id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_636_2
|
Sjøvann er mettet med oksygen. Vann fra et vannreservoar og produsert vann kan inneholde CO 2 og H 2 S. Disse gassene vil føre til korrosjon i injeksjonsbrønnen og overflateutstyret.
|
Sjøvatn er metta med oksygen. Vatn frå eit vassreservoar og produsert vatn kan innehalde CO 2 og H 2 S. Desse gassane vil føre til korrosjon i injeksjonsbrønnen og overflateutstyret.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_584_1
|
Sikteanalyser av formasjonssanden brukes til å velge riktig lysåpning.
|
Sikteanalysar av formasjonssanden blir brukte til å velje riktig lysopning.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_583_22
|
Det har vært vellykket med slotted liners som åpent-hull-komplettering i reservoarbergarter med høy permeabilitet i godt sorterte formasjoner (jevn kornstørrelse).
|
Det har vore vellykka med slotted liners som ope-hol-komplettering i reservoarbergartar med høg permeabilitet i godt sorterte formasjonar (jamn kornstorleik).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_636_4
|
Mikrober er spesielle bakterier som kan introdusere et surt miljø i reservoaret eller fremme slimvekst som kan resultere i plugging av filter.
|
Mikrobar er spesielle bakteriar som kan introdusere eit surt miljø i reservoaret eller fremje slimvekst som kan resultere i plugging av filter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_584_15
|
d++ er lysåpninger som sannsynligvis fører til sandproduksjon.
|
d++ er lysopningar som sannsynlegvis fører til sandproduksjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
nbnn_article_584_2
|
Løsningen passer best i godt sorterte sandsteinsformasjoner.
|
Løysinga passar best i godt sorterte sandsteinsformasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_583_21
|
Slotted liners kan installeres i en perforert liner , men da må man plassere gruspakking mellom dem for å hindre utvasking av liner en der strømningen kommer ut fra perforeringene i stor hastighet. Grusen hindrer også formasjonssand i å plugge perforeringene og mellomrommet mellom den perforerte liner en og slotted liner .
|
Slotted liners kan installerast i ein perforert liner , men då må ein plassere gruspakking mellom dei for å hindre utvasking av liner en der strøyminga kjem ut frå perforeringane i stor fart. Grusen hindrar òg formasjonssand i å plugge perforeringane og mellomrommet mellom den perforerte liner en og slotted liner .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_636_7
|
Sjøvann tilsettes klor ved inntaket og behandles eventuelt med biocid for å forhindre avleiring av biologisk materiale i prosessutstyr og injeksjonsbrønn. Oksygen fjernes fra sjøvannet ved å senke trykket slik at damptrykket til oksygenet blir lavere enn vannets damptrykk, noe som resulterer i at oksygen kommer ut av løsning. Det benyttes ofte en vakuum-avgasser for dette. I tillegg bruker man kjemikalier for å fjerne oksygen fra vannet.
|
Sjøvatn blir tilsett klor ved inntaket og blir eventuelt behandla med biocid for å hindre avleiring av biologisk materiale i prosessutstyr og injeksjonsbrønn. Oksygen blir fjerna frå sjøvatnet ved å senke trykket slik at damptrykket til oksygenet blir lågare enn damptrykket til vatnet, noko som resulterer i at oksygen kjem ut av løysning. Det blir ofte nytta ein vakuum-avgassar for dette. I tillegg bruker ein kjemikaliar for å fjerne oksygen frå vatnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_583_11
|
Dersom åpningene i en slotted liner ikke er riktige med tanke på formasjonssanden, kan åpningene bli plugget. Det forkorter levetida til kompletteringen. Når et område blir plugget, øker innstrømningshastigheten et annet sted, og det fører til utvasking og tap av sandkontroll der åpningene ikke er plugget.
|
Dersom opningane i ein slotted liner ikkje er riktige med tanke på formasjonssanden, kan opningane bli plugga. Det forkortar levetida til kompletteringa. Når eitt område blir plugga, aukar innstrøymingshastigheita ein annan stad, og det fører til utvasking og tap av sandkontroll der opningane ikkje er plugga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_584_11
|
Resultatene fra sikteanalysene settes inn i dataprogrammet. Resultatet av analysen vises som d––, d–, d+ og d++ .
|
Resultata frå sikteanalysane blir sette inn i dataprogrammet. Resultatet av analysen blir vist som d––, d–, d+ og d++ .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_584_16
|
Den beste lysåpningen for sandfilter i åpent hull vil være mellom d– og d+.
|
Den beste lysopninga for sandfilter i ope hol vil vere mellom d– og d+.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_636_5
|
I et renseanlegg for injeksjonsvann fjernes partikler og oksygen, og vannet behandles med kjemikalier. Injeksjonsvannet testes jevnlig for å sjekke at vannet møter de satte kravene.
|
I eit reinseanlegg for injeksjonsvatn blir partiklar og oksygen fjerna, og vatnet blir behandla med kjemikaliar. Injeksjonsvatnet blir jamleg testa for å sjekke at vatnet møter dei fastsette krava.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_584_8
|
Kjerneprøvene knuses, vaskes og siktes i laboratoriet på land. Siktingen fordeler kornstørrelsene i formasjonen i flere sikteduker med ulike åpninger. Deretter veier vi siktedukene og skisserer resultatet i en kurve som viser mengdefordelingen av ulike kornstørrelser. Jo brattere kurven er, desto bedre er forholdene for en SAS-komplettering.
|
Kjerneprøvene blir knuste, vaska og sikta i laboratoriet på land. Siktinga fordeler kornstorleikane i formasjonen i fleire siktedukar med ulike opningar. Deretter veg vi siktedukane og skisserer resultatet i ei kurve som viser mengdfordelinga av ulike kornstorleikar. Jo brattare kurva er, desto betre er forholda for ei SAS-komplettering.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_565_8
|
Tilsetningsstoffer som fjerner oksygen fra væsken ( oxygen scavenger ), bidrar til å redusere korrosjon på metallet i brønnen. Oksygen kan reagere med stålet i rørene og danne jernoksid. Det skader rørene, og væsken blir tilført partikler som kan skade formasjonen.
|
Tilsetjingsstoff som fjernar oksygen frå væska ( oxygen scavenger ), bidrar til å redusere korrosjon på metallet i brønnen. Oksygen kan reagere med stålet i røyra og danne jernoksid. Det skader røyra, og væska blir tilført partiklar som kan skade formasjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
nbnn_intro_583_0
|
Sandkontroll med slotted liner er en rimelig og grei løsning som fungerer bra når sandkornene i formasjonen er jevne i størrelsen (uniform size).
|
Sandkontroll med slotted liner er ei rimeleg og grei løysing som fungerer bra når sandkorna i formasjonen er jamne i storleiken (uniform size).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Haldor Hove"
}
] |
nbnn_article_573_2
|
Kan du navngi hoveddelene i en liner ?
|
Kan du namngi hovuddelane i ein liner ?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_584_18
|
I Norge er åpent-hull-komplettering med screen tatt i bruk på svært mange felt. Det er ganske påfallende hvor ensartet formasjonssanden er på feltene på norsk sokkel. For mesteparten av feltene der SAS-komplettering er brukt, er den mest optimale lysåpningen på 250 micron (0,25 millimeter).
|
I Noreg er ope-hol-komplettering med screen teke i bruk på svært mange felt. Det er ganske påfallande kor einsarta formasjonssanden er på felta på norsk sokkel. For mesteparten av felta der SAS-komplettering er brukt, er den mest optimale lysopninga på 250 micron (0,25 millimeter).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_584_13
|
d– er lysåpninger der man ikke forventer plugging.
|
d– er lysopningar der ein ikkje forventar plugging.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
nbnn_article_584_14
|
d+ er lysåpninger der man ikke forventer sandproduksjon.
|
d+ er lysopningar der ein ikkje forventar sandproduksjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
nbnn_intro_584_0
|
Sandfiltre skrus sammen til en lang rørlengde som kalles screen liner. De installeres i brønnen for å hindre sandproduksjon fra sandsteinsformasjonen. Screens kan brukes sammen med gruspakking, soneisoleringspakninger eller stå alene i åpent hull.
|
Sandfilter blir skrudde saman til ei lang røyrlengd som blir kalla screen liner. Dei blir installerte i brønnen for å hindre sandproduksjon frå sandsteinsformasjonen. Screens kan brukast saman med gruspakking, soneisoleringspakningar eller stå åleine i ope hol.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
nbnn_article_673_5
|
Som regel lager man ikke et rør med en innsnevring slik som figuren her viser. I stedet lager man en plate med hull i og monterer denne platen i røret (mellom to flenser). Dette kalles gjerne for en «måleblende».
|
Som regel lagar ein ikkje eit røyr med ei innsnevring slik som figuren her viser. I staden lagar ein ei plate med hol i og monterer denne plata i røyret (mellom to flensar). Dette blir gjerne kalla for ei «måleblende».
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_636_3
|
Saltavleirende komponenter er ioner i vannet som danner saltavleiringer ( scale ) i injektoren eller i reservoaret.
|
Saltavleirande komponentar er ion i vatnet som dannar saltavleiringar ( scale ) i injektoren eller i reservoaret.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_636_1
|
Partikler i løsning, som for eksempel organisk materiale i sjøvann, er uheldig da de kan føre til plugging av formasjonen og redusere injeksjonsevnen. Korrosive stoffer er ulike gasser som blandet i vann gir korrosjon: oksygen (O 2 ), karbondioksid (CO 2 ) og hydrogensulfid (H 2 S).
|
Partiklar i løysning, som til dømes organisk materiale i sjøvatn, er uheldig då dei kan føre til plugging av formasjonen og redusere injeksjonsevna. Korrosive stoff er ulike gassar som blanda i vatn gir korrosjon: oksygen (O 2 ), karbondioksid (CO 2 ) og hydrogensulfid (H 2 S).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_intro_636_0
|
Vann injiseres i nærområdet til reservoaret for å opprettholde trykket i den produserende formasjonen.
|
Vatn blir injisert i nærområdet til reservoaret for å oppretthalde trykket i den produserande formasjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_meta_636_0
|
Injeksjonsvann brukes som trykkstøtte til reservoaret.
|
Injeksjonsvatn blir brukt som trykkstøtte til reservoaret.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
nbnn_article_731_16
|
142
|
142
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
nbnn_article_649_0
|
I denne engelskspråklige presentasjonen finner du informasjon om hva som avgjør hvilken type havbunnsinstallasjon som velges på norsk sokkel. Dette inngår i dybdelæring om havbunnsinstallasjoner.
|
I denne engelskspråklege presentasjonen finn du informasjon om kva som avgjer kva type havbotnsinstallasjon som blir vald på norsk sokkel. Dette inngår i djupnelæring om havbotnsinstallasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
nbnn_article_673_1
|
Men i mange tilfeller kan det være interessant å sammenligne to prosesstrykk. Når vi gjør det, kan vi utnytte trykkmålere til mange andre ting enn bare å måle trykk! En svært vanlig bruk av trykkmålere er å måle gjennomstrømningen av en gass eller en væske i et rør. Hvordan i all verden er det mulig?
|
Men i mange tilfelle kan det vere interessant å samanlikne to prosesstrykk. Når vi gjer det, kan vi utnytte trykkmålarar til mange andre ting enn berre å måle trykk! Ein svært vanleg bruk av trykkmålarar er å måle gjennomstrøyminga av ein gass eller ei væske i eit røyr. Korleis i all verda er det mogleg?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_673_0
|
Veldig mange trykkmålere fungerer på den måten at de måler en trykkforskjell. Det vil si at to trykk sammenlignes, og vi får ut forskjellen mellom de to trykkene. Når vi for eksempel måler trykket i en tank eller et rør, sammenligner vi dette med atmosfæretrykket (det lufttrykket vi har rundt oss hele tiden).
|
Veldig mange trykkmålarar fungerer på den måten at dei måler ein trykkforskjell. Det vil seie at to trykk blir samanlikna, og vi får ut forskjellen mellom dei to trykka. Når vi til dømes måler trykket i ein tank eller eit røyr, samanliknar vi dette med atmosfæretrykket (det lufttrykket vi har rundt oss heile tida).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Industriskolen"
}
] |
nbnn_article_731_4
|
1967–1979
|
1967–1979
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_meta_659_0
|
Lær hvordan et system for PLS (programmerbar logisk styring) er bygd opp og fungerer.
|
Lær korleis eit system for PLS (programmerbar logisk styring) er bygd opp og fungerer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_53
|
5
|
5
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_673_2
|
Tenk deg at en gass eller en væske strømmer gjennom et rør med stor diameter. Plutselig dukker det opp en innsnevring i røret. Siden det strømmer akkurat like mye gjennom den smale delen av røret som i den brede delen, må farten være mye større der hvor røret er smalt.
|
Tenk deg at ein gass eller ei væske strøymer gjennom eit røyr med stor diameter. Plutseleg dukkar det opp ei innsnevring i røyret. Sidan det strøymer akkurat like mykje gjennom den smale delen av røyret som i den breie delen, må farten vere mykje større der røyret er smalt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_32
|
10
|
10
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_584_6
|
For at filteret skal fungere best mulig, må åpningene ( ) i filteret være tilpasset størrelsen på sandkornene i sandsteinsformasjonen. Filteret skal holde tilbake mest mulig sand slik at det ikke blir gjort skade på utstyret i brønnen og overflateutstyret, men noen små partikler slipper likevel gjennom.
|
For at filteret skal fungere best mogleg, må opningane ( ) i filteret vere tilpassa storleiken på sandkorna i sandsteinsformasjonen. Filteret skal halde tilbake mest mogleg sand slik at det ikkje blir gjort skade på utstyret i brønnen og overflateutstyret, men nokre små partiklar slepp likevel gjennom.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_meta_649_0
|
Lenken er til en engelskspråklig presentasjon (PDF) om utstyr som monteres på havbunnen. Her ser du gode bilder og finner en del teknisk informasjon.
|
Lenkja er til ein engelskspråkleg presentasjon (PDF) om utstyr som blir montert på havbotnen. Her ser du gode bilete og finn ein del teknisk informasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_66
|
Forgiftninger
|
Forgiftingar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_731_3
|
Periode
|
Periode
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_731_2
|
Utredningen etter ulykken medførte nye krav til stabilitet i flytende installasjoner. Prinsippet om for utstyr og konstruksjon ble da innført på norsk sokkel.
|
Utgreiinga etter ulykka medførte nye krav til stabilitet i flytande installasjonar. Prinsippet om for utstyr og konstruksjon vart då innført på norsk sokkel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_intro_659_0
|
En PLS-enhet er en liten datamaskin som brukes til automasjonsoppgaver. PLS-er benyttes mye i industrien fordi de erstatter jobben til hundrevis av kontaktorer og reléer og gjør det enklere å styre avanserte automatiserte prosesser.
|
Ei PLS-eining er ei lita datamaskin som blir brukt til automasjonsoppgåver. PLS-einingar blir nytta mykje i industrien fordi dei erstattar jobben til hundrevis av kontaktorar og relé og gjer det enklare å styre avanserte automatiserte prosessar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rune Mathisen"
}
] |
nbnn_article_673_6
|
En flens er en «leppe» som er montert i enden av et rør. Flensen har hull for bolter, slik at man for eksempel kan skru to rør sammen.
|
Ein flens er ei «leppe» som er montert i enden av eit røyr. Flensen har hol for boltar, slik at ein til dømes kan skru to røyr saman.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_13
|
0
|
0
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_meta_673_0
|
Her skal vi se på hvordan vi måler hvor mye væske eller gass som strømmer gjennom et rør på et gitt tidspunk, altså gjøre en gjennomstrømningsmåling.
|
Her skal vi sjå på korleis vi måler kor mykje væske eller gass som strøymer gjennom eit røyr på eit gitt tidspunkt, altså gjere ei gjennomstrøymingsmåling.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_17
|
Helikopter
|
Helikopter
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_673_7
|
Det finnes mange andre måter å måle gjennomstrømning på, men metoden vi har sett på her, er veldig mye brukt i prosessindustrien.
|
Det finst mange andre måtar å måle gjennomstrøyming på, men metoden vi har sett på her, er veldig mykje brukt i prosessindustrien.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_85
|
14
|
14
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_41
|
2
|
2
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_673_3
|
Når farten øker, synker trykket mot rørveggene. Det betyr at vi kan måle en trykkforskjell mellom den brede delen av røret og den smale delen. Hvor stor trykkforskjellen er, avhenger av hvor mye som strømmer i røret. Dermed kan vi måle hvor mye som strømmer i et rør bare ved å måle en trykkforskjell! Denne effekten kalles Bernoulli-prinsippet.
|
Når farten aukar, søkk trykket mot røyrveggene. Det betyr at vi kan måle ein trykkforskjell mellom den breie delen av røyret og den smale delen. Kor stor trykkforskjellen er, avheng av kor mykje som strøymer i røyret. Dermed kan vi måle kor mykje som strøymer i eit røyr berre ved å måle ein trykkforskjell! Denne effekten blir kalla Bernoulli-prinsippet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_1
|
Den største ulykken på norsk sokkel var Alexander Kielland-havariet i 1980, der 123 oljearbeidere mistet livet. Alexander Kielland-plattformen var en flytende boligrigg som var koblet opp til en borerigg med en gangbro. De som jobbet på boreriggen, hadde overnatting og opphold på Alexander Kielland-riggen. Du kan lese mer om dette på sida "Alexander L. Kielland"-ulykken (ekofisk.industriminne.no) .
|
Den største ulykka på norsk sokkel var Alexander Kielland-havariet i 1980, der 123 oljearbeidarar mista livet. Alexander Kielland-plattforma var ein flytande bustadrigg som var kopla opp til ein borerigg med ei gangbru. Dei som jobba på boreriggen, hadde overnatting og opphald på Alexander Kielland-riggen. Du kan lese meir om dette på sida "Alexander L. Kielland"-ulykka (ekofisk.industriminne.no) .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_88
|
Sammenlign periodene 1967–1989 og 2000–2019. Hva viser dette?
|
Samanlikn periodane 1967–1989 og 2000–2019. Kva viser dette?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_0
|
I 1974 var det ni dødsfall på åtte ulykker på ulike installasjoner offshore . Installasjonene var dårlig sikret, og stillasarbeid ble utført uten faglig kompetanse. Det medførte at mange falt ned, enten på et lavere nivå eller i sjøen, og omkom. Det var også mange dødsfall i forbindelse med dykkerarbeid.
|
I 1974 var det ni dødsfall på åtte ulykker på ulike installasjonar offshore . Installasjonane var dårleg sikra, og stillasarbeid vart utført utan fagleg kompetanse. Det medførte at mange fall ned, anten på eit lågare nivå eller i sjøen, og omkom. Det var òg mange dødsfall i samband med dykkararbeid.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_673_4
|
Bernoulli-prinsippet sier at trykket i en gass eller i en væske vil synke når hastigheten øker. Vi kan bruke dette prinsippet for å gjøre gjennomstrømningsmålinger.
|
Bernoulli-prinsippet seier at trykket i ein gass eller i ei væske vil søkke når farten aukar. Vi kan bruke dette prinsippet for å gjere gjennomstrøymingsmålingar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_82
|
157
|
157
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_52
|
Brann og eksplosjon
|
Brann og eksplosjon
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_39
|
3
|
3
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_37
|
16
|
16
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_intro_673_0
|
I prosessanlegg betyr begrepet gjennomstrømningsmåling at vi måler hvor mye væske eller gass som strømmer gjennom et rør på et gitt tidspunkt. Her skal vi se på hvordan vi kan gjøre slike gjennomstrømningsmålinger.
|
I prosessanlegg betyr omgrepet gjennomstrøymingsmåling at vi måler kor mykje væske eller gass som strøymer gjennom eit røyr på eit gitt tidspunkt. Her skal vi sjå på korleis vi kan gjere slike gjennomstrøymingsmålingar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Henrik Johnsen"
}
] |
nbnn_article_731_44
|
8
|
8
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Olav Koltveit"
}
] |
nbnn_article_731_65
|
4
|
4
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_25
|
25
|
25
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_59
|
Boreoperasjoner
|
Boreoperasjonar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_636_6
|
Injeksjonsvannet blir først grovfiltrert for å fjerne partikler større enn 80 μm (mikrometer) og deretter finfiltrert for å fjerne partikler helt ned til 2−5 μm. I enkelte tilfeller blir injeksjonsvannet kun grovfiltrert. Ved grovfiltrering bruker man vanligvis ett filter, mens finfiltrering gjøres med patronfiltre.
|
Injeksjonsvatnet blir først grovfiltrert for å fjerne partiklar større enn 80 μm (mikrometer) og deretter finfiltrert for å fjerne partiklar heilt ned til 2−5 μm. I enkelte tilfelle blir injeksjonsvatnet berre grovfiltrert. Ved grovfiltrering bruker ein vanlegvis eitt filter, mens finfiltrering blir gjord med patronfilter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_84
|
9
|
9
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_87
|
* Helikopterulykke ved Turøy: Alle 13 om bord omkom i ulykken.
|
* Helikopterulykke ved Turøy: Alle 13 om bord omkom i ulykka.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_636_0
|
Vann må vanligvis renses før det injiseres. Injeksjonsvann prosesseres i et eget renseanlegg før det pumpes inn i brønnen. Injeksjonsvann kan være sjøvann, produsert vann og vann fra et vannreservoar. På norsk sokkel bruker man vanligvis sjøvann. Vannet som skal brukes til injeksjon, kan inneholde en del uønskede komponenter som må fjernes før injeksjon: partikler i løsning, korrosive og saltavleirende stoffer og mikrober.
|
Vatn må vanlegvis reinsast før det blir injisert. Injeksjonsvatn blir prosessert i eit eige reinseanlegg før det blir pumpa inn i brønnen. Injeksjonsvatn kan vere sjøvatn, produsert vatn og vatn frå eit vassreservoar. På norsk sokkel bruker ein vanlegvis sjøvatn. Vatnet som skal brukast til injeksjon, kan innehalde ein del uønskte komponentar som må fjernast før injeksjon: partiklar i løysning, korrosive og saltavleirande stoff og mikrobar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_94
|
Sammenligningen av tallene er hentet fra Havindustritilsynets og Arbeidstilsynets register:
|
Samanlikninga av tala er henta frå registera til Havindustritilsynet og Arbeidstilsynet:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_97
|
Samlet i petroleumssektoren
|
Samla i petroleumssektoren
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_110
|
2007
|
2007
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_0
|
Oljen og gassen på norsk sokkel er en naturressurs som eies av den norske staten.
|
Oljen og gassen på norsk sokkel er ein naturressurs som er eigd av den norske staten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_meta_731_0
|
Arbeidsplassen på norsk sokkel er trygg. Det er takket være et godt samarbeid mellom myndighetene og partene som opererer i bransjen.
|
Arbeidsplassen på norsk sokkel er trygg. Det er takka vere eit godt samarbeid mellom styresmaktene og partane som opererer i bransjen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_131
|
(*) 22. juli-hendelsen er ikke medregnet.
|
(*) 22. juli-hendinga er ikkje rekna med.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_1
|
I Norge er Stortinget den lovgivende forsamling som vedtar lover og lovendringer. Norsk lov er det øverste regelverket som styrer folk, land og ressurser. Språket er veldig presist i lovene, derfor utarbeides det som skal utdype og forklare lovens intensjon (hensikt). Forskriften er støttedokument til loven og vedtas hos Kongen i statsråd, departementet eller annet organ som skal forvalte forskriften.
|
I Noreg er Stortinget den lovgivande forsamlinga som vedtek lover og lovendringar. Norsk lov er det øvste regelverket som styrer folk, land og ressursar. Språket er veldig presist i lovene, derfor blir det utarbeidd som skal utdjupe og forklare lova sin intensjon (hensikt). Forskrifta er støttedokument til lova og blir vedteken hos Kongen i statsråd, departementet eller andre organ som skal forvalte forskrifta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_intro_732_0
|
I dag er arbeidsplassen offshore er en av verdens sikreste. Slik har det ikke alltid vært. Bruk denne oppgaven til å se tilbake på historien.
|
I dag er arbeidsplassen offshore er ein av dei sikraste i verda. Slik har det ikkje alltid vore. Bruk denne oppgåva til å sjå tilbake på historia.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_meta_732_0
|
Ta quizzen og finn ut hva du kan om sikkerhet på norsk sokkel.
|
Ta quizzen og finn ut kva du kan om tryggleik på norsk sokkel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_7
|
En utvinningstillatelse gjelder et avgrenset område innenfor rutenettet (blokker) som sokkelen er delt inn i. Tillatelsen inkluderer aktiviteter som leteboring, produksjon og transport av olje og gass. Utvinningstillatelsen omtales ofte som lisens. Tillatelsen er tidsavgrenset, ofte 30 år.
|
Eit utvinningsløyve gjeld eit avgrensa område innanfor rutenettet (blokker) som sokkelen er delt inn i. Løyvet inkluderer aktivitetar som leiteboring, produksjon og transport av olje og gass. Utvinningsløyvet blir ofte omtalt som lisens. Løyvet er tidsavgrensa, ofte 30 år.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_128
|
Gjennomsnitt per år
|
Gjennomsnitt per år
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_10
|
Arbeidsmiljølovens formål er å sikre trygge arbeids- og ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet. Loven skal også sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og den skal bidra til et inkluderende arbeidsliv. Loven gjelder for all offentlig og privat virksomhet i Norge.
|
Formålet i arbeidsmiljølova er å sikre trygge arbeids- og tilsetjingsforhold og likebehandling i arbeidslivet. Lova skal òg sikre eit arbeidsmiljø som gir grunnlag for ein helsefremjande og meiningsfylt arbeidssituasjon, og ho skal bidra til eit inkluderande arbeidsliv. Lova gjeld for all offentleg og privat verksemd i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_731_130
|
0,3
|
0,3
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_4
|
Havindustritilsynet skal kontrollere og sørge for at loven, regler og forskrifter som er relevante for den norske petroleumsvirksomheten, blir fulgt.
|
Havindustritilsynet skal kontrollere og sørgje for at lova, reglar og forskrifter som er relevante for den norske petroleumsverksemda, blir følgde.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_meta_734_0
|
Ta en quiz om forvaltningen av olje og gass.
|
Ta ein quiz om forvaltninga av olje og gass.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_5
|
De viktigste lovene for petroleumsvirksomheten er petroleumsloven, arbeidsmiljøloven og forurensningsloven.
|
Dei viktigaste lovene for petroleumsverksemda er petroleumslova, arbeidsmiljølova og forureiningslova.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_1
|
Forskriftene er utviklet over lang tid og skal alltid vurderes samlet. Forskriftene beskriver
|
Forskriftene er utvikla over lang tid og skal alltid vurderast samla. Forskriftene beskriv
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_16
|
Havindustritilsynet: Regelverk
|
Havindustritilsynet: Regelverk
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_intro_734_0
|
Kjenner du til hvem som har ansvar for beslutninger og oppfølging av aktivitetene på norsk sokkel? Prøv deg fram.
|
Kjenne du til kven som har ansvar for avgjerder og oppfølging av aktivitetane på norsk sokkel? Prøv deg fram.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_125
|
2012
|
2012
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_9
|
Petroleumsloven er altså enkelt sagt en lov som beskriver rettighetene til å forvalte petroleumsressursene våre.
|
Petroleumslova er altså enkelt sagt ei lov som beskriv rettane til å forvalte petroleumsressursane våre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_731_133
|
Statistisk sentralbyrå (u.å.). Arbeidsulykker. 10913: Arbeidsulykker med dødelig utfall, etter tilsynsmyndighet og næring (SN2007) 2000–2019 . https://www.ssb.no/statbank/table/10913/
|
Statistisk sentralbyrå (u.å.). Arbeidsulykker. 10913: Arbeidsulykker med dødelig utfall, etter tilsynsmyndighet og næring (SN2007) 2000–2019 . https://www.ssb.no/statbank/table/10913/
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_12
|
Forurensningsloven skal verne det ytre miljøet mot forurensning, påvirke for å redusere eksisterende forurensning, redusere mengden avfall og fremme bedre avfallshåndtering.
|
Forureiningslova skal verne det ytre miljøet mot forureining, påverke for å redusere eksisterande forureining, redusere mengda avfall og fremje betre avfallshandtering.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_meta_733_0
|
Driften offshore reguleres av myndighetene gjennom lovgivning. Operatørselskapene skal gjennomføre sikker drift, og Havtil fører tilsyn og håndhever loven.
|
Drifta offshore blir regulert av styresmaktene gjennom lovgiving. Operatørselskapa skal gjennomføre sikker drift, og Havtil fører tilsyn og handhevar lova.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_intro_733_0
|
Myndighetene har utarbeidet en petroleumslov som forvalter ressursene på norsk sokkel. I tillegg er arbeidere og miljøet beskyttet gjennom arbeidsmiljøloven og forurensningsloven.
|
Styresmaktene har utarbeidd ei petroleumslov som forvaltar ressursane på norsk sokkel. I tillegg er arbeidarar og miljøet verna gjennom arbeidsmiljølova og forureiningslova.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_13
|
Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensning og avfall ikke fører til helseskade, går utover trivsel eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Loven gjelder for all offentlig og privat virksomhet i Norge.
|
Lova skal sikre ein forsvarleg miljøkvalitet, slik at forureining og avfall ikkje fører til helseskade, går utover trivsel eller skader naturen si evne til produksjon og sjølvfornying. Lova gjeld for all offentleg og privat verksemd i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_intro_731_0
|
Da petroleumsvirksomheten kom til Norge på 1960-tallet, fantes det ikke lover og regler som ivaretok helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel. De første tiårene var det høye ulykkes- og dødstall knyttet til arbeid offshore og til helikoptertransport.
|
Då petroleumsverksemda kom til Noreg på 1960-talet, fanst det ikkje lover og reglar som tok vare på helse, miljø og tryggleik på norsk sokkel. Dei første tiåra var det høge ulykkes- og dødstal knytte til arbeid offshore og til helikoptertransport.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_4
|
Null ulykker er det overordnede målet for HMS-arbeidet på norsk sokkel. Mange selskaper har nedfelt dette målet i egen HMS-målsetting. Til tross for at man ikke oppnår dette målet 100 prosent, gir en slik målsetting motivasjon for å jobbe med HMS hver dag hele året og til å utvikle HMS-standarden utover det som finnes i dag. Dette innebærer også å ta i bruk ny teknologi, nye arbeidsprosedyrer og å finne løsninger som øker HMS-kvaliteten.
|
Null ulykker er det overordna målet for HMS-arbeidet på norsk sokkel. Mange selskap har nedfelt dette målet i eiga HMS-målsetjing. Sjølv om ein ikkje oppnår dette målet 100 prosent, gir ei slik målsetjing motivasjon for å jobbe med HMS kvar dag heile året og til å utvikle HMS-standarden utover det som finst i dag. Dette inneber òg å ta i bruk ny teknologi, nye arbeidsprosedyrar og å finne løysingar som aukar HMS-kvaliteten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_19
|
Sentralt i innretningsforskriften er
|
Sentralt i innretningsforskrifta er
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_8
|
Sentralt i rammeforskriften er
|
Sentralt i rammeforskrifta er
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_735_11
|
Sentralt i aktivitetsforskriften er
|
Sentralt i aktivitetsforskrifta er
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_3
|
I 2004 ble arbeidsmiljø- og sikkerhetsoppgavene skilt ut fra SD, og Havindustritilsynet (Havtil) ble opprettet. Havtil har siden hatt med all petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og i mottaksanlegg, raffineri og gasskraftanlegg på land.
|
I 2004 vart arbeidsmiljø- og tryggingsoppgåvene skilt ut frå SD, og Havindustritilsynet (Havtil) vart oppretta. Havtil har sidan hatt med all petroleumsverksemd på norsk sokkel og i mottaksanlegg, raffineri og gasskraftanlegg på land.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_18
|
Det er operatøren eller den operatøren har delegert ansvaret til, som må dokumentere at utstyr fungerer, og at arbeidet blir utført i tråd med forskriftene. For å effektivisere dokumentasjonsarbeidet er det utarbeidet mange industristandarder og anbefalte løsninger for standard jobber og utstyr.
|
Det er operatøren eller den operatøren har delegert ansvaret til, som må dokumentere at utstyr fungerer, og at arbeidet blir utført i tråd med forskriftene. For å effektivisere dokumentasjonsarbeidet er det utarbeidd mange industristandardar og anbefalte løysingar for standard jobbar og utstyr.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_16
|
Bygging av innretninger (plattform og flytende installasjon) reguleres i innretningsforskriften .
|
Bygging av innretningar (plattform og flytande installasjon) blir regulert i innretningsforskrifta .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_meta_736_0
|
Ta en quiz om forskriftene til petroleumsvirksomheten .
|
Ta ein quiz om forskriftene til petroleumsverksemda .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.