes i nederste del av borestrengen, velger vi etter hvilken seksjon som skal bores, hvilken formasjonstype som skal bores, og hvilken brønnbane som skal lages ( , eller vinkel).
|
Utstyret som blir brukt i nedste del av borestrengen, vel vi etter kva seksjon som skal borast, kva formasjonstype som skal borast, og kva brønnbane som skal lagast ( , eller vinkel).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_8
|
Hver konus har en senterlinje. Konusene er plassert slik at senterlinjene ikke møtes i midten. Avstanden fra midtpunktet kalles offset . Dette brukes på myke formasjoner, fordi det gir en skrapende effekt i tillegg til den knusende effekten når det er mye offset . Når man borer i hardere bergarter, bruker man rock bit med liten eller ingen offset . Det er kun den knusende effekten som har betydning for disse formasjonene.
|
Kvar konus har ei senterlinje. Konusane er plasserte slik at senterlinjene ikkje møtest i midten. Avstanden frå midtpunktet blir kalla offset . Dette blir brukt på mjuke formasjonar, fordi det gir ein skrapande effekt i tillegg til den knusande effekten når det er mykje offset . Når ein borar i hardare bergarter, bruker ein rock bit med liten eller ingen offset . Det er berre den knusande effekten som har betydning for desse formasjonane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_427_10
|
Ny dyseutforming er jetdyser ( jet nozzles ) med små ringer lagd av wolframkarbid. Gjennom dysene spyles borevæsken ut med et stort trykk, og det gir bedre hullrensing. Standard rulleborkroner er utstyrt med tre dyser, mens noen også har en fjerde dyse sentrert i midten av borkronen for å fjerne borkaks mer effektivt.
|
Ny dyseutforming er jetdyser ( jet nozzles ) med små ringar laga av wolframkarbid. Gjennom dysene blir borevæska spylt ut med eit stort trykk, og det gir betre holreinsing. Standard rulleborkroner er utstyrte med tre dyser, mens nokre òg har ei fjerde dyse sentrert i midten av borkrona for å fjerne borkaks meir effektivt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_intro_407_0
|
Når det strømmer olje eller gass inn i brønnen, er det viktig at det ikke kommer til overflaten. Derfor må også borestrengen sikres mot utslipp på overflaten. Test din kunnskap om barrierer i borestrengen.
|
Når det strøymer olje eller gass inn i brønnen, er det viktig at det ikkje kjem til overflata. Derfor må òg borestrengen sikrast mot utslepp på overflata. Test kunnskapen din om barrierar i borestrengen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_meta_407_0
|
Oppgave til emnet barrierer innvendig i borestrengen.
|
Oppgåve til emnet barrierar innvendig i borestrengen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_427_11
|
Rock bit brukes særlig for boring av topphull samt mellomseksjoner ( intermediate section ) dersom ikke formasjonen er for hard. Til hardere formasjoner velger man en PDC-bit.
|
Rock bit blir særleg brukt for boring av topphol og dessutan mellomseksjonar ( intermediate section ) dersom ikkje formasjonen er for hard. Til hardare formasjonar vel vi ein PDC-bit.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_423_0
|
Denne oppgaven løses best i fullskjermformat.
|
Denne oppgåva er best å løyse i fullskjermformat.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_intro_423_0
|
Denne oppgaven kan løses i grupper. Jobb med begreper og forklaringer i fellesskap, og presenter i klassen etterpå.
|
Denne oppgåva kan løysast i grupper. Jobb med omgrep og forklaringar i fellesskap, og presenter i klassen etterpå.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_intro_418_0
|
Drillig Formulas forklarer utstyr og virkemåter og viser utregninger for ulike situasjoner i brønnen.
|
Drillig Formulas forklarer utstyr og verkemåtar og viser utrekningar for ulike situasjonar i brønnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_15
|
PDC-borkroner brukes sjelden i de øverste seksjonene, men brukes nesten alltid i 12 ¼"- og 8 ½"-seksjonene. De leveres i mange ulike størrelser, alt fra 24" til 8", sjelden større enn 24". De leveres med ulike profiler som flate ( shallow ) og korte, medium og lange parabolske ( short, medium and long parabolic ) . Parabolske profiler er betydelig mer aggressive enn flate profiler. De har en høyere borehastighet, men blir fortere slitt. Kort og medium parabolsk profil er vanligst å bruke.
|
PDC-borkroner blir sjeldan brukte i dei øvste seksjonane, men blir nesten alltid brukte i 12 ¼"- og 8 ½"-seksjonane. Dei blir leverte i mange ulike storleikar, alt frå 24" til 8", sjeldan større enn 24". Dei blir leverte med ulike profilar som flate ( shallow ) og korte, medium og lange parabolske ( short, medium and long parabolic ) . Parabolske profilar er betydeleg meir aggressive enn flate profilar. Dei har ei høgare borehastigheit, men blir fortare slitne. Kort og medium parabolsk profil er vanlegast å bruke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_16
|
Med PDC-borkroner kan man bore lengre seksjoner uten å måtte trekke ut for å skifte borkrone. De er veldig effektive i myke til middels harde formasjoner og skjærer seg effektivt gjennom både sandstein, skifer og kalkstein. Enkelte ekstremt harde formasjoner er lite gunstige å bore gjennom med en PDC-borkrone; den ville blitt utslitt på kort tid.
|
Med PDC-borkroner kan ein bore lengre seksjonar utan å måtte trekkje ut for å skifte borkrone. Dei er veldig effektive i mjuke til middels harde formasjonar og skjer seg effektivt gjennom både sandstein, skifer og kalkstein. Enkelte ekstremt harde formasjonar er lite gunstige å bore gjennom med ei PDC-borkrone; ho ville blitt utsliten på kort tid.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_3
|
rulleborkrone ( roller cone bit , tri-cone bit , også kjent som rock bit ), som knuser formasjonen
|
rulleborkrone ( roller cone bit , tri-cone bit , også kjend som rock bit ), som knuser formasjonen
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_meta_418_0
|
Drilling Formulas er en engelskspråklig nettside med prosedyrer og beregninger for bore- og brønnoperasjoner.To
|
Drilling Formulas er ei engelskspråkleg nettside med prosedyrar og utrekningar for bore- og brønnoperasjonar.To
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_426_2
|
Det vanligste utstyret i en borestreng er
|
Det vanlegaste utstyret i ein borestreng er
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_meta_423_0
|
I denne quizen kan du teste hva du kan om ord og begreper i geologi og boring.
|
I denne kvissen kan du teste kva du kan om ord og omgrep i geologi og boring.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_intro_396_0
|
I disse oppgavene skal du tegne P&ID (teknisk flytskjema).
|
I desse oppgåvene skal du teikne P&ID (teknisk flytskjema).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_425_0
|
Uttrykket Bottom Hole Assembly (BHA) omfatter alt utstyr som brukes i en arbeidsstreng i brønnen. Det kan være utstyr for vertikal boring, retningsboring, logging, brønntesting, komplettering og brønnservice.
|
Uttrykket Bottom Hole Assembly (BHA) omfattar alt utstyr som blir brukt i ein arbeidsstreng i brønnen. Det kan vere utstyr for vertikal boring, retningsboring, logging, brønntesting, komplettering og brønnservice.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_426_1
|
er alt utstyr som er nederst i borestrengen. Borerørene inngår ikke i BHA. De er forbindelsen mellom BHA og boredekk.
|
er alt utstyr som er nedst i borestrengen. Borerøyra inngår ikkje i BHA. Dei er sambandet mellom BHA og boredekket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_425_1
|
Felles for BHA er at det er den delen av arbeidsstrengen som har andre funksjoner enn bare å lede utstyr inn og ut av brønnen, som borerør, kabel eller kveilerør bidrar med.
|
Felles for BHA er at det er den delen av arbeidsstrengen som har andre funksjonar enn berre å leie utstyr inn og ut av brønnen, som borerøyr, kabel eller kveilerør bidrar med.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_meta_426_0
|
Utstyret som brukes i nederste del av borestrengen, velger vi etter hvor og hvordan vi skal bore.
|
Utstyret som blir brukt i nedste del av borestrengen, vel vi etter kvar og korleis vi skal bore.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_427_0
|
Borkronen ( drillbit ) skal bore seg gjennom ulike formasjoner og rense bunnen for løst materiale (borkaks) ved å spyle borevæske ut av dysene. Det er viktig å velge riktig borkrone til jobben slik at man får best mulig effektivitet til best mulig pris.
|
Borkrona ( drillbit ) skal bore seg gjennom ulike formasjonar og reinse botnen for laust materiale (borkaks) ved å spyle borevæske ut av dysene. Det er viktig å velje riktig borkrone til jobben slik at ein får best mogleg effektivitet til best mogleg pris.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_7
|
Borkronen har i dag tre (i stedet for to) som gjør at den får jevnere fordeling av vekt og får bedre kontaktflate mot hullveggen, og dermed oppnår bedre styreegenskaper under boring. De tre konusene er tilpasset hverandre slik at den ene konusen går mellom sporene på de to andre. Dette kalles interfit og gjør at det blir plass til høyden på tennene, at det blir bedre opprensking mellom sporene, og at det ikke bygges opp en minikjerneprøve i midten av borkronen.
|
Borkrona har i dag tre (i staden for to) som gjer at ho får jamnare fordeling av vekt og får betre kontaktflate mot holveggen, og dermed oppnår betre styreeigenskapar under boring. Dei tre konusane er tilpassa kvarandre slik at den eine konusen går mellom spora på dei to andre. Dette heiter interfit og gjer at det blir plass til høgda på tennene, at det blir betre oppreinsking mellom spora, og at det ikkje blir bygd opp ei minikjerneprøve i midten av borkrona.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_20
|
Diamantborkroner ( diamond drill bit ) pløyer og maler formasjonen og brukes i svært harde formasjoner. Kutteelementene er lagd av naturlig diamant, som består av krystallisert karbon og er det hardeste stoffet som finnes.
|
Diamantborkroner ( diamond drill bit ) pløyer og mel formasjonen og blir brukt i svært harde formasjonar. Kutteelementa er laga av naturleg diamant, som består av krystallisert karbon og er det hardaste stoffet som finst.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_427_2
|
Til vanlig boring har vi tre hovedtyper borkroner:
|
Til vanleg boring har vi tre hovudtypar borkroner:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_25
|
Hullåpneren blir montert over borkronen og brukes til å utvide allerede borede hull, for eksempel et pilothull, til større diameter. Den består av et tykt rør med tre eller flere utenpåliggende, utskiftbare rulleborkroner. Hullåpneren har en fast diameter og kan ikke utvides til større diameter i hullet.
|
Holopnaren blir montert over borkrona og blir brukt til å utvide allereie bora hol, til dømes eit pilothol, til større diameter. Han består av eit tjukt røyr med tre eller fleire utanpåliggjande, utskiftbare rulleborkroner. Holopnaren har ein fast diameter og kan ikkje utvidast til større diameter i holet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_426_3
|
I de to første seksjonene skal brønnen være vertikal. Det er viktig med mye vekt i BHA for å bore vertikalt, noe vi oppnår ved å bruke flere lengder med vektrør. Vi bruker en stabilisator for å sentrere borestrengen i hullet og på den måten unngå differensiell fastkjøring. Ofte bruker vi hullåpner i BHA slik at utboringen av det store hullet skjer gradvis i lengderetningen.
|
I dei to første seksjonane skal brønnen vere vertikal. Det er viktig med mykje vekt i BHA for å bore vertikalt, noko vi oppnår ved å bruke fleire lengder med vektrøyr. Vi bruker ein stabilisator for å sentrere borestrengen i holet og på den måten unngå differensiell fastkøyring. Ofte bruker vi holopnar i BHA slik at utboringa av det store holet skjer gradvis i lengderetninga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_1
|
Vekt på borkronen ( weight on bit ), rotasjonshastighet ( rotations per minute ), slamegenskaper og hydraulisk effektivitet spiller inn på boreresultatet.
|
Vekt på borkrona ( weight on bit ), rotasjonsfart ( rotations per minute ), slameigenskapar og hydraulisk effektivitet speler inn på boreresultatet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_12
|
PDC-borkronen har innsatte tenner som er lagd av wolframkarbid med en tynn plate av kunstig diamant på enden som effektivt skjærer spon fra formasjonen. PDC står for Polycrystalline Diamond Compact . Polycrystalline Diamond er navnet på en kunstig framstilt diamant som tåler svært høye temperaturer.
|
PDC-borkrona har innsette tenner som er laga av wolframkarbid med ei tynn plate av kunstig diamant på enden, som effektivt skjer spon frå formasjonen. PDC står for Polycrystalline Diamond Compact . Polycrystalline Diamond er namnet på ein kunstig framstilt diamant som toler svært høge temperaturar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_427_4
|
Det finnes også kjerneborkroner som borer ut kjerneprøver.
|
Det finst òg kjerneborkroner som borar ut kjerneprøver.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_17
|
I 2010 stod PDC-borkroner for rundt 65 prosent av alle meterne som ble boret i olje- og gassindustrien. Det brukes stadig mye tid og penger på forskning for å gjøre PDC-bit enda bedre.
|
I 2010 stod PDC-borkroner for rundt 65 prosent av alle metrane som blei bora i olje- og gassindustrien. Det blir brukt stadig mykje tid og pengar på forsking for å gjere PDC-bit endå betre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_26
|
Se animasjonen "Drillstar Industries - Hole Opener" (lengde 0:28).
|
Sjå animasjonen "Drillstar Industries - Hole Opener" (lengde 0:28).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_426_5
|
For å bekrefte at vi har oppnådd ønsket vinkel, er det vanlig å bruke MWD-utstyr som måler nøyaktig posisjon på borkronen. Det er vanlig å inkludere LWD-utstyr for å kunne logge formasjonsdata i brønnen i de to siste seksjonene. Eieren av feltet (oljeselskapene) velger hvilke logger som skal brukes i BHA, for å få viktig informasjon om formasjon og formasjonsvæske.
|
For å stadfeste at vi har oppnådd ønskt vinkel, er det vanleg å bruke MWD-utstyr som måler nøyaktig posisjon på borkrona. Det er vanleg å inkludere LWD-utstyr for å kunne logge formasjonsdata i brønnen i dei to siste seksjonane. Eigaren av feltet (oljeselskapa) vel kva loggar som skal brukast i BHA, for å få viktig informasjon om formasjon og formasjonsvæske.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_5
|
Rock bit ble første gang tatt i bruk i 1860-årene og har siden den gang gått gjennom flere utviklingstrinn før den ble slik vi kjenner den i dag. Dagens versjon borer raskere og takler større utfordringer uten å slites ut for raskt. Rock bit må være tilpasset formasjonen den skal bore gjennom. De kan brukes på myke, middels harde og harde formasjoner.
|
Rock bit blei første gong teken i bruk i 1860-åra og har sidan den gong gått gjennom fleire utviklingstrinn før han blei slik vi kjenner han i dag. Dagens versjon borar raskare og taklar større utfordringar utan å slitast ut for raskt. Rock bit må vere tilpassa formasjonen han skal bore gjennom. Dei kan brukast på mjuke, middels harde og harde formasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_21
|
Diamanter støpes inn i overflaten slik at mindre enn halvparten av dem stikker ut. Kuttedybden er begrenset av høyden på tennene, så borehastigheten er lavere når man bruker disse. Det er veldig viktig hvordan steinene er plassert i forhold til hverandre. Diamantborkroner har normalt lengre levetid enn andre borkroner.
|
Diamantar blir støypte inn i overflata slik at mindre enn halvparten av dei stikk ut. Kuttedjupna er avgrensa av høgda på tennene, så borehastigheita er lågare når ein bruker desse. Det er veldig viktig korleis steinane er plasserte i forhold til kvarandre. Diamantborkroner har normalt lengre levetid enn andre borkroner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_19
|
Baker Hughes Drill Bits
|
Baker Hughes Drill Bits
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
nbnn_intro_429_0
|
Elastomerene finnes både som termoplast og herdeplast, men er som type bedre kjent som gummi. En fellesegenskap for elastomerene er at de «kan strekkes til minst det doble av sin lengde for så å gå tilbake til samme form etter belastningen».
|
Elastomerane finst både som termoplast og herdeplast, men er som type betre kjende som gummi. Ein felleseigenskap for elastomerane er at dei «kan strekkjast til minst det doble av lengda si for så å gå tilbake til same forma etter belastninga».
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_427_23
|
Penetrasjonsrate (ROP) og hydraulikk har ikke den samme betydningen som ved utformingen av vanlige borkroner. Det legges vekt på at vannveiene på utsiden er slik at maksimalt væskevolum kan passere samtidig som væskehastigheten rundt kjernen ved inngangen i borkronen holdes på et minimum.
|
Penetrasjonsrate (ROP) og hydraulikk har ikkje den same betydninga som ved utforminga av vanlege borkroner. Det blir lagt vekt på at vassvegane på utsida er slik at maksimalt væskevolum kan passere samtidig som væskefarten rundt kjernen ved inngangen i borkrona blir halden på eit minimum.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
nbnn_intro_431_0
|
Om vi tester formasjonsforholdene uten å trekke ut borestrengen først, kan vi bore brønnen mer effektivt. Informasjonen vi får, bruker vi til å justere boreslammets egenskaper og til å planlegge kompletteringsløsninger for reservoaret.
|
Om vi testar formasjonsforholda utan å trekkje ut borestrengen først, kan vi bore brønnen meir effektivt. Informasjonen vi får, bruker vi til å justere eigenskapane til boreslammet og til å planleggje kompletteringløysingar for reservoaret.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_391_12
|
Les mer om reguleringsventilen , og fordyp deg i hvordan reguleringen fungerer .
|
Les meir om reguleringsventilen , og fordjup deg i korleis reguleringa fungerer .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_374_0
|
I forbindelse med brønnaktiviteter må en flytende rigg (eller et skip) plasseres slik at riggen eller skipet hele tiden ligger over toppen av brønnen. Er avvik fra senter for stort, kan forbindelsen mellom brønnen og riggen brytes, slik at det strømmer olje, gass eller borevæske ut i havet.
|
I samband med brønnaktivitetar må ein flytande rigg (eller eit skip) plasserast slik at riggen eller skipet heile tida ligg over toppen av brønnen. Er avviket frå senter for stort, kan sambandet mellom brønnen og riggen blir brote, slik at det strøymer olje, gass eller borevæske ut i havet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_meta_431_0
|
Denne videoen viser hvordan LWD-verktøyet TesTrak skyves inn mot brønnveggen for å samle inn data om formasjonen.
|
Denne videoen viser korleis LWD-verktøyet TesTrak blir skyvd inn mot brønnveggen for å samle inn data om formasjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
nbnn_article_427_27
|
Underreamer er en fleksibel hullåpner som kan kjøres inn i en brønn med casing og utvides til større diameter for å bore større hull under casing en. Den består av et tykt rør med hengslede armer. Nederst på armene er det montert rulleborkroner eller PDC-borkroner. Underreamer en fungerer ved at den blir senket til ønsket dyp. Armene blir aktivert hydraulisk ved å øke pumperaten slik at trykket over dysene øker. Det skaper rotasjon, og armene presses ut. Rotasjonen fortsetter til armene er i ønsket posisjon. Armene og borkronene er små i forhold til annet nedihullsutstyr og kan bli skadet dersom vekt- eller momentbelastningene blir for store.
|
Underreamer er ein fleksibel holopnar som kan køyrast inn i ein brønn med casing og utvidast til større diameter for å bore større hol under casing en. Han består av eit tjukt røyr med hengsla armar. Nedst på armane er det montert rulleborkroner eller PDC-borkroner. Underreamer en fungerer ved at han blir senka til ønskt djup. Armane blir aktiverte hydraulisk ved å auke pumperaten slik at trykket over dysene aukar. Det skaper rotasjon, og armane blir pressa ut. Rotasjonen held fram til armane er i ønskt posisjon. Armane og borkronene er små i forhold til anna nediholsutstyr og kan bli skadd dersom vekt- eller momentbelastningane blir for store.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
nbnn_article_429_3
|
Fluorgummi har stor motstand mot olje og benyttes i oljebestandige slanger og pakninger.
|
Fluorgummi har stor motstand mot olje og blir brukt i oljebestandige slangar og pakningar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_meta_427_0
|
Vanlig utstyr nederst i borestrengen består av borkrone, jar, vektrør og noen andre komponenter.
|
Vanlig utstyr nedst i borestrengen består av borkrone, jar, vektrøyr og nokre andre komponentar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
nbnn_article_429_1
|
Naturgummi blir framstilt av saft fra gummitreet (lateks), som bearbeides videre med syrer til en får rågummi. Deretter går materialet gjennom en vulkaniseringsprosess der det tilsettes svovel. Naturgummi benyttes i bildekk.
|
Naturgummi blir framstilt av saft frå gummitreet (lateks), som blir vidare omarbeidd med syrer til ein får rågummi. Deretter går materialet gjennom ein vulkaniseringsprosess der det blir tilsett svovel. Naturgummi blir brukt i bildekk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_429_2
|
Styrengummi (forkortet SBR) er et vanlig syntetisk gummimateriale som benyttes i blant annet slanger, dekk, elektriske ledninger, bufferter og fjærelementer.
|
Styrengummi (forkorta SBR) er eit vanleg syntetisk gummimateriale som blir brukt i mellom anna slangar, dekk, elektriske leidningar, buffertar og fjørelement.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_429_5
|
Vulkanisering er en bearbeidingsprosess (varmeforming 140−180 ºC) som former gummien til et sluttprodukt. Gjennom vulkaniseringen har elastomeren fått molekylkjedene bundet sammen med tverrbindinger.
|
Vulkanisering er ein tilverkingsprosess (varmeforming 140−180 ºC) som formar gummien til eit sluttprodukt. Gjennom vulkaniseringa har elostomerane fått molekylkjedene bundne saman med tverrbindingar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_meta_433_0
|
Øv deg i fagspråk innen boreutstyr.
|
Øv deg i fagspråk innan boreutstyr.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_431_1
|
Verktøyet brukes vanligvis i reservoarsonen for å få best mulige data fra hele reservoaret. Verktøyet er plassert nær borkronen i BHA slik at man kan få data fra sonen man borer seg inn i, så tidlig som mulig.
|
Verktøyet blir vanlegvis brukt i reservoarsona for å få best moglege data frå heile reservoaret. Verktøyet er plassert nær borkrona i BHA slik at ein kan få data frå sona ein borar seg inn i, så tidleg som mogleg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_intro_433_0
|
Bli kjent med faguttrykkene for borestrengen på engelsk og norsk.
|
Bli kjend med faguttrykka for borestrengen på engelsk og norsk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_431_2
|
Dataene brukes til å velge riktig boreslamegenskap underveis slik at man kan redusere sannsynligheten for boreproblemer eller tap av brønnkontroll. Loggingen gir svært nøyaktige trykkmålinger under boring og kan brukes til å oppdatere den geologiske modellen som brukes for å velge best mulig kompletteringsløsning for brønnen.
|
Dataa blir brukte til å velje riktig boreslameigenskap undervegs slik at ein kan redusere sannsynet for boreproblem eller tap av brønnkontroll. Logginga gir svært nøyaktige trykkmålingar under boring og kan brukast til å oppdatere den geologiske modellen som blir brukt for å velje best mogleg kompletteringløysing for brønnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_intro_436_0
|
Loggeutstyret i borestrengen sender data til overflaten om retningen brønnen har, og om formasjonen det bores i. Test deg selv i fakta om logging.
|
Loggeutstyret i borestrengen sender data til overflata om retninga brønnen har, og om formasjonen det blir bora i. Test deg sjølv i fakta om logging.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_429_6
|
Gummi benyttes på mange deler i chassis og karosseripåbygg (slanger, dekk, luftbelger, gummibufferter, fôringer, pakninger osv.). Gummiens elastiske og vibrasjonsdempende egenskaper er bakgrunnen for at materialet benyttes så mye i kjøretøy.
|
Gummi blir brukt på mange delar i chassis og karosseripåbygg (slangar, dekk, luftbelger, gummibuffertar, fôringar, pakningar osv.). Dei elastiske og vibrasjonsdempande eigenskapane til gummien er bakgrunnen for at materialet blir nytta så mykje i køyretøy.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
nbnn_meta_435_0
|
I denne oppgaven kan du teste hva du kan om motor- og styringsverktøy i BHA.
|
I denne oppgåva kan du teste kva du kan om motor- og styringsverktøy i BHA.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_429_4
|
Nitrilgummi har bra motstand mot organiske løsemidler og benyttes derfor blant annet i hansker.
|
Nitrilgummi har bra motstand mot organiske løysemiddel og blir derfor brukt mellom anna i hanskar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
nbnn_intro_427_0
|
Borestrengen består av vanlige borerør, vektrør og verktøy som bidrar til å øke hulldiameteren og frigjøre en fastkjørt borestreng. Nederst er selve boreverktøyet.
|
Borestrengen består av vanlege borerøyr, vektrøyr og verktøy som bidreg til å auke holdiameteren og frigjere ein fastkøyrd borestreng. Nedst er sjølve boreverktøyet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_441_0
|
Å er å kjøre inn i eller trekke ut av brønnen hele arbeidsstrengen og BHA. Tripping er en rutineoperasjon som utføres hver gang eller borerør skal skiftes, når det kjøres inn utstyr i brønnen, og når det trekkes utstyr fra brønnen.
|
Å er å kjøre inn i eller trekke ut av brønnen hele arbeidsstrengen og BHA. Tripping er en rutineoperasjon som utføres hver gang eller borerør skal skiftes, når det kjøres inn utstyr i brønnen, og når det trekkes utstyr fra brønnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_441_9
|
Det kan også være en mekanisk årsak til at man trekker vått. Det kan være på grunn av uventet plugging av borestrengen eller fordi det er en tett ende i utstyret nederst i borestrengen.
|
Det kan også være en mekanisk årsak til at man trekker vått. Det kan være på grunn av uventet plugging av borestrengen eller fordi det er en tett ende i utstyret nederst i borestrengen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
nbnn_article_441_7
|
Før man starter, er det viktig å vite om man kommer til å trippe vått eller tørt, ettersom væsken i brønnen skal fungere som barriere.
|
Før man starter, er det viktig å vite om man kommer til å trippe vått eller tørt, ettersom væsken i brønnen skal fungere som barriere.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_441_1
|
I en round trip trekker vi hele strengen med BHA ut av hullet, bytter en komponent i BHA og kjører inn igjen i hullet.
|
I en round trip trekker vi hele strengen med BHA ut av hullet, bytter en komponent i BHA og kjører inn igjen i hullet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_meta_436_0
|
Test deg selv i fakta om logging.
|
Test deg sjølv i fakta om logging.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_meta_429_0
|
Elastomerene finnes både som termoplast og herdeplast, men er som type bedre kjent som gummi.
|
Elastomerane finst både som termoplast og herdeplast, men er som type betre kjende som gummi.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.