NbAiLab/ndla_parallel_paragraphs · Datasets at Hugging Face

id stringlengths 13 22	nb stringlengths 1 14.3k	nn stringlengths 1 14.4k	nb_license stringclasses 8 values	nn_license stringclasses 8 values	nb_creators listlengths 0 7	nn_creators listlengths 0 7
nbnn_meta_855_0	Alle farlige kjemiske stoff og stoffblandinger skal klassifiseres og merkes på riktig måte. De skal også emballeres på en forsvarlig måte.	Alle farlege kjemiske stoff og stoffblandingar skal klassifiserast og merkast på rett måte. Dei skal òg emballerast på ein forsvarleg måte.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_article_859_17	Å føle tilhørighet er av stor betydning for trivsel, og hele skolen må bidra for å unngå utenforskap. Skoledemokratiet og elevers rett til medvirkning kan også bidra til å fremme trivsel i skolen og står omtalt i kapittel 10 i opplæringsloven.	Å kjenne tilhøyrsel har mykje å seie for trivsel, og heile skulen må bidra for å unngå utanforskap. Skuledemokratiet og elevar sin rett til medverknad kan òg bidra til å fremme trivsel i skulen og står omtalt i kapittel 10 i opplæringslova.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_intro_859_0	Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Hva dette innebærer, står beskrevet i opplæringsloven kapittel 12, og i tilhørende forskrift.	Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremmar helse, inkludering, trivsel og læring. Kva dette inneber, står beskrive i opplæringslova kapittel 12, og i tilhøyrande forskrift.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_article_781_0	Når du skal reise offshore for første gang, er det viktig å kjenne til de viktigste HMS-reglene, prosedyrene og alarmene som brukes på installasjonen. Du får en personlig sikkerhetshåndbok når du ankommer en ny installasjon. Den forteller deg om reglene og prosedyrene som gjelder for den installasjonen du er på.	Når du skal reise offshore for første gong, er det viktig å kjenne til dei viktigaste HMS-reglane, prosedyrane og alarmane som blir brukte på installasjonen. Du får ei personleg tryggingshandbok når du kjem til ein ny installasjon. Den fortel deg om reglane og prosedyrane som gjeld for den installasjonen du er på.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_article_859_8	For at skolen skal kunne fremme god psykisk helse, må vi ha et godt psykososialt skolemiljø. Det innebærer blant annet et skolemiljø hvor vi har nulltoleranse for mobbing, voldsbruk, diskriminering, trakassering og annen krenkende oppførsel.	For at skulen skal kunne fremme god psykisk helse, må vi ha eit godt psykososialt skulemiljø. Det inneber mellom anna eit skulemiljø der vi har nulltoleranse for mobbing, valdsbruk, diskriminering, trakassering og anna krenkande åtferd.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Hege Nikolaisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Hege Nikolaisen" } ]
nbnn_article_859_0	I henhold til opplæringsloven kapittel 12 har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø. Dette innebærer blant annet at ingen elever skal mobbes eller utsettes for vold, diskriminering, trakassering eller annen krenkende oppførsel. I tillegg skal elevens skolemiljø aktivt fremme helse, inkludering, trivsel og læring.	I samsvar med kapittel 12 i opplæringslova har alle elevar rett til eit trygt og godt skulemiljø. Dette inneber mellom anna at ingen elevar skal mobbast eller utsetjast for vald, diskriminering, trakassering eller anna krenkande åtferd. I tillegg skal skulemiljøet til eleven aktivt fremme helse, inkludering, trivsel og læring.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_837_15	Huske å spørre referansepersoner før du fører dem opp i CV-en eller søknaden din.	Hugs å spørje referansepersonane før du fører dei opp i CV-en eller søknaden din.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_article_859_9	I tillegg til lærere og elevers arbeid med klassemiljøet er skolehelsetjenesten viktig i arbeidet med å skape et godt psykososialt miljø.	I tillegg til lærarar og elevar sitt arbeid med klassemiljøet er skulehelsetenesta viktig i arbeidet med å skape eit godt psykososialt miljø.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_intro_861_0	Her skal du lære mer om hva som er et godt arbeidsmiljø og hvordan vi kan skape trivsel på arbeidsplassen.	Her skal du lære meir om kva som er eit godt arbeidsmiljø og korleis vi kan skape trivsel på arbeidsplassen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_intro_862_0	Refleksjon og bevisstgjøring om hva som er et godt arbeidsmiljø og hvordan vi kan skape trivsel på arbeidsplassen er tema for denne oppgaven.	Refleksjon over kva som er eit godt arbeidsmiljø og korleis vi kan skape trivsel på arbeidsplassen er tema for denne oppgåva.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Hege Nikolaisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Hege Nikolaisen" } ]
nbnn_article_804_0	Det hevdes, ofte med rette, at de ansatte er bedriftens viktigste ressurs. Hvis ledelsen virkelig mener det, bør det også vise seg i måten de behandler personalet på. Oppgavene under handler om viktige tema innen personalbehandling.	Det blir ofte hevda, med rette, at dei tilsette er den viktigaste ressursen for bedrifta. Dersom leiinga verkeleg meiner det, bør det også syne seg i måten dei handsamar personalet på. Oppgåvene under handlar om viktige tema innen personalarbeid.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_859_3	Les og diskuter	Les og diskuter	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" }, { "type": "writer", "name": "Cecilie Lund" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" }, { "type": "writer", "name": "Cecilie Lund" } ]
nbnn_article_780_0	Denne lenken fører til Havindustritilsynet (Havtil) sitt hefte om HMS-kultur: HMS og kultur (havtil.no) .	Denne lenkja fører til Havindustritilsynet (Havtil) sitt hefte om HMS-kultur: HMS og kultur (havtil.no) .	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_intro_854_0	HMS-forskriften er knyttet opp mot en rekke lover og forskrifter og forvaltes av flere myndigheter. Når noe ikke er i orden i henhold til forskriften eller uhell og ulykker skjer, skal det skrives avvik. Disse avvikene skal rettes opp, registreres og hindre nye avvik.	HMS-forskrifta er knytt opp mot ei rekke lover og forskrifter og blir forvalta av fleire etatar. Når noko ikkje er i orden etter forskrifta eller uhell og ulykker skjer, skal det skrivast avvik. Desse avvika skal rettast opp, registrerast og hindre nye avvik.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_meta_859_0	Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring.	Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremmar helse, inkludering, trivsel og læring.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" }, { "type": "writer", "name": "Cecilie Lund" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" }, { "type": "writer", "name": "Cecilie Lund" } ]
nbnn_article_859_24	Hvordan jobber skolen din med internkontroll av arbeidet med å skape et godt og trygt skolemiljø?	Korleis jobbar skulen din med internkontroll av arbeidet med å skape eit godt og trygt skulemiljø?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_855_3	I denne oppgaven skal du plassere fareinformasjonen ved riktig symbol.	I denne oppgåva skal du plassere fareinformasjonen ved rett symbol.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_article_871_7	Et godt arbeidsmiljø og gode kollegaer kan ta initiativ til å forebygge og dempe stress. For en arbeidsleder er det en viktig oppgave å skape et arbeidsmiljø som tar vare på helse, miljø og sikkerhet. Hvis det dreier seg om psykiske eller psykososiale forhold i arbeidsmiljøet, kan vi prøve å bedre samarbeidet.	Eit godt arbeidsmiljø og gode kollegaer kan ta initiativ til å førebyggje og dempe stress. For ein arbeidsleiar er det ei viktig oppgåve å skape eit arbeidsmiljø som tek vare på helse, miljø og tryggleik. Dersom det handlar om psykiske eller psykososiale faktorar i arbeidsmiljøet, kan vi prøve å betre samarbeidet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_859_14	Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har også en viktig rolle i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud. PPT skal støtte skolene i arbeidet med å gi et inkluderende opplæringstilbud ved å greie ut behovene for tilrettelegging, sette inn tiltak og bidra med kompetanseutvikling.	Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) har òg ei viktig rolle i arbeidet med å skape eit inkluderande opplæringstilbod. PPT skal støtte skulane i arbeidet med å gi eit inkluderande opplæringstilbod ved å greie ut behova for tilrettelegging, setje inn tiltak og bidra med kompetanseutvikling.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_859_22	I tillegg til internkontroll i henhold til § 18 i forskriften om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger skal skolen føre internkontroll i henhold til arbeidsmiljøloven, brannvernlovgivningen og annen helse-, miljø- og sikkerhetslovgivning.	I tillegg til internkontroll i samsvar med § 18 i forskrifta om helse og miljø i barnehagar, skular og skulefritidsordningar skal skulen føre internkontroll i samsvar med arbeidsmiljølova, brannvernslovgivinga og annan helse-, miljø- og sikkerheitslovgiving.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_859_20	Skolens egen kvalitetssikring av systemer og rutiner kalles internkontroll. Når det gjelder skolemiljøet, skal skolen ut ifra gjeldende krav sette seg konkrete mål. Skolen må også beskrive hvordan målene skal nås, og hvordan arbeidet skal organiseres. Her er det viktig å etablere gode rutiner og prosedyrer.	Skulen si eiga kvalitetssikring av system og rutinar blir kalla internkontroll. Når det gjeld skulemiljøet, skal skulen ut frå gjeldande krav setje seg konkrete mål. Skulen må òg beskrive korleis måla skal nåast, og korleis arbeidet skal organiserast. Her er det viktig å etablere gode rutinar og prosedyrar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Hege Nikolaisen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Hege Nikolaisen" } ]
nbnn_article_861_2	Den første arbeidervernloven i moderne tid kom i 1892. Siden har vi fått store revisjoner med 20–30 års mellomrom, i takt med velstandsutviklingen. Åtte timers normalarbeidsdag ble lovfestet i 1919.	Den første arbeidarvernlova i moderne tid kom i 1892. Seinare har vi hatt store revisjonar med 20–30 års mellomrom, i samsvar med velstandsutviklinga. Åtte timars normalarbeidsdag vart lovfesta i 1919.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_851_8	Arbeidsgiver har ansvar for at du får opplæring i forflytning / riktige løft og ellers legge arbeidet til rette slik at du får minst mulig ensformig gjentakelsesarbeid.	Arbeidsgivar har ansvar for at du får opplæring i å flytte saker / løfte riktig og elles leggje arbeidet til rette slik at du får minst mogleg einsformig gjentakingsarbeid.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_861_1	Det er godt dokumentert at det totale arbeidsmiljøet har mye å si for motivasjon, helse, sykefravær, trivsel og produksjon. Et godt arbeidsmiljø må derfor ha god balanse mellom medarbeidernes personlige behov og virksomhetens (bedriftens) ønsker og behov.	Det er godt dokumentert at det totale arbeidsmiljøet har mykje å seie for motivasjon, helse, sjukefråvær, trivsel og produksjon. Eit godt arbeidsmiljø må derfor ha god balanse mellom dei personlege behova til medarbeidarane og behova til verksemda (bedrifta).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_871_1	De fleste av oss vil før eller seinere møte påkjenninger som gir stress. På skolen er det krav til prestasjoner – som å gjøre det bra til eksamen og få gode karakterer. I en skolestil skrev ei jente:	Dei fleste av oss vil før eller seinare møte påkjenningar som gir stress. På skulen er det krav til prestasjonar – som å gjere det bra til eksamen og få gode karakterar. I ein skulestil skreiv ei jente:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_article_871_5	Å ha det travelt i et hektisk arbeidsmiljø kan oppleves positivt for mange. Men presset kan bli større enn vi kan håndtere. I noen serviceyrker er det vanlig med kjas og mas fra kundene. Det kan for eksempel være tilfellet for resepsjonister, salgsmedarbeidere, reiselivsmedarbeidere og yrkessjåfører.	Å ha det travelt i eit hektisk arbeidsmiljø kan kjennast positivt for mange. Men presset kan bli større enn vi kan handtere. I somme serviceyrke er det vanleg med kjas og mas frå kundane. Det kan for eksempel vere tilfellet for resepsjonistar, salsmedarbeidarar, reiselivsmedarbeidarar og yrkessjåførar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_article_875_4	Hvilke verdier er viktige for deg? Ta utgangspunkt i punktene nedenfor og reflekter over hvilke verdier som er aller viktigst for deg. Diskuter gjerne i grupper.	Kva for verdiar er viktige for deg? Ta utgangspunkt i punkta nedanfor og reflekter over kva verdier som er aller viktigast for deg. Diskuter gjerne i grupper.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_article_847_1	En forskrift utfyller lovbestemmelser med rettigheter og plikter. Innenfor HMS gir internkontrollforskriften oss mer utfyllende bestemmelser om reglene vi finner i blant annet arbeidsmiljøloven.	Ei forskrift utfyller lovføresegner med rettar og plikter. Innanfor HMS gir internkontrollforskrifta oss meir utfyllande føresegner om reglane vi finn i mellom anna arbeidsmiljølova.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_861_4	Skoleungdommer setter pris på å få tilbakemelding fra lærerne på sine prestasjoner. Slik er det også i arbeidslivet. Arbeidstakerne ønsker tilbakemelding – ros og ris – fra lederen på hvordan de gjør jobben sin.	Skoleungdommar set pris på å få tilbakemelding frå lærarane på sine prestasjonar. Slik er det også i arbeidslivet. Arbeidstakarane ønskjer tilbakemelding – ros og ris – frå leiaren på korleis dei gjer jobben sin.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_876_0	Ta utgangspunkt i en hverdagssituasjon, for eksempel på hjemvei fra skolen, på bussen, i en hotellresepsjon eller i kø før en konsert. Lag et rollespill der dere tar opp etiske problemstillinger som kan melde seg.	Ta utgangspunkt i ein kvardagssituasjon, til dømes på heimveg frå skulen, på bussen, i ein hotellresepsjon eller i kø før ein konsert. Lag eit rollespel som handlar om etiske problemstillingar som kan melde seg.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_875_6	I lagidrett er det dommeren som dømmer. En norsk landslagsspiller i fotball fikk for noen år siden godkjent en skåring på klubblaget sitt, til tross for at ballen ikke var i mål. Fotballspilleren henvendte seg til dommeren og ba han annullere skåringen. Målet ble annullert.	I lagidrett er det dommaren som dømmer. Ein norsk landslagsspelar i fotball fekk for nokre år sidan godkjent ei skåring på klubblaget sitt, trass i at ballen ikkje var i mål. Fotballspelaren gjekk til dommaren og ba han annullere skåringa. Målet blei annullert.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_861_5	Norge har vært et foregangsland når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø, ikke minst takket være psykologen Einar Thorsrud. Han ledet et samarbeidsprosjekt mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF, nå NHO) i 1960-årene. Dette forskningsarbeidet ligger til grunn for deler av arbeidsmiljøloven.	Noreg har vore eit føregangsland når det gjeld psykososialt arbeidsmiljø, ikkje minst på grunn av psykologen Einar Thorsrud. Han stod i brodden for eit samarbeidsprosjekt mellom Landsorganisasjonen i Noreg (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF, i dag NHO) i 1960-åra. Dette forskingsarbeidet ligg til grunn for delar av arbeidsmiljølova.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_861_8	Les mer om krav til det fysiske arbeidsmiljøet på lovdata.no	Les meir om krav til det fysiske arbeidsmiljøet på lovdata.no	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_intro_877_0	Når vi blir stilt overfor konkrete valg, virker verdiene som en rettesnor for å finne ut hvilket alternativ som er best. Det gjelder enten det dreier seg om de store spørsmålene i tilværelsen eller små, dagligdagse spørsmål. Hva er viktige verdier for deg?	Når vi står overfor konkrete val, verkar verdiane som ei rettesnor for å finne ut kva alternativ som er best. Det gjeld anten det dreier seg om dei store spørsmåla i tilværet eller små, kvardagslege spørsmål. Kva er viktige verdiar for deg?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "cowriter", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "cowriter", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_864_0	Ta utgangspunkt i definisjonene av diskriminering og rasisme.	Ta utgangspunkt i definisjonane av diskriminering og rasisme.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Arbeidstilsynet" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Arbeidstilsynet" } ]
nbnn_intro_865_0	Her kan du teste hva du kan om feriefritid og ferielønn.	Her kan du teste kva du kan om feriefritid og ferielønn.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_intro_866_0	Husker du det du har lest om personlig verneutstyr?	Kan du hugsa det du har lese om personleg verneutstyr?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_871_4	Høyt stressnivå er en vanlig årsak til nedsatt produksjon. For mye stress gjør oss mindre effektive. Ifølge Arbeidstilsynet opplever hver tredje norske arbeidstaker stress knyttet til arbeidet.	Høgt stressnivå er ei vanleg årsak til nedsett produksjon. For mykje stress gjer oss mindre effektive. Ifølgje Arbeidstilsynet opplever kvar tredje norske arbeidstakar stress knytt til arbeidet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_861_7	Når arbeidet er tilrettelagt etter disse kravene, skal det være mulig å oppnå et meningsfylt arbeid. Les mer om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet på lovdata.no	Når arbeidet er lagt til rette etter desse krava, skal det vere mogleg å oppnå eit meiningsfylt arbeid. Les meir om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet på lovdata.no	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_871_0	«Å, jeg er så stressa!» Hvor mange av oss har ikke hørt dette nødropet fra venner og kjente? Tilstanden oppstår når vi blir utsatt for påkjenninger som vi har problemer med å håndtere. Uttrykket brukes gjerne om påkjenninger som sliter på oss. Men hva er egentlig stress? Biologisk sett dreier stress seg om hvordan kroppen reagerer på belastninger. På en måte er stress kroppens forsvar når vi føler oss truet eller blir utsatt for store belastninger. Stress brukes både om årsakene til og virkningene av press og påkjenninger. Vi har alle en grense for hva vi tåler av ytre press og påkjenninger før vi opplever situasjonen som stressende. Dersom stresset vedvarer, kommer vi inn i en vond sirkel – stressfølelsen øker mer og mer, og stressreaksjonen blir sterkere og sterkere. Det kan gi ubehagelige fysiske og psykiske symptomer, for eksempel uro og angst, spenningshodepine, muskelspenninger i nakke og skuldrer.	«Å, eg er så stressa!» Kor mange av oss har ikkje høyrt dette nødropet frå venner og kjenningar? Tilstanden dukkar opp når vi blir utsette for påkjenningar som vi har problem med å handtere. Uttrykket blir gjerne brukt om påkjenningar som slit på oss. Men kva er eigentleg stress? Reint biologisk dreier stress seg om korleis kroppen reagerer på påkjenningar. På ein måte er stress eit forsvar frå kroppen når vi kjenner oss truga eller blir utsette for stort press. Stress blir brukt både om årsakene til og verknadene av press og påkjenningar. Vi har alle ei grense for kva vi toler av ytre press og påkjenningar før vi opplever situasjonen som stressande. Dersom stresset varer ved, kjem vi inn i ein vond sirkel – kjensla av stress aukar meir og meir, og stressreaksjonen blir sterkare og sterkare. Det kan gi plagsame fysiske og psykiske symptom, for eksempel uro og angst, spenningshovudverk, muskelspenningar i nakken og skuldrene.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "originator", "name": "Marion Federl" } ]	[ { "type": "originator", "name": "Marion Federl" } ]
nbnn_meta_877_0	Hva er viktige verdier for deg? Ta utgangspunkt i verdiene som er listet opp i oppgaven, og reflekter over hvilke av dem som er aller viktigst for deg.	Kva er viktige verdiar for deg? Ta utgangspunkt i verdiane som er lista opp i oppgåva, og reflekter over kva for verdiar som er aller viktigast for deg.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_877_1	I grupper på 3–4 elever : Ta med notatene deres og gå en tur rundt skolen mens dere diskuterer og begrunner verdiene deres.	I gruppe på 3–4 elevar: Ta med notata dykkar og gå ein tur rundt skulen mens de diskuterer og grunngir verdiane dykkar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_880_6	Det er ikke viktig at dere blir enige om et svar, men at dere øver dere i etisk tenkning.	Det er ikkje viktig at de blir samde om eit svar, men at de øver dykk i etisk tenking.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_880_2	Når du står overfor et etisk dilemma, må du spørre deg selv:	Når du står overfor eit etisk dilemma, må du spørje deg sjølv:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_875_2	Verdier kan handle om penger og materielle ting, frihet, trygghet og sikkerhet, helse, tilhørighet, menneskeverd og muligheter til selvrealisering.	Verdiar kan handle om pengar og materielle ting, fridom, tryggleik, helse, tilhøyrsel, menneskeverd og vilkår for sjølvrealisering.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_875_5	Vi kan ikke unngå å komme opp i situasjoner som er etisk utfordrende: juks på skolen, rettferdig handel, kjøp og salg av piratkopier, sosial dumping, varsling om ulovlige forhold.	Vi kan ikkje unngå å komme opp i situasjonar som er etisk utfordrande: juks på skulen, rettferdig handel, kjøp og sal av piratkopiar, sosial dumping, varsling om ulovlege tilhøve.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_880_3	En pliktetiker mener at menneskeverd og respekt står over hensynet til følgene av handlingene våre. En konsekvensetiker vil sette utfallet (det gode) over handlemåten (det rette).	Ein pliktetikar meiner at menneskeverd og respekt står over omsynet til følgjene av handlingane våre. Ein konsekvensetikar vil setje utfallet (det gode) framfor handlemåten (det rette).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_881_0	Alle bildene i oppgaven er generert ved hjelp av KI.	Alle bileta i oppgåva er genererte ved hjelp av KI.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Vigdis Haugan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Vigdis Haugan" } ]
nbnn_article_871_2	« Jeg møter forventninger overalt. Dette er et utsagn vi møter oftere og oftere blant ungdom. Ungdom møter forventninger på de fleste områder, og med forventninger følger press. Områdene ungdom møter forventninger på, kan være på fritida, blant venner, blant familie, på skolen og i forhold til framtida. Dette kan få alvorlige konsekvenser. […] Skolehverdagen kan bidra til å skape forventningspress. Det hender lærere ikke er oppmerksomme på at elevene har andre arenaer også der de skal oppfylle forventninger. Konkurranse blant skoler om å ha de beste resultatene kan forplante seg til elevene. De får mye lekser og klarer ikke å gjøre det så bra som de ønsker. Det gir heller ikke tid til refleksjon, bare produksjon.»	« Eg møter forventningar alle stader. Dette er ei utsegn vi møter oftare og oftare hos ungdom. Ungdom møter forventningar på dei fleste områda, og med forventningar følgjer press. Områda som ungdom møter forventningar på, kan vere på fritida, hos venner, hos familie, på skulen og i høve til framtida. Dette kan få alvorlege konsekvensar. […] Kvardagen på skulen kan vere med på å skape forventningspress. Det hender lærarane ikkje er merksame på at elevane har andre arenaer også der dei skal oppfylle forventningar. Konkurranse mellom skular om å ha dei beste resultata kan forplante seg til elevane. Dei får mykje lekser og greier ikkje gjere det så bra som dei ønskjer. Det gir heller ikkje tid til refleksjon, berre produksjon.»	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_875_1	Etikken gir oss rammer til å tenke gjennom hva vi legger vekt på når vi skal gjøre valg. Hva er viktigst: handlingen eller resultatet av handlingen?	Etikken gir oss rammer til å tenkje gjennom kva vi legg vekt på når vi skal gjennomføre val. Kva er viktigast: handlinga eller resultatet av handlinga?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_861_6	Arbeidsmiljøloven setter disse kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet:	Arbeidsmiljølova set desse krava til det psykososiale arbeidsmiljøet:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_882_2	I arbeidslivet og på skolen støter vi på mange situasjoner og spørsmål som har en etisk side. Hva er det gode? Hva er det rette? Hvor går grensen mellom rett og galt?	I arbeidslivet og på skulen støyter vi på mange situasjonar og spørsmål som har ei etisk side. Kva er det gode? Kva er det rette? Kvar går grensa mellom rett og gale?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_871_6	Redusert stress gir større effektivitet og mindre sykefravær, og dermed økt arbeidsglede og bedre helse. Psykologer hevder at sosial støtte demper reaksjonene på stress. Det er vanlig å skille mellom fire former for sosial støtte:	Redusert stress gir større effektivitet og mindre sjukefråvær, og dermed større arbeidsglede og betre helse. Psykologar hevdar at sosial støtte dempar reaksjonane på stress. Det er vanleg å skilje mellom fire former for sosial støtte:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_meta_875_0	Hva er etikk? Etikk dreier seg om å tenke over hva som er rett og galt, og hvordan vi kan begrunne de valgene vi gjør.	Kva er etikk? Etikk dreier seg om å tenkje over kva som er rett og gale, og korleis vi kan grunngi dei vala vi gjer.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_882_3	Vi kan tenke oss mange spørsmål som krever etiske overveielser:	Vi kan tenkje oss mange spørsmål som krev etiske refleksjonar:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_882_0	Uansett hvilken jobb vi har, kommer de fleste opp i situasjoner der det er viktig å vurdere hva som er rett og galt. Etikken viser seg i holdningene og handlingene våre. For en ekspeditør, en resepsjonist og en bussjåfør er det god etikk å behandle alle kunder med samme respekt. Det er dårlig etikk å la kundebehandlingen bli påvirket av hudfarge, funksjonshemning, religion, kjønn eller legning.	Same kva slags jobb vi har, kjem dei fleste opp i situasjonar der det er viktig å vurdere kva som er rett og gale. Etikken kjem til syne i haldningane og handlingane våre. For ein ekspeditør, ein resepsjonist og ein bussjåfør er det god etikk å behandle alle kundar med same respekten. Det er dårleg etikk å la kundebehandlinga bli påverka av hudfarge, funksjonshemming, religion, kjønn eller legning.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "cowriter", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "cowriter", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_meta_876_0	Hvilke etiske problemstillinger melder seg i løpet av en hverdag? Ta utgangspunkt i en hverdagssituasjon og lag et rollespill.	Kva for etiske problemstillingar meldar seg i løpet av ein kvardag? Ta utgangspunkt i ein kvardagssituasjon og lag eit rollespel.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_877_0	Individuelt : Se på verdiene som er listet opp nedenfor, og reflekter over hvilke av dem som er aller viktigst for deg. Noter ned disse, med en begrunnelse for hvorfor de er viktige for deg.	Individuelt : Sjå på verdiane som er lista opp nedanfor, og reflekter over kva for nokre av dei som er aller viktigast for deg. Noter ned desse, med ei grunngiving for kvifor dei er viktige for deg.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "cowriter", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "cowriter", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_880_5	Et nøkkelspørsmål for å kontrollere valgene våre er dette: Tåler handlingene dagslys? Måten å tenke på, og standpunktet vi tar, avhenger også av hvilken type etikk vi legger til grunn – pliktetikk eller konsekvensetikk.	Eit nøkkelspørsmål for å kontrollere vala våre er dette: Toler handlingane dagslys? Måten å tenkje på, og standpunktet vårt, heng også saman med kva slags type etikk vi legg til grunn – pliktetikk eller konsekvensetikk.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "cowriter", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "cowriter", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_intro_875_0	Etikk dreier seg om å tenke over hva som er rett og galt, og hvordan vi kan begrunne de valgene vi gjør. Etikk handler om forhold mellom mennesker, om vi er flinke til å stimulere og anerkjenne hverandre, hjelpe og støtte hverandre og vise omsorg.	Etikk dreier seg om å tenkje over kva som er rett og gale, og korleis vi kan grunngi dei vala vi gjer. Etikk handlar om forhold mellom menneske, om vi er flinke til å stimulere og akseptere kvarandre, hjelpe og støtte kvarandre og vise omsorg.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_intro_876_0	Vi kan ikke unngå å komme opp i situasjoner som er etisk utfordrende: juks på skolen, rettferdig handel, kjøp og salg av piratkopier, sosial dumping, varsling om ulovlige forhold. Hvilke etiske problemstillinger melder seg i løpet av en hverdag?	Vi kan ikkje unngå å komme opp i situasjonar som er etisk utfordrande: juks på skulen, rettferdig handel, kjøp og sal av piratkopiar, sosial dumping, varsling om ulovlege tilhøve. Kva for etiske problemstillingar meldar seg i løpet av ein kvardag?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_877_2	I klassen: Presenter noen av verdiene deres – med begrunnelsene. Reflekter over begrunnelsene og diskuter hvordan verdiene deres oppstår, og hvorfor verdier er viktige.	I klassa: Presenter nokre av verdiane dykkar – med grunngivingane. Reflekter over grunngivingane og diskuter korleis verdiane dykkar oppstår, og kvifor verdiar er viktige.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_880_1	Vi står overfor et etisk dilemma	Vi står overfor eit etisk dilemma	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]
nbnn_article_883_1	I listen nedenfor beskriver vi ulike hverdagssituasjoner som berører yrkesetikk. Sorter eksemplene etter hvor alvorlige du mener de er. Kan du komme på flere eksempler? Hvor vil du sette dem inn i listen?	I lista nedanfor beskriv vi ulike kvardagssituasjonar som handlar om yrkesetikk. Sorter døma etter kor alvorlege du meiner dei er. Kan du komme på fleire døme? Kvar vil du setje dei inn i lista?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_meta_881_0	Dilemma: Lyve eller ikke?	Dilemma: Lyge eller ikkje?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_882_7	Hvorfor er det så viktig å bekjempe korrupsjon?	Kvifor er det så viktig å ta opp kampen mot korrupsjon?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]
nbnn_article_882_4	En gave kan være en hyggelig oppmerksomhet. Men i arbeidslivet er det kort overgang til smøring for å oppnå fordeler. Stadig flere medarbeidere blir utsatt for smøring. Undersøkelser viser at forsøk på smøring er vanlig i mange bransjer.	Ei gåve kan vitne om hyggeleg omtanke. Men i arbeidslivet er det kort overgang til smørjing for å skaffe seg fordelar. Stadig fleire medarbeidarar blir utsette for smørjing. Undersøkingar viser at forsøk på smørjing er vanleg i mange bransjar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Vigdis Haugan" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Vigdis Haugan" } ]
nbnn_article_882_1	Noen yrkesgrupper og firmaer har utarbeidet egne etiske regler. Reglene gjør oss ikke mer etiske, men gjennom etiske øvinger kan vi bli mer bevisste og ansvarlige når vi skal velge mellom rett og galt.	Somme yrkesgrupper og firma har utarbeidd eigne etiske reglar. Reglane gjer oss ikkje meir etiske, men gjennom etiske øvingar kan vi bli meir vakne og ansvarlege når vi skal velje mellom rett og gale.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_882_5	Hva er det greit å gi til forretningsforbindelser? Når er det greit å bli med en leverandør på tur – eller å invitere en kunde? Hva bør jeg tenke på hvis det blir aktuelt å dekke utgifter for mulige kunder? Hva er greit og hva er ikke greit når det gjelder smøring?	Kva er det greitt å gi til forretningskontaktar? Når er det greitt å bli med ein leverandør på tur – eller å invitere ein kunde? Kva bør eg tenkje på om det blir aktuelt å dekkje utgifter for moglege kundar? Kva er greitt og kva er ikkje greitt når det gjeld smørjing?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_intro_881_0	Et dilemma er en situasjon der det er vanskelig å velge hva man skal gjøre. Denne oppgaven handler om valget mellom å være ærlig eller å lyve for å være lojal mot sin venninne.	Eit dilemma er ein situasjon der det er vanskeleg å velje kva ein skal gjere. Denne oppgåva handlar om valet mellom å vere ærleg eller å lyge for å vere lojal mot venninna si.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_882_6	I straffeloven er korrupsjon definert som «å gi/tilby eller kreve/motta/akseptere en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag». Korrupsjon er ikke bare uetisk, det kan straffes med fengsel i inntil tre år – og inntil ti år for grov korrupsjon.	I straffelova er korrupsjon definert som «å gi/tilby eller kreve/motta/akseptere en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag». Korrupsjon er ikkje berre uetisk, det kan straffast med fengsel i inntil tre år – og inntil ti år for grov korrupsjon.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_intro_882_0	De fleste av oss kommer opp i situasjoner på jobben der det er viktig å kunne vurdere hva som er rett og galt. Her gir vi eksempler på hjelpemidler som kan være til nytte når vi står i valgsituasjoner som krever etisk vurdering.	Dei fleste av oss kjem opp i situasjonar på jobben der det er viktig å kunne vurdere kva som er rett og gale. Her gir vi døme på hjelpemiddel som kan vere til nytte når vi står i valsituasjonar som krev etisk vurdering.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_889_0	Kameraovervåking av personer som kan gjenkjennes, er lovregulert. Hovedregelen er at kameraovervåking er ulovlig om den ikke er nødvendig. Kameraovervåking skal normalt ikke finne sted dersom problemet kan løses eller risikoen minimeres gjennom alternative tiltak.	Kameraovervaking av personar som kan identifiserast, er lovregulert. Hovudregelen er at kameraovervaking er ulovleg om det ikkje er nødvendig. Kameraovervaking skal normalt ikkje skje dersom problemet kan løysast eller risikoen minimerast gjennom alternative tiltak.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_intro_883_0	I alle serviceyrker kan det oppstå situasjoner der vi blir usikre på hva som er riktig å gjøre. I denne oppgaven skal du tenke over ulike situasjoner som kan oppstå på jobb. Hvordan prioriterer du?	I alle serviceyrke kan det oppstå situasjonar der vi blir usikre på kva som er rett å gjere. I denne oppgåva skal du tenkje over ulike situasjonar som kan oppstå på jobb. Korleis prioriterer du?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_intro_888_0	Personvern handler om retten til å ha sitt eget privatliv i fred, et grunnleggende prinsipp i en demokratisk rettsstat. Kjenner du reglene for bruk av sosiale medier godt nok?	Personvern handlar om retten til å ha sitt eige privatliv i fred, eit grunnleggjande prinsipp i ein demokratisk rettsstat. Kjenner du reglane for bruk av sosiale medium godt nok?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]
nbnn_article_883_0	Oppgaven kan gjøres alene, men egner seg også godt som utgangspunkt for en klassediskusjon.	Oppgåva kan gjerast åleine, men eignar seg òg godt som utgangspunkt for ein klassediskusjon.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_880_7	Tenk over om du vil begrunne svarene ut fra pliktetikk eller konsekvensetikk.	Tenk over om du vil grunngi svara ut frå pliktetikk eller konsekvensetikk.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_meta_886_0	Dårlig omtale rammer ikke bare den bedriften det gjelder, men kan ramme en hel bransje. Finn eksempler på bedrifter som har fått dårlig omdømme.	Dårleg omtale går ikkje berre ut over den aktuelle bedrifta, men kan råke ein heil bransje. Finn døme på bedrifter som har fått dårleg omdømme.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_884_0	Oppgave Individuelt: Hva mener vi med etiske retningslinjer? Søk på internett og finn eksempler på etiske eller yrkesetiske retningslinjer for ansatte i reiselivsbedrifter, hoteller, butikkjeder, IT-firmaer, transportfirmaer og lignende. Hvilke etiske retningslinjer har din praksisbedrift? (Søk på internett og se om du finner noe på bedriftens hjemmeside). Om ikke du har en praksisbedrift, så velg en bedrift du liker, og gjør det samme. Beskriv og diskuter etiske dilemmaer som kan oppstå i bedriften der du har praksisplass. Kom med forslag til hvordan du tenker at disse dilemmaene kan løses. I klassen: Diskuter de etiske dilemmaene som kan oppstå der dere har praksisplass. Diskuter også løsningsforslagene. Kan dere sammen tenke ut de beste løsningene?	Oppgåve Individuelt: Kva meiner vi med etiske retningslinjer? Søk på internett og finn døme på etiske eller yrkesetiske retningslinjer for tilsette i reiselivsbedrifter, hotell, butikkjeder, IT-firma, transportfirma og liknande. Kva for etiske retningslinjer har praksisbedrifta di? (Søk på internett og sjå om du finn noko på heimesida til bedrifta.) Om du ikkje har ei praksisbedrift, så vel ei bedrift du liker, og gjer det same. Beskriv og diskuter etiske dilemma som kan oppstå i bedrifta der du har praksisplass. Kom med forslag til korleis du tenkjer at desse dilemmaa kan løysast. I klassa: Diskuter dei etiske dilemmaa som kan oppstå der de har praksisplass. Diskuter òg løysingsforslaga. Kan de saman tenkje ut dei beste løysingane?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_880_4	For å finne ut om en avgjørelse er etisk forsvarlig, kan vi stille oss selv noen kontrollspørsmål:	For å finne ut om ei avgjerd er etisk forsvarleg, kan vi stille oss nokre kontrollspørsmål:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_886_0	Finn eksempler på bedrifter eller næringer som har fått dårlig omdømme, og drøft:	Finn døme på bedrifter eller næringar som har fått dårleg omdømme, og drøft:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_875_0	Hva er gode og dårlige handlinger? Dette er sentrale etiske spørsmål.	Kva er gode og dårlege handlingar? Dette er sentrale etiske spørsmål.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_889_13	Hva synes du om det?	Kva synest du om det?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_meta_884_0	I arbeidslivet og på skolen støter vi på mange situasjoner og spørsmål som har en etisk side. Hva er det rette? Hvor går grensen mellom rett og galt?	I arbeidslivet og på skulen støyter vi på mange situasjonar og spørsmål som har ei etisk side. Kva er det rette? Kvar går grensa mellom rett og gale?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_889_2	Hovedregelen er at dersom overvåkingen ikke er nødvendig, er den heller ikke lovlig.	Hovudregelen er at dersom overvakinga ikkje er nødvendig, er ho heller ikkje lovleg.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_889_1	Datatilsynet har laget en sjekkliste for kameraovervåking:	Datatilsynet har laga ei sjekkliste for kameraovervaking:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_889_8	Kontroll og overvåking i arbeidslivet reiser to hovedproblemer:	Kontroll og overvaking i arbeidslivet reiser to hovudproblem:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_intro_886_0	De siste årene har det vært flere eksempler på ulovlig og uetisk atferd som har gitt bedrifter dårlig omtale. Dårlig omdømme rammer ikke bare den bedriften det gjelder, men kan ramme en hel bransje.	Dei siste åra har det vore fleire døme på ulovleg og uetisk åtferd som har gitt bedriftene dårleg omtale. Dårleg omdømme går ikkje berre ut over den aktuelle bedrifta, men kan råke ein heil bransje.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_889_11	Er det kameraovervåking i områder du daglig oppholder deg i – på skoleveien, i butikker, uteområder, buss, tog osv.?	Er det kameraovervaking i dei områda du dagleg er i – på skulevegen, i butikkar, uteområde, buss, tog osv.?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_889_3	Kameraovervåking bør alltid være siste utvei for å løse et problem. Har du overveid alle andre alternativer?	Kameraovervaking bør alltid vere siste utveg for å løyse eit problem. Har du tenkt gjennom alle andre alternativ?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_889_7	For å kunne overvåke en arbeidsplass med kamera må arbeidsgiveren dokumentere et særskilt behov. Det kan for eksempel være	For å kunne overvake ein arbeidsplass med kamera må arbeidsgivaren dokumentere eit særskilt behov. Det kan for eksempel vere	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_889_5	Du skal melde fra til Datatilsynet før du setter i gang. Skjult overvåking er forbudt, og all overvåking skal merkes tydelig. Det er ikke lov til å levere ut eller vise opptak til utenforstående uten at de som er med på opptaket, samtykker. Opptakene skal oppbevares på et sted som er utilgjengelig for uvedkommende, og slettes når det ikke lenger er saklig grunn til å oppbevare dem, seinest sju dager etter opptaket.	Du skal melde frå til Datatilsynet før du set i gang. Skjult overvaking er forbode, og all overvaking skal merkjast tydeleg. Det er ikke lov til å levere ut eller vise opptak til framande utan at dei som er med på opptaket, samtykkjer. Opptaka skal oppbevarast på ein stad som er utilgjengeleg for uvedkomande, og dei skal slettast når det ikkje lenger er sakleg grunn til å oppbevare dei, seinast sju dagar etter opptaket.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_893_2	I forretningsideen bør det komme frem hvem du tenker å selge produktene og tjenestene til. En bedrift som har som forretningsidé "å levere en god russetid" sier gjennom dette at de skal tjene pengene sine på de som har behov for å kjøpe varer og tjenester i forbindelse med russefeiringen. Det kan være russen selv, men også foreldre, venner, lærere eller andre med tilknytning til russen.	I forretningsideen bør det komme fram kven du tenkjer å selje produkta og tenestene til. Ei bedrift som har som forretningsidé "å levere ei god russetid" seier gjennom dette at dei skal tene pengane sine på dei som har behov for å kjøpe varer og tenester i forbindelse med russefeiringa. Det kan vere russen sjølv, men også foreldre, vener, lærarar eller andre med tilknyting til russen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Anne-Lise Roald" }, { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Anne-Lise Roald" }, { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_889_12	Hva er hensikten med å overvåke disse stedene?	Kva er formålet med å overvake desse stadene?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_889_6	Kan du svare JA på de fire punktene ovenfor, må du til slutt huske at du alltid skal bruke den minst krenkende formen for overvåking. Det vil for eksempel si at du skal ha færrest mulig kameraer og filme gjenstander heller enn mennesker. Opptak kan misbrukes, så overvåking uten lagring bør velges så langt det er mulig.	Kan du svare JA på dei fire punkta ovanfor, må du til sist hugse at du alltid skal bruke den minst krenkjande forma for overvaking. Det vil for eksempel seie at du skal ha færrast mogleg kamera og filme gjenstandar heller enn menneske. Opptak kan misbrukast, så overvaking utan lagring bør veljast så langt råd er.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_890_0	Dere finner mer informasjon i lovbestemmelsene om kameraovervåking i personopplysningsloven , kapittel 8.	De finn meir informasjon i lovreglane om kameraovervaking i personopplysningslova , kapittel 8.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_889_14	Lovbestemmelsene om kameraovervåking, se personopplysningsloven kapittel 7.	Lovreglane om kameraovervaking, sjå personopplysningslova kapittel 7.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Anne-Lise Roald" }, { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Anne-Lise Roald" }, { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]
nbnn_article_889_9	Det forekommer ransaking, kroppsvisitering og videoovervåking i arbeidssituasjoner, overvåking i bruk av telefon, e-post og Internett, bruk av GPS til å bestemme posisjoner, sporing gjennom mobiltelefonen. Såkalt flåtestyring gir informasjon om hvor ansatte, firmabiler og varer er til enhver tid.	Vi kan oppleve ransaking, kroppsvisitering og videoovervaking i arbeidssituasjonar, overvaking i bruk av telefon, e-post og Internett, bruk av GPS til å fastslå posisjonar, sporing gjennom mobiltelefonen. Såkalla flåtestyring gir informasjon om kvar tilsette, firmabilar og varer er til kvar ei tid.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_875_3	Når vi blir stilt overfor konkrete valg, virker verdiene som en rettesnor for å finne ut hvilket alternativ som er best. Det gjelder enten det dreier seg om de store spørsmålene i tilværelsen eller små, dagligdagse spørsmål.	Når vi står overfor konkrete val, verkar verdiane som ei rettesnor for å finne ut kva alternativ som er best. Det gjeld anten det dreier seg om dei store spørsmåla i tilværet eller små, kvardagslege spørsmål.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]
nbnn_article_893_1	Forretningsideen din må du skrive ned. For av og til bør du hente ideen fram igjen for å sjekke om det du arbeider med i bedriften fra dag til dag, faktisk er det forretningsideen sier at du skal drive med.	Forretningsideen din må du skrive ned. For av og til bør du hente ideen fram igjen for å sjekke om det du arbeider med i bedrifta frå dag til dag, faktisk er det forretningsideen seier at du skal drive med.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_meta_855_0

Alle farlige kjemiske stoff og stoffblandinger skal klassifiseres og merkes på riktig måte. De skal også emballeres på en forsvarlig måte.

Alle farlege kjemiske stoff og stoffblandingar skal klassifiserast og merkast på rett måte. Dei skal òg emballerast på ein forsvarleg måte.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_article_859_17

Å føle tilhørighet er av stor betydning for trivsel, og hele skolen må bidra for å unngå utenforskap. Skoledemokratiet og elevers rett til medvirkning kan også bidra til å fremme trivsel i skolen og står omtalt i kapittel 10 i opplæringsloven.

Å kjenne tilhøyrsel har mykje å seie for trivsel, og heile skulen må bidra for å unngå utanforskap. Skuledemokratiet og elevar sin rett til medverknad kan òg bidra til å fremme trivsel i skulen og står omtalt i kapittel 10 i opplæringslova.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_intro_859_0

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Hva dette innebærer, står beskrevet i opplæringsloven kapittel 12, og i tilhørende forskrift.

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremmar helse, inkludering, trivsel og læring. Kva dette inneber, står beskrive i opplæringslova kapittel 12, og i tilhøyrande forskrift.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_article_781_0

Når du skal reise offshore for første gang, er det viktig å kjenne til de viktigste HMS-reglene, prosedyrene og alarmene som brukes på installasjonen. Du får en personlig sikkerhetshåndbok når du ankommer en ny installasjon. Den forteller deg om reglene og prosedyrene som gjelder for den installasjonen du er på.

Når du skal reise offshore for første gong, er det viktig å kjenne til dei viktigaste HMS-reglane, prosedyrane og alarmane som blir brukte på installasjonen. Du får ei personleg tryggingshandbok når du kjem til ein ny installasjon. Den fortel deg om reglane og prosedyrane som gjeld for den installasjonen du er på.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_article_859_8

For at skolen skal kunne fremme god psykisk helse, må vi ha et godt psykososialt skolemiljø. Det innebærer blant annet et skolemiljø hvor vi har nulltoleranse for mobbing, voldsbruk, diskriminering, trakassering og annen krenkende oppførsel.

For at skulen skal kunne fremme god psykisk helse, må vi ha eit godt psykososialt skulemiljø. Det inneber mellom anna eit skulemiljø der vi har nulltoleranse for mobbing, valdsbruk, diskriminering, trakassering og anna krenkande åtferd.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Hege Nikolaisen" } ]

nbnn_article_859_0

I henhold til opplæringsloven kapittel 12 har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø. Dette innebærer blant annet at ingen elever skal mobbes eller utsettes for vold, diskriminering, trakassering eller annen krenkende oppførsel. I tillegg skal elevens skolemiljø aktivt fremme helse, inkludering, trivsel og læring.

I samsvar med kapittel 12 i opplæringslova har alle elevar rett til eit trygt og godt skulemiljø. Dette inneber mellom anna at ingen elevar skal mobbast eller utsetjast for vald, diskriminering, trakassering eller anna krenkande åtferd. I tillegg skal skulemiljøet til eleven aktivt fremme helse, inkludering, trivsel og læring.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_837_15

Huske å spørre referansepersoner før du fører dem opp i CV-en eller søknaden din.

Hugs å spørje referansepersonane før du fører dei opp i CV-en eller søknaden din.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_article_859_9

I tillegg til lærere og elevers arbeid med klassemiljøet er skolehelsetjenesten viktig i arbeidet med å skape et godt psykososialt miljø.

I tillegg til lærarar og elevar sitt arbeid med klassemiljøet er skulehelsetenesta viktig i arbeidet med å skape eit godt psykososialt miljø.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_intro_861_0

Her skal du lære mer om hva som er et godt arbeidsmiljø og hvordan vi kan skape trivsel på arbeidsplassen.

Her skal du lære meir om kva som er eit godt arbeidsmiljø og korleis vi kan skape trivsel på arbeidsplassen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_intro_862_0

Refleksjon og bevisstgjøring om hva som er et godt arbeidsmiljø og hvordan vi kan skape trivsel på arbeidsplassen er tema for denne oppgaven.

Refleksjon over kva som er eit godt arbeidsmiljø og korleis vi kan skape trivsel på arbeidsplassen er tema for denne oppgåva.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Hege Nikolaisen" } ]

nbnn_article_804_0

Det hevdes, ofte med rette, at de ansatte er bedriftens viktigste ressurs. Hvis ledelsen virkelig mener det, bør det også vise seg i måten de behandler personalet på. Oppgavene under handler om viktige tema innen personalbehandling.

Det blir ofte hevda, med rette, at dei tilsette er den viktigaste ressursen for bedrifta. Dersom leiinga verkeleg meiner det, bør det også syne seg i måten dei handsamar personalet på. Oppgåvene under handlar om viktige tema innen personalarbeid.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_859_3

Les og diskuter

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" }, { "type": "writer", "name": "Cecilie Lund" } ]

nbnn_article_780_0

Denne lenken fører til Havindustritilsynet (Havtil) sitt hefte om HMS-kultur: HMS og kultur (havtil.no) .

Denne lenkja fører til Havindustritilsynet (Havtil) sitt hefte om HMS-kultur: HMS og kultur (havtil.no) .

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_intro_854_0

HMS-forskriften er knyttet opp mot en rekke lover og forskrifter og forvaltes av flere myndigheter. Når noe ikke er i orden i henhold til forskriften eller uhell og ulykker skjer, skal det skrives avvik. Disse avvikene skal rettes opp, registreres og hindre nye avvik.

HMS-forskrifta er knytt opp mot ei rekke lover og forskrifter og blir forvalta av fleire etatar. Når noko ikkje er i orden etter forskrifta eller uhell og ulykker skjer, skal det skrivast avvik. Desse avvika skal rettast opp, registrerast og hindre nye avvik.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_meta_859_0

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring.

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremmar helse, inkludering, trivsel og læring.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" }, { "type": "writer", "name": "Cecilie Lund" } ]

nbnn_article_859_24

Hvordan jobber skolen din med internkontroll av arbeidet med å skape et godt og trygt skolemiljø?

Korleis jobbar skulen din med internkontroll av arbeidet med å skape eit godt og trygt skulemiljø?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_855_3

I denne oppgaven skal du plassere fareinformasjonen ved riktig symbol.

I denne oppgåva skal du plassere fareinformasjonen ved rett symbol.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_article_871_7

Et godt arbeidsmiljø og gode kollegaer kan ta initiativ til å forebygge og dempe stress. For en arbeidsleder er det en viktig oppgave å skape et arbeidsmiljø som tar vare på helse, miljø og sikkerhet. Hvis det dreier seg om psykiske eller psykososiale forhold i arbeidsmiljøet, kan vi prøve å bedre samarbeidet.

Eit godt arbeidsmiljø og gode kollegaer kan ta initiativ til å førebyggje og dempe stress. For ein arbeidsleiar er det ei viktig oppgåve å skape eit arbeidsmiljø som tek vare på helse, miljø og tryggleik. Dersom det handlar om psykiske eller psykososiale faktorar i arbeidsmiljøet, kan vi prøve å betre samarbeidet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_859_14

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har også en viktig rolle i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud. PPT skal støtte skolene i arbeidet med å gi et inkluderende opplæringstilbud ved å greie ut behovene for tilrettelegging, sette inn tiltak og bidra med kompetanseutvikling.

Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) har òg ei viktig rolle i arbeidet med å skape eit inkluderande opplæringstilbod. PPT skal støtte skulane i arbeidet med å gi eit inkluderande opplæringstilbod ved å greie ut behova for tilrettelegging, setje inn tiltak og bidra med kompetanseutvikling.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_859_22

I tillegg til internkontroll i henhold til § 18 i forskriften om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger skal skolen føre internkontroll i henhold til arbeidsmiljøloven, brannvernlovgivningen og annen helse-, miljø- og sikkerhetslovgivning.

I tillegg til internkontroll i samsvar med § 18 i forskrifta om helse og miljø i barnehagar, skular og skulefritidsordningar skal skulen føre internkontroll i samsvar med arbeidsmiljølova, brannvernslovgivinga og annan helse-, miljø- og sikkerheitslovgiving.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_859_20

Skolens egen kvalitetssikring av systemer og rutiner kalles internkontroll. Når det gjelder skolemiljøet, skal skolen ut ifra gjeldende krav sette seg konkrete mål. Skolen må også beskrive hvordan målene skal nås, og hvordan arbeidet skal organiseres. Her er det viktig å etablere gode rutiner og prosedyrer.

Skulen si eiga kvalitetssikring av system og rutinar blir kalla internkontroll. Når det gjeld skulemiljøet, skal skulen ut frå gjeldande krav setje seg konkrete mål. Skulen må òg beskrive korleis måla skal nåast, og korleis arbeidet skal organiserast. Her er det viktig å etablere gode rutinar og prosedyrar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Hege Nikolaisen" } ]

nbnn_article_861_2

Den første arbeidervernloven i moderne tid kom i 1892. Siden har vi fått store revisjoner med 20–30 års mellomrom, i takt med velstandsutviklingen. Åtte timers normalarbeidsdag ble lovfestet i 1919.

Den første arbeidarvernlova i moderne tid kom i 1892. Seinare har vi hatt store revisjonar med 20–30 års mellomrom, i samsvar med velstandsutviklinga. Åtte timars normalarbeidsdag vart lovfesta i 1919.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_851_8

Arbeidsgiver har ansvar for at du får opplæring i forflytning / riktige løft og ellers legge arbeidet til rette slik at du får minst mulig ensformig gjentakelsesarbeid.

Arbeidsgivar har ansvar for at du får opplæring i å flytte saker / løfte riktig og elles leggje arbeidet til rette slik at du får minst mogleg einsformig gjentakingsarbeid.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_861_1

Det er godt dokumentert at det totale arbeidsmiljøet har mye å si for motivasjon, helse, sykefravær, trivsel og produksjon. Et godt arbeidsmiljø må derfor ha god balanse mellom medarbeidernes personlige behov og virksomhetens (bedriftens) ønsker og behov.

Det er godt dokumentert at det totale arbeidsmiljøet har mykje å seie for motivasjon, helse, sjukefråvær, trivsel og produksjon. Eit godt arbeidsmiljø må derfor ha god balanse mellom dei personlege behova til medarbeidarane og behova til verksemda (bedrifta).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_871_1

De fleste av oss vil før eller seinere møte påkjenninger som gir stress. På skolen er det krav til prestasjoner – som å gjøre det bra til eksamen og få gode karakterer. I en skolestil skrev ei jente:

Dei fleste av oss vil før eller seinare møte påkjenningar som gir stress. På skulen er det krav til prestasjonar – som å gjere det bra til eksamen og få gode karakterar. I ein skulestil skreiv ei jente:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_article_871_5

Å ha det travelt i et hektisk arbeidsmiljø kan oppleves positivt for mange. Men presset kan bli større enn vi kan håndtere. I noen serviceyrker er det vanlig med kjas og mas fra kundene. Det kan for eksempel være tilfellet for resepsjonister, salgsmedarbeidere, reiselivsmedarbeidere og yrkessjåfører.

Å ha det travelt i eit hektisk arbeidsmiljø kan kjennast positivt for mange. Men presset kan bli større enn vi kan handtere. I somme serviceyrke er det vanleg med kjas og mas frå kundane. Det kan for eksempel vere tilfellet for resepsjonistar, salsmedarbeidarar, reiselivsmedarbeidarar og yrkessjåførar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_article_875_4

Hvilke verdier er viktige for deg? Ta utgangspunkt i punktene nedenfor og reflekter over hvilke verdier som er aller viktigst for deg. Diskuter gjerne i grupper.

Kva for verdiar er viktige for deg? Ta utgangspunkt i punkta nedanfor og reflekter over kva verdier som er aller viktigast for deg. Diskuter gjerne i grupper.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_article_847_1

En forskrift utfyller lovbestemmelser med rettigheter og plikter. Innenfor HMS gir internkontrollforskriften oss mer utfyllende bestemmelser om reglene vi finner i blant annet arbeidsmiljøloven.

Ei forskrift utfyller lovføresegner med rettar og plikter. Innanfor HMS gir internkontrollforskrifta oss meir utfyllande føresegner om reglane vi finn i mellom anna arbeidsmiljølova.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_861_4

Skoleungdommer setter pris på å få tilbakemelding fra lærerne på sine prestasjoner. Slik er det også i arbeidslivet. Arbeidstakerne ønsker tilbakemelding – ros og ris – fra lederen på hvordan de gjør jobben sin.

Skoleungdommar set pris på å få tilbakemelding frå lærarane på sine prestasjonar. Slik er det også i arbeidslivet. Arbeidstakarane ønskjer tilbakemelding – ros og ris – frå leiaren på korleis dei gjer jobben sin.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_876_0

Ta utgangspunkt i en hverdagssituasjon, for eksempel på hjemvei fra skolen, på bussen, i en hotellresepsjon eller i kø før en konsert. Lag et rollespill der dere tar opp etiske problemstillinger som kan melde seg.

Ta utgangspunkt i ein kvardagssituasjon, til dømes på heimveg frå skulen, på bussen, i ein hotellresepsjon eller i kø før ein konsert. Lag eit rollespel som handlar om etiske problemstillingar som kan melde seg.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_875_6

I lagidrett er det dommeren som dømmer. En norsk landslagsspiller i fotball fikk for noen år siden godkjent en skåring på klubblaget sitt, til tross for at ballen ikke var i mål. Fotballspilleren henvendte seg til dommeren og ba han annullere skåringen. Målet ble annullert.

I lagidrett er det dommaren som dømmer. Ein norsk landslagsspelar i fotball fekk for nokre år sidan godkjent ei skåring på klubblaget sitt, trass i at ballen ikkje var i mål. Fotballspelaren gjekk til dommaren og ba han annullere skåringa. Målet blei annullert.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_861_5

Norge har vært et foregangsland når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø, ikke minst takket være psykologen Einar Thorsrud. Han ledet et samarbeidsprosjekt mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF, nå NHO) i 1960-årene. Dette forskningsarbeidet ligger til grunn for deler av arbeidsmiljøloven.

Noreg har vore eit føregangsland når det gjeld psykososialt arbeidsmiljø, ikkje minst på grunn av psykologen Einar Thorsrud. Han stod i brodden for eit samarbeidsprosjekt mellom Landsorganisasjonen i Noreg (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF, i dag NHO) i 1960-åra. Dette forskingsarbeidet ligg til grunn for delar av arbeidsmiljølova.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_861_8

Les mer om krav til det fysiske arbeidsmiljøet på lovdata.no

Les meir om krav til det fysiske arbeidsmiljøet på lovdata.no

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_intro_877_0

Når vi blir stilt overfor konkrete valg, virker verdiene som en rettesnor for å finne ut hvilket alternativ som er best. Det gjelder enten det dreier seg om de store spørsmålene i tilværelsen eller små, dagligdagse spørsmål. Hva er viktige verdier for deg?

Når vi står overfor konkrete val, verkar verdiane som ei rettesnor for å finne ut kva alternativ som er best. Det gjeld anten det dreier seg om dei store spørsmåla i tilværet eller små, kvardagslege spørsmål. Kva er viktige verdiar for deg?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "cowriter", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_864_0

Ta utgangspunkt i definisjonene av diskriminering og rasisme.

Ta utgangspunkt i definisjonane av diskriminering og rasisme.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Arbeidstilsynet" } ]

nbnn_intro_865_0

Her kan du teste hva du kan om feriefritid og ferielønn.

Her kan du teste kva du kan om feriefritid og ferielønn.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_intro_866_0

Husker du det du har lest om personlig verneutstyr?

Kan du hugsa det du har lese om personleg verneutstyr?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_871_4

Høyt stressnivå er en vanlig årsak til nedsatt produksjon. For mye stress gjør oss mindre effektive. Ifølge Arbeidstilsynet opplever hver tredje norske arbeidstaker stress knyttet til arbeidet.

Høgt stressnivå er ei vanleg årsak til nedsett produksjon. For mykje stress gjer oss mindre effektive. Ifølgje Arbeidstilsynet opplever kvar tredje norske arbeidstakar stress knytt til arbeidet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_861_7

Når arbeidet er tilrettelagt etter disse kravene, skal det være mulig å oppnå et meningsfylt arbeid. Les mer om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet på lovdata.no

Når arbeidet er lagt til rette etter desse krava, skal det vere mogleg å oppnå eit meiningsfylt arbeid. Les meir om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet på lovdata.no

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_871_0

«Å, jeg er så stressa!» Hvor mange av oss har ikke hørt dette nødropet fra venner og kjente? Tilstanden oppstår når vi blir utsatt for påkjenninger som vi har problemer med å håndtere. Uttrykket brukes gjerne om påkjenninger som sliter på oss. Men hva er egentlig stress? Biologisk sett dreier stress seg om hvordan kroppen reagerer på belastninger. På en måte er stress kroppens forsvar når vi føler oss truet eller blir utsatt for store belastninger. Stress brukes både om årsakene til og virkningene av press og påkjenninger. Vi har alle en grense for hva vi tåler av ytre press og påkjenninger før vi opplever situasjonen som stressende. Dersom stresset vedvarer, kommer vi inn i en vond sirkel – stressfølelsen øker mer og mer, og stressreaksjonen blir sterkere og sterkere. Det kan gi ubehagelige fysiske og psykiske symptomer, for eksempel uro og angst, spenningshodepine, muskelspenninger i nakke og skuldrer.

«Å, eg er så stressa!» Kor mange av oss har ikkje høyrt dette nødropet frå venner og kjenningar? Tilstanden dukkar opp når vi blir utsette for påkjenningar som vi har problem med å handtere. Uttrykket blir gjerne brukt om påkjenningar som slit på oss. Men kva er eigentleg stress? Reint biologisk dreier stress seg om korleis kroppen reagerer på påkjenningar. På ein måte er stress eit forsvar frå kroppen når vi kjenner oss truga eller blir utsette for stort press. Stress blir brukt både om årsakene til og verknadene av press og påkjenningar. Vi har alle ei grense for kva vi toler av ytre press og påkjenningar før vi opplever situasjonen som stressande. Dersom stresset varer ved, kjem vi inn i ein vond sirkel – kjensla av stress aukar meir og meir, og stressreaksjonen blir sterkare og sterkare. Det kan gi plagsame fysiske og psykiske symptom, for eksempel uro og angst, spenningshovudverk, muskelspenningar i nakken og skuldrene.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "originator", "name": "Marion Federl" } ]

nbnn_meta_877_0

Hva er viktige verdier for deg? Ta utgangspunkt i verdiene som er listet opp i oppgaven, og reflekter over hvilke av dem som er aller viktigst for deg.

Kva er viktige verdiar for deg? Ta utgangspunkt i verdiane som er lista opp i oppgåva, og reflekter over kva for verdiar som er aller viktigast for deg.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_877_1

I grupper på 3–4 elever : Ta med notatene deres og gå en tur rundt skolen mens dere diskuterer og begrunner verdiene deres.

I gruppe på 3–4 elevar: Ta med notata dykkar og gå ein tur rundt skulen mens de diskuterer og grunngir verdiane dykkar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_880_6

Det er ikke viktig at dere blir enige om et svar, men at dere øver dere i etisk tenkning.

Det er ikkje viktig at de blir samde om eit svar, men at de øver dykk i etisk tenking.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_880_2

Når du står overfor et etisk dilemma, må du spørre deg selv:

Når du står overfor eit etisk dilemma, må du spørje deg sjølv:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_875_2

Verdier kan handle om penger og materielle ting, frihet, trygghet og sikkerhet, helse, tilhørighet, menneskeverd og muligheter til selvrealisering.

Verdiar kan handle om pengar og materielle ting, fridom, tryggleik, helse, tilhøyrsel, menneskeverd og vilkår for sjølvrealisering.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_875_5

Vi kan ikke unngå å komme opp i situasjoner som er etisk utfordrende: juks på skolen, rettferdig handel, kjøp og salg av piratkopier, sosial dumping, varsling om ulovlige forhold.

Vi kan ikkje unngå å komme opp i situasjonar som er etisk utfordrande: juks på skulen, rettferdig handel, kjøp og sal av piratkopiar, sosial dumping, varsling om ulovlege tilhøve.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_880_3

En pliktetiker mener at menneskeverd og respekt står over hensynet til følgene av handlingene våre. En konsekvensetiker vil sette utfallet (det gode) over handlemåten (det rette).

Ein pliktetikar meiner at menneskeverd og respekt står over omsynet til følgjene av handlingane våre. Ein konsekvensetikar vil setje utfallet (det gode) framfor handlemåten (det rette).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_881_0

Alle bildene i oppgaven er generert ved hjelp av KI.

Alle bileta i oppgåva er genererte ved hjelp av KI.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Vigdis Haugan" } ]

nbnn_article_871_2

« Jeg møter forventninger overalt. Dette er et utsagn vi møter oftere og oftere blant ungdom. Ungdom møter forventninger på de fleste områder, og med forventninger følger press. Områdene ungdom møter forventninger på, kan være på fritida, blant venner, blant familie, på skolen og i forhold til framtida. Dette kan få alvorlige konsekvenser. […] Skolehverdagen kan bidra til å skape forventningspress. Det hender lærere ikke er oppmerksomme på at elevene har andre arenaer også der de skal oppfylle forventninger. Konkurranse blant skoler om å ha de beste resultatene kan forplante seg til elevene. De får mye lekser og klarer ikke å gjøre det så bra som de ønsker. Det gir heller ikke tid til refleksjon, bare produksjon.»

« Eg møter forventningar alle stader. Dette er ei utsegn vi møter oftare og oftare hos ungdom. Ungdom møter forventningar på dei fleste områda, og med forventningar følgjer press. Områda som ungdom møter forventningar på, kan vere på fritida, hos venner, hos familie, på skulen og i høve til framtida. Dette kan få alvorlege konsekvensar. […] Kvardagen på skulen kan vere med på å skape forventningspress. Det hender lærarane ikkje er merksame på at elevane har andre arenaer også der dei skal oppfylle forventningar. Konkurranse mellom skular om å ha dei beste resultata kan forplante seg til elevane. Dei får mykje lekser og greier ikkje gjere det så bra som dei ønskjer. Det gir heller ikkje tid til refleksjon, berre produksjon.»

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_875_1

Etikken gir oss rammer til å tenke gjennom hva vi legger vekt på når vi skal gjøre valg. Hva er viktigst: handlingen eller resultatet av handlingen?

Etikken gir oss rammer til å tenkje gjennom kva vi legg vekt på når vi skal gjennomføre val. Kva er viktigast: handlinga eller resultatet av handlinga?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_861_6

Arbeidsmiljøloven setter disse kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet:

Arbeidsmiljølova set desse krava til det psykososiale arbeidsmiljøet:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_882_2

I arbeidslivet og på skolen støter vi på mange situasjoner og spørsmål som har en etisk side. Hva er det gode? Hva er det rette? Hvor går grensen mellom rett og galt?

I arbeidslivet og på skulen støyter vi på mange situasjonar og spørsmål som har ei etisk side. Kva er det gode? Kva er det rette? Kvar går grensa mellom rett og gale?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_871_6

Redusert stress gir større effektivitet og mindre sykefravær, og dermed økt arbeidsglede og bedre helse. Psykologer hevder at sosial støtte demper reaksjonene på stress. Det er vanlig å skille mellom fire former for sosial støtte:

Redusert stress gir større effektivitet og mindre sjukefråvær, og dermed større arbeidsglede og betre helse. Psykologar hevdar at sosial støtte dempar reaksjonane på stress. Det er vanleg å skilje mellom fire former for sosial støtte:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_meta_875_0

Hva er etikk? Etikk dreier seg om å tenke over hva som er rett og galt, og hvordan vi kan begrunne de valgene vi gjør.

Kva er etikk? Etikk dreier seg om å tenkje over kva som er rett og gale, og korleis vi kan grunngi dei vala vi gjer.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_882_3

Vi kan tenke oss mange spørsmål som krever etiske overveielser:

Vi kan tenkje oss mange spørsmål som krev etiske refleksjonar:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_882_0

Uansett hvilken jobb vi har, kommer de fleste opp i situasjoner der det er viktig å vurdere hva som er rett og galt. Etikken viser seg i holdningene og handlingene våre. For en ekspeditør, en resepsjonist og en bussjåfør er det god etikk å behandle alle kunder med samme respekt. Det er dårlig etikk å la kundebehandlingen bli påvirket av hudfarge, funksjonshemning, religion, kjønn eller legning.

Same kva slags jobb vi har, kjem dei fleste opp i situasjonar der det er viktig å vurdere kva som er rett og gale. Etikken kjem til syne i haldningane og handlingane våre. For ein ekspeditør, ein resepsjonist og ein bussjåfør er det god etikk å behandle alle kundar med same respekten. Det er dårleg etikk å la kundebehandlinga bli påverka av hudfarge, funksjonshemming, religion, kjønn eller legning.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "cowriter", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_meta_876_0

Hvilke etiske problemstillinger melder seg i løpet av en hverdag? Ta utgangspunkt i en hverdagssituasjon og lag et rollespill.

Kva for etiske problemstillingar meldar seg i løpet av ein kvardag? Ta utgangspunkt i ein kvardagssituasjon og lag eit rollespel.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_877_0

Individuelt : Se på verdiene som er listet opp nedenfor, og reflekter over hvilke av dem som er aller viktigst for deg. Noter ned disse, med en begrunnelse for hvorfor de er viktige for deg.

Individuelt : Sjå på verdiane som er lista opp nedanfor, og reflekter over kva for nokre av dei som er aller viktigast for deg. Noter ned desse, med ei grunngiving for kvifor dei er viktige for deg.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "cowriter", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_880_5

Et nøkkelspørsmål for å kontrollere valgene våre er dette: Tåler handlingene dagslys? Måten å tenke på, og standpunktet vi tar, avhenger også av hvilken type etikk vi legger til grunn – pliktetikk eller konsekvensetikk.

Eit nøkkelspørsmål for å kontrollere vala våre er dette: Toler handlingane dagslys? Måten å tenkje på, og standpunktet vårt, heng også saman med kva slags type etikk vi legg til grunn – pliktetikk eller konsekvensetikk.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "cowriter", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_intro_875_0

Etikk dreier seg om å tenke over hva som er rett og galt, og hvordan vi kan begrunne de valgene vi gjør. Etikk handler om forhold mellom mennesker, om vi er flinke til å stimulere og anerkjenne hverandre, hjelpe og støtte hverandre og vise omsorg.

Etikk dreier seg om å tenkje over kva som er rett og gale, og korleis vi kan grunngi dei vala vi gjer. Etikk handlar om forhold mellom menneske, om vi er flinke til å stimulere og akseptere kvarandre, hjelpe og støtte kvarandre og vise omsorg.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_intro_876_0

Vi kan ikke unngå å komme opp i situasjoner som er etisk utfordrende: juks på skolen, rettferdig handel, kjøp og salg av piratkopier, sosial dumping, varsling om ulovlige forhold. Hvilke etiske problemstillinger melder seg i løpet av en hverdag?

Vi kan ikkje unngå å komme opp i situasjonar som er etisk utfordrande: juks på skulen, rettferdig handel, kjøp og sal av piratkopiar, sosial dumping, varsling om ulovlege tilhøve. Kva for etiske problemstillingar meldar seg i løpet av ein kvardag?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_877_2

I klassen: Presenter noen av verdiene deres – med begrunnelsene. Reflekter over begrunnelsene og diskuter hvordan verdiene deres oppstår, og hvorfor verdier er viktige.

I klassa: Presenter nokre av verdiane dykkar – med grunngivingane. Reflekter over grunngivingane og diskuter korleis verdiane dykkar oppstår, og kvifor verdiar er viktige.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_880_1

Vi står overfor et etisk dilemma

Vi står overfor eit etisk dilemma

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]

nbnn_article_883_1

I listen nedenfor beskriver vi ulike hverdagssituasjoner som berører yrkesetikk. Sorter eksemplene etter hvor alvorlige du mener de er. Kan du komme på flere eksempler? Hvor vil du sette dem inn i listen?

I lista nedanfor beskriv vi ulike kvardagssituasjonar som handlar om yrkesetikk. Sorter døma etter kor alvorlege du meiner dei er. Kan du komme på fleire døme? Kvar vil du setje dei inn i lista?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_meta_881_0

Dilemma: Lyve eller ikke?

Dilemma: Lyge eller ikkje?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_882_7

Hvorfor er det så viktig å bekjempe korrupsjon?

Kvifor er det så viktig å ta opp kampen mot korrupsjon?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]

nbnn_article_882_4

En gave kan være en hyggelig oppmerksomhet. Men i arbeidslivet er det kort overgang til smøring for å oppnå fordeler. Stadig flere medarbeidere blir utsatt for smøring. Undersøkelser viser at forsøk på smøring er vanlig i mange bransjer.

Ei gåve kan vitne om hyggeleg omtanke. Men i arbeidslivet er det kort overgang til smørjing for å skaffe seg fordelar. Stadig fleire medarbeidarar blir utsette for smørjing. Undersøkingar viser at forsøk på smørjing er vanleg i mange bransjar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Vigdis Haugan" } ]

nbnn_article_882_1

Noen yrkesgrupper og firmaer har utarbeidet egne etiske regler. Reglene gjør oss ikke mer etiske, men gjennom etiske øvinger kan vi bli mer bevisste og ansvarlige når vi skal velge mellom rett og galt.

Somme yrkesgrupper og firma har utarbeidd eigne etiske reglar. Reglane gjer oss ikkje meir etiske, men gjennom etiske øvingar kan vi bli meir vakne og ansvarlege når vi skal velje mellom rett og gale.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_882_5

Hva er det greit å gi til forretningsforbindelser? Når er det greit å bli med en leverandør på tur – eller å invitere en kunde? Hva bør jeg tenke på hvis det blir aktuelt å dekke utgifter for mulige kunder? Hva er greit og hva er ikke greit når det gjelder smøring?

Kva er det greitt å gi til forretningskontaktar? Når er det greitt å bli med ein leverandør på tur – eller å invitere ein kunde? Kva bør eg tenkje på om det blir aktuelt å dekkje utgifter for moglege kundar? Kva er greitt og kva er ikkje greitt når det gjeld smørjing?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_intro_881_0

Et dilemma er en situasjon der det er vanskelig å velge hva man skal gjøre. Denne oppgaven handler om valget mellom å være ærlig eller å lyve for å være lojal mot sin venninne.

Eit dilemma er ein situasjon der det er vanskeleg å velje kva ein skal gjere. Denne oppgåva handlar om valet mellom å vere ærleg eller å lyge for å vere lojal mot venninna si.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_882_6

I straffeloven er korrupsjon definert som «å gi/tilby eller kreve/motta/akseptere en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag». Korrupsjon er ikke bare uetisk, det kan straffes med fengsel i inntil tre år – og inntil ti år for grov korrupsjon.

I straffelova er korrupsjon definert som «å gi/tilby eller kreve/motta/akseptere en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag». Korrupsjon er ikkje berre uetisk, det kan straffast med fengsel i inntil tre år – og inntil ti år for grov korrupsjon.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_intro_882_0

De fleste av oss kommer opp i situasjoner på jobben der det er viktig å kunne vurdere hva som er rett og galt. Her gir vi eksempler på hjelpemidler som kan være til nytte når vi står i valgsituasjoner som krever etisk vurdering.

Dei fleste av oss kjem opp i situasjonar på jobben der det er viktig å kunne vurdere kva som er rett og gale. Her gir vi døme på hjelpemiddel som kan vere til nytte når vi står i valsituasjonar som krev etisk vurdering.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_889_0

Kameraovervåking av personer som kan gjenkjennes, er lovregulert. Hovedregelen er at kameraovervåking er ulovlig om den ikke er nødvendig. Kameraovervåking skal normalt ikke finne sted dersom problemet kan løses eller risikoen minimeres gjennom alternative tiltak.

Kameraovervaking av personar som kan identifiserast, er lovregulert. Hovudregelen er at kameraovervaking er ulovleg om det ikkje er nødvendig. Kameraovervaking skal normalt ikkje skje dersom problemet kan løysast eller risikoen minimerast gjennom alternative tiltak.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_intro_883_0

I alle serviceyrker kan det oppstå situasjoner der vi blir usikre på hva som er riktig å gjøre. I denne oppgaven skal du tenke over ulike situasjoner som kan oppstå på jobb. Hvordan prioriterer du?

I alle serviceyrke kan det oppstå situasjonar der vi blir usikre på kva som er rett å gjere. I denne oppgåva skal du tenkje over ulike situasjonar som kan oppstå på jobb. Korleis prioriterer du?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_intro_888_0

Personvern handler om retten til å ha sitt eget privatliv i fred, et grunnleggende prinsipp i en demokratisk rettsstat. Kjenner du reglene for bruk av sosiale medier godt nok?

Personvern handlar om retten til å ha sitt eige privatliv i fred, eit grunnleggjande prinsipp i ein demokratisk rettsstat. Kjenner du reglane for bruk av sosiale medium godt nok?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]

nbnn_article_883_0

Oppgaven kan gjøres alene, men egner seg også godt som utgangspunkt for en klassediskusjon.

Oppgåva kan gjerast åleine, men eignar seg òg godt som utgangspunkt for ein klassediskusjon.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_880_7

Tenk over om du vil begrunne svarene ut fra pliktetikk eller konsekvensetikk.

Tenk over om du vil grunngi svara ut frå pliktetikk eller konsekvensetikk.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_meta_886_0

Dårlig omtale rammer ikke bare den bedriften det gjelder, men kan ramme en hel bransje. Finn eksempler på bedrifter som har fått dårlig omdømme.

Dårleg omtale går ikkje berre ut over den aktuelle bedrifta, men kan råke ein heil bransje. Finn døme på bedrifter som har fått dårleg omdømme.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_884_0

Oppgave Individuelt: Hva mener vi med etiske retningslinjer? Søk på internett og finn eksempler på etiske eller yrkesetiske retningslinjer for ansatte i reiselivsbedrifter, hoteller, butikkjeder, IT-firmaer, transportfirmaer og lignende. Hvilke etiske retningslinjer har din praksisbedrift? (Søk på internett og se om du finner noe på bedriftens hjemmeside). Om ikke du har en praksisbedrift, så velg en bedrift du liker, og gjør det samme. Beskriv og diskuter etiske dilemmaer som kan oppstå i bedriften der du har praksisplass. Kom med forslag til hvordan du tenker at disse dilemmaene kan løses. I klassen: Diskuter de etiske dilemmaene som kan oppstå der dere har praksisplass. Diskuter også løsningsforslagene. Kan dere sammen tenke ut de beste løsningene?

Oppgåve Individuelt: Kva meiner vi med etiske retningslinjer? Søk på internett og finn døme på etiske eller yrkesetiske retningslinjer for tilsette i reiselivsbedrifter, hotell, butikkjeder, IT-firma, transportfirma og liknande. Kva for etiske retningslinjer har praksisbedrifta di? (Søk på internett og sjå om du finn noko på heimesida til bedrifta.) Om du ikkje har ei praksisbedrift, så vel ei bedrift du liker, og gjer det same. Beskriv og diskuter etiske dilemma som kan oppstå i bedrifta der du har praksisplass. Kom med forslag til korleis du tenkjer at desse dilemmaa kan løysast. I klassa: Diskuter dei etiske dilemmaa som kan oppstå der de har praksisplass. Diskuter òg løysingsforslaga. Kan de saman tenkje ut dei beste løysingane?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" }, { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_880_4

For å finne ut om en avgjørelse er etisk forsvarlig, kan vi stille oss selv noen kontrollspørsmål:

For å finne ut om ei avgjerd er etisk forsvarleg, kan vi stille oss nokre kontrollspørsmål:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_886_0

Finn eksempler på bedrifter eller næringer som har fått dårlig omdømme, og drøft:

Finn døme på bedrifter eller næringar som har fått dårleg omdømme, og drøft:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_875_0

Hva er gode og dårlige handlinger? Dette er sentrale etiske spørsmål.

Kva er gode og dårlege handlingar? Dette er sentrale etiske spørsmål.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_889_13

Hva synes du om det?

Kva synest du om det?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_meta_884_0

I arbeidslivet og på skolen støter vi på mange situasjoner og spørsmål som har en etisk side. Hva er det rette? Hvor går grensen mellom rett og galt?

I arbeidslivet og på skulen støyter vi på mange situasjonar og spørsmål som har ei etisk side. Kva er det rette? Kvar går grensa mellom rett og gale?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_889_2

Hovedregelen er at dersom overvåkingen ikke er nødvendig, er den heller ikke lovlig.

Hovudregelen er at dersom overvakinga ikkje er nødvendig, er ho heller ikkje lovleg.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_889_1

Datatilsynet har laget en sjekkliste for kameraovervåking:

Datatilsynet har laga ei sjekkliste for kameraovervaking:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_889_8

Kontroll og overvåking i arbeidslivet reiser to hovedproblemer:

Kontroll og overvaking i arbeidslivet reiser to hovudproblem:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_intro_886_0

De siste årene har det vært flere eksempler på ulovlig og uetisk atferd som har gitt bedrifter dårlig omtale. Dårlig omdømme rammer ikke bare den bedriften det gjelder, men kan ramme en hel bransje.

Dei siste åra har det vore fleire døme på ulovleg og uetisk åtferd som har gitt bedriftene dårleg omtale. Dårleg omdømme går ikkje berre ut over den aktuelle bedrifta, men kan råke ein heil bransje.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_889_11

Er det kameraovervåking i områder du daglig oppholder deg i – på skoleveien, i butikker, uteområder, buss, tog osv.?

Er det kameraovervaking i dei områda du dagleg er i – på skulevegen, i butikkar, uteområde, buss, tog osv.?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_889_3

Kameraovervåking bør alltid være siste utvei for å løse et problem. Har du overveid alle andre alternativer?

Kameraovervaking bør alltid vere siste utveg for å løyse eit problem. Har du tenkt gjennom alle andre alternativ?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_889_7

For å kunne overvåke en arbeidsplass med kamera må arbeidsgiveren dokumentere et særskilt behov. Det kan for eksempel være

For å kunne overvake ein arbeidsplass med kamera må arbeidsgivaren dokumentere eit særskilt behov. Det kan for eksempel vere

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_889_5

Du skal melde fra til Datatilsynet før du setter i gang. Skjult overvåking er forbudt, og all overvåking skal merkes tydelig. Det er ikke lov til å levere ut eller vise opptak til utenforstående uten at de som er med på opptaket, samtykker. Opptakene skal oppbevares på et sted som er utilgjengelig for uvedkommende, og slettes når det ikke lenger er saklig grunn til å oppbevare dem, seinest sju dager etter opptaket.

Du skal melde frå til Datatilsynet før du set i gang. Skjult overvaking er forbode, og all overvaking skal merkjast tydeleg. Det er ikke lov til å levere ut eller vise opptak til framande utan at dei som er med på opptaket, samtykkjer. Opptaka skal oppbevarast på ein stad som er utilgjengeleg for uvedkomande, og dei skal slettast når det ikkje lenger er sakleg grunn til å oppbevare dei, seinast sju dagar etter opptaket.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_893_2

I forretningsideen bør det komme frem hvem du tenker å selge produktene og tjenestene til. En bedrift som har som forretningsidé "å levere en god russetid" sier gjennom dette at de skal tjene pengene sine på de som har behov for å kjøpe varer og tjenester i forbindelse med russefeiringen. Det kan være russen selv, men også foreldre, venner, lærere eller andre med tilknytning til russen.

I forretningsideen bør det komme fram kven du tenkjer å selje produkta og tenestene til. Ei bedrift som har som forretningsidé "å levere ei god russetid" seier gjennom dette at dei skal tene pengane sine på dei som har behov for å kjøpe varer og tenester i forbindelse med russefeiringa. Det kan vere russen sjølv, men også foreldre, vener, lærarar eller andre med tilknyting til russen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Anne-Lise Roald" }, { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_889_12

Hva er hensikten med å overvåke disse stedene?

Kva er formålet med å overvake desse stadene?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_889_6

Kan du svare JA på de fire punktene ovenfor, må du til slutt huske at du alltid skal bruke den minst krenkende formen for overvåking. Det vil for eksempel si at du skal ha færrest mulig kameraer og filme gjenstander heller enn mennesker. Opptak kan misbrukes, så overvåking uten lagring bør velges så langt det er mulig.

Kan du svare JA på dei fire punkta ovanfor, må du til sist hugse at du alltid skal bruke den minst krenkjande forma for overvaking. Det vil for eksempel seie at du skal ha færrast mogleg kamera og filme gjenstandar heller enn menneske. Opptak kan misbrukast, så overvaking utan lagring bør veljast så langt råd er.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_890_0

Dere finner mer informasjon i lovbestemmelsene om kameraovervåking i personopplysningsloven , kapittel 8.

De finn meir informasjon i lovreglane om kameraovervaking i personopplysningslova , kapittel 8.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_889_14

Lovbestemmelsene om kameraovervåking, se personopplysningsloven kapittel 7.

Lovreglane om kameraovervaking, sjå personopplysningslova kapittel 7.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Anne-Lise Roald" }, { "type": "writer", "name": "Oddvar Torgersen" } ]

nbnn_article_889_9

Det forekommer ransaking, kroppsvisitering og videoovervåking i arbeidssituasjoner, overvåking i bruk av telefon, e-post og Internett, bruk av GPS til å bestemme posisjoner, sporing gjennom mobiltelefonen. Såkalt flåtestyring gir informasjon om hvor ansatte, firmabiler og varer er til enhver tid.

Vi kan oppleve ransaking, kroppsvisitering og videoovervaking i arbeidssituasjonar, overvaking i bruk av telefon, e-post og Internett, bruk av GPS til å fastslå posisjonar, sporing gjennom mobiltelefonen. Såkalla flåtestyring gir informasjon om kvar tilsette, firmabilar og varer er til kvar ei tid.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_875_3

Når vi blir stilt overfor konkrete valg, virker verdiene som en rettesnor for å finne ut hvilket alternativ som er best. Det gjelder enten det dreier seg om de store spørsmålene i tilværelsen eller små, dagligdagse spørsmål.

Når vi står overfor konkrete val, verkar verdiane som ei rettesnor for å finne ut kva alternativ som er best. Det gjeld anten det dreier seg om dei store spørsmåla i tilværet eller små, kvardagslege spørsmål.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]

nbnn_article_893_1

Forretningsideen din må du skrive ned. For av og til bør du hente ideen fram igjen for å sjekke om det du arbeider med i bedriften fra dag til dag, faktisk er det forretningsideen sier at du skal drive med.

Forretningsideen din må du skrive ned. For av og til bør du hente ideen fram igjen for å sjekke om det du arbeider med i bedrifta frå dag til dag, faktisk er det forretningsideen seier at du skal drive med.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Kjell Rosland" } ]