NbAiLab/ndla_parallel_paragraphs · Datasets at Hugging Face

id stringlengths 13 22	nb stringlengths 1 14.3k	nn stringlengths 1 14.4k	nb_license stringclasses 8 values	nn_license stringclasses 8 values	nb_creators listlengths 0 7	nn_creators listlengths 0 7
nbnn_intro_435_0	Nederst i borestrengen er slammotoren og styringsverktøyet til retningsboring. Kan du fylle inn ordene i setningene slik at de blir riktige?	Nedst i borestrengen er slammotoren og styringsverktøyet til retningsboring. Kan du fylle inn orda i setningane slik at dei blir riktige?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_431_3	Videoen viser hvordan LWD-verktøyet TesTrak skyves inn mot brønnveggen før datainnsamlingen starter. Datainnsamlingen består av innstrømning av formasjonsvæske der man måler trykkfallet over tid. Deretter stoppes testen slik at formasjonstrykket kan bygge seg opp igjen, og så kan innstrømningstesten gjentas. Tiden det tar før trykket begynner å falle igjen, blir brukt til å fastslå hvor stor gjennomstrømningsevne formasjonen har.	Videoen viser korleis LWD-verktøyet TesTrak blir skyvd inn mot brønnveggen før datainnsamlinga startar. Datainnsamlinga består av innstrøyming av formasjonsvæske der ein måler trykkfallet over tid. Deretter blir testen stoppa slik at formasjonstrykket kan byggje seg opp att, og så kan ein gjenta innstrøymingstesten. Tida det tek før trykket begynner å falle igjen, blir brukt til å fastslå kor stor gjennomstrøymingsevne formasjonen har.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_441_3	I en wiper trip trekker vi hele BHA opp og ut av den delen av brønnen som er åpent hull, eller som er et problemområde.	I en wiper trip trekker vi hele BHA opp og ut av den delen av brønnen som er åpent hull, eller som er et problemområde.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_441_21	Volum av rør med åpen ende: V = pi/4 x (D 2 – d 2 ) x h	Volum av rør med åpen ende: V = pi/4 x (D 2 – d 2 ) x h	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_441_16	Når trippingen ut av brønnen gjøres med tomme rør, skal brønnen etterfylles med et væskevolum som tilsvarer volumet av borestrengen (stålvolum) som trekkes opp.	Når trippingen ut av brønnen gjøres med tomme rør, skal brønnen etterfylles med et væskevolum som tilsvarer volumet av borestrengen (stålvolum) som trekkes opp.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_441_24	Før trippingen ut av brønnen starter, må triptanken fylles med samme væske som står i brønnen. I denne operasjonen er det viktig at volumet i triptanken overvåkes for å unngå at den går tom for væske. Triptanken etterfylles når borestrengen står i ro.	Før trippingen ut av brønnen starter, må triptanken fylles med samme væske som står i brønnen. I denne operasjonen er det viktig at volumet i triptanken overvåkes for å unngå at den går tom for væske. Triptanken etterfylles når borestrengen står i ro.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_441_37	Ved tripping ut av brønnen står væskene i det åpne hullet under casing en i ro. Dermed oppstår ikke problemet. Ved tripping inn i brønnen, derimot, må hastigheten fremdeles justeres i forhold til stempeleffekten mot det åpne hullet. Men dette er kun når BHA er i nederste del av casing en.	Ved tripping ut av brønnen står væskene i det åpne hullet under casing en i ro. Dermed oppstår ikke problemet. Ved tripping inn i brønnen, derimot, må hastigheten fremdeles justeres i forhold til stempeleffekten mot det åpne hullet. Men dette er kun når BHA er i nederste del av casing en.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_441_6	Før trippingen starter, må væsken i brønnen sirkuleres slik at hele ringromsvolumet byttes ut ( bottom up ). Dette gjør man for å sikre at det er ren og godt mikset væske i brønnen ( conditioned mud ). Sirkulasjonen skal gjøres med sakte rate, ca. 50–70 prosent av vanlig sirkulasjonsrate.	Før trippingen starter, må væsken i brønnen sirkuleres slik at hele ringromsvolumet byttes ut ( bottom up ). Dette gjør man for å sikre at det er ren og godt mikset væske i brønnen ( conditioned mud ). Sirkulasjonen skal gjøres med sakte rate, ca. 50–70 prosent av vanlig sirkulasjonsrate.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_442_7	Når man borer de to første seksjonene i brønnen, bruker man kun sjøvann og viskøse saltvannspiller, som dumpes på havbunnen.	Når ein borar dei to første seksjonane i brønnen, bruker ein berre sjøvatn og viskøse saltvasspiller, som blir dumpa på havbotnen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_441_22	Dersom triptankmåleren viser avvik mellom det volumet som fortrenges, og det som var beregnet, tyder dette på et problem i brønnen.	Dersom triptankmåleren viser avvik mellom det volumet som fortrenges, og det som var beregnet, tyder dette på et problem i brønnen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_442_4	Grunn gass oppstår når gass fanges i formasjonen som er nærmest havbunnen. Opphavet til grunn gass deles inn i tre hovedgrupper:	Grunn gass oppstår når gass blir fanga i formasjonen som er nærmast havbotnen. Opphavet til grunn gass blir delt inn i tre hovudgrupper:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_442_10	Gassen stiger også opp til overflaten gjennom vannet og kommer i nærheten av boreinstallasjonen. Der er det største problemet faren for at gassen tar fyr. For å stanse utstrømningen pumper man tung væske ned i brønnen. En flyterigg kan trekke seg bort fra brønnen dersom den ikke klarer å gjenvinne kontrollen.	Gassen stig òg opp til overflata gjennom vatnet og kjem i nærleiken av boreinstallasjonen. Der er det største problemet faren for at gassen tek fyr. For å stanse utstrøyminga pumpar ein tung væske ned i brønnen. Ein flyterigg kan trekkje seg bort frå brønnen dersom han ikkje klarer å vinne att kontrollen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_441_32	Er hastigheten inn i brønnen for høy, kan det skape et stort stempeltrykk på undersiden av BHA. Dette stempeltrykket ( surge ) kan skade formasjonen i form av inntrengning av partikler fra boreslammet. I verste fall kan formasjonen sprenges, slik at slam går tapt ut i formasjonen.	Er hastigheten inn i brønnen for høy, kan det skape et stort stempeltrykk på undersiden av BHA. Dette stempeltrykket ( surge ) kan skade formasjonen i form av inntrengning av partikler fra boreslammet. I verste fall kan formasjonen sprenges, slik at slam går tapt ut i formasjonen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_442_5	Lommer med grunn gass er vanligvis dannet med lavt trykk, men lommene kan ha meget stor utbredelse. Det betyr at betydelige mengder gass kan slippe ut fra brønnen.	Lommer med grunn gass er vanlegvis danna med lågt trykk, men lommene kan ha svært stor utbreiing. Det betyr at betydelege mengder gass kan sleppe ut frå brønnen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_meta_434_0	I denne quizen kan du teste hva du kan om borkronene.	I denne quizen kan du teste kva du kan om borkronene.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_0	Gass som er fanget i de øverste berglagene ned til 1200 meter under havbunnen, har fått betegnelsen grunn gass. Grunn gass kan komme fra forråtnelse av biologisk materiale. Den kan også komme som lekkasje fra dypere lag eller som lekkasje fra nærliggende brønner.	Gass som er fanga i dei øvste berglaga ned til 1200 meter under havbotnen, har fått nemninga grunn gass. Grunn gass kan kome frå rotning av biologisk materiale. Han kan òg kome som lekkasje frå djupare lag eller som lekkasje frå nærliggjande brønnar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]
nbnn_article_442_8	Når boringen skjer fra en flytende installasjon, bores de to første seksjonene uten stigerør ( riser ) og BOP montert på brønnen. Det er i dette området grunn gass kan befinne seg. Dersom man borer inn i en lomme med gass, kan gassen strømme fritt ut i havet fordi det ikke er en BOP på brønnen.	Når boringa skjer frå ein flytande installasjon, blir dei to første seksjonane bora utan stigerøyr ( risar ) og BOP montert på brønnen. Det er i dette området grunn gass kan vere. Dersom ein borar inn i ei lomme med gass, kan gassen strøyme fritt ut i havet fordi det ikkje er ein BOP på brønnen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_13	Selv når det ikke er sannsynlig at det er grunn gass i området, skal tung væske ( killmud ) klargjøres i tilfelle det blir aktuelt å drepe brønnen.	Sjølv når det ikkje er sannsynleg at det er grunn gass i området, skal tung væske ( killmud ) klargjerast i tilfelle det blir aktuelt å drepe brønnen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_441_35	Når man skal trippe ut fra bunnen av brønnen (åpent hull), er startbevegelsen viktig. Opp-bevegelsen i starten kan dra med seg boreslam oppover. Det blir da et undertrykk ( swab ) i området under BHA. Dette kan føre til innstrømning av hydrokarboner i brønnen ( kick ). Det kan også føre til kollaps av formasjonen på grunn av undertrykket som dannes under BHA.	Når man skal trippe ut fra bunnen av brønnen (åpent hull), er startbevegelsen viktig. Opp-bevegelsen i starten kan dra med seg boreslam oppover. Det blir da et undertrykk ( swab ) i området under BHA. Dette kan føre til innstrømning av hydrokarboner i brønnen ( kick ). Det kan også føre til kollaps av formasjonen på grunn av undertrykket som dannes under BHA.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_14	Dersom det er muligheter for at det kan være grunn gass i området, må hele boreprogrammet planlegges ut fra det. Som sagt skal det være klargjort killmud før operasjonen starter opp.	Dersom det er moglegheiter for at det kan vere grunn gass i området, må heile boreprogrammet planleggjast ut frå det. Som sagt skal det vere klargjort killmud før operasjonen startar opp.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_6	Peon-feltet ble funnet på 209 meters dyp under havbunnen. Det er mellom 15 og 30 milliarder standardkubikkmeter med gass i den grunne lommen.	Peon-feltet blei funne på 209 meters djup under havbotnen. Det er mellom 15 og 30 milliardar standardkubikkmeter med gass i den grunne lomma.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_15	Personalet øver på hvordan de skal håndtere en situasjon med gasslekkasje fra brønnen, før boringen starter. Dette kalles en « shallow gas kick drill ».	Personalet øver på korleis dei skal handtere ein situasjon med gasslekkasje frå brønnen, før boringa startar. Dette blir kalla ein « shallow gas kick drill ».	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_442_1	Dersom man treffer på grunn gass under boringen, kan det oppstå farlige situasjoner både for mennesker og for det ytre miljøet. Boreoperasjonen må planlegges på en god måte for å unngå utslipp av hydrokarboner til det ytre miljøet, og for å unngå skade på mennesker og materiell.	Dersom ein treffer på grunn gass under boringa, kan det oppstå farlege situasjonar både for menneske og for det ytre miljøet. Boreoperasjonen må planleggjast på ein god måte for å unngå utslepp av hydrokarbon til det ytre miljøet, og for å unngå skade på menneske og materiell.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_9	Der gassen kommer opp på havbunnen, kan den vaske ut området der brønnen er lagt. Det kan føre til større skade i området. Denne skaden svekker både havbunnen og brønnfestet.	Der gassen kjem opp på havbotnen, kan han vaske ut området der brønnen er lagd. Det kan føre til større skade i området. Denne skaden svekkjer både havbotnen og brønnfestet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_20	Dersom det oppstår gassbobler eller alarm om gass, må boringen stanses og brønnen overvåkes. Dersom det viser seg at det er boret inn i en lomme med grunn gass, må brønnen fylles med tung væske ( killmud ) slik at den blir stabil. Når brønnen er stabil, må man vurdere om det er mulig å bore videre.	Dersom det oppstår gassbobler eller alarm om gass, må boringa stansast og brønnen overvakast. Dersom det viser seg at det er bora inn i ei lomme med grunn gass, må brønnen fyllast med tung væske ( killmud ) slik at han blir stabil. Når brønnen er stabil, må ein vurdere om det er mogleg å bore vidare.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_3	Erfaringene fra disse situasjonene har blitt brukt i utviklingen av gode prosedyrer og rutiner for boring i områder som kan ha tilfeller av grunn gass. Prosedyrene beskriver utstyrskrav for boring (BHA) og tiltak for håndtering av en situasjon som kan oppstå omkring grunn gass.	Erfaringane frå desse situasjonane har blitt brukte i utviklinga av gode prosedyrar og rutinar for boring i område som kan ha tilfelle av grunn gass. Prosedyrane beskriv utstyrskrav for boring (BHA) og tiltak for handtering av ein situasjon som kan oppstå omkring grunn gass.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_12	Ved alle boreoperasjoner som planlegges, skal man vurdere om det er fare for å treffe på grunn gass. I vurderingen bruker man informasjon fra seismiske undersøkelser og boreinformasjon fra nærliggende brønner eller felt.	Ved alle boreoperasjonar som blir planlagde, skal ein vurdere om det er fare for å treffe på grunn gass. I vurderinga bruker ein informasjon frå seismiske undersøkingar og boreinformasjon frå nærliggjande brønnar eller felt.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_468_3	Brine (saltlake) kan også brukes til å justere egenvekten i en væske, resultatet kommer an på hvilket salt som blandes i vann.	Brine (saltlake) kan òg brukast til å justere eigenvekta i ei væske, resultatet kjem an på kva salt som blir blanda i vatn.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_468_7	Tilsvarende vekt-%	Tilsvarande vekt-%	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_21	Først sementeres pilothullet med en sementblanding som er gasstett. Når alt er stabilt, kan boringen starte på nytt, men denne gangen med tung borevæske gjennom hele gass-sonen. Returen av boreslammet i denne fasen ender på havbunnen. Det betyr at det må sendes en søknad om utslippsøkning til Petroleumstilsynet, selv om slammet består av miljøvennlige tilsetninger.	Først blir pilotholet sementert med ei sementblanding som er gasstett. Når alt er stabilt, kan boringa starte på nytt, men denne gongen med tung borevæske gjennom heile gass-sona. Returen av boreslammet i denne fasen endar på havbotnen. Det betyr at det må sendast ein søknad om utsleppsauke til Petroleumstilsynet, sjølv om slammet består av miljøvennlege tilsetjingar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_0	I laboratoriet skal vi bygge opp et enkelt vannbasert bentonittslam, studere reologi og se hvilken effekt salt (NaCl), vektmateriale og polymerer har på slammets viskositet og filtertap.	I laboratoriet skal vi byggje opp eit enkelt vassbasert bentonittslam, studere reologi og sjå kva effekt salt (NaCl), vektmateriale og polymerar har på viskositeten og filtertapet til slammet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_16	Boreutstyret dimensjoneres på en slik måte at et møte med gass skaper minst mulig problemer. Det er vanlig å bore et først. Da «undersøker» man lagene før man borer de store hullene til toppseksjonen i brønnen.	Boreutstyret blir dimensjonert på ein slik måte at eit møte med gass skaper minst mogleg problem. Det er vanleg å bore eit først. Då «undersøkjer» ein laga før ein borar dei store hola til toppseksjonen i brønnen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_442_19	Et annet tiltak er å bruke gass-sniffere, som er sensorer som kan lukte gass. De brukes også i nærområdet til brønninngangen. Dersom de oppdager gass, går det en alarm på overflaten.	Eit anna tiltak er å bruke gass-sniffarar, som er sensorar som kan lukte gass. Dei blir òg brukte i nærområdet til brønninngangen. Dersom dei oppdagar gass, går det ein alarm på overflata.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_468_2	De vanligste vektmaterialene er barytt og kalsiumkarbonat. Dersom det er behov for høyere vekt enn det disse kan gi, kan det benyttes ilmenitt eller hematitt, men disse sliter på utstyr og gir ofte utfordringer både i brønn og på boredekk.	Dei vanlegaste vektmateriala er barytt og kalsiumkarbonat. Dersom det er behov for høgare vekt enn det desse kan gi, kan det nyttast ilmenitt eller hematitt, men desse slit på utstyr og gir ofte utfordringar både i brønn og på boredekk.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_427_22	En kjerneborkrone er enten en diamant- eller en PDC-borkrone. Kjerneborkronen er åpen i midten. Her kan formasjonen det bores i, fanges opp og lagres i kjerneholderen, mens borkronen borer seg framover ved å lage en utboret kjerne. En kjerneborkrone kan være utformet på flere ulike måter. Det viktigste designkriteriet er best mulig gjenvinning av kjerneprøven.	Ei kjerneborkrone er anten ei diamant- eller ei PDC-borkrone. Kjerneborkrona er open i midten. Her kan formasjonen ein borar i, bli fanga opp og lagra i kjernehaldaren, mens borkrona borar seg framover ved å lage ein utbora kjerne. Ei kjerneborkrone kan vere utforma på fleire ulike måtar. Det viktigaste designkriteriet er best mogleg gjenvinning av kjerneprøva.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_468_11	24	24	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_9	kaliumklorid	kaliumklorid	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_24	Norsk olje og gass har lagd flere presentasjoner som diskuterer erfaringer med grunn gass. Se vedleggene.	Norsk olje og gass har laga fleire presentasjonar som diskuterer erfaringar med grunn gass. Sjå vedlegga.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_intro_442_0	Gass som er fanget i de øverste berglagene ned til 1200 meter, kalles grunn gass. Når det bores inn i gass før BOP er koblet på brønnen, kan det oppstå farlige situasjoner. Det er utarbeidet prosedyrer og regler som brukes for å forebygge hendelser og for å håndtere hendelser som oppstår.	Gass som er fanga i dei øvste berglaga ned til 1200 meter, blir kalla grunn gass. Når det blir bora inn i gass før BOP er kopla på brønnen, kan det oppstå farlege situasjonar. Det er utarbeidd prosedyrar og reglar som blir brukte for å førebyggje hendingar og for å handtere hendingar som oppstår.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_intro_434_0	Her er noen fakta om de ulike borkronene. Kan du fylle inn ordene i setningene slik at de blir riktige?	Her er nokre fakta om dei ulike borkronene. Kan du fylle inn orda i setningane slik at dei blir riktige?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_441_31	Når borestrengen med BHA skal beveges inn i eller ut av brønnen, må væsken i brønnen flytte seg. På vei inn i brønnen vil bunnen av borestrengen skyve væsken foran mot formasjonen. Når strengen trekkes ut, må væsken fylle tomrommet som oppstår under utstyret. Det er to forhold som bestemmer hvor rask bevegelse utstyret kan ha i det åpne hullet: væskens viskositet og klaringen mellom BHA og hullet.	Når borestrengen med BHA skal beveges inn i eller ut av brønnen, må væsken i brønnen flytte seg. På vei inn i brønnen vil bunnen av borestrengen skyve væsken foran mot formasjonen. Når strengen trekkes ut, må væsken fylle tomrommet som oppstår under utstyret. Det er to forhold som bestemmer hvor rask bevegelse utstyret kan ha i det åpne hullet: væskens viskositet og klaringen mellom BHA og hullet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_14	1,20 kg/l	1,20 kg/l	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_18	En ROV med kamera kan overvåke havbunnen rundt brønnen. Den oppdager gassbobler dersom de kommer opp i vannet. En ROV-pilot må hele tiden følge med på en skjerm og observere havbunnen for å oppdage gassboblene.	Ein ROV med kamera kan overvake havbotnen rundt brønnen. Han oppdagar gassbobler dersom dei kjem opp i vatnet. Ein ROV-pilot må heile tida følgje med på ein skjerm og observere havbotnen for å oppdage gassboblene.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_442_22	Casingen som settes i den nye hullet, må også sementeres med en gasstett sementblanding.	Casingen som blir sett i det nye holet, må òg sementerast med ei gasstett sementblanding.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_468_1	Borevæskens egenvekt er avgjørende for å ha kontroll på trykket i brønnen. Egenvekten kan økes ved å tilsette vektmaterialer eller reduseres ved å tilsette vann eller olje, alt etter om det brukes en vann- eller oljebasert borevæske. Borevæsken varmes opp av formasjonstemperaturen og friksjonen gjennom utstyret. Det fører til at volumet øker, og dermed går densiteten ned, noe vi må ta hensyn til på overflaten ved å sjekke slammet og justere tilsetningsstoffene.	Borevæska si eigenvekt er avgjerande for å ha kontroll på trykket i brønnen. Eigenvekta kan aukast ved å tilsetje vektmateriale eller reduserast ved å tilsetje vatn eller olje, alt etter om det blir brukt ei vass- eller oljebasert borevæske. Borevæska blir varma opp av formasjonstemperaturen og friksjonen gjennom utstyret. Det fører til at volumet aukar, og dermed går densiteten ned, noko vi må ta omsyn til på overflata ved å sjekke slammet og justere tilsetjingsstoffa.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_442_23	Noen ganger er det ikke mulig å bruke den samme brønnen etter en gassutstrømning. Da sementerer man brønnen og starter på en ny brønn i nærheten. Programmet for den nye brønnen tar hensyn til erfaringene fra den forrige.	Nokre gonger er det ikkje mogleg å bruke den same brønnen etter ei gassutstrøyming. Då sementerer ein brønnen og startar på ein ny brønn i nærleiken. Programmet for den nye brønnen tek omsyn til erfaringane frå den førre.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_10	1,16 kg/l	1,16 kg/l	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_15	26	26	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_6	Max SG utblandet	Max SG utblanda	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_20	CaCl2	CaCl2	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_32	KCOOH	KCOOH	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_17	natriumbromid	natriumbromid	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_meta_442_0	Grunn gass er når man borer inn i lommer med gass før BOP er koblet på brønnen. Det er utarbeidet prosedyrer for boring og håndtering av slike situasjoner.	Grunn gass er når ein borar inn i lommer med gass før BOP er kopla på brønnen. Det er utarbeidd prosedyrar for boring og handtering av slike situasjonar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_18	1,52 kg/l	1,52 kg/l	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_12	NaCl	NaCl	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_23	40	40	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_33	kaliumformat	kaliumformat	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_30	1,33 kg/l	1,33 kg/l	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_49	Med rett viskositet vil borevæsken sveipe med seg alle faste partikler og løfte dem til overflaten der de skilles ut i flere faser med renseutstyr. Økende temperatur reduserer viskositeten i olje mer enn for vann. Økende trykk gir betraktelig mer viskositet i olje, mens trykk har liten effekt på viskositeten for vann. I dype hull er imidlertid temperatureffekten større enn trykkeffekten slik at oljebaserte borevæskesystemer vil få mindre løfteevne på bunnen av hullet. Det betyr at det stilles høye viskositetskrav til oljebaserte borevæsker.	Med rett viskositet vil borevæska sveipe med seg alle faste partiklar og løfte dei til overflata der dei blir skilt ut i fleire fasar med reinseutstyr. Aukande temperatur reduserer viskositeten i olje meir enn for vatn. Aukande trykk gir vesentleg meir viskositet i olje, mens trykk har liten effekt på viskositeten for vatn. I djupe hòl er likevel temperatureffekten større enn trykkeffekten slik at oljebaserte borevæskesystem vil få mindre løfteevne på botnen av hòlet. Det betyr at det blir stilt høge viskositetskrav til oljebaserte borevæsker.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_38	2,30 kg/l	2,30 kg/l	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_24	CaBr2	CaBr2	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_41	Dersom borevæskens vekt må endres, enten økes eller reduseres, finnes det formler for å regne ut hvor mye vektmateriale eller fortynningsvæske som må tilsettes.	Dersom vekta til borevæska må endrast, anten bli auka eller redusert, finst det formlar for å rekne ut kor mykje vektmateriale eller fortynningsvæske som må tilsetjast.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_31	47	47	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_470_1	For at elevene skal få mest mulig tid til å arbeide med slamøvelsene, er det anbefalt at baseslam lages i forkant i en større beholder. Så kan det deles ut ved oppstart av undervisningen.	For at elevane skal få mest mogleg tid til å arbeide med slamøvingane, er det tilrådd at baseslam blir laga i førevegen i ein større behaldar. Så kan det delast ved oppstart av undervisninga.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_55	Les mer på sida Polymerer (naturfag.no) .	Les meir på sida Polymerer (naturfag.no) .	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_43	Drilling Data Handbook kan også benyttes til utregningen. Kapittel H heter "Drilling mud", og på de første sidene kan man lese hvor mye barytt eller kalsiumkarbonat som må tilsettes for å øke slamvekten fra eksisterende densitet til en ønsket densitet. Man kan også lese hvor mye vann eller olje som må tilsettes for å redusere slamvekten.	Drilling Data Handbook kan òg nyttast til utrekninga. Kapittel H heiter "Drilling mud", og på dei første sidene kan ein lese kor mykje barytt eller kalsiumkarbonat som må tilsetjast for å auke slamvekta frå eksisterande densitet til ein ønskt densitet. Ein kan òg lese kor mykje vatn eller olje som må tilsetjast for å redusere slamvekta.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_48	Borevæskens reologiske egenskaper er veldig viktige. Reologi er læren om flyte- og deformasjonsegenskapene for væsker og materialer. Den omhandler spesielt hvordan viskositeten endres av påkjenninger som skjærspenning, og dermed flytehastighet, og trykk.	Dei reologiske eigenskapane til borevæska er veldig viktige. Reologi er læra om flyte- og deformasjonseigenskapane for væsker og materiale. Den omhandlar spesielt korleis viskositeten blir endra av påkjenningar som skjerspenning, og dermed flytehastigheit, og trykk.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_intro_471_0	Når vi skal øke eller redusere densiteten (egenvekten) i en væskeblanding, må vi beregne hvor mye vi skal tilsette av vektmateriale eller vann. Her er et par regneeksempler.	Når vi skal auke eller redusere densiteten (eigenvekta) i ei væskeblanding, må vi berekne kor mykje vi skal tilsetje av vektmateriale eller vatn. Her er eit par rekneeksempel.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_468_57	Borevæsken skal ha smørende og kjølende virkning på utstyret, og den skal ha evne til å ta opp varme. Vannbaserte borevæsker trenger gjerne en lubrikant, mens oljebaserte borevæsker er et godt smøremiddel i seg selv. Oljebasert borevæske har anti-korrosive egenskaper, mens vannbasert borevæske må tilsettes additiver for å få anti-korrosive egenskaper.	Borevæska skal ha smørjande og kjølande verknad på utstyret, og ho skal ha evne til å ta opp varme. Vassbaserte borevæsker treng gjerne ein lubrikant, mens oljebaserte borevæsker er eit godt smørjemiddel i seg sjølv. Oljebasert borevæske har anti-korrosive eigenskapar, mens vassbasert borevæske må tilsetjast additiv for å få anti-korrosive eigenskapar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_44	Formelen som brukes for økning eller reduksjon av mudvekten, er	Formelen som blir brukt for auke eller reduksjon av mudvekta, er	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_50	Viskositeten er også viktig med tanke på å drive nedihullsutstyr som mudmotor. De viskositetsfremmende kjemikaliene inndeles i høy- og lavviskøse produkter. Disse har også i mange tilfeller den egenskapen at de reduserer filtertap til formasjonene. Noen typiske eksempler er bentonitt (leire), xanthan gum og hydroxyethyl cellulose ( ). Samtlige bortsett fra bentonitt er syntetisk fremstilte polymerer.	Viskositeten er òg viktig med tanke på å drive nedihòlsutstyr som mudmotor. Dei viskositetsfremjande kjemikaliane blir delte inn i høg- og lågviskause produkt. Desse har òg i mange tilfelle den eigenskapen at dei reduserer filtertap til formasjonane. Nokre typiske døme er bentonitt (leire), xanthan gum og hydroxyethyl cellulose ( ). Alle bortsett frå bentonitt er syntetisk framstilte polymerar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_9	Formler til slamtest med Fann-viskosimeter:	Formlar til slamtest med Fann-viskosimeter:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_442_2	Det er sjelden grunn gass er et reelt problem på norsk sokkel. Den siste alvorlige hendelsen var med West Vanguard i 1985. Det blir meldt om noen mindre hendelser innimellom, men disse har ikke utviklet seg til alvorlige situasjoner. Det oppstår grunngasshendelser i ca. 5 prosent av alle letebrønnene på norsk sokkel.	Det er sjeldan grunn gass er eit reelt problem på norsk sokkel. Den siste alvorlege hendinga var med West Vanguard i 1985. Det blir meldt om nokre mindre hendingar innimellom, men desse har ikkje utvikla seg til alvorlege situasjonar. Det oppstår grunngasshendingar ved ca. 5 prosent av alle leitebrønnane på norsk sokkel.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_470_6	For å få tilsynelatende viskositet (TV) på rundt 15, er det best å tilsette 3–5 prosent bentonitt av vannmengden, det vil si cirka 50 gram bentonitt per liter væske.	For å få tilsynelatande viskositet (TV) på rundt 15, er det best å tilsetje 3–5 prosent bentonitt av vassmengda, det vil seie cirka 50 gram bentonitt per liter væske.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_468_53	Mest brukt er brobyggende materiale ( bridging agent ), de fleste polymerbaserte. Eksempler på polymerer er polyanionisk cellulose med lav viskositet (PAC LV), stivelse og karboksylmetylcellulose med lav viskositet (CMC LV).	Mest brukt er brubyggjande materiale ( bridging agent ), dei fleste polymerbaserte. Døme på polymerar er polyanionisk cellulose med låg viskositet (PAC LV), stive og karboksylmetylcellulose med låg viskositet (CMC LV).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_470_5	Begynn med vann. Tilsett bentonitt forsiktig under miksing. Deretter tilsettes NaOH-perler (3–4 perler for cirka 3–4 liter).	Start med vatn. Tilset bentonitt forsiktig under miksing. Tilset deretter NaOH-perler (3–4 perler for cirka 3–4 liter).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_470_0	Baseslam består av vann, bentonitt og NaOH-perler (kaustisk soda).	Baseslam består av vatn, bentonitt og NaOH-perler (kaustisk soda).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_470_8	Baseslammet bør agiteres i cirka 30 minutter–1 time. Dersom baseslammet blir stående en stund før øvelsen starter, er det nødvendig å agitere noen minutter til.	Baseslammet bør agiterast i cirka 30 minutt–1 time. Dersom baseslammet blir ståande ei stund før øvinga startar, er det naudsynt å agitere nokre minutt til.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_40	Brine kan være gunstig å bruke ved boring gjennom reservoarsonen da den ikke inneholder faststoff som kan nedsette permeabiliteten i reservoaret. Brine har en del negative helseaspekter for arbeidere som er i kontakt med væsken. Det kan være skadelig å få på hud eller i øyne, og brine eller damp fra brine kan være helseskadelig å svelge eller å puste inn.	Brine kan vere gunstig å bruke ved boring gjennom reservoarsona då brine ikkje inneheld faststoff som kan setje ned permeabiliteten i reservoaret. Brine har ein del negative helseaspektar for arbeidarar som er i kontakt med væska. Det kan vere skadeleg å få på hud eller i auge, og brine eller damp frå brine kan vere helseskadeleg å svelgje eller å puste inn.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_470_2	Det er behov for 350–400 milliliter baseslam for hver av de to øvelsene. (Du finner lenke til øvelsene under relatert innhold.)	Det er behov for 350–400 milliliter baseslam for kvar av dei to øvingane. (Du finn lenkje til øvingane under relatert innhald.)	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_0	øke viskositet	auke viskositet	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_468_46	ma: massen additiv (tilsetningsstoffets masse) (g, kg eller tonn) V1: opprinnelig volum (cm 3 , dm 3 eller m 3 ) da: densitet additiv (egenvekten på tilsetningsstoffet) (g ⁄cm 3 , kg⁄dm 3 eller t⁄m 3 ) d2: ønsket densitet (g⁄cm 3 , kg⁄dm 3 eller t⁄m 3 ) d1: opprinnelig densitet (g⁄cm 3 , kg⁄dm 3 eller t⁄m 3 )	ma: massen additiv (massen til tilsetjingsstoffet) (g, kg eller tonn) V1: opphavleg volum (cm 3 , dm 3 eller m 3 ) då: densitet additiv (eigenvekta på tilsetjingsstoffet) (g ⁄cm 3 , kg⁄dm 3 eller t⁄m 3 ) d2: ønskt densitet (g⁄cm 3 , kg⁄dm 3 eller t⁄m 3 ) d1: opphavleg densitet (g⁄cm 3 , kg⁄dm 3 eller t⁄m 3 )	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_meta_471_0	Se regneeksempler på hvor mye vektmateriale eller vann vi må tilsette når vi skal øke eller redusere densiteten i en væskeblanding.	Sjå reknedøme på kor mykje vektmateriale eller vatn vi må tilsetje når vi skal auke eller redusere densiteten i ei væskeblanding.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_470_4	Behovet er cirka 800 milliliter per elevstasjon.	Behovet er cirka 800 milliliter per elevstasjon.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_10	Tilsynelatende viskositet (TV målt i )	Tilsynelatande viskositet (TV målt i )	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_5	Du skal kunne forstå sammenhengen mellom borevæskens egenskaper og de oppgavene borevæsken har i brønnen.	Du skal kunne forstå samanhengen mellom eigenskapane til borevæska og dei oppgåvene borevæska har i brønnen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_3	Du skal bli kjent med laboratorieutstyret og hvordan de vanligste testene utføres på borevæsken.	Du skal bli kjend med laboratorieutstyret og korleis dei vanlegaste testane blir utførte på borevæska.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_intro_470_0	Her får du oppskriften på baseslam til laboratorieøvelser.	Her får du oppskrifta på baseslam til laboratorieøvingar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_14	θ300 = avlesningen ved 300 rpm	θ300 = avlesinga ved 300 rpm	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]
nbnn_article_472_7	Det er viktig at du beskytter deg selv mot væsken og pulveret (tørrstoff). Bruk hansker, briller og laboratoriefrakk. Gjør deg kjent med aktuelle HMS-datablad. Spising er ikke tillatt på laboratoriet.	Det er viktig at du vernar deg sjølv mot væska og pulveret (tørrstoff). Bruk hanskar, briller og laboratoriefrakk. Gjer deg kjend med aktuelle HMS-datablad. Det er ikkje tillate å ete på laboratoriet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_470_7	Densiteten er cirka 1,03, og pH er cirka 8–9. TV er cirka 15.	Densiteten er cirka 1,03, og pH er cirka 8–9. TV er cirka 15.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_11	θ600 = avlesningen ved 600 rpm	θ600 = avlesinga ved 600 rpm	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_16	Flytegrense (FG) FG = θ600 – PV	Flytegrense (FG) FG = θ600 – PV	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_4	Du lærer også å observere og reparere borevæskens egenskaper når den er utsatt for endring på grunn av ytre påvirkninger.	Du lærer òg å observere og reparere eigenskapane til borevæska når ho er utsett for endring på grunn av ytre påverknader.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_27	Bruk et Fann-viskosimeter og ta følgende avlesninger: avlesning v/600 avlesning v/300 rpm	Bruk eit Fann-viskosimeter og ta følgjande avlesingar: avlesing v/600 avlesing v/300 rpm	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_30	Beskriv baseslammets hensikt og egenskaper ( ). Fyll inn i tabellen: densitet, avlesninger, gelstyrke og beregning av plastisk viskositet, flytegrensen og tilsynelatende viskositet.	Beskriv hensikta og eigenskapane til baseslammet ( ). Fyll inn i tabellen: densitet, avlesingar, gelstyrke og utrekning av plastisk viskositet, flytegrensa og tilsynelatande viskositet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_32	Tilsett 2 g salt til slammet.	Tilsett 2 g salt til slammet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_12	TV slam = Θ 600 2	TV slam = Θ 600 2	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_472_18	Vi starter med et bentonittslam. Det kalles baseslam fordi det ikke er tilsatt stoffer som endrer egenskapene. Baseslammet kan blandes på forhånd for å spare tid.	Vi startar med eit bentonittslam. Det blir kalla baseslam fordi det ikkje er tilsett stoff som endrar eigenskapane. Baseslammet kan blandast på førehand for å spare tid.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]
nbnn_article_473_0	vektmaterialet barytt	vektmaterialet barytt	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_intro_435_0

Nederst i borestrengen er slammotoren og styringsverktøyet til retningsboring. Kan du fylle inn ordene i setningene slik at de blir riktige?

Nedst i borestrengen er slammotoren og styringsverktøyet til retningsboring. Kan du fylle inn orda i setningane slik at dei blir riktige?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_431_3

Videoen viser hvordan LWD-verktøyet TesTrak skyves inn mot brønnveggen før datainnsamlingen starter. Datainnsamlingen består av innstrømning av formasjonsvæske der man måler trykkfallet over tid. Deretter stoppes testen slik at formasjonstrykket kan bygge seg opp igjen, og så kan innstrømningstesten gjentas. Tiden det tar før trykket begynner å falle igjen, blir brukt til å fastslå hvor stor gjennomstrømningsevne formasjonen har.

Videoen viser korleis LWD-verktøyet TesTrak blir skyvd inn mot brønnveggen før datainnsamlinga startar. Datainnsamlinga består av innstrøyming av formasjonsvæske der ein måler trykkfallet over tid. Deretter blir testen stoppa slik at formasjonstrykket kan byggje seg opp att, og så kan ein gjenta innstrøymingstesten. Tida det tek før trykket begynner å falle igjen, blir brukt til å fastslå kor stor gjennomstrøymingsevne formasjonen har.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_441_3

I en wiper trip trekker vi hele BHA opp og ut av den delen av brønnen som er åpent hull, eller som er et problemområde.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_441_21

Volum av rør med åpen ende: V = pi/4 x (D 2 – d 2 ) x h

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_441_16

Når trippingen ut av brønnen gjøres med tomme rør, skal brønnen etterfylles med et væskevolum som tilsvarer volumet av borestrengen (stålvolum) som trekkes opp.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_441_24

Før trippingen ut av brønnen starter, må triptanken fylles med samme væske som står i brønnen. I denne operasjonen er det viktig at volumet i triptanken overvåkes for å unngå at den går tom for væske. Triptanken etterfylles når borestrengen står i ro.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_441_37

Ved tripping ut av brønnen står væskene i det åpne hullet under casing en i ro. Dermed oppstår ikke problemet. Ved tripping inn i brønnen, derimot, må hastigheten fremdeles justeres i forhold til stempeleffekten mot det åpne hullet. Men dette er kun når BHA er i nederste del av casing en.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_441_6

Før trippingen starter, må væsken i brønnen sirkuleres slik at hele ringromsvolumet byttes ut ( bottom up ). Dette gjør man for å sikre at det er ren og godt mikset væske i brønnen ( conditioned mud ). Sirkulasjonen skal gjøres med sakte rate, ca. 50–70 prosent av vanlig sirkulasjonsrate.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_442_7

Når man borer de to første seksjonene i brønnen, bruker man kun sjøvann og viskøse saltvannspiller, som dumpes på havbunnen.

Når ein borar dei to første seksjonane i brønnen, bruker ein berre sjøvatn og viskøse saltvasspiller, som blir dumpa på havbotnen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_441_22

Dersom triptankmåleren viser avvik mellom det volumet som fortrenges, og det som var beregnet, tyder dette på et problem i brønnen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_442_4

Grunn gass oppstår når gass fanges i formasjonen som er nærmest havbunnen. Opphavet til grunn gass deles inn i tre hovedgrupper:

Grunn gass oppstår når gass blir fanga i formasjonen som er nærmast havbotnen. Opphavet til grunn gass blir delt inn i tre hovudgrupper:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_442_10

Gassen stiger også opp til overflaten gjennom vannet og kommer i nærheten av boreinstallasjonen. Der er det største problemet faren for at gassen tar fyr. For å stanse utstrømningen pumper man tung væske ned i brønnen. En flyterigg kan trekke seg bort fra brønnen dersom den ikke klarer å gjenvinne kontrollen.

Gassen stig òg opp til overflata gjennom vatnet og kjem i nærleiken av boreinstallasjonen. Der er det største problemet faren for at gassen tek fyr. For å stanse utstrøyminga pumpar ein tung væske ned i brønnen. Ein flyterigg kan trekkje seg bort frå brønnen dersom han ikkje klarer å vinne att kontrollen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_441_32

Er hastigheten inn i brønnen for høy, kan det skape et stort stempeltrykk på undersiden av BHA. Dette stempeltrykket ( surge ) kan skade formasjonen i form av inntrengning av partikler fra boreslammet. I verste fall kan formasjonen sprenges, slik at slam går tapt ut i formasjonen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_442_5

Lommer med grunn gass er vanligvis dannet med lavt trykk, men lommene kan ha meget stor utbredelse. Det betyr at betydelige mengder gass kan slippe ut fra brønnen.

Lommer med grunn gass er vanlegvis danna med lågt trykk, men lommene kan ha svært stor utbreiing. Det betyr at betydelege mengder gass kan sleppe ut frå brønnen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_meta_434_0

I denne quizen kan du teste hva du kan om borkronene.

I denne quizen kan du teste kva du kan om borkronene.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_0

Gass som er fanget i de øverste berglagene ned til 1200 meter under havbunnen, har fått betegnelsen grunn gass. Grunn gass kan komme fra forråtnelse av biologisk materiale. Den kan også komme som lekkasje fra dypere lag eller som lekkasje fra nærliggende brønner.

Gass som er fanga i dei øvste berglaga ned til 1200 meter under havbotnen, har fått nemninga grunn gass. Grunn gass kan kome frå rotning av biologisk materiale. Han kan òg kome som lekkasje frå djupare lag eller som lekkasje frå nærliggjande brønnar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kenneth Ludvigsen" } ]

nbnn_article_442_8

Når boringen skjer fra en flytende installasjon, bores de to første seksjonene uten stigerør ( riser ) og BOP montert på brønnen. Det er i dette området grunn gass kan befinne seg. Dersom man borer inn i en lomme med gass, kan gassen strømme fritt ut i havet fordi det ikke er en BOP på brønnen.

Når boringa skjer frå ein flytande installasjon, blir dei to første seksjonane bora utan stigerøyr ( risar ) og BOP montert på brønnen. Det er i dette området grunn gass kan vere. Dersom ein borar inn i ei lomme med gass, kan gassen strøyme fritt ut i havet fordi det ikkje er ein BOP på brønnen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_13

Selv når det ikke er sannsynlig at det er grunn gass i området, skal tung væske ( killmud ) klargjøres i tilfelle det blir aktuelt å drepe brønnen.

Sjølv når det ikkje er sannsynleg at det er grunn gass i området, skal tung væske ( killmud ) klargjerast i tilfelle det blir aktuelt å drepe brønnen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_441_35

Når man skal trippe ut fra bunnen av brønnen (åpent hull), er startbevegelsen viktig. Opp-bevegelsen i starten kan dra med seg boreslam oppover. Det blir da et undertrykk ( swab ) i området under BHA. Dette kan føre til innstrømning av hydrokarboner i brønnen ( kick ). Det kan også føre til kollaps av formasjonen på grunn av undertrykket som dannes under BHA.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_14

Dersom det er muligheter for at det kan være grunn gass i området, må hele boreprogrammet planlegges ut fra det. Som sagt skal det være klargjort killmud før operasjonen starter opp.

Dersom det er moglegheiter for at det kan vere grunn gass i området, må heile boreprogrammet planleggjast ut frå det. Som sagt skal det vere klargjort killmud før operasjonen startar opp.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_6

Peon-feltet ble funnet på 209 meters dyp under havbunnen. Det er mellom 15 og 30 milliarder standardkubikkmeter med gass i den grunne lommen.

Peon-feltet blei funne på 209 meters djup under havbotnen. Det er mellom 15 og 30 milliardar standardkubikkmeter med gass i den grunne lomma.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_15

Personalet øver på hvordan de skal håndtere en situasjon med gasslekkasje fra brønnen, før boringen starter. Dette kalles en « shallow gas kick drill ».

Personalet øver på korleis dei skal handtere ein situasjon med gasslekkasje frå brønnen, før boringa startar. Dette blir kalla ein « shallow gas kick drill ».

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_442_1

Dersom man treffer på grunn gass under boringen, kan det oppstå farlige situasjoner både for mennesker og for det ytre miljøet. Boreoperasjonen må planlegges på en god måte for å unngå utslipp av hydrokarboner til det ytre miljøet, og for å unngå skade på mennesker og materiell.

Dersom ein treffer på grunn gass under boringa, kan det oppstå farlege situasjonar både for menneske og for det ytre miljøet. Boreoperasjonen må planleggjast på ein god måte for å unngå utslepp av hydrokarbon til det ytre miljøet, og for å unngå skade på menneske og materiell.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_9

Der gassen kommer opp på havbunnen, kan den vaske ut området der brønnen er lagt. Det kan føre til større skade i området. Denne skaden svekker både havbunnen og brønnfestet.

Der gassen kjem opp på havbotnen, kan han vaske ut området der brønnen er lagd. Det kan føre til større skade i området. Denne skaden svekkjer både havbotnen og brønnfestet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_20

Dersom det oppstår gassbobler eller alarm om gass, må boringen stanses og brønnen overvåkes. Dersom det viser seg at det er boret inn i en lomme med grunn gass, må brønnen fylles med tung væske ( killmud ) slik at den blir stabil. Når brønnen er stabil, må man vurdere om det er mulig å bore videre.

Dersom det oppstår gassbobler eller alarm om gass, må boringa stansast og brønnen overvakast. Dersom det viser seg at det er bora inn i ei lomme med grunn gass, må brønnen fyllast med tung væske ( killmud ) slik at han blir stabil. Når brønnen er stabil, må ein vurdere om det er mogleg å bore vidare.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_3

Erfaringene fra disse situasjonene har blitt brukt i utviklingen av gode prosedyrer og rutiner for boring i områder som kan ha tilfeller av grunn gass. Prosedyrene beskriver utstyrskrav for boring (BHA) og tiltak for håndtering av en situasjon som kan oppstå omkring grunn gass.

Erfaringane frå desse situasjonane har blitt brukte i utviklinga av gode prosedyrar og rutinar for boring i område som kan ha tilfelle av grunn gass. Prosedyrane beskriv utstyrskrav for boring (BHA) og tiltak for handtering av ein situasjon som kan oppstå omkring grunn gass.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_12

Ved alle boreoperasjoner som planlegges, skal man vurdere om det er fare for å treffe på grunn gass. I vurderingen bruker man informasjon fra seismiske undersøkelser og boreinformasjon fra nærliggende brønner eller felt.

Ved alle boreoperasjonar som blir planlagde, skal ein vurdere om det er fare for å treffe på grunn gass. I vurderinga bruker ein informasjon frå seismiske undersøkingar og boreinformasjon frå nærliggjande brønnar eller felt.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_468_3

Brine (saltlake) kan også brukes til å justere egenvekten i en væske, resultatet kommer an på hvilket salt som blandes i vann.

Brine (saltlake) kan òg brukast til å justere eigenvekta i ei væske, resultatet kjem an på kva salt som blir blanda i vatn.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_468_7

Tilsvarende vekt-%

Tilsvarande vekt-%

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_21

Først sementeres pilothullet med en sementblanding som er gasstett. Når alt er stabilt, kan boringen starte på nytt, men denne gangen med tung borevæske gjennom hele gass-sonen. Returen av boreslammet i denne fasen ender på havbunnen. Det betyr at det må sendes en søknad om utslippsøkning til Petroleumstilsynet, selv om slammet består av miljøvennlige tilsetninger.

Først blir pilotholet sementert med ei sementblanding som er gasstett. Når alt er stabilt, kan boringa starte på nytt, men denne gongen med tung borevæske gjennom heile gass-sona. Returen av boreslammet i denne fasen endar på havbotnen. Det betyr at det må sendast ein søknad om utsleppsauke til Petroleumstilsynet, sjølv om slammet består av miljøvennlege tilsetjingar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_0

I laboratoriet skal vi bygge opp et enkelt vannbasert bentonittslam, studere reologi og se hvilken effekt salt (NaCl), vektmateriale og polymerer har på slammets viskositet og filtertap.

I laboratoriet skal vi byggje opp eit enkelt vassbasert bentonittslam, studere reologi og sjå kva effekt salt (NaCl), vektmateriale og polymerar har på viskositeten og filtertapet til slammet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_16

Boreutstyret dimensjoneres på en slik måte at et møte med gass skaper minst mulig problemer. Det er vanlig å bore et først. Da «undersøker» man lagene før man borer de store hullene til toppseksjonen i brønnen.

Boreutstyret blir dimensjonert på ein slik måte at eit møte med gass skaper minst mogleg problem. Det er vanleg å bore eit først. Då «undersøkjer» ein laga før ein borar dei store hola til toppseksjonen i brønnen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_442_19

Et annet tiltak er å bruke gass-sniffere, som er sensorer som kan lukte gass. De brukes også i nærområdet til brønninngangen. Dersom de oppdager gass, går det en alarm på overflaten.

Eit anna tiltak er å bruke gass-sniffarar, som er sensorar som kan lukte gass. Dei blir òg brukte i nærområdet til brønninngangen. Dersom dei oppdagar gass, går det ein alarm på overflata.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_468_2

De vanligste vektmaterialene er barytt og kalsiumkarbonat. Dersom det er behov for høyere vekt enn det disse kan gi, kan det benyttes ilmenitt eller hematitt, men disse sliter på utstyr og gir ofte utfordringer både i brønn og på boredekk.

Dei vanlegaste vektmateriala er barytt og kalsiumkarbonat. Dersom det er behov for høgare vekt enn det desse kan gi, kan det nyttast ilmenitt eller hematitt, men desse slit på utstyr og gir ofte utfordringar både i brønn og på boredekk.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_427_22

En kjerneborkrone er enten en diamant- eller en PDC-borkrone. Kjerneborkronen er åpen i midten. Her kan formasjonen det bores i, fanges opp og lagres i kjerneholderen, mens borkronen borer seg framover ved å lage en utboret kjerne. En kjerneborkrone kan være utformet på flere ulike måter. Det viktigste designkriteriet er best mulig gjenvinning av kjerneprøven.

Ei kjerneborkrone er anten ei diamant- eller ei PDC-borkrone. Kjerneborkrona er open i midten. Her kan formasjonen ein borar i, bli fanga opp og lagra i kjernehaldaren, mens borkrona borar seg framover ved å lage ein utbora kjerne. Ei kjerneborkrone kan vere utforma på fleire ulike måtar. Det viktigaste designkriteriet er best mogleg gjenvinning av kjerneprøva.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_468_11

24

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_9

kaliumklorid

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_24

Norsk olje og gass har lagd flere presentasjoner som diskuterer erfaringer med grunn gass. Se vedleggene.

Norsk olje og gass har laga fleire presentasjonar som diskuterer erfaringar med grunn gass. Sjå vedlegga.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_intro_442_0

Gass som er fanget i de øverste berglagene ned til 1200 meter, kalles grunn gass. Når det bores inn i gass før BOP er koblet på brønnen, kan det oppstå farlige situasjoner. Det er utarbeidet prosedyrer og regler som brukes for å forebygge hendelser og for å håndtere hendelser som oppstår.

Gass som er fanga i dei øvste berglaga ned til 1200 meter, blir kalla grunn gass. Når det blir bora inn i gass før BOP er kopla på brønnen, kan det oppstå farlege situasjonar. Det er utarbeidd prosedyrar og reglar som blir brukte for å førebyggje hendingar og for å handtere hendingar som oppstår.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_intro_434_0

Her er noen fakta om de ulike borkronene. Kan du fylle inn ordene i setningene slik at de blir riktige?

Her er nokre fakta om dei ulike borkronene. Kan du fylle inn orda i setningane slik at dei blir riktige?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_441_31

Når borestrengen med BHA skal beveges inn i eller ut av brønnen, må væsken i brønnen flytte seg. På vei inn i brønnen vil bunnen av borestrengen skyve væsken foran mot formasjonen. Når strengen trekkes ut, må væsken fylle tomrommet som oppstår under utstyret. Det er to forhold som bestemmer hvor rask bevegelse utstyret kan ha i det åpne hullet: væskens viskositet og klaringen mellom BHA og hullet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_14

1,20 kg/l

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_18

En ROV med kamera kan overvåke havbunnen rundt brønnen. Den oppdager gassbobler dersom de kommer opp i vannet. En ROV-pilot må hele tiden følge med på en skjerm og observere havbunnen for å oppdage gassboblene.

Ein ROV med kamera kan overvake havbotnen rundt brønnen. Han oppdagar gassbobler dersom dei kjem opp i vatnet. Ein ROV-pilot må heile tida følgje med på ein skjerm og observere havbotnen for å oppdage gassboblene.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_442_22

Casingen som settes i den nye hullet, må også sementeres med en gasstett sementblanding.

Casingen som blir sett i det nye holet, må òg sementerast med ei gasstett sementblanding.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_468_1

Borevæskens egenvekt er avgjørende for å ha kontroll på trykket i brønnen. Egenvekten kan økes ved å tilsette vektmaterialer eller reduseres ved å tilsette vann eller olje, alt etter om det brukes en vann- eller oljebasert borevæske. Borevæsken varmes opp av formasjonstemperaturen og friksjonen gjennom utstyret. Det fører til at volumet øker, og dermed går densiteten ned, noe vi må ta hensyn til på overflaten ved å sjekke slammet og justere tilsetningsstoffene.

Borevæska si eigenvekt er avgjerande for å ha kontroll på trykket i brønnen. Eigenvekta kan aukast ved å tilsetje vektmateriale eller reduserast ved å tilsetje vatn eller olje, alt etter om det blir brukt ei vass- eller oljebasert borevæske. Borevæska blir varma opp av formasjonstemperaturen og friksjonen gjennom utstyret. Det fører til at volumet aukar, og dermed går densiteten ned, noko vi må ta omsyn til på overflata ved å sjekke slammet og justere tilsetjingsstoffa.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_442_23

Noen ganger er det ikke mulig å bruke den samme brønnen etter en gassutstrømning. Da sementerer man brønnen og starter på en ny brønn i nærheten. Programmet for den nye brønnen tar hensyn til erfaringene fra den forrige.

Nokre gonger er det ikkje mogleg å bruke den same brønnen etter ei gassutstrøyming. Då sementerer ein brønnen og startar på ein ny brønn i nærleiken. Programmet for den nye brønnen tek omsyn til erfaringane frå den førre.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_10

1,16 kg/l

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_15

26

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_6

Max SG utblandet

Max SG utblanda

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_20

CaCl2

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_32

KCOOH

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_17

natriumbromid

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_meta_442_0

Grunn gass er når man borer inn i lommer med gass før BOP er koblet på brønnen. Det er utarbeidet prosedyrer for boring og håndtering av slike situasjoner.

Grunn gass er når ein borar inn i lommer med gass før BOP er kopla på brønnen. Det er utarbeidd prosedyrar for boring og handtering av slike situasjonar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_18

1,52 kg/l

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_12

NaCl

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_23

40

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_33

kaliumformat

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_30

1,33 kg/l

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_49

Med rett viskositet vil borevæsken sveipe med seg alle faste partikler og løfte dem til overflaten der de skilles ut i flere faser med renseutstyr. Økende temperatur reduserer viskositeten i olje mer enn for vann. Økende trykk gir betraktelig mer viskositet i olje, mens trykk har liten effekt på viskositeten for vann. I dype hull er imidlertid temperatureffekten større enn trykkeffekten slik at oljebaserte borevæskesystemer vil få mindre løfteevne på bunnen av hullet. Det betyr at det stilles høye viskositetskrav til oljebaserte borevæsker.

Med rett viskositet vil borevæska sveipe med seg alle faste partiklar og løfte dei til overflata der dei blir skilt ut i fleire fasar med reinseutstyr. Aukande temperatur reduserer viskositeten i olje meir enn for vatn. Aukande trykk gir vesentleg meir viskositet i olje, mens trykk har liten effekt på viskositeten for vatn. I djupe hòl er likevel temperatureffekten større enn trykkeffekten slik at oljebaserte borevæskesystem vil få mindre løfteevne på botnen av hòlet. Det betyr at det blir stilt høge viskositetskrav til oljebaserte borevæsker.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_38

2,30 kg/l

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_24

CaBr2

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_41

Dersom borevæskens vekt må endres, enten økes eller reduseres, finnes det formler for å regne ut hvor mye vektmateriale eller fortynningsvæske som må tilsettes.

Dersom vekta til borevæska må endrast, anten bli auka eller redusert, finst det formlar for å rekne ut kor mykje vektmateriale eller fortynningsvæske som må tilsetjast.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_31

47

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_470_1

For at elevene skal få mest mulig tid til å arbeide med slamøvelsene, er det anbefalt at baseslam lages i forkant i en større beholder. Så kan det deles ut ved oppstart av undervisningen.

For at elevane skal få mest mogleg tid til å arbeide med slamøvingane, er det tilrådd at baseslam blir laga i førevegen i ein større behaldar. Så kan det delast ved oppstart av undervisninga.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_55

Les mer på sida Polymerer (naturfag.no) .

Les meir på sida Polymerer (naturfag.no) .

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_43

Drilling Data Handbook kan også benyttes til utregningen. Kapittel H heter "Drilling mud", og på de første sidene kan man lese hvor mye barytt eller kalsiumkarbonat som må tilsettes for å øke slamvekten fra eksisterende densitet til en ønsket densitet. Man kan også lese hvor mye vann eller olje som må tilsettes for å redusere slamvekten.

Drilling Data Handbook kan òg nyttast til utrekninga. Kapittel H heiter "Drilling mud", og på dei første sidene kan ein lese kor mykje barytt eller kalsiumkarbonat som må tilsetjast for å auke slamvekta frå eksisterande densitet til ein ønskt densitet. Ein kan òg lese kor mykje vatn eller olje som må tilsetjast for å redusere slamvekta.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_48

Borevæskens reologiske egenskaper er veldig viktige. Reologi er læren om flyte- og deformasjonsegenskapene for væsker og materialer. Den omhandler spesielt hvordan viskositeten endres av påkjenninger som skjærspenning, og dermed flytehastighet, og trykk.

Dei reologiske eigenskapane til borevæska er veldig viktige. Reologi er læra om flyte- og deformasjonseigenskapane for væsker og materiale. Den omhandlar spesielt korleis viskositeten blir endra av påkjenningar som skjerspenning, og dermed flytehastigheit, og trykk.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_intro_471_0

Når vi skal øke eller redusere densiteten (egenvekten) i en væskeblanding, må vi beregne hvor mye vi skal tilsette av vektmateriale eller vann. Her er et par regneeksempler.

Når vi skal auke eller redusere densiteten (eigenvekta) i ei væskeblanding, må vi berekne kor mykje vi skal tilsetje av vektmateriale eller vatn. Her er eit par rekneeksempel.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_468_57

Borevæsken skal ha smørende og kjølende virkning på utstyret, og den skal ha evne til å ta opp varme. Vannbaserte borevæsker trenger gjerne en lubrikant, mens oljebaserte borevæsker er et godt smøremiddel i seg selv. Oljebasert borevæske har anti-korrosive egenskaper, mens vannbasert borevæske må tilsettes additiver for å få anti-korrosive egenskaper.

Borevæska skal ha smørjande og kjølande verknad på utstyret, og ho skal ha evne til å ta opp varme. Vassbaserte borevæsker treng gjerne ein lubrikant, mens oljebaserte borevæsker er eit godt smørjemiddel i seg sjølv. Oljebasert borevæske har anti-korrosive eigenskapar, mens vassbasert borevæske må tilsetjast additiv for å få anti-korrosive eigenskapar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_44

Formelen som brukes for økning eller reduksjon av mudvekten, er

Formelen som blir brukt for auke eller reduksjon av mudvekta, er

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_50

Viskositeten er også viktig med tanke på å drive nedihullsutstyr som mudmotor. De viskositetsfremmende kjemikaliene inndeles i høy- og lavviskøse produkter. Disse har også i mange tilfeller den egenskapen at de reduserer filtertap til formasjonene. Noen typiske eksempler er bentonitt (leire), xanthan gum og hydroxyethyl cellulose ( ). Samtlige bortsett fra bentonitt er syntetisk fremstilte polymerer.

Viskositeten er òg viktig med tanke på å drive nedihòlsutstyr som mudmotor. Dei viskositetsfremjande kjemikaliane blir delte inn i høg- og lågviskause produkt. Desse har òg i mange tilfelle den eigenskapen at dei reduserer filtertap til formasjonane. Nokre typiske døme er bentonitt (leire), xanthan gum og hydroxyethyl cellulose ( ). Alle bortsett frå bentonitt er syntetisk framstilte polymerar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_9

Formler til slamtest med Fann-viskosimeter:

Formlar til slamtest med Fann-viskosimeter:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_442_2

Det er sjelden grunn gass er et reelt problem på norsk sokkel. Den siste alvorlige hendelsen var med West Vanguard i 1985. Det blir meldt om noen mindre hendelser innimellom, men disse har ikke utviklet seg til alvorlige situasjoner. Det oppstår grunngasshendelser i ca. 5 prosent av alle letebrønnene på norsk sokkel.

Det er sjeldan grunn gass er eit reelt problem på norsk sokkel. Den siste alvorlege hendinga var med West Vanguard i 1985. Det blir meldt om nokre mindre hendingar innimellom, men desse har ikkje utvikla seg til alvorlege situasjonar. Det oppstår grunngasshendingar ved ca. 5 prosent av alle leitebrønnane på norsk sokkel.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_470_6

For å få tilsynelatende viskositet (TV) på rundt 15, er det best å tilsette 3–5 prosent bentonitt av vannmengden, det vil si cirka 50 gram bentonitt per liter væske.

For å få tilsynelatande viskositet (TV) på rundt 15, er det best å tilsetje 3–5 prosent bentonitt av vassmengda, det vil seie cirka 50 gram bentonitt per liter væske.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_468_53

Mest brukt er brobyggende materiale ( bridging agent ), de fleste polymerbaserte. Eksempler på polymerer er polyanionisk cellulose med lav viskositet (PAC LV), stivelse og karboksylmetylcellulose med lav viskositet (CMC LV).

Mest brukt er brubyggjande materiale ( bridging agent ), dei fleste polymerbaserte. Døme på polymerar er polyanionisk cellulose med låg viskositet (PAC LV), stive og karboksylmetylcellulose med låg viskositet (CMC LV).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_470_5

Begynn med vann. Tilsett bentonitt forsiktig under miksing. Deretter tilsettes NaOH-perler (3–4 perler for cirka 3–4 liter).

Start med vatn. Tilset bentonitt forsiktig under miksing. Tilset deretter NaOH-perler (3–4 perler for cirka 3–4 liter).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_470_0

Baseslam består av vann, bentonitt og NaOH-perler (kaustisk soda).

Baseslam består av vatn, bentonitt og NaOH-perler (kaustisk soda).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_470_8

Baseslammet bør agiteres i cirka 30 minutter–1 time. Dersom baseslammet blir stående en stund før øvelsen starter, er det nødvendig å agitere noen minutter til.

Baseslammet bør agiterast i cirka 30 minutt–1 time. Dersom baseslammet blir ståande ei stund før øvinga startar, er det naudsynt å agitere nokre minutt til.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_40

Brine kan være gunstig å bruke ved boring gjennom reservoarsonen da den ikke inneholder faststoff som kan nedsette permeabiliteten i reservoaret. Brine har en del negative helseaspekter for arbeidere som er i kontakt med væsken. Det kan være skadelig å få på hud eller i øyne, og brine eller damp fra brine kan være helseskadelig å svelge eller å puste inn.

Brine kan vere gunstig å bruke ved boring gjennom reservoarsona då brine ikkje inneheld faststoff som kan setje ned permeabiliteten i reservoaret. Brine har ein del negative helseaspektar for arbeidarar som er i kontakt med væska. Det kan vere skadeleg å få på hud eller i auge, og brine eller damp frå brine kan vere helseskadeleg å svelgje eller å puste inn.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_470_2

Det er behov for 350–400 milliliter baseslam for hver av de to øvelsene. (Du finner lenke til øvelsene under relatert innhold.)

Det er behov for 350–400 milliliter baseslam for kvar av dei to øvingane. (Du finn lenkje til øvingane under relatert innhald.)

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_0

øke viskositet

auke viskositet

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_468_46

ma: massen additiv (tilsetningsstoffets masse) (g, kg eller tonn) V1: opprinnelig volum (cm 3 , dm 3 eller m 3 ) da: densitet additiv (egenvekten på tilsetningsstoffet) (g ⁄cm 3 , kg⁄dm 3 eller t⁄m 3 ) d2: ønsket densitet (g⁄cm 3 , kg⁄dm 3 eller t⁄m 3 ) d1: opprinnelig densitet (g⁄cm 3 , kg⁄dm 3 eller t⁄m 3 )

ma: massen additiv (massen til tilsetjingsstoffet) (g, kg eller tonn) V1: opphavleg volum (cm 3 , dm 3 eller m 3 ) då: densitet additiv (eigenvekta på tilsetjingsstoffet) (g ⁄cm 3 , kg⁄dm 3 eller t⁄m 3 ) d2: ønskt densitet (g⁄cm 3 , kg⁄dm 3 eller t⁄m 3 ) d1: opphavleg densitet (g⁄cm 3 , kg⁄dm 3 eller t⁄m 3 )

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_meta_471_0

Se regneeksempler på hvor mye vektmateriale eller vann vi må tilsette når vi skal øke eller redusere densiteten i en væskeblanding.

Sjå reknedøme på kor mykje vektmateriale eller vatn vi må tilsetje når vi skal auke eller redusere densiteten i ei væskeblanding.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_470_4

Behovet er cirka 800 milliliter per elevstasjon.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_10

Tilsynelatende viskositet (TV målt i )

Tilsynelatande viskositet (TV målt i )

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_5

Du skal kunne forstå sammenhengen mellom borevæskens egenskaper og de oppgavene borevæsken har i brønnen.

Du skal kunne forstå samanhengen mellom eigenskapane til borevæska og dei oppgåvene borevæska har i brønnen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_3

Du skal bli kjent med laboratorieutstyret og hvordan de vanligste testene utføres på borevæsken.

Du skal bli kjend med laboratorieutstyret og korleis dei vanlegaste testane blir utførte på borevæska.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_intro_470_0

Her får du oppskriften på baseslam til laboratorieøvelser.

Her får du oppskrifta på baseslam til laboratorieøvingar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_14

θ300 = avlesningen ved 300 rpm

θ300 = avlesinga ved 300 rpm

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" } ]

nbnn_article_472_7

Det er viktig at du beskytter deg selv mot væsken og pulveret (tørrstoff). Bruk hansker, briller og laboratoriefrakk. Gjør deg kjent med aktuelle HMS-datablad. Spising er ikke tillatt på laboratoriet.

Det er viktig at du vernar deg sjølv mot væska og pulveret (tørrstoff). Bruk hanskar, briller og laboratoriefrakk. Gjer deg kjend med aktuelle HMS-datablad. Det er ikkje tillate å ete på laboratoriet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_470_7

Densiteten er cirka 1,03, og pH er cirka 8–9. TV er cirka 15.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_11

θ600 = avlesningen ved 600 rpm

θ600 = avlesinga ved 600 rpm

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_16

Flytegrense (FG) FG = θ600 – PV

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_4

Du lærer også å observere og reparere borevæskens egenskaper når den er utsatt for endring på grunn av ytre påvirkninger.

Du lærer òg å observere og reparere eigenskapane til borevæska når ho er utsett for endring på grunn av ytre påverknader.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_27

Bruk et Fann-viskosimeter og ta følgende avlesninger: avlesning v/600 avlesning v/300 rpm

Bruk eit Fann-viskosimeter og ta følgjande avlesingar: avlesing v/600 avlesing v/300 rpm

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_30

Beskriv baseslammets hensikt og egenskaper ( ). Fyll inn i tabellen: densitet, avlesninger, gelstyrke og beregning av plastisk viskositet, flytegrensen og tilsynelatende viskositet.

Beskriv hensikta og eigenskapane til baseslammet ( ). Fyll inn i tabellen: densitet, avlesingar, gelstyrke og utrekning av plastisk viskositet, flytegrensa og tilsynelatande viskositet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_32

Tilsett 2 g salt til slammet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_12

TV slam = Θ 600 2

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_472_18

Vi starter med et bentonittslam. Det kalles baseslam fordi det ikke er tilsatt stoffer som endrer egenskapene. Baseslammet kan blandes på forhånd for å spare tid.

Vi startar med eit bentonittslam. Det blir kalla baseslam fordi det ikkje er tilsett stoff som endrar eigenskapane. Baseslammet kan blandast på førehand for å spare tid.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]

nbnn_article_473_0

vektmaterialet barytt

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)" }, { "type": "writer", "name": "Sissel Paaske" }, { "type": "writer", "name": "Linda Vasshus Lidal" } ]