id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_735_10
|
for feltet har det overordnede ansvaret for all aktivitet i en lisens i hele lisensperioden. Det betyr at operatøren skal sikre at alle krav i HMS-lovgivningen følges av dem som deltar i aktiviteter i lisensen. Alle arbeidstakere som arbeider offshore og på land for lisensen, skal medvirke til etterlevelse av HMS-reglene. Det innebærer at alle har ansvar for god HMS-standard.
|
for feltet har det overordna ansvaret for all aktivitet i ein lisens i heile lisensperioden. Det betyr at operatøren skal sikre at alle krav i HMS-lovgivinga blir følgde av dei som deltek i aktivitetar i lisensen. Alle arbeidstakarar som arbeider offshore og på land for lisensen, skal medverke til etterleving av HMS-reglane. Det inneber at alle har ansvar for god HMS-standard.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_3
|
Kontinuerlig forbedring
|
Kontinuerleg forbetring
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_8
|
Olje- og energidepartementet utlyser og tildeler slike tillatelser. Søkeren må være kvalifisert, det betyr at selskapene er godkjent som operatør og leverandør innen petroleumsvirksomheten og registrert som skattebetalende firma i Norge. Selskapene som får utvinningstillatelse, forplikter seg til å gjennomføre aktivitetene og driften i henhold til norsk lov.
|
Olje- og energidepartementet kunngjer og tildeler slike løyve. Søkjaren må vere kvalifisert, det betyr at selskapa er godkjende som operatør og leverandør innan petroleumsverksemda og registrert som skattebetalande firma i Noreg. Selskapa som får utvinningsløyve, forpliktar seg til å gjennomføre aktivitetane og drifta i samsvar med norsk lov.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_6
|
Petroleumsloven slår fast at staten eier petroleumsressursene på norsk sokkel og gir føringer for god utnyttelse av ressursene. Loven beskriver sentrale virkemidler for å sikre statlig styring av ressursene, som utvinningstillatelser.
|
Petroleumslova slår fast at staten eig petroleumsressursane på norsk sokkel og gir føringar for god utnytting av ressursane. Lova beskriv sentrale verkemiddel for å sikre statleg styring av ressursane, som utvinningsløyve.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_17
|
Bestemmelsene i forskriftene beskriver hvilke funksjoner og hvilket sikkerhetsnivå et produkt, en prosess eller en tjeneste skal ha. De beskriver altså ikke nøyaktig hvordan et produkt skal utformes, eller hvordan en prosess eller en tjeneste skal gjennomføres. Dette åpner for flere typer løsninger og stimulerer til utvikling av nye teknologiske og organisatoriske løsninger.
|
Føresegnene i forskriftene beskriv kva funksjonar og kva tryggingsnivå eit produkt, ein prosess eller ei teneste skal ha. Dei beskriv altså ikkje nøyaktig korleis eit produkt skal utformast, eller korleis ein prosess eller ei teneste skal gjennomførast. Dette opnar for fleire typar løysingar og stimulerer til utvikling av nye teknologiske og organisatoriske løysingar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_737_3
|
For å få helhetlige standarder er nå NORSOK en del av Standard Norge. Standard Norge har ansvar for å utvikle standarder innen alle relevante områder (petroleum, post, tele, elektro og så videre) og representerer Norge i internasjonale komiteer innen alle standardiseringsområder. Norske standarder er derfor til enhver tid oppdaterte og i tråd med internasjonalt regelverk. Dette er viktig for norsk petroleumsindustri, som ofte opererer i det internasjonale markedet.
|
For å få heilskaplege standardar er no NORSOK ein del av Standard Norge. Standard Norge har ansvar for å utvikle standardar innan alle relevante område (petroleum, post, tele, elektro og så vidare) og representerer Noreg i internasjonale komitear innan alle standardiseringsområde. Norske standardar er derfor til kvar tid oppdaterte og i tråd med internasjonalt regelverk. Dette er viktig for norsk petroleumsindustri, som ofte opererer i den internasjonale marknaden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_741_2
|
Det omfatter
|
Det omfattar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_13
|
En god risikoforståelse baserer seg på god innsikt i den aktiviteten/jobben som skal utføres. Før en aktivitet/jobb starter, skal det alltid lages en prosedyre, og alle risikoelementer skal vurderes. Rutineaktiviteter får generelle beskrivelser, spesialjobber får spesifikke beskrivelser. Alvorlighetsgraden av risikoelementene skal vurderes, og risikoreduserende tiltak skal iverksettes før aktiviteten starter.
|
Ei god risikoforståing baserer seg på god innsikt i den aktiviteten/jobben som skal utførast. Før ein aktivitet/jobb startar, skal det alltid lagast ein prosedyre, og alle risikoelement skal vurderast. Rutineaktivitetar får generelle beskrivingar, spesialjobbar får spesifikke beskrivingar. Alvorsgraden av risikoelementa skal vurderast, og risikoreduserande tiltak skal setjast i verk før aktiviteten startar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_11
|
Deler av arbeidsmiljøloven erstattes av rammeforskriften for arbeid på norsk kontinentalsokkel. Blant annet gjelder det bestemmelsene om alminnelig arbeidstid, som er definert i rammeforskriften § 37.
|
Delar av arbeidsmiljølova blir erstatta av rammeforskrifta for arbeid på norsk kontinentalsokkel. Mellom anna gjeld det føresegnene om alminneleg arbeidstid, som er definert i rammeforskrifta § 37.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_733_15
|
Havindustritilsynet: Om oss
|
Havindustritilsynet: Om oss
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_meta_735_0
|
Forskriftene beskriver hvem som har ansvar, og hvilke krav som gjelder for at driften skal være sikker for personell, miljø og utstyr.
|
Forskriftene beskriv kven som har ansvar, og kva krav som gjeld for at drifta skal vere sikker for personell, miljø og utstyr.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_intro_737_0
|
NORSOK-standarden er utarbeidet i samarbeid mellom operatørselskapene, interesseorganisasjoner og myndighetene for å skape en ensartet og samstemt drift av operasjoner på norsk sokkel. Standarden regulerer detaljer om kvalitet på utstyr og sikker operasjon.
|
NORSOK-standarden er utarbeidd i samarbeid mellom operatørselskapa, interesseorganisasjonar og styresmaktene for å skape ei einsarta og samstemd drift av operasjonar på norsk sokkel. Standarden regulerer detaljar om kvalitet på utstyr og sikker operasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_741_3
|
Se et eksempel på en prosedyre for arbeidstillatelse fra Talisman Energy Norway:
|
Sjå eit døme på ein prosedyre for arbeidsløyve frå Talisman Energy Norway:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_737_0
|
Petroleumsindustrien ble møtt med mange teknologiske utfordringer da norsk sokkel skulle utvikles. Det førte til en rivende teknologiutvikling – som fremdeles er svært viktig – med mange individuelle løsninger for de ulike feltene som skulle bygges ut. Det medførte også høye kostnader til utvikling og drift på norsk sokkel.
|
Petroleumsindustrien vart møtt med mange teknologiske utfordringar då norsk sokkel skulle utviklast. Det førte til ei rivande teknologiutvikling – som framleis er svært viktig – med mange individuelle løysingar for dei ulike felta som skulle byggjast ut. Det førte òg med seg høge kostnader til utvikling og drift på norsk sokkel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_intro_735_0
|
Operatørselskapene er tildelt ansvaret for driften på norsk sokkel. Gjennom forskriftene får operatørselskapene kjennskap til hvilke plikter og krav som skal innfris.
|
Operatørselskapa er tildelt ansvaret for drifta på norsk sokkel. Gjennom forskriftene får operatørselskapa kjennskap til kva plikter og krav som skal innfriast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_6
|
Forskriftene tar utgangspunkt i de ulike fasene knyttet til petroleumsaktiviteten på norsk sokkel.
|
Forskriftene tek utgangspunkt i dei ulike fasane knytte til petroleumsaktiviteten på norsk sokkel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_15
|
Sentralt i styringsforskriften er
|
Sentralt i styringsforskrifta er
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_735_5
|
Ptil har fire sentrale forskrifter for petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen. Du kan lese om dem på sida Regelverk (ptil.no) .
|
Ptil har fire sentrale forskrifter for petroleumsverksemda på den norske kontinentalsokkelen. Du kan lese om dei på sida Regelverk (ptil.no) .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_737_2
|
NORSOK-prosjektet utarbeidet et felles sett med standarder for de fleste petroleumsaktivitetene på norsk sokkel. Standardene blir oppdatert og videreutviklet i tråd med behov skapt av ny teknologi og nye arbeidsprosesser. I tillegg til NORSOK-standardene er petroleumsaktiviteten også underlagt mange internasjonale standarder.
|
NORSOK-prosjektet utarbeidde eit felles sett med standardar for dei fleste petroleumsaktivitetane på norsk sokkel. Standardane blir oppdaterte og vidareutvikla i tråd med behov skapte av ny teknologi og nye arbeidsprosessar. I tillegg til NORSOK-standardane er petroleumsaktiviteten òg underlagt mange internasjonale standardar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_0
|
Loven er overordnet og avgrensende, og forskriftene er presiseringene til loven. I forskriftene finner vi detaljene som beskriver hvordan vi skal følge loven. Petroleumsforskriftene beskriver kravene til drift og tilsyn med petroleumsvirksomheten offshore og på tilknyttede landanlegg.
|
Lova er overordna og avgrensande, og forskriftene er presiseringane til lova. I forskriftene finn vi detaljane som beskriv korleis vi skal følgje lova. Petroleumsforskriftene beskriv krava til drift og tilsyn med petroleumsverksemda offshore og på tilknytte landanlegg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_9
|
Aktivitetsforskriften beskriver kravene til arbeidsmiljø, arbeidsplass, trygg transport og riktig opplæring. Den beskriver også kravene til helse, miljø og sikkerhet for personell og omgivelsene under ulike aktiviteter.
|
Aktivitetsforskrifta beskriv krava til arbeidsmiljø, arbeidsplass, trygg transport og riktig opplæring. Ho beskriv òg krava til helse, miljø og tryggleik for personell og omgivnadene under ulike aktivitetar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_743_2
|
Jobben deles opp og vurderes for risikoelementer. Når vi identifiserer ting som kan gå galt, kalles det en risiko. Risiko skal reduseres ved hjelp av tiltak. Vanlige tiltak for å redusere risiko er sperringer, sikring, vakthold, stenging av system, stopp i andre aktiviteter i nærheten og så videre. Det er slike tiltak som skal komme fram i analysen av arbeidet.
|
Jobben blir delt opp og vurdert for risikoelement. Når vi identifiserer ting som kan gå gale, kallar vi det ein risiko. Risiko skal reduserast ved hjelp av tiltak. Vanlege tiltak for å redusere risiko er sperringar, trygging, vakthald, stenging av system, stopp i andre aktivitetar i nærleiken og så vidare. Det er slike tiltak som skal kome fram i analysen av arbeidet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_735_14
|
Kravene til uavhengige barrierer i forbindelse med brønnaktiviteter er et eksempel på risikoreduserende tiltak.
|
Krava til uavhengige barrierar i samband med brønnaktivitetar er eit døme på risikoreduserande tiltak.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_735_7
|
Rammeforskriften gir overordnede føringer for petroleumsvirksomheten og dikterer ansvar, arbeidstakermedvirkning og arbeidstid. Rammeforskriften definerer også sammenhengen med lovverk og de andre forskriftene.
|
Rammeforskrifta gir overordna føringar for petroleumsverksemda og dikterer ansvar, arbeidstakarmedverknad og arbeidstid. Rammeforskrifta definerer òg samanhengen med lovverk og dei andre forskriftene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_733_18
|
Regjeringen: Arbeidsmiljøloven
|
Regjeringen: Arbeidsmiljøloven
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_731_91
|
Statistikk viser at petroleumsnæringen har en svært positiv utvikling, og sammenlignet med andre yrkesgrupper, som for eksempel i helsesektoren, jordbruk og byggevirksomhet, oppnår petroleumsnæringen lave ulykkestall i forhold til gjennomførte arbeidstimer.
|
Statistikk viser at petroleumsnæringa har ei svært positiv utvikling, og samanlikna med andre yrkesgrupper, som til dømes i helsesektoren, jordbruk og byggjeverksemd, oppnår petroleumsnæringa låge ulykkestal i forhold til gjennomførde arbeidstimar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_743_5
|
En risikoanalyse blir bare god når alle deltar med sin forståelse og tanker om arbeidet som skal utføres. Det er din kompetanse i faget som avgjør om jobben er godt nok analysert, om tiltakene er gode nok, og om risikoreduksjonen er god nok.
|
Ein risikoanalyse blir berre god når alle deltek med forståinga si og tankane sine om arbeidet som skal utførast. Det er kompetansen din i faget som avgjer om jobben er godt nok analysert, om tiltaka er gode nok, og om risikoreduksjonen er god nok.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_intro_736_0
|
Lag et sammendrag over fakta om forskriftene til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.
|
Lag eit samandrag over fakta om forskriftene til petroleumsverksemda på norsk sokkel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_meta_739_0
|
Ta ein quiz om lover og forskrifter til offshorenæringen.
|
Ta ein quiz om lover og forskrifter til offshorenæringa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_743_3
|
Tiltakene skal føres inn i SJA-skjemaet, og deltakerne skal signere på SJA-en. Tiltakene skal settes inn før arbeidet kan starte. Under utførelse av jobben skal hver enkelt arbeider likevel være oppmerksom og vurdere sin egen og andres sikkerhet.
|
Tiltaka skal førast inn i SJA-skjemaet, og deltakarane skal signere på SJA-en. Tiltaka skal setjast inn før arbeidet kan starte. Under utføring av jobben skal kvar enkelt arbeidar likevel vere merksam og vurdere sin eigen og andre sin tryggleik.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_743_10
|
Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?
|
Kva kan vi gjere for å redusere konsekvensane dersom det skjer?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_744_1
|
I etterkant skal en skriftlig rapport fylles ut og leveres Havtil. Disse rapportene ligger som mal på hjemmesiden til Havtil. Hvis hendelsene som er nevnt over, er av mindre alvorlig eller mindre akutt karakter, skal operatøren gi enkeltvis skriftlig melding til Havtil første arbeidsdag etter at situasjonen inntraff eller ble oppdaget. Havindustritilsynet: § 29 Varsling og melding til tilsynsmyndighetene av fare- og ulykkessituasjoner
|
I etterkant skal ein skriftleg rapport fyllast ut og leverast til Havtil. Desse rapportane ligg som mal på nettsida til Havtil. Dersom hendingane som er nemnde over, er av mindre alvorleg eller mindre akutt karakter, skal operatøren gi enkeltvis skriftleg melding til Havtil første arbeidsdag etter at situasjonen hende eller vart oppdaga. Havindustritilsynet: § 29 Varsling og melding til tilsynsmyndighetene av fare- og ulykkessituasjoner
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_744_4
|
Rapporteringssystemet kalles Rapport om uønsket hendelse (RUH). En slik rapport fylles ut og leveres inn i systemet for behandling når det har skjedd en hendelse som ikke var planlagt.
|
Rapporteringssystemet blir kalla Rapport om uønskt hending (RUH). Ein slik rapport blir fylt ut og levert inn i systemet for behandling når det har skjedd ei hending som ikkje var planlagd.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_meta_743_0
|
Når og hvordan skal man gjennomføre en sikker jobb-analyse (SJA)?
|
Når og korleis skal ein gjennomføre ein sikker jobb-analyse (SJA)?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_745_1
|
Arbeidstillatelse nivå 1 (Offshorenorge.no)
|
Arbeidstillatelse nivå 1 (Offshorenorge.no)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_743_7
|
SJA-skjemaet krever at du tenker på jobben slik den skal utføres (plan), og alle skal prøve å finne mulige farer.
|
SJA-skjemaet krev at du tenkjer på jobben slik han skal utførast (plan), og alle skal prøve å finne moglege farar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_743_6
|
Arbeidstilsynet: Risikovurdering
|
Arbeidstilsynet: Risikovurdering
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_738_0
|
Hva kan du om NORSOK-standarden?
|
Kva kan du om NORSOK-standarden?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_743_1
|
Norsk olje og gass: 090 – Norsk olje og gass . Anbefalte retningslinjer for felles modell for sikker jobb analyse (SJA) Sikker jobb-analyse gjennomføres i et møte. Der skal områdeansvarlig, skiftleder og utførende personell delta. Noen ganger deltar også en representant fra HMS-ledelsen om bord.
|
Norsk olje og gass: 090 – Norsk olje og gass. Anbefalte retningslinjer for felles modell for sikker jobb analyse (SJA) Sikker jobb-analyse blir gjennomført i eit møte. Der skal områdeansvarlege, skiftleiar og utførande personell delta. Nokre gonger deltek òg ein representant frå HMS-leiinga om bord.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_744_2
|
Erfaringer viser at mange små hendelser som ikke rapporteres og heller ikke brukes til å innføre forbedringer og nye prosedyrer, kan føre fram til en eller flere store hendelser med alvorlige konsekvenser.
|
Erfaringar viser at mange små hendingar som ikkje blir rapporterte og heller ikkje blir brukte til å innføre forbetringar og nye prosedyrar, kan føre fram til ei eller fleire store hendingar med alvorlege konsekvensar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_744_6
|
Både operatørselskapene og serviceselskapene har et lavere rapporteringsnivå som kalles STOPP-kort, OBS-kort, HMS-kort eller lignende. Dette handler om å rapportere mange små avvik for å hindre store hendelser i ettertid. Hensikten med observasjonssystemet er den samme som RUH-systemet: Jo flere som er med på å observere aktivt, desto større er muligheten til å hindre store hendelser.
|
Både operatørselskapa og serviceselskapa har eit lågare rapporteringsnivå som blir kalla STOPP-kort, OBS-kort, HMS-kort eller liknande. Dette handlar om å rapportere mange små avvik for å hindre store hendingar i ettertid. Formålet med observasjonssystemet er det same som RUH-systemet: Jo fleire som er med på å observere aktivt, desto større er moglegheita til å hindre store hendingar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_744_12
|
Er det noe som kan løses på en bedre måte?
|
Er det noko som kan løysast på ein betre måte?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_733_2
|
Sokkeldirektoratet (SD) ble opprettet i 1972 og skulle forvalte olje- og gassressursene på norsk sokkel på vegne av myndighetene.
|
Sokkeldirektoratet (SD) vart oppretta i 1972 og skulle forvalte olje- og gassressursane på norsk sokkel på vegner av styresmaktene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_intro_744_0
|
Hendelser som har ført til eller kunne ha ført til alvorlig skade eller død, skal rapporteres til Havindustritilsynet.
|
Hendingar som har ført til eller kunne ha ført til alvorleg skade eller død, skal rapporterast til Havindustritilsynet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_meta_738_0
|
Ta en quiz om NORSOK-standarden for petroleumsvirksomheten.
|
Ta ein quiz om NORSOK-standardar for petroleumsverksemda.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_743_9
|
Hva kan vi gjøre for å forhindre dette?
|
Kva kan vi gjere for å forhindre dette?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_743_0
|
Sikker jobb-analyse (SJA) brukes når det finnes risikoelementer som må belyses før et arbeidsoppdrag kan starte. Det er utarbeidet felles retningslinjer for SJA som forklarer når og hvordan en SJA skal brukes:
|
Sikker jobb-analyse (SJA) blir brukt når det finst risikoelement som må belysast før eit arbeidsoppdrag kan starte. Det er utarbeidd felles retningslinjer for SJA som forklarer når og korleis ein SJA skal brukast:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_744_11
|
Kan du fjerne noe som er til skade for miljøet?
|
Kan du fjerne noko som er til skade for miljøet?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_744_7
|
Slike observasjoner gjøres daglig og omfatter små uregelmessigheter innen renhold, ryddighet, feilmerking, bruk av verneutstyr, holdninger til regler og så videre. Den som observerer saken, kan utbedre feilen om mulig og skriver det på kortet som likevel leveres inn.
|
Slike observasjonar blir gjorde dagleg og omfattar små avvik innan reinhald, orden, feilmerking, bruk av verneutstyr, haldningar til reglar og så vidare. Personen som observerer saka, kan utbetre feilen om mogleg og skriv det på kortet som likevel blir levert inn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_745_6
|
Må det utføres en SJA for jobben?
|
Må det utførast ein SJA for jobben?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_745_0
|
Under er skjema for AT nivå 1 og nivå 2.
|
Under er skjema for AT nivå 1 og nivå 2.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_731_89
|
Hva tror du er årsaken til at antallet dødsulykker har utviklet seg slik?
|
Kva trur du er årsaka til at talet på dødsulykker har utvikla seg slik?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_731_92
|
Internasjonalt er petroleumsnæringen anerkjent for en høy HMS-standard, og det er høy HMS-standard på norsk sokkel i dag. Både regelverk og personlige holdninger bidrar til det. Den fine utviklingen på norsk sokkel er synlig gjennom et godt system for verneombud og personlig ansvar for egen og andres sikkerhet på arbeidsplassen.
|
Internasjonalt er petroleumsnæringa anerkjend for ein høg HMS-standard, og det er høg HMS-standard på norsk sokkel i dag. Både regelverk og personlege haldningar bidreg til det. Den fine utviklinga på norsk sokkel er synleg gjennom eit godt system for verneombod og personleg ansvar for eigen og andre sin tryggleik på arbeidsplassen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_745_3
|
Bruk animasjonene fra Samarbeid for sikkerhet som viser en arbeidssituasjon offshore.
|
Bruk animasjonane frå Samarbeid for sikkerhet som viser ein arbeidssituasjon offshore.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_meta_744_0
|
Uønskede hendelser er rapporteringspliktige til Havtil, som årlig mottar cirka 700–800 varsler.
|
Uønskte hendingar er rapporteringspliktige til Havtil, som årleg får cirka 700–800 varsel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_744_9
|
Gjør observasjoner på skolen, på skoleveien og hjemme.
|
Gjer observasjonar på skulen, på skulevegen og heime.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_747_1
|
Hva kan skje om vi ikke følger prosedyrene når vi jobber offshore?
|
Kva kan skje om vi ikkje følgjer prosedyrane når vi jobbar offshore?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_744_10
|
Ser du noe som kan være til skade for deg selv, dine venner eller andre?
|
Ser du noko som kan vere til skade for deg sjølv, venene dine eller andre?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_meta_747_0
|
Denne videoen fra Norsk olje og gass viser verifisering i praksis.
|
Denne videoen frå Norsk olje og gass viser verifisering i praksis.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_747_2
|
Tenk på en typisk aktivitet du gjør nesten hver dag. Lag en sjekkliste for trinnene i aktiviteten. Prøv å følge sjekklista, og sjekk om den er riktig.
|
Tenk på ein typisk aktivitet du gjer nesten kvar dag. Lag ei sjekkliste for trinna i aktiviteten. Prøv å følgje sjekklista, og sjekk om ho er riktig.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_745_4
|
Lag en AT som passer til jobben.
|
Lag ein AT som passar til jobben.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_744_13
|
Skriv et kort notat av alle observasjonene, og presenter det du synes er viktigst å endre, for læreren og klassen.
|
Skriv eit kort notat av alle observasjonane, og presenter det du synest er viktigast å endre, for læraren og klassen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_745_5
|
Vurder hvilket AT-nivå som er riktig, og hva som skal fylles inn i skjemaet.
|
Vurder kva AT-nivå som er riktig, og kva som skal fyllast inn i skjemaet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_750_2
|
rød sone på boredekk
|
raud sone på boredekket
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_744_5
|
Rapporten brukes til å analysere situasjonen for å finne ut om det er behov for nye eller endrede prosedyrer, om det er behov for holdningsendringer, eller om det er feil i ledelse. Analysen skal hjelpe til å finne årsaken til hendelsen slik at forbedrende tiltak kan iverksettes. Det er ikke intensjonen i systemet å finne en skyldig person.
|
Rapporten blir brukt til å analysere situasjonen for å finne ut om det er behov for nye eller endra prosedyrar, om det er behov for haldningsendringar, eller om det er feil i leiing. Analysen skal hjelpe til å finne årsaka til hendinga slik at forbetrande tiltak kan setjast i verk. Det er ikkje intensjonen i systemet å finne ein skuldig person.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_750_0
|
Sentralt fra emnet
|
Sentralt frå emnet
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_743_4
|
I SJA-prosessen utføres en risikoanalyse. Vi vurderer hva som kan skje underveis i arbeidet, hvor stor konsekvens det kan få, og hvor stor sannsynlighet det er for at det kommer til å inntreffe. Mange bedrifter bruker en risikomatrise som hjelp til analysen.
|
I SJA-prosessen blir det utført ein risikoanalyse. Vi vurderer kva som kan skje undervegs i arbeidet, kor stor konsekvens det kan få, og kor stort sannsyn det er for at det kjem til å hende. Mange bedrifter bruker ei risikomatrise som hjelp til analysen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_747_0
|
I denne videoen ser vi hvor lett det er å glemme at vi må følge reglene selv om vi har gjort den samme jobben hundre ganger.
|
I denne videoen ser vi kor lett det er å gløyme at vi må følgje reglane sjølv om vi har gjort den same jobben hundre gonger.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_750_3
|
dobbelsikring av utstyr
|
dobbelsikring av utstyr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_744_3
|
For å bruke kunnskapen fra hendelser som kan virke ubetydelige, har selskapene innført et system for rapportering av det som kalles uønskede hendelser.
|
For å bruke kunnskapen frå hendingar som kan verke ubetydelege, har selskapa innført eit system for rapportering av det som blir kalla uønskte hendingar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_intro_745_0
|
Bli kjent med arbeidstillatelsesskjemaer nivå 1 og nivå 2.
|
Bli kjend med arbeidsløyveskjema nivå 1 og nivå 2.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_744_0
|
Styringsforskriftens paragraf 29 gir operatørselskapet plikt til å varsle Havindustritilsynet (Havtil) umiddelbart på telefon ved hendelser som har ført til eller kunne ha ført til
|
Paragrafen 29 til styringsforskrifta gir operatørselskapet plikt til å varsle Havindustritilsynet (Havtil) omgåande på telefon ved hendingar som har ført til eller kunne ha ført til
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_intro_743_0
|
Sikker jobb-analyse er en risikovurdering av arbeidet som skal utføres. Gjennom denne prosessen finner vi hvilke tiltak som må gjennomføres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.
|
Sikker jobb-analyse er ei risikovurdering av arbeidet som skal utførast. Gjennom denne prosessen finn vi kva tiltak som må gjennomførast for å redusere risikoen til eit akseptabelt nivå.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_750_5
|
På boredekket er det lagd en rød sone , der faren for fallende gjenstander og å komme i klem er størst. Å ha en rød sone er et tiltak for å unngå at noen blir truffet av fallende gjenstander. Det er fordi det er størst fare for at ting løsner, når utstyret er i bevegelse. Det betyr imidlertid ikke at ting ikke kan falle ned når utstyret står i ro, og derfor trengs det også andre forebyggende tiltak mot fallende gjenstander i boremodulen.
|
På boredekket er det laga ei raud sone , der faren for fallande gjenstandar og å kome i klem er størst. Å ha ei raud sone er eit tiltak for å unngå at nokon blir treft av fallande gjenstandar. Det er fordi det er størst fare for at ting losnar, når utstyret er i rørsle. Det betyr likevel ikkje at ting ikkje kan falle ned når utstyret står i ro, og derfor trengst det òg andre førebyggjande tiltak mot fallande gjenstandar i boremodulen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_750_8
|
Det er vanlig å gjennomføre DROPS etter en eller når det har vært mye rystelser i boreutstyret. Rystelser kan forplante seg i alt utstyr som er tilknyttet boredekk. På de fleste plattformer er det også ønskelig å gjennomføre DROPS én gang hvert døgn, uavhengig av hvilke operasjoner man holder på med. Men nettopp på grunn av operasjonelle hensyn kan det i noen tilfeller gå litt lengre tid mellom hver gjennomføring (se også dropsonline.org ).
|
Det er vanleg å gjennomføre DROPS etter ein eller når det har vore mykje skakingar i boreutstyret. Skakingar kan forplante seg i alt utstyr som er tilknytt boredekket. På dei fleste plattformer er det òg ønskjeleg å gjennomføre DROPS éin gong kvart døgn, uavhengig av kva operasjonar ein held på med. Men nettopp på grunn av operasjonelle omsyn kan det i nokre tilfelle gå litt lengre tid mellom kvar gjennomføring (sjå òg dropsonline.org ).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_750_9
|
Det er viktig å tenke på at det ikke bare er i boretårnet man trenger forebyggende tiltak mot fallende gjenstander. Overalt på en plattform hvor det er utstyr som er skrudd fast til en konstruksjon, er det krav om dobbel sikring.
|
Det er viktig å tenkje på at det ikkje berre er i boretårnet ein treng førebyggjande tiltak mot fallande gjenstandar. Overalt på ei plattform der det er utstyr som er skrudd fast til ein konstruksjon, er det krav om dobbel sikring.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_750_10
|
Plattformer er utsatt for vær, vind og bølger som kan skape store rystelser, og da må vi gå rundt og sjekke at det ikke er noe utstyr som har løsnet og står i fare for å falle ned. Det er klare prosedyrer for slike sjekker, og i tillegg er det periodiske kontroller av bolter og sikringer på utstyr som er montert på en konstruksjon.
|
Plattformer er utsette for vêr, vind og bølgjer som kan skape store skakingar, og då må vi gå rundt og sjekke at det ikkje er noko utstyr som har losna og står i fare for å falle ned. Det er klare prosedyrar for slike sjekkar, og i tillegg er det periodiske kontrollar av boltar og sikringar på utstyr som er montert på ein konstruksjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_intro_751_0
|
Rød sone på boredekket er et av de beste sikringstiltakene som er innført for boredekksarbeidere på norsk sokkel.
|
Raud sone på boredekket er eit av dei beste sikringstiltaka som er innførte for boredekksarbeidarar på norsk sokkel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_750_12
|
Skal man kunne gjøre forebyggende arbeid etter beste praksis, kreves det mye av arbeidstaker, utstyret og organisasjonen. Som arbeidstaker må du ha kunnskap, erfaring og ikke minst gode holdninger til sikkerhet for å kunne etterleve det som er forventet.
|
Skal ein kunne gjere førebyggjande arbeid i tråd med beste praksis, krevst det mykje av arbeidstakar, utstyret og organisasjonen. Som arbeidstakar må du ha kunnskap, erfaring og ikkje minst gode haldningar til tryggleik for å kunne etterleve det som er forventa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_750_11
|
Utstyr som hele tida er utsatt for vær og vind som virker nedbrytende på materiellet, vil før eller siden bli så slitt at deler løsner eller hele utstyr blir ristet løs fra festet. Derfor er det viktig å følge prosedyrer og vedlikeholdsrutiner nøye og å følge beste praksis.
|
Utstyr som heile tida er utsett for vêr og vind som verkar nedbrytande på materiellet, vil før eller sidan bli så slite at delar losnar eller heile utstyr blir rista laus frå festet. Derfor er det viktig å følgje prosedyrar og vedlikehaldsrutinar nøye og å følgje beste praksis.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_753_4
|
direkte tennkilde
|
direkte tennkjelde
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_750_4
|
Forebygging av fallende gjenstander er et sentralt tema offshore. I boretårnet kan gjenstander falle fra mer enn 40 meters høyde. De kan gjøre skade på materiellet på boredekket, men først og fremst kan de forårsake dødsfall om de skulle treffe personer.
|
Førebygging av fallande gjenstandar er eit sentralt tema offshore. I boretårnet kan gjenstandar falle frå meir enn 40 meters høgd. Dei kan gjere skade på materiellet på boredekket, men først og fremst kan dei valde dødsfall om dei skulle treffe personar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_751_0
|
Rød sone er et begrep som først ble introdusert på starten av 2000-tallet. Det begynte med en sone som skulle stenge av en liten del av boredekket, nærmere bestemt i det området der opererte.
|
Raud sone er eit omgrep som først blei introdusert på starten av 2000-talet. Det begynte med ei sone som skulle stengje av ein liten del av boredekket, nærmare bestemt i det området der opererte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_755_3
|
radiokommunikasjon
|
radiokommunikasjon
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_741_0
|
Norsk olje og gass: 088 – Norsk olje og gass. Anbefalte retningslinjer for Felles modell for arbeidstillatelser (AT)
|
Norsk olje og gass: 088 – Norsk olje og gass. Anbefalte retningslinjer for Felles modell for arbeidstillatelser (AT)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_intro_739_0
|
Hvorfor er det så viktig med lover og regler i oljebransjen? Sjekk hva du kan om historien og reguleringen av virksomheten.
|
Kvifor er det så viktig med lover og reglar i oljebransjen? Sjekk kva du kan om historia og reguleringa av verksemda.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anna Aabø"
}
] |
nbnn_article_753_3
|
godkjent verksted
|
godkjend verkstad
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_751_3
|
Alt personell som er involvert i arbeidsoperasjoner på boredekket, har et ansvar for at rød sone respekteres og etterleves etter beste evne. Dersom driller prøver å starte en operasjon før alle er ute av den røde sonen, kan enhver som er i området, gripe inn og stanse arbeidet.
|
Alt personell som er involvert i arbeidsoperasjonar på boredekket, har eit ansvar for at raud sone blir respektert og følgd etter beste evne. Dersom driller prøver å starte ein operasjon før alle er ute av den raude sona, kan alle som er i området, gripe inn og stanse arbeidet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_753_6
|
Varmt arbeid klasse A er arbeid med utstyr og verktøy som utgjør en direkte tennkilde, og som ved normal bruk kan antenne en eksplosiv atmosfære, faste stoffer eller væsker. Det vil si at det avgir høy energi i form av gnister, åpen flamme eller lysbue, eller at det har en overflatetemperatur som er høyere enn til det som blir utsatt for varmen. Typiske arbeidsoperasjoner som sorterer under varmt arbeid klasse A, er: sveising, pinnesveising, skjærebrenning, vanlig sliping/kutting og spenningsgløding.
|
Varmt arbeid klasse A er arbeid med utstyr og verktøy som utgjer ei direkte tennkjelde, og som ved normal bruk kan setje fyr på ein eksplosiv atmosfære, faste stoff eller væsker. Det vil seie at det tek høg energi i form av gneistar, open flamme eller lysboge, eller at det har ein overflatetemperatur som er høgare enn til det som blir utsett for varmen. Typiske arbeidsoperasjonar som sorterer under varmt arbeid klasse A, er: sveising, pinnesveising, skjerebrenning, vanleg sliping/kutting og spenningsgløding.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_751_1
|
Sonen er i dag utvidet til å dekke hele området der det er fare for fallende gjenstander på boredekket – ikke bare fra topdrive, men også fra boretårnet og alt bevegelig utstyr som er tilknyttet området.
|
Sona er i dag utvida til å dekkje heile området der det er fare for fallande gjenstandar på boredekket – ikkje berre frå topdrive, men også frå boretårnet og alt rørleg utstyr som er tilknytt området.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_intro_741_0
|
Arbeidstillatelsene som brukes på norsk kontinentalsokkel, følger en felles modell basert på anbefaling nr. 088 fra Norsk olje og gass.
|
Arbeidsløyva som blir brukte på norsk kontinentalsokkel, følgjer ein felles modell basert på tilråding nr. 088 frå Norsk olje og gass.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_755_16
|
Entringsvakten skal holde øye med og være i kontakt med dem som er inne i tanken. Det første entringsvakten må gjøre ved en uønsket hendelse, er å varsle sentralt kontrollrom ( ). Det er viktig å være nøyaktig i informasjonen som gis.
|
Entringsvakta skal halde auge med og vere i kontakt med dei som er inne i tanken. Det første entringsvakta må gjere ved ei uønskt hending, er å varsle sentralt kontrollrom ( ). Det er viktig å vere nøyaktig i informasjonen som blir gitt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_intro_750_0
|
Fallende gjenstander utgjør en stor sikkerhetsrisiko for arbeidstakere. Analyser av hendelser har vist at årsakene til problemer er mange og kompliserte: arbeidsprosesser, atferd, design og mangelfull sikring av utstyret.
|
Fallande gjenstandar utgjer ein stor sikkerheitsrisiko for arbeidstakarar. Analysar av hendingar har vist at årsakene til problema er mange og kompliserte: arbeidsprosessar, åtferd, design og mangelfull sikring av utstyret.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_meta_751_0
|
Rød sone på boredekket er et av de beste sikringstiltak som er innført for boredekksarbeidere på norsk sokkel.
|
Raud sone på boredekket er eit av dei beste sikringstiltak som er innførte for boredekksarbeidarar på norsk sokkel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_753_2
|
uklassifisert område
|
uklassifisert område
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_750_1
|
forebyggende prosedyrer og rutiner
|
førebyggjande prosedyrar og rutinar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_753_9
|
Det skal alltid fylles ut en arbeidstillatelse (AT) for varmt arbeid klasse A, uansett hvilken sone jobben skal gjøres i. Skal man jobbe i et klassifisert område, må man i tillegg ha en sikker jobb-analyse (SJA). Det skal alltid være en til stede ved varmt arbeid klasse A. Om det skal jobbes på en vegg, er det viktig å sjekke på baksiden av veggen om det er noe som kan antennes der. Dersom det er noe som kan antennes på baksiden av veggen, skal det være en ekstra brannvakt på denne siden. Tilsvarende gjelder ved arbeid på gulv med en etasje under.
|
Det skal alltid fyllast ut eit arbeidsløyve (AT) for varmt arbeid klasse A, uansett kva sone jobben skal gjerast i. Skal ein jobbe i eit klassifisert område, må ein i tillegg ha ein sikker jobb-analyse (SJA). Det skal alltid vere ei til stades ved varmt arbeid klasse A. Om det skal jobbast på ein vegg, er det viktig å sjekke på baksida av veggen om det er noko som kan ta fyr der. Dersom det er noko som kan ta fyr på baksida av veggen, skal det vere ei ekstra brannvakt på denne sida. Tilsvarande gjeld ved arbeid på golv med ein etasje under.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_753_8
|
Reglene for varmt arbeid finner du i retningslinjen: NOROG 088 – Arbeidstillatelse
|
Reglane for varmt arbeid finn du i desse retningslinjene: NOROG 088 – Arbeidstillatelse
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_755_2
|
sperrebånd og entringsvakt
|
sperreband og entringsvakt
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
nbnn_article_753_5
|
indirekte tennkilde
|
indirekte tennkjelde
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kenneth Ludvigsen"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.