id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_501_2
|
Alt utstyr skal være koblet riktig før vi starter pumpene. Hvis ikke kan vi risikere å pumpe væsken ut på dekk eller ut i havet. Dersom du starter pumpene og en ventil er stengt, utløses en sikring i pumpa som stopper den. Da må sikringen tilbakestilles.
|
Alt utstyr skal vere kopla riktig før vi startar pumpene. Om ikkje kan vi risikere å pumpe væska ut på dekk eller ut i havet. Dersom du startar pumpene og ein ventil er stengd, blir det utløyst ei sikring i pumpa som stoppar han. Då må sikringa tilbakestillast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_501_0
|
Når vi borer, må vi alltid sirkulere væske i brønnen. Derfor skal du først klargjøre overflateutstyret for sirkulasjon. Når du starter pumpene, blir væske sirkulert innvendig i borerørene, ned i brønnen, ut i ringrommet og opp til slambehandlingsutstyret på overflata.
|
Når vi borar, må vi alltid sirkulere væske i brønnen. Derfor skal du først klargjere overflateutstyret for sirkulasjon. Når du startar pumpene, blir væske sirkulert innvendig i borerøyra, ned i brønnen, ut i ringrommet og opp til slambehandlingsutstyret på overflata.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_1
|
Før boringen starter, har du sjekket hvor stor friksjonen er i systemet ( slow circulating rate – SCR) og logget det i et killsheet . Deretter har du startet boringen, men du får signaler på at brønnen er ustabil (drilling break ). Da stopper du boreaktiviteten og sjekker brønnen ( flow check ). Når du har bekreftet at det er et kick , dreper du brønnen med drillers metode for å gjenopprette primærbarrieren i brønnen.
|
Før boringa startar, har du sjekka kor stor friksjonen er i systemet ( slow circulating rate – SCR) og logga det i eit killsheet . Deretter har du starta boringa, men du får signal på at brønnen er ustabil (drilling break ). Då stoppar du boreaktiviteten og sjekkar brønnen ( flow check ). Når du har stadfesta at det er eit kick , drep du brønnen med drillers metode for å rette opp igjen primærbarrieren i brønnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_4
|
Start en slampumpe og bring den opp i 40 SPM.
|
Start ei slampumpe og bring ho opp i 40 SPM.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_intro_501_0
|
Bli kjent med kontrollpanelet som brukes under boring og sirkulering av væsker. Du skal observere friksjonstrykket etter hvert som vi endrer på væskestrømmen og væskehastigheten.
|
Bli kjend med kontrollpanelet som blir brukt under boring og sirkulering av væsker. Du skal observere friksjonstrykket etter kvart som vi endrar på væskestraumen og væskefarten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_2
|
Klargjør standpipe-manifold og BOP-panelet slik at returslamstrømmen går opp i ringrommet.
|
Klargjer standpipe-manifold og BOP-panelet slik at returslamstraumen går opp i ringrommet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_7
|
Status
|
Status
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_501_9
|
Når du skal sammenligne trykkutvikling i ulike situasjoner, er det viktig at du velger ett avlesningspunkt for leveringstrykket ( drillpipe pressure ) og ett for returtrykket ( casing pressure ) og bruker det samme under hele øvelsen.
|
Når du skal samanlikne trykkutvikling i ulike situasjonar, er det viktig at du vel eitt avlesingspunkt for leveringstrykket ( drillpipe pressure ) og eitt for returtrykket ( casing pressure ) og bruker det same under heile øvinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_6
|
Dette trykket er _______ bar. Du har nå målt hvor stort friksjonstrykket er gjennom brønnen, opp riser ved 40 SPM. Denne informasjonen må brukes dersom du får et kick som skal sirkuleres ut.
|
Dette trykket er _______ bar. Du har no målt kor stort friksjonstrykket er gjennom brønnen, opp riser ved 40 SPM. Denne informasjonen må brukast dersom du får eit kick som skal sirkulerast ut.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_477_45
|
Borerør brukes i den delen av borestrengen som er i strekk, og vektrør brukes i den delen av borestrengen som er i kompresjon. Hvor nøytralpunktet skal ligge, må avgjøres for å kunne bestemme antall vektrør. Dersom nøytralpunktet skal ligge på 80 %, betyr det at 80 % av vektrørets lengde skal være under dette punktet. Over nøytralpunktet er det altså ikke kompresjon.
|
Borerør brukes i den delen av borestrengen som er i strekk, og vektrør brukes i den delen av borestrengen som er i kompresjon. Hvor nøytralpunktet skal ligge, må avgjøres for å kunne bestemme antall vektrør. Dersom nøytralpunktet skal ligge på 80 %, betyr det at 80 % av vektrørets lengde skal være under dette punktet. Over nøytralpunktet er det altså ikke kompresjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_477_44
|
Nøytralpunktet (FPN) er det punktet hvor strekkrefter som virker fra toppen møter kompresjonskrefter (trykkrefter) som virker fra bunnen (når bit er i kontakt med bunnen av brønnen). Det er viktig at dette punktet treffer i vektrørseksjonen, for å unngå sammenpressing og bøyning ( buckling ) av borestrengen.
|
Nøytralpunktet (FPN) er det punktet hvor strekkrefter som virker fra toppen møter kompresjonskrefter (trykkrefter) som virker fra bunnen (når bit er i kontakt med bunnen av brønnen). Det er viktig at dette punktet treffer i vektrørseksjonen, for å unngå sammenpressing og bøyning ( buckling ) av borestrengen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_9
|
Slik gjør du boringen:
|
Slik gjer du boringa:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_0
|
Utgangspunktet er på en fast installasjon med tørr BOP. Brønnen er påbegynt, forrige casing er satt på 1200 meters dyp. Slamdensiteten i brønnen er 1,25 sg. Brønnen er vertikal. Du skal bore videre fra 1703 meter.
|
Utgangspunktet er på ein fast installasjon med tørr BOP. Brønnen er påbyrja, førre casing er sett på 1200 meters djup. Slamdensiteten i brønnen er 1,25 sg. Brønnen er vertikal. Du skal bore vidare frå 1703 meter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_8
|
Brønnen skal bores med følgende boreparametre:
|
Brønnen skal borast med dei følgjande boreparameterane:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_11
|
Still inn alarmer på høyt og lavt nivå på retur flow og -tank ( pit gain ) på drilleren sitt styringspanel.
|
Still inn alarmar på høgt og lågt nivå på retur flow og -tank ( pit gain ) på styringspanelet til drilleren.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_21
|
WOB
|
WOB
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_477_46
|
Dette vil ikke gjelde for brønner med store avvik og horisontalbrønner. Da bør det ikke være lengder med vektrør rett over bit, siden vekten av disse vil presse nedre del av borestrengen vertikalt nedover og ikke gi vekt til bit. Vekten som skal gi trykkraft til bit må komme fra den vertikale delen av borestrengen, altså kan det bli brukt drill collar i den vertikale delen.
|
Dette vil ikke gjelde for brønner med store avvik og horisontalbrønner. Da bør det ikke være lengder med vektrør rett over bit, siden vekten av disse vil presse nedre del av borestrengen vertikalt nedover og ikke gi vekt til bit. Vekten som skal gi trykkraft til bit må komme fra den vertikale delen av borestrengen, altså kan det bli brukt drill collar i den vertikale delen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_501_7
|
Først finner du et måleinstrument på drillers panel som viser leveringstrykk i systemet, og et måleinstrument som viser returtrykket. Trykket på leveringssiden kan måles ved pumpene, i standpipe manifold og i top-drive-overgangen til borerørene.
|
Først finn du eit måleinstrument på drillers panel som viser leveringstrykk i systemet, og eit måleinstrument som viser returtrykket. Trykket på leveringssida kan målast ved pumpene, i standpipe manifold og i top-drive-overgangen til borerøyra.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_5
|
Les av sirkulasjonstrykket (på DP-manometeret) ved denne pumpehastigheten.
|
Les av sirkulasjonstrykket (på DP-manometeret) ved denne pumpefarten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_23
|
Dersom du får mistanke om innstrømning ( kick ), bruk følgende prosedyre:
|
Dersom du får mistanke om innstrøyming ( kick ), bruk den følgjande prosedyren:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_31
|
Pit Level Increase
|
Pit Level Increase
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_29
|
Shut In Drill Pipe Pressure
|
Shut In Drill Pipe Pressure
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_28
|
Dersom brønnen strømmer ( kick ), må brønnen stenges. Steng annular preventer og åpne choke line på BOP-en.
|
Dersom brønnen strøymer ( kick ), må brønnen stengjast. Steng annular preventer og opn choke line på BOP-en.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_36
|
ICP = SIDPP + SCR = starttrykk = _______ bar (ICP)
|
ICP = SIDPP + SCR = starttrykk = _______ bar (ICP)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_39
|
Sirkuler ut innstrømningen (gassen) fra ringrommet mens du holder trykket på drill-pipe konstant.
|
Sirkuler ut innstrøyminga (gassen) frå ringrommet mens du held trykket på drill-pipe konstant.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_27
|
Sjekk om du har returslamstrøm ( flow check ).
|
Sjekk om du har returslamstraum ( flow check ).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_44
|
Svar: _______ slag
|
Svar: _______ slag
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_45
|
Når drepeslammet når bunnen, leser du av
|
Når drepeslammet når botnen, les du av
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_41
|
Nullstill pumpeslagstelleren når pumpingen av drepeslammet starter.
|
Nullstill pumpeslagsteljaren når pumpinga av drepeslammet startar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_34
|
m 3
|
m 3
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_49
|
Du har nå foretatt en utsirkulering av kick etter drillers metode.
|
Du har no gjort ei utsirkulering av kick etter drillers metode.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_10
|
Start sirkulasjon av brønnvæsken, start rotasjonen på borestrengen, senk borekronen til bunnen av brønnen, og legg på vekten.
|
Start sirkulasjon av brønnvæska, start rotasjonen på borestrengen, senk borekrona til botnen av brønnen, og legg på vekta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_40
|
Når hele innstrømningen er gått ut over choke n, startes innpumpingen av drepeslam.
|
Når heile innstrøyminga er gått ut over choke n, blir innpumpinga av drepeslam starta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_502_0
|
I denne simulatorøvelsen skal du praktisere arbeidsoppgavene som er sentrale ved boring og dreping av en brønn.
|
I denne simulatorøvinga skal du praktisere arbeidsoppgåvene som er sentrale ved boring og dreping av ein brønn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_47
|
Stopp pumpen når hele brønnen er fylt med drepeslammet.
|
Stopp pumpa når heile brønnen er fylt med drepeslammet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_43
|
Hvor mange pumpeslag trengs?
|
Kor mange pumpeslag trengst?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_meta_502_0
|
I dette arbeidsoppdraget får du øve på å bruke "drillers metode".
|
I dette arbeidsoppdraget får du øve på å bruke "drillers metode".
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_1
|
Formasjonen vi borer gjennom, har en øvre grense for hvor mye trykk den tåler. Dersom formasjonen utsettes for høyere trykk enn grensen, kan den sprekke slik at væske fra brønnen lekker ut i formasjonen.
|
Formasjonen vi borar gjennom, har ei øvre grense for kor mykje trykk han toler. Dersom formasjonen blir utsett for høgare trykk enn grensa, kan han sprekke slik at væske frå brønnen lek ut i formasjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_14
|
vertikal brønn
|
vertikal brønn
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_33
|
bar (SICP)
|
bar (SICP)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_25
|
Stopp rotasjonen.
|
Stopp rotasjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_34
|
Bruk lekkasjetrykket til å beregne formasjonens lekkasjetrykk (PLOT).
|
Bruk lekkasjetrykket til å rekne ut lekkasjetrykket til formasjonen (PLOT).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_9
|
Trykkutviklingen er nesten rettlinjet (lineær) så lenge formasjonen tåler trykkutviklingen.
|
Trykkutviklinga er nesten rettlinja (lineær) så lenge formasjonen toler trykkutviklinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_36
|
Gjør om lekkasjetrykket til ekvivalent slamdensitet (Ed).
|
Gjer om lekkasjetrykket til ekvivalent slamdensitet (Ed).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_0
|
I denne simulatorøvelsen skal du lære hvordan en leak off test gjennomføres. Du lærer også hvordan du kan beregne hvor høyt trykk formasjonen tåler. Trykkgrensa brukes til å beregne hva som er det maksimale trykket vi kan tillate i ringrommet på overflata (MAASP) uten at brønnen blir ustabil. Verdien kan også brukes til å beregne hvor tung borevæske vi kan bruke før neste må settes.
|
I denne simulatorøvinga skal du lære korleis ein leak off test blir gjennomført. Du lærer òg korleis du kan berekne kor høgt trykk formasjonen toler. Trykkgrensa blir brukt til å berekne kva som er det maksimale trykket vi kan tillate i ringrommet på overflata (MAASP) utan at brønnen blir ustabil. Verdien kan òg brukast til å berekne kor tung borevæske vi kan bruke før neste må setjast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_3
|
Informasjonen fra en LOT brukes når vi borer og under komplettering av brønnen.
|
Informasjonen frå ein LOT blir brukt når vi borar, og ved komplettering av brønnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_32
|
Trekk en strek gjennom punktene.
|
Trekk ein strek gjennom punkta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_24
|
Trekk borekronen av bunnen.
|
Trekk borekrona av botnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_35
|
Beregn hvor høyt trykk vi kan ha i ringrommet på overflata (MAASP) når vi går over til boreaktivitet.
|
Rekn ut kor høgt trykk vi kan ha i ringrommet på overflata (MAASP) når vi går over til boreaktivitet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_477_26
|
RT = Ta - T
|
RT = Ta - T
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_5
|
Vi trekker borestrengen noen meter opp fra bunnen av hullet og er klare for LOT.
|
Vi trekkjer borestrengen nokre meter opp frå botnen av holet og er klare for LOT.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_38
|
Etter øvelsen kan dere diskutere sammen og svare på følgende spørsmål:
|
Etter øvinga kan de diskutere saman og svare på desse spørsmåla:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_37
|
Vi borer videre til 2 200 meters dyp og endrer slamdensiteten til 1,30 SG. Hva er nå MAASP?
|
Vi borar vidare til 2 200 meters djup og endrar slamdensiteten til 1,30 SG. Kva er no MAASP?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_31
|
X-aksen er antall slag, og Y-aksen er trykk.
|
X-aksen er antalet slag, og Y-aksen er trykk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_30
|
Plott trykkutviklingen fra tabellen inn i et rutenettdiagram.
|
Plott trykkutviklinga frå tabellen inn i eit rutenettdiagram.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_10
|
Trykket stiger til formasjonen begynner å gi etter (lekke). Først utvider formasjonen seg litt, og det kan se ut som en utflating i trykkstigningen. Når formasjonen begynner å lekke, flater trykkstigningen helt ut, og dersom vi fortsetter å trykke opp, vil formasjonen sprekke helt, slik at trykket faller.
|
Trykket stig til formasjonen begynner å gi etter (leke). Først utvidar formasjonen seg litt, og det kan sjå ut som ei utflating i trykkstigninga. Når formasjonen begynner å leke, flatar trykkstigninga heilt ut, og dersom vi held fram med å trykkje opp, vil formasjonen sprekke heilt, slik at trykket fell.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_meta_501_0
|
Når væske blir sirkulert gjennom restriksjoner, oppstår det friksjonstrykk. Her øver vi i en simulator for å se hva som skjer.
|
Når væske blir sirkulert gjennom restriksjonar, oppstår det friksjonstrykk. Her øver vi i ein simulator for å sjå kva som skjer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_42
|
Hold casing -trykket konstant ved hjelp av choke n (= SIDPP) til borestrengen er fylt med drepeslam.
|
Hald casing -trykket konstant ved hjelp av choke n (= SIDPP) til borestrengen er fylt med drepeslam.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_505_2
|
Det tar litt tid før trykkene stabiliserer seg. Når innstrømningen stanser, er brønnen stabil, og det går an å lese trykkene på overflata.
|
Det tek litt tid før trykka stabiliserer seg. Når innstrøyminga stansar, er brønnen stabil, og det går an å lese trykka på overflata.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_meta_503_0
|
Dette er en simulatorøvelse i praktisk gjennomføring av leak off test (LOT).
|
Dette er ei simulatorøving i praktisk gjennomføring av leak off test (LOT).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_503_0
|
Formasjonen vi borer i, har en øvre grense for hvor mye trykk den tåler. Vi må teste hvor høyt trykk vi kan tilføre brønnen under boring og brønnarbeid. I simulatoren får du øve på praktisk gjennomføring av leak off test (LOT).
|
Formasjonen vi borar i, har ei øvre grense for kor mykje trykk ho toler. Vi må teste kor høgt trykk vi kan tilføre brønnen ved boring og brønnarbeid. I simulatoren får du øve på praktisk gjennomføring av leak off test (LOT).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_502_19
|
1705
|
1705
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_13
|
Dette er en simulatorøvelse som utelater noen av stegene i en operasjonell prosedyre.
|
Dette er ei simulatorøving som utelèt nokre av stega i ein operasjonell prosedyre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_16
|
casing 13 3/8" satt og sementert på 1 795 m
|
casing 13 3/8" sett og sementert på 1 795 m
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_18
|
pumpekapasitet i sementpumpe: 4,8 liter/slag
|
pumpekapasitet i sementpumpe: 4,8 liter/slag
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_20
|
Formel
|
Formel
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_27
|
Når formasjonen sprekker, faller trykket. Stopp pumpa. Noter det høyeste trykket som ble registrert.
|
Når formasjonen sprekk, fell trykket. Stopp pumpa. Noter det høgaste trykket som blei registrert.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_25
|
Noter i tabellen hvordan trykket stiger. Om du regner ut differansen underveis, vil du tydelig se utviklingen.
|
Noter i tabellen korleis trykket stig. Om du reknar ut differansen undervegs, vil du tydeleg sjå utviklinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_503_26
|
Når formasjonen begynner å svikte, lekker noe av væsken ut i formasjonen, og vi ser det som en utflating i trykkutviklingen.
|
Når formasjonen begynner å svikte, lek noko av væska ut i formasjonen, og vi ser det som ei utflating i trykkutviklinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_503_17
|
slamdensitet i brønnen: 1,25 SG
|
slamdensitet i brønnen: 1,25 SG
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_33
|
Legg en linjal inntil grafen og finn ut ved hvilket trykk formasjonen begynte å lekke.
|
Legg ein linjal inntil grafen og finn ut ved kva for eit trykk formasjonen begynte å leke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_505_5
|
Formelen vi bruker, er slik:
|
Formelen vi bruker, er slik:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_503_11
|
En formasjonsintegritetstest (FIT) tester formasjonen uten å gå så langt at den begynner å lekke. Da tester vi formasjonen til et forhåndsbestemt trykk. Vi stopper nesten når vi har oppnådd det nødvendige trykket. Da har vi fått bekreftet at formasjonen tåler det trykket som er nødvendig for videre boring fram til neste casing skal installeres. FIT bruker vi når vi borer i kjente områder, mens LOT brukes i ukjente eller lite kjente formasjoner.
|
Ein formasjonsintegritetstest (FIT) testar formasjonen utan å gå så langt at han begynner å leke. Då testar vi formasjonen til eit førehandsbestemt trykk. Vi stoppar nesten når vi har oppnådd det naudsynte trykket. Då har vi fått stadfesta at formasjonen toler det trykket som er naudsynt for vidare boring fram til neste casing skal installerast. FIT bruker vi når vi borar i kjende område, mens LOT blir brukt i ukjende eller lite kjende formasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_473_52
|
Husk å beskrive HMS, arbeidsverktøy og arbeidsteknikkene du har brukt.
|
Hugs å beskrive HMS, arbeidsverktøy og arbeidsteknikkane du har brukt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_intro_477_0
|
Når man skal gjøre borestrengsberegninger er det nyttig å bruke håndbøker og oppslagsverk. Den mest kjente håndboken som gjelder for boreaktiviteter er Drilling Data Handbook (DDH).
|
Når man skal gjøre borestrengsberegninger er det nyttig å bruke håndbøker og oppslagsverk. Den mest kjente håndboken som gjelder for boreaktiviteter er Drilling Data Handbook (DDH).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_505_17
|
Når brønnen er stengt, trykket er stabilisert og densiteten til drepevæsken er beregnet, kan utsirkuleringen starte. Mens utsirkuleringen pågår, mikser man drepevæsken til riktig densitet slik at den er klar til bruk.
|
Når brønnen er stengd, trykket er stabilisert og densiteten til drepevæska er berekna, kan utsirkuleringa starte. Mens utsirkuleringa går føre seg, miksar ein drepevæska til riktig densitet slik at ho er klar til bruk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_505_15
|
Særtrekket for drillers metode er at man først sirkulerer kicket ut av brønnen med den brønnvæsken man har i systemet, og deretter skifter over til en annen tank og pumper inn drepevæsken som er veid opp til tyngre densitet.
|
Særtrekket for drillers metode er at ein først sirkulerer kicket ut av brønnen med den brønnvæska ein har i systemet, og deretter skiftar over til ein annan tank og pumpar inn drepevæska som er vegen opp til tyngre densitet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_505_11
|
Det vil si maksimalt trykk på toppen av ringrommet ved sirkulasjon.
|
Det vil seie maksimalt trykk på toppen av ringrommet ved sirkulasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_505_18
|
Når en brønn skal drepes ved hjelp av drillers metode, bruker man et drepediagram. Dette er et diagram som illustrerer trykkutvikling i to atskilte linjer, én for trykk i borestrengen og én for trykk i ringrommet. Linjene er ikke tegnet i forhold til hverandre.
|
Når ein brønn skal drepast ved hjelp av drillers metode, bruker ein eit drepediagram. Dette er eit diagram som illustrerer trykkutvikling i to åtskilde linjer, éi for trykk i borestrengen og éi for trykk i ringrommet. Linjene er ikkje teikna forholdsmessig.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_503_24
|
Start sementpumpa, og kjør med ca. 20 SPM.
|
Start sementpumpa, og køyr med ca. 20 SPM.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_503_28
|
Trykket begynner å synke. Observer trykkutjevningen.
|
Trykket begynner å søkke. Observer trykkutjamninga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_505_21
|
Drillers metode starter med å sirkulere brønnsparket ut til overflata. Før sirkuleringen starter, må ventilen på choke line fra BOP-en åpnes, slik at returen kan ledes gjennom choke manifolden til mud-gas separator (MGS).
|
Drillers metode startar med at vi sirkulerer brønnsparket ut til overflata. Før sirkuleringa startar, må ventilen på choke line frå BOP-en opnast, slik at returen kan leiast gjennom choke manifolden til mud-gas separator (MGS).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_505_34
|
Dersom det ikke skjer noe spesielt underveis som gjør at operasjonen må stoppes, kjører man hele drepemetoden sammenhengende. Det er viktig med å følge godt med på trykkene og på antallet slag som blir pumpet.
|
Dersom det ikkje skjer noko spesielt undervegs som gjer at operasjonen må stoppast, køyrer ein heile drepemetoden samanhengande. Det er viktig å følgje godt med på trykket og på kor mange slag som blir pumpa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_505_22
|
Brønnvæsken som brukes, kommer fra aktiv tank ( active pit ) og pumpes ned gjennom borestrengen til bunnen av brønnen. Det fortrenger kicket og væsken i ringrommet opp og ut av brønnen gjennom choke - manifold.
|
Brønnvæska som blir brukt, kjem frå aktiv tank ( active pit ) og blir pumpa ned gjennom borestrengen til botnen av brønnen. Det fortrengjer kicket og væska i ringrommet opp og ut av brønnen gjennom choke - manifold.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_503_15
|
brønndyp: 1 800 m
|
brønndjup: 1 800 m
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_505_4
|
Vi skriver inn verdiene i kill sheet og bruker SIDPP til å beregne hvor høy densitet det skal være på drepevæsken.
|
Vi skriv inn verdiane i kill sheet og bruker SIDPP til å berekne kor høg densitet det skal vere på drepevæska.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_502_48
|
Ta en flow check for å se om brønnen er død.
|
Ta ein flow check for å sjå om brønnen er død.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_505_25
|
I den første fasen av sirkulasjonen holdes trykket på borestrengen (DP) stabilt (første kolonne i drepediagrammet). Målet er å sirkulere ut hele brønnsparket mens trykket holdes konstant på overflata.
|
I den første fasen av sirkulasjonen blir trykket på borestrengen halde (DP) stabilt (første kolonne i drepediagrammet). Målet er å sirkulere ut heile brønnsparket mens trykket blir halde konstant på overflata.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_505_16
|
Før drepeoperasjonen starter, er det viktig at alle involverte i operasjonen har en samtale. Alle må være innforstått med hva som skal gjøres, og til hvilken tid. I mange tilfeller av brønnspark jobbes det med særdeles høye trykk. Det er derfor viktig at alle som ikke er involvert, holder seg borte fra boredekk, og at boredekket er totalt avsperret. Dette skal også annonseres over høyttalere (PA-anlegget) slik at det sikres at alt personell er informert.
|
Før drepeoperasjonen startar, er det viktig at alle involverte i operasjonen har ein samtale. Alle må vere innforstått med kva som skal gjerast, og til kva tid. I mange tilfelle av brønnspark blir det jobba med særs høge trykk. Det er derfor viktig at alle som ikkje er involverte, held seg vekke frå boredekket, og at boredekket er totalt avsperra. Dette skal òg annonserast over høgtalarar (PA-anlegget) slik at det er sikra at alt personell er informert.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_505_26
|
Trykket som skal holdes konstant, kalles start-sirkulasjonstrykk ( Initial Circulating Pressure , ICP ) og består av trykkverdiene SIDPP pluss SCR. Dersom trykket begynner å endre seg, kan det justeres med choke ventilen på choke panelet. Den som justerer åpningen i choke n, må være klar over at det tar en stund før endringen vises på borestrengstrykket.
|
Trykket som skal haldast konstant, blir kalla for start-sirkulasjonstrykk ( Initial Circulating Pressure , ICP ) og består av trykkverdiane SIDPP pluss SCR. Dersom trykket begynner å endre seg, kan det justerast med choke ventilen på choke panelet. Den som justerer opninga i choke n, må vere klar over at det tek ei stund før endringa blir vist på borestrengstrykket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_505_12
|
Vi kjenner brønnens lengde og diameter og kan derfor regne ut volumene i borestrengen, i det åpne hullet til casing en og i resten av ringrommet. Verdiene bruker vi sammen med slagvolumet til pumpa for å beregne hvor mange slag som trengs for å erstatte væsken i ringrommet med nytt volum, og hvor mange slag som trengs for å erstatte væsken i borestrengen med nytt volum.
|
Vi kjenner lengda og diameteren til brønnen og kan derfor rekne ut voluma i borestrengen, i det opne holet til casing en og i resten av ringrommet. Verdiane bruker vi saman med slagvolumet til pumpa for å berekne kor mange slag som trengst for å erstatte væska i ringrommet med nytt volum, og kor mange slag som trengst for å erstatte væska i borestrengen med nytt volum.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_505_29
|
Når brønnsparket er ute av brønnen, starter drepeoperasjonen. I drepediagrammet vises det som den andre kolonnen (blå farge) med benevnelsen borestrengsvolum.
|
Når brønnsparket er ute av brønnen, startar drepeoperasjonen. I drepediagrammet blir det vist som den andre kolonnen (blå farge) med nemninga borestrengsvolum.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_intro_505_0
|
Et brønnspark (kick) kan oppstå når vi har tapt primærbarrieren. Skal vi gjenopprette balansen i brønnen, må kicket ut av brønnen. Det kan gjøres på ulike måter. Her ser vi på drillers metode.
|
Eit brønnspark (kick) kan oppstå når vi har tapt primærbarrieren. Skal vi rette opp att balansen i brønnen, må kicket ut av brønnen. Det kan gjerast på ulike måtar. Her ser vi på drillers metode.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_553_0
|
En kjemisk binding kan inntreffe på mange måter. Én mulighet er at ett eller flere elektroner i det ytterste elektronskallet trekkes ut i området mellom to atomer, slik at elektronene blir «delt» mellom de to atomene. Dette kalles en kovalent binding.
|
Ei kjemisk binding kan skje på mange måtar. Éi moglegheit er at eitt eller fleire elektron i det ytste elektronskalet blir trekt ut i området mellom to atom, slik at elektrona blir «delte» mellom dei to atoma. Dette blir kalla ei kovalent binding.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_meta_535_0
|
Quiz om utvinningsgrad fra olje- og gassfelt på norsk sokkel.
|
Quiz om utvinningsgrad frå olje- og gassfelt på norsk sokkel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_meta_506_0
|
Plansjen viser trykkutvikling ved bruk av drillers metode for dreping av brønn.
|
Plansjen viser trykkutvikling ved bruk av drillers metode for dreping av brønn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_505_32
|
Når vi pumper tyngre væske inn i borestrengen, vil trykket i væskesøylen øke (hydrostatisk trykk). Når hele borestrengen er fylt med drepevæske, vil trykket på toppen av borestrengen kun vise friksjonstrykket som kommer av at væsken sirkuleres. Det betyr at trykket i borestrengen er i balanse med bunntrykket i brønnen. Væsken i borestrengen er nå en barriere mot formasjonstrykket.
|
Når vi pumpar tyngre væske inn i borestrengen, vil trykket i væskesøyla auke (hydrostatisk trykk). Når heile borestrengen er fylt med drepevæske, vil trykket på toppen av borestrengen berre vise friksjonstrykket som kjem av at væska blir sirkulert. Det betyr at trykket i borestrengen er i balanse med botntrykket i brønnen. Væska i borestrengen er no ein barriere mot formasjonstrykket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_intro_553_0
|
Hvordan kan atomer slå seg sammen for å danne molekyler? Et molekyl består av minst to atomer, som holdes sammen med en kjemisk binding.
|
Korleis kan atom slå seg saman for å danne molekyl? Eit molekyl er sett saman av minst to atom, som blir haldne saman med ei kjemisk binding.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_505_37
|
Når brønnvæsken er tilpasset formasjonsforholdene, kan sirkulasjonsraten økes til ønsket full rate.
|
Når brønnvæska er tilpassa formasjonsforholda, kan sirkulasjonsraten aukast til ønskt full rate.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_505_33
|
Pumpene sviver fortsatt, og i andre fase av drepeoperasjonen fylles ringrommet med drepevæsken. Da synker trykket på overflata etter hvert som ringrommet fylles med drepevæske. Når brønnen er helt full av ny væske, skal trykket på ringrommet være null. Det betyr at brønnen er i balanse, og at primærbarrieren er gjenopprettet. Trykket i borestrengen skal være konstant i denne fasen og skal tilsvare friksjonstrykket i systemet med ny væske (SCR2). Dette trykket kalles sluttsirkulasjonstrykk ( Final Circulating Pressure , FCP ) og holdes konstant ved å regulere på choke ventilen.
|
Pumpene sviv framleis, og i andre fase av drepeoperasjonen blir ringrommet fylt med drepevæska. Då søkk trykket på overflata etter kvart som ringrommet blir fylt med drepevæske. Når brønnen er heilt full av ny væske, skal trykket på ringrommet vere null. Det betyr at brønnen er i balanse, og at primærbarrieren er retta opp att. Trykket i borestrengen skal vere konstant i denne fasen og skal svare til friksjonstrykket i systemet med ny væske (SCR2). Dette trykket blir kalla for sluttsirkulasjonstrykk ( Final Circulating Pressure , FCP ) og blir halde konstant ved å regulere på choke ventilen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.