id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_472_45
|
Du viser dybdelæring når du kan flere årsaker til endringer i borevæskens egenskaper, og hvilke konsekvenser disse har for boreoperasjonen og sikkerheten.
|
Du viser djupnelæring når du kan fleire årsaker til endringar i eigenskapane til borevæska, og kva konsekvensar desse har for boreoperasjonen og tryggleiken.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_42
|
Du har nå sett en endring i egenskapene til borevæsken. Forklar hvilken effekt lignosulfonat har på saltforurenset slam. : Hvorfor og når brukes tynneren i boreslam?
|
Du har no sett ei endring i eigenskapane til borevæska. Forklar kva effekt lignosulfonat har på saltforureina slam. : Kvifor og når blir tynnaren brukt i boreslam?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_24
|
Mål pH-verdien, den skal ligge mellom 7 og 10.
|
Mål pH-verdien, han skal liggje mellom 7 og 10.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_2
|
utarbeide labrapport
|
utarbeide labrapport
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_37
|
Fyll inn i tabellen: densitet, avlesninger, gelstyrke og beregning av plastisk viskositet, flytegrensen og tilsynelatende viskositet.
|
Fyll inn i tabellen: densitet, avlesingar, gelstyrke og utrekning av plastisk viskositet, flytegrensa og tilsynelatande viskositet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_29
|
Behold baseslammet til de neste øvelsene.
|
Behald baseslammet til dei neste øvingane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_36
|
Nå har du sett en endring i egenskapene til borevæsken. Forklar hvilken effekt salt har på boreslam, og hvilke konsekvenser dette kan ha for boreoperasjonen ( ).
|
No har du sett ei endring i eigenskapane til borevæska. Forklar kva effekt salt har på boreslam, og kva konsekvensar dette kan ha for boreoperasjonen ( ).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_33
|
Miks i labmikseren i cirka 1–2 minutter. Legg merke til turtallsendringen i slammikseren. Beskriv den i rapporten.
|
Miks i labmikseren i cirka 1–2 minutt. Legg merke til turtalsendringa i slammiksaren. Beskriv han i rapporten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_28
|
Sjekk gelstyrken etter 10 sekunder .
|
Sjekk gelstyrken etter 10 sekund .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_17
|
Vi bruker en slamvekt til å måle slammets densitet.
|
Vi bruker ei slamvekt til å måle densiteten til slammet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_34
|
Bruk et Fann-viskosimeter og ta følgende avlesninger: avlesning v/600 rpm avlesning v/300 rpm
|
Bruk eit Fann-viskosimeter og ta følgjande avlesingar: avlesing v/600 rpm avlesing v/300 rpm
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_19
|
Du skal først teste de reologiske egenskapene ( , flytegrense og ). Etterpå skal du endre slammets egenskaper med tilsetninger som illustrerer forurensning fra formasjonen. Til slutt skal du bruke et tilsetningsstoff for å reparere det forurensede slammet, slik at det kan brukes videre.
|
Du skal først teste dei reologiske eigenskapane ( , flytegrense og ). Etterpå skal du endre eigenskapane til slammet med tilsettingar som illustrerer forureining frå formasjonen. Til slutt skal du bruke eit tilsettingsstoff for å reparere det forureina slammet, slik at det kan brukast vidare.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_21
|
Lag en tabell som viser avlesninger og beregninger i de ulike situasjonene.
|
Lag ein tabell som viser avlesingar og utrekningar i dei ulike situasjonane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_meta_472_0
|
Bli kjent med slamlaboratoriet og utstyret. Vi tester gelstyrken til vannbasert borevæske.
|
Bli kjend med slamlaboratoriet og utstyret. Vi testar gelstyrken til vassbasert borevæske.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_2
|
densitetsmåling
|
densitetsmåling
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_472_22
|
Alle målinger skal noteres inn i rapporten. Ta gjerne bilder underveis.
|
Alle målingar skal noterast inn i rapporten. Ta gjerne bilete undervegs.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_38
|
Fortsett med slammet fra den forrige øvelsen. Slammet skal nå repareres.
|
Hald fram med slammet frå den førre øvinga. Slammet skal no reparerast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_472_43
|
Fyll inn i tabellen: densitet, avlesninger fra retorten, gelstyrke og beregning av plastisk viskositet, flytegrensen og tilsynelatende viskositet.
|
Fyll inn i tabellen: densitet, avlesingar frå retorten, gelstyrke og utrekning av plastisk viskositet, flytegrensa og tilsynelatande viskositet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_31
|
Fortsett med slammet fra den forrige øvelsen. Slammet skal nå forurenses av salt fra en saltformasjon.
|
Hald fram med slammet frå den førre øvinga. Slammet skal no bli forureina av salt frå ein saltformasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_468_54
|
Polymer er betegnelsen på et stoff eller en væske der korte molekyler er hektet sammen i en lang kjede. Kjedene kan ligge parallelt eller ustrukturert i stoffet. Dette gjør stoffet/væsken fleksibel(t) og tøyelig slik at det/den holder sammen til tross for ytre belastning.
|
Polymer er nemninga på eit stoff eller ei væske der korte molekyl er hekta saman i ei lang kjede. Kjedene kan liggje parallelt eller ustrukturerte i stoffet. Dette gjer stoffet/væska fleksibel(t) og tøyeleg slik at det/ho held saman trass i ytre belastning.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_intro_472_0
|
Bli kjent med slamlaboratoriet og utstyret. Her skal du teste egenskapene til vannbasert borevæske og reparere slammet når det er blitt forurenset av salt fra brønnen.
|
Bli kjend med slamlaboratoriet og utstyret. Her skal du teste eigenskapane til vassbasert borevæske og reparere slammet når det har blitt forureina av salt frå brønnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_intro_468_0
|
Borevæsken består av vektmateriale og tilsetningsstoffer. Blandingsforholdet mellom ulike tilsetningsstoffer er avgjørende for borevæskens egenskaper. I slamlabben skal vi bli kjent med laboratorieutstyret og med hvordan testene utføres.
|
Borevæska består av vektmateriale og tilsetjingsstoff. Blandingsforholdet mellom ulike tilsetjingsstoff er avgjerande for borevæska sine eigenskapar. I slamlabben skal vi bli kjende med laboratorieutstyret og med korleis testane blir utførte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_6
|
Du finner beskrivelse av testemetodene i artikkelen Tester som utføres på borevæsken (ndla.no) .
|
Du finn ei beskriving av testemetodane i artikkelen Testar som blir utførte på borevæska (ndla.no) .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_1
|
beregning av mengde som skal tilsettes
|
utrekning av mengde som skal tilsetjast
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_472_23
|
Du får utdelt 350 ml baseslam (bentonitt).
|
Du får utdelt 350 ml baseslam (bentonitt).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_39
|
Tilsett 1/2 g lignosulfonat (tynner) til slammet.
|
Tilsett 1/2 g lignosulfonat (tynnar) til slammet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_17
|
Det kommer mest gjennom filteret i begynnelsen, derfor leser vi av i begynnelsen og beregner resultatet for full tid. Avlest verdi etter 7,5 minutter skal multipliseres med 2 for å få verdien for 30-minutterstest.
|
Det kjem mest gjennom filteret i byrjinga, derfor les vi av i byrjinga og bereknar resultatet for full tid. Avlesen verdi etter 7,5 minutt skal multipliserast med 2 for å få verdien for 30-minuttstest.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_26
|
Avlesning v/300 rpm
|
Avlesing v/300 rpm
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_15
|
V Barytt = m Barytt ρ Barytt
|
V Barytt = m Barytt ρ Barytt
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_10
|
mA = massen av stoffet som skal tilsettes
|
mA = massen av stoffet som skal tilsetjast
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_44
|
I labrapporten skal du beskrive øvelsene og observasjonene og besvare spørsmålene til forsøkene. Du skal også forklare hvilke oppgaver slammet har i brønnen. Husk å beskrive HMS, arbeidsverktøy og arbeidsteknikkene du har brukt.
|
I labrapporten skal du beskrive øvingane og observasjonane og svare på spørsmåla til forsøka. Du skal òg forklare kva oppgåver slammet har i brønnen. Hugs å beskrive HMS, arbeidsverktøy og arbeidsteknikkane du har brukt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_14
|
V Barytt = volumet av barytt som skal tilsettes
|
V Barytt = volumet av barytt som skal tilsetjast
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_18
|
Baseslammet er blandet på forhånd for å spare tid. Se artikkelen Baseslam til laboratorieøvelser (ndla.no) . Det brukes baseslam med samme egenskap som i øvelse 1. Dersom øvelsen gjøres med samme baseslam som i øvelse 1, kan informasjon om egenvekt og viskositet overføres direkte som utgangspunkt for øvelsen.
|
Baseslammet er blanda på førehand for å spare tid. Sjå artikkelen Baseslam til laboratorieøvingar (ndla.no) . Det blir brukt baseslam med same eigenskap som i øving 1. Dersom øvinga blir gjord med same baseslam som i øving 1, kan informasjon om eigenvekt og viskositet blir overført direkte som utgangspunkt for øvinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_23
|
Redusert vekt
|
Redusert vekt
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_21
|
Utgangspunkt
|
Utgangspunkt
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_472_46
|
Rapporten skal være på minst to sider inkludert tabellen. Ta gjerne med bilder i labøvelsene til illustrasjon av rapporten din.
|
Rapporten skal vere på minst to sider inkludert tabellen. Ta gjerne med bilete i labøvingane til illustrasjon av rapporten din.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_16
|
m Barytt = massen av barytten som skal tilsettes ρ = densiteten av barytten som skal tilsettes (4,2 kg/l)
|
m Barytt = massen av barytten som skal tilsetjast ρ = densiteten av barytten som skal tilsetjast (4,2 kg/l)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_19
|
Lag en tabell som vist nedenfor.
|
Lag ein tabell som vist nedanfor.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_12
|
V slam = volumet av det opprinnelige slammet d 2 = den nye densiteten (økt densitet) i slammet d 1 = den opprinnelige densiteten i slammet d A = densiteten av det tilsatte stoffet
|
V slam = volumet av det opphavlege slammet d 2 = den nye densiteten (auka densitet) i slammet d 1 = den opphavlege densiteten i slammet d A = densiteten av det stoffet som er tilsett
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_3
|
Du skal beregne hvor mye som må tilsettes borevæsken for å øke vekta til et gitt nivå.
|
Du skal berekne kor mykje som må tilsetjast borevæska for å auke vekta til eit gitt nivå.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_32
|
ml filtrat 7 ½ min
|
ml filtrat 7 ½ min
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_20
|
Test av slam
|
Test av slam
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_39
|
Sett inn dataene fra testene i tabellen.
|
Set inn dataa frå testane i tabellen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_4
|
Deretter skal du teste slammets egenvekt og reologi.
|
Deretter skal du teste eigenvekta til slammet og reologi.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_29
|
Tilsynelatende viskositet TV
|
Tilsynelatande viskositet TV
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_28
|
Flytegrense FG
|
Flytegrense FG
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_27
|
Plastisk viskositet
|
Plastisk viskositet
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_24
|
Slamdensitet, SG
|
Slamdensitet, SG
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_48
|
Bland forsiktig inn beregnet vannmengde og utfør testene i tabellen. Følg med på turtallet.
|
Bland forsiktig inn berekna vassmengd og utfør testane i tabellen. Følg med på turtalet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_472_25
|
Miks slammet i labmikseren i cirka 1–2 minutter.
|
Miks slammet i labmiksaren i cirka 1–2 minutt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_33
|
Beregn ml filtrat 30 min
|
Berekn ml filtrat 30 min
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_40
|
Vi kaller en økning i slammets egenvekt for "å veie opp slammet". Når vi skal øke slamvekta, må vi beregne hvor mye barytt som skal tilsettes det eksisterende slammet.
|
Vi kallar ein auke i eigenvekta til slammet for "å vege opp slammet". Når vi skal auke slamvekta, må vi berekne kor mykje barytt som skal tilsetjast det eksisterande slammet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_42
|
Tilsett beregnet baryttmengde forsiktig under miksing og utfør testene i henhold til tabellen. Følg med på turtallet.
|
Tilsett berekna baryttmengde forsiktig under miksing og utfør testane i samsvar med tabellen. Følg med på turtalet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_41
|
Du skal regne ut hvor mye barytt (gram) som må tilsettes for at slamdensiteten i baseslammet skal bli 1,25 kg/l. Bruk densitet 4,2 kg/l for barytt og regn ut for det volumet slam du har.
|
Du skal rekne ut kor mykje barytt (gram) som må tilsetjast for at slamdensiteten i baseslammet skal bli 1,25 kg/l. Bruk densitet 4,2 kg/l for barytt og rekn ut for det volumet slam du har.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_53
|
Rapporten skal være på minst to sider inkludert tabellen. Ta gjerne bilder i løpet av labøvelsene til illustrasjon av rapporten din.
|
Rapporten skal vere på minst to sider inkludert tabellen. Ta gjerne bilete i løpet av labøvingane til illustrasjon av rapporten din.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_477_1
|
DDH er utgitt i flere utgaver over mange år. API-standarden ( American Petroleum Institute ) er mye brukt i petroleumsbransjen, og det er standarden som benyttes i DDH.
|
DDH er utgitt i flere utgaver over mange år. API-standarden ( American Petroleum Institute ) er mye brukt i petroleumsbransjen, og det er standarden som benyttes i DDH.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_477_0
|
Sentralt i emnet:
|
Sentralt i emnet:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_25
|
Avlesning v/600 rpm
|
Avlesing v/600 rpm
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_36
|
Konsistens filterkake (porøs – myk/fast – hard)
|
Konsistens filterkake (porøs – mjuk/fast – hard)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_47
|
Regn ut hvor mye vann (densitet 1,0 kg/l) som må tilsettes for å redusere slamdensiteten til 1,20 kg/l.
|
Rekn ut kor mykje vatn (densitet 1,0 kg/l) som må tilsetjast for å redusere slamdensiteten til 1,20 kg/l.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_37
|
For å kunne justere slammet må vi først kjenne til eksisterende status.
|
For å kunne justere slammet må vi først kjenne til eksisterande status.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_38
|
Sjekk slammet i henhold til tabellen og noter resultatet.
|
Sjekk slammet i samsvar med tabellen og noter resultatet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_50
|
Forklar hva som har skjedd med slammets egenskaper. hvordan endringene kan virke på borehastigheten, hullrensingen og slamrensingen.
|
Forklar kva som har skjedd med eigenskapane til slammet. korleis endringane kan verke på borehastigheita, holreinsinga og slamreinsinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_45
|
Forklar hvilken effekt barytt har på slam (densitet, viskositet, pH, filtrat og filterkake). hvilke konsekvenser endringene kan ha for boreoperasjonen.
|
Forklar kva effekt barytt har på slam (densitet, viskositet, pH, filtrat og filterkake). kva konsekvensar endringane kan ha for boreoperasjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_43
|
Sjekk densiteten til borevæsken i slamvekta.
|
Sjekk densiteten til borevæska i slamvekta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_477_2
|
I kapittel B beskrives API-standarden som gjelder for borestrengen og hvordan beregninger skal utføres. På første side i kapittel B står det om API ståltyper og kvaliteter ( API Steel grades and properties ). Navnene på borerør er gitt ved E75, X95, G105 og S135. Styrken på disse angis med tallene multiplisert med 1000 psi; E75 har minimum styrke på 75 000 psi, X95 har minimum styrke på 95 000 psi, osv.
|
I kapittel B beskrives API-standarden som gjelder for borestrengen og hvordan beregninger skal utføres. På første side i kapittel B står det om API ståltyper og kvaliteter ( API Steel grades and properties ). Navnene på borerør er gitt ved E75, X95, G105 og S135. Styrken på disse angis med tallene multiplisert med 1000 psi; E75 har minimum styrke på 75 000 psi, X95 har minimum styrke på 95 000 psi, osv.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_intro_473_0
|
I denne øvelsen skal du endre vekta i slammet ved hjelp av barytt.
|
I denne øvinga skal du endre vekta i slammet ved hjelp av barytt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_12
|
LDC = lengde drillcollar (m)
|
LDC = lengde drillcollar (m)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_51
|
Rapporten skal beskrive slammets egenskaper i de ulike tilstandene, besvare spørsmålene til forsøkene og forklare hvilke konsekvenser endringene i slammet kan forårsake i boringen.
|
Rapporten skal beskrive eigenskapane til slammet i dei ulike tilstandane, svare på spørsmåla til forsøka og forklare kva konsekvensar endringane i slammet kan forårsake i boringa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_477_9
|
T = strekkreftene som virker øverst i denne seksjonen ( 10 3 daN)
|
T = strekkreftene som virker øverst i denne seksjonen ( 10 3 daN)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_477_8
|
T = 0,981∙10 -3 ∙(LDP PDP + LDC PDC)∙k
|
T = 0,981∙10 -3 ∙(LDP PDP + LDC PDC)∙k
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_intro_474_0
|
Denne malen kan du bruke til å lage rapporter fra ulike arbeidsoppdrag. Følg instruksjonen underveis.
|
Denne malen kan du bruke til å lage rapportar frå ulike arbeidsoppdrag. Følg instruksjonen undervegs.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_44
|
Vis utregningen og sett inn dataene fra testene.
|
Vis utrekninga og set inn dataa frå testane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_11
|
PDP = vekt drillpipe (kg/m)
|
PDP = vekt drillpipe (kg/m)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kristin Bøhle"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
},
{
"type": "writer",
"name": "Einar Berg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kristin Bøhle"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
},
{
"type": "writer",
"name": "Einar Berg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_meta_473_0
|
Boreslam veies opp med barytt, og densiteten sjekkes i slamlaben. Denne øvelsen gir oss innsikt i endringene som skjer med slammet.
|
Boreslam blir vege opp med barytt, og densiteten blir sjekka i slamlaben. Denne øvinga gir oss innsikt i endringane som skjer med slammet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_10
|
LDP = lengde drillpipe (m)
|
LDP = lengde drillpipe (m)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_14
|
k = oppdriftsfaktor
|
k = oppdriftsfaktor
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_meta_474_0
|
Her finner du et verktøy til å lage rapporter fra ulike arbeidsoppdrag.
|
Her finn du eit verktøy til å lage rapportar frå ulike arbeidsoppdrag.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_46
|
I noen tilfeller skal slammets densitet justeres ned. Da tilsettes en lettere væske.
|
I nokre tilfelle skal densiteten til slammet justerast ned. Då blir ei lettare væske tilsett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_25
|
Margin of Over Pull ( MOP ) er kreftene man har i reserve til å dra med for å komme løs med en fastkjørt borestreng. MOP er differansen mellom lovlig last (Ta) og det aktuelle strekket i borestrengen (T) som er beregnet.
|
Margin of Over Pull ( MOP ) er kreftene man har i reserve til å dra med for å komme løs med en fastkjørt borestreng. MOP er differansen mellom lovlig last (Ta) og det aktuelle strekket i borestrengen (T) som er beregnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_16
|
Grunnen til at strekket må justeres for oppdrift ved å multiplisere med oppdriftsfaktor ( Buoyancy factor ), er at vekten blir lavere når den henger i en væske med en viss densitet i forhold til om den hang i luft. Den kan hentes fra en tabell i DDH i kapittel A eller raskt regnes ut:
|
Grunnen til at strekket må justeres for oppdrift ved å multiplisere med oppdriftsfaktor ( Buoyancy factor ), er at vekten blir lavere når den henger i en væske med en viss densitet i forhold til om den hang i luft. Den kan hentes fra en tabell i DDH i kapittel A eller raskt regnes ut:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_13
|
PDC = vekt drillcollar (kg/m)
|
PDC = vekt drillcollar (kg/m)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_24
|
Te = flytegrensen ( tensile yield strength ) (10 3 daN)
|
Te = flytegrensen ( tensile yield strength ) (10 3 daN)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_31
|
Sikkerhetsfaktoren for strekket i røret finnes ved å finne forholdet mellom lovlig last og det aktuelle strekket i borestrengen som en har regnet ut. På norsk sokkel er det vanligvis et krav om at sikkerhetsfaktoren må være over 1,5.
|
Sikkerhetsfaktoren for strekket i røret finnes ved å finne forholdet mellom lovlig last og det aktuelle strekket i borestrengen som en har regnet ut. På norsk sokkel er det vanligvis et krav om at sikkerhetsfaktoren må være over 1,5.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_41
|
FPN = posisjon på nøytralpunkt som prosent av total lengde av drill collar-lengden (%)
|
FPN = posisjon på nøytralpunkt som prosent av total lengde av drill collar-lengden (%)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_39
|
WOB = maksimal vekt på bit ( weight on bit ) (t)
|
WOB = maksimal vekt på bit ( weight on bit ) (t)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_22
|
Ta = 0,9 ∙ Te
|
Ta = 0,9 ∙ Te
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_38
|
LDC = lengde drill collar (m)
|
LDC = lengde drill collar (m)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_meta_477_0
|
Drilling Data Handbook (DDH) er en vanlig kilde for oppslag i forbindelse med boreaktiviteter.
|
Drilling Data Handbook (DDH) er en vanlig kilde for oppslag i forbindelse med boreaktiviteter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_27
|
RT = reserve-drakrefter for å kunne dra seg løs ved fastkjøring (Margin of Over Pull) (10 3 daN)
|
RT = reserve-drakrefter for å kunne dra seg løs ved fastkjøring (Margin of Over Pull) (10 3 daN)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_40
|
∝ = hullvinkel i forhold til vertikalen (inklinasjon)
|
∝ = hullvinkel i forhold til vertikalen (inklinasjon)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_501_4
|
Friksjonstrykket som oppstår i chokeline, virker på bunnen i brønnen og brukes som hjelp til å holde konstant bunnhullstrykk i forbindelse med utsirkulering av kick.
|
Friksjonstrykket som oppstår i chokeline, verkar på botnen i brønnen og blir brukt som hjelp til å halde konstant botnholstrykk i samband med utsirkulering av kick.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_501_1
|
Denne øvelsen handler om å starte sirkulasjon riktig, lese av trykk, omdirigere returen gjennom BOP-en og observere hvordan trykket utvikler seg når vi tar returen ut gjennom .
|
Denne øvinga handlar om å starte sirkulasjon riktig, lese av trykk, omdirigere returen gjennom BOP-en og observere korleis trykket utviklar seg når vi tek returen ut gjennom .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_501_6
|
Når vi skal klargjøre for sirkulasjon, må vi sette ventilene på standpipemanifolden i riktig posisjon og passe på at ventilene i BOP-en står i åpen posisjon slik at det er åpent fra pumpa til brønnen og fra ringrommet til overflateutstyret.
|
Når vi skal klargjere for sirkulasjon, må vi setje ventilane på standpipemanifolden i rett posisjon og passe på at ventilane i BOP-en står i open posisjon slik at det er ope frå pumpa til brønnen og frå ringrommet til overflateutstyret.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_33
|
Fs = sikkerhetsfaktor, her skal denne som regel være over 1,5
|
Fs = sikkerhetsfaktor, her skal denne som regel være over 1,5
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_501_10
|
Øvelsen kan skrives ut fra dette dokumentet:
|
Øvinga kan skrivast ut frå dette dokumentet:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_18
|
k = oppdriftsfaktor for stål som er senket ned i borevæske
|
k = oppdriftsfaktor for stål som er senket ned i borevæske
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_47
|
Formelen over kan snus med hensyn på WOB (vekt på borekronen), dersom man skal bruke en viss lengde med vektrør:
|
Formelen over kan snus med hensyn på WOB (vekt på borekronen), dersom man skal bruke en viss lengde med vektrør:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_20
|
Du skal observere og rapportere egenskapene i de ulike situasjonene.
|
Du skal observere og rapportere eigenskapane i dei ulike situasjonane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_32
|
Fs = Ta/T
|
Fs = Ta/T
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.