id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_44417_24
|
Området mellom ryggtakker og sidetakker Lett konkav bue
|
Området mellom ryggtakkar og sidetakkar Lett konkav boge
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
},
{
"type": "writer",
"name": "Therese Lindahl Carlsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
},
{
"type": "writer",
"name": "Therese Lindahl Carlsen"
}
] |
nbnn_article_44417_38
|
Halegropa Knokler tildekket, gjemt i fett, tydelige vevsfolder
|
Halegropa Knoklar tildekte, gøymde i feitt, tydelege vevsfoldar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44417_27
|
Rygg/ryggtakker Avrundet rygglinje, ryggtakkene er ikke tydelige
|
Rygg/ryggtakkar Avrunda rygglinje, ryggtakkane er ikkje tydelege
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44417_37
|
Hofteknoker og sidebeinsknoker Betydelig fettfylde
|
Hofteknokar og sidebeinknokar Stor feittfylde
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44417_32
|
Området mellom ryggtakker og sidetakker Nesten flatt
|
Området mellom ryggtakkar og sidetakkar Nesten flatt
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
},
{
"type": "writer",
"name": "Therese Lindahl Carlsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
},
{
"type": "writer",
"name": "Therese Lindahl Carlsen"
}
] |
nbnn_article_44417_28
|
Området mellom ryggtakker og sidetakker Svak konkav bue, nesten jevn helling
|
Området mellom ryggtakkar og sidetakkar Svak konkav boge, nesten jamn helling
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_meta_44417_0
|
Holdvurdering hjelper deg med å sjekke om dyra er passe feite og får riktig fôr. Du bør holdvurdere kyr og kviger hver måned.
|
Haldvurdering hjelper deg med å sjekke om dyra er passe feite og får rett fôr. Du bør haldvurdere kyr og kviger kvar månad.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44417_35
|
Rygg/ryggtakker Flat, tydelig fettlag
|
Rygg/ryggtakkar Flat, tydeleg feittlag
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_intro_44417_0
|
Holdvurdering er en metode du kan bruke for å sjekke om dyra dine er for feite eller for tynne. Det er viktig å følge med på dyras hold, fordi det kan fortelle deg om fôret du gir dem, er tilpassa behovet hos det enkelte dyret.
|
Haldvurdering er ein metode du kan bruke for å sjekke om dyra dine er for feite eller for tynne. Det er viktig å følge med på haldet til dyra, fordi det kan fortelje deg om fôret du gir dei, er tilpassa behovet hos kvart enkelt dyr.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44422_4
|
Når du skal skape dype valører, trenger du tykkere maling. Dette får du ved å bruke mer fargepigment og mindre vann. Konsistensen bør da være mer som krem. Da kan du lettere kontrollere malingsstrøkene. Malingen vil ikke flyte så lett utover, og den vil dekke over de lysere lagene under. Dette egner seg godt til å male de dypeste skyggene, teksturer og fine detaljer.
|
Når du skal skape djupe valørar, treng du tjukkare måling. Dette får du ved å bruke meir fargepigment og mindre vatn. Konsistensen bør då vere meir som krem. Då kan du lettare kontrollere målingsstrøka. Målinga vil ikkje flyte så lett utover, og ho vil dekke over dei lysare laga under. Dette eignar seg godt til å måle dei djupaste skuggane, teksturar og fine detaljar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44422_9
|
Ei flate som er malt med en farge i samme valør, kalles en jevn lavering. Ei lita flate er ganske lett å få til. Ei stor flate på arket kan være vanskeligere å få jevn. I begge tilfeller må du gjøre fargen klar på paletten før du maler.
|
Ei flate som er måla med ein farge i same valør, kallar vi ei jamn lavering. Ei lita flate er ganske lett å få til. Ei stor flate på arket kan vere vanskelegare å få jamn. I begge tilfelle må du gjere fargen klar på paletten før du målar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44417_42
|
Lang-Ree, R. (2016). Holdvurdering er ikke lenger synsing. Buskap , 2/2016. https://www.buskap.no/article/2016/02/Holdvurdering-ikke-lenger-synsing
|
Lang-Ree, R. (2016). Holdvurdering er ikke lenger synsing. Buskap , 2/2016. https://www.buskap.no/article/2016/02/Holdvurdering-ikke-lenger-synsing
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44417_34
|
Halegropa Avrundet, utfylt med fett. Antydning til vevsfold ved halefeste
|
Halegropa Avrunda, utfylt med feitt. Antyding til vevsfold ved halefeste
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44422_0
|
Akvareller har ofte et lett og luftig uttrykk. Noe av grunnen er at malingsstrøkene er gjennomsiktige. Både hvitheten i papiret og tidligere lag med maling skinner gjennom nye lag. Du kan bruke hvitheten i papiret bevisst for å skape høylys og valører. Det betyr at du må unngå å male der du vil beholde det hvite papiret som den lyseste valøren.
|
Akvarellar har ofte eit lett og luftig uttrykk. Noko av grunnen er at målingsstrøka er gjennomsiktige. Både kvitleiken i papiret og tidlegare lag med måling skin gjennom nye lag. Du kan bruke kvitleiken i papiret medvitent for å skape høglys og valørar. Det betyr at du må unngå å måle der du vil behalde det kvite papiret som den lysaste valøren.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44417_36
|
Området mellom ryggtakker og sidetakker Svak konveks bue
|
Området mellom ryggtakkar og sidetakkar Svak konveks boge
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44422_10
|
Du må jobbe raskt slik at du maler hele flata i en omgang. Det kan hjelpe fukte arket litt med rent vann før du begynner. Da har du litt bedre tid på deg før papiret tørker. Hvis du må stoppe underveis for å blande mer maling, vil du ikke få til en jevn lavering. Det vil bli tydelig hvor du stoppet opp, og hvor du fortsatte å male. Bruk en pensel som kan holde på mye maling. La akvarellarket ha en liten helling. Da renner malingen mot deg.
|
Du må jobbe raskt slik at du målar heile flata i ein omgang. Det kan hjelpe fukte arket litt med reint vatn før du begynner. Då har du litt betre tid på deg før papiret tørkar. Viss du må stoppe undervegs for å blande meir måling, vil du ikkje få til ei jamn lavering. Det vil bli tydeleg kvar du stoppa opp, og kvar du heldt fram med å måle. Bruk ein pensel som kan halde på mykje måling. La akvarellarket ha ei lita helling. Då renn målinga mot deg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44422_13
|
Det kalles vått i vått-teknikk når du maler på ei allerede våt overflate. Malingen på penselen er våt, og du har nettopp malt eller fuktet ei flate på papiret. Siden det er vannet som fordeler pigmentene ut over flata, vil du se at malingen flyter utover og sprer seg på det våte papiret uten å lage skarpe kanter. Denne teknikken passer for eksempel til å lage skyer på en himmel eller halen på en katt.
|
Det blir kalla vått i vått-teknikk når du målar på ei allereie våt overflate. Målinga på penselen er våt, og du har nettopp måla eller fukta ei flate på papiret. Sidan det er vatnet som fordeler pigmenta ut over flata, vil du sjå at målinga flyt utover og spreier seg på det våte papiret utan å lage skarpe kantar. Denne teknikken passar til dømes til å lage skyer på ein himmel eller halen på ein katt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44422_5
|
Penselstrøkene kan hjelpe deg å få til flater og fine linjer, men også teksturer som gir liv til akvarellene dine. Gjør deg kjent med hva du kan få til med de ulike penslene. Dette er gøy, samtidig som det gjør deg bedre i stand til å uttrykke det du vil, gjennom akvarellmalingen.
|
Penselstrøka kan hjelpe deg å få til flater og fine linjer, men òg teksturar som gir liv til akvarellane dine. Gjer deg kjend med kva du kan få til med dei ulike penslane. Dette er gøy, samtidig som det gjer deg betre i stand til å uttrykke det du vil, gjennom akvarellmålinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44422_1
|
Tilfører du mye vann, vil du få lyse valører av en farge. Vannet gjør at malingen fordeler seg og sprer seg utover der papiret er fuktig. Lite vann i malingen gjør det lettere å male detaljer på tørt papir. Det er viktig at tidligere lag på papiret har fått tørke skikkelig før du legger på nye lag.
|
Tilfører du mykje vatn, vil du få lyse valørar av ein farge. Vatnet gjer at målinga fordeler seg og spreier seg utover der papiret er fuktig. Lite vatn i målinga gjer det lettare å måle detaljar på tørt papir. Det er viktig at tidlegare lag på papiret har fått tørke skikkeleg før du legg på nye lag.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44422_11
|
Start med et strøk tvers over på toppen av arket. Ta neste strøk der malingen samler seg i bunnen av første strøk. Fortsett slik med de neste strøkene. Du skal alltid bringe med deg malingen som samler seg fra forrige strøk videre. Når du kommer til bunnen, samler du malingen som samler seg, med penselen.
|
Start med eit strøk tvers over på toppen av arket. Ta neste strøk der målinga samlar seg i botnen av første strøk. Hald fram slik med dei neste strøka. Du skal alltid bringe med deg målinga som samlar seg frå førre strøk vidare. Når du kjem til botnen, samlar du målinga som samlar seg, med penselen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44422_12
|
Tørk eventuelt penselen på tørkepapir før du samler opp den siste ansamlingen med maling.
|
Tørk eventuelt penselen på tørkepapir før du samlar opp den siste samlinga med måling.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44422_19
|
Teknikken kan brukes til å hente fram områder som skal vise høylys. Generelt kan du bruke den til å korrigere deler av det du har malt. Om dette blir vellykket, er avhengig av papirkvaliteten. Noen papirtyper kan bli ødelagt, mens andre kvaliteter vil tåle mye uten at det gjør noe. Prøv deg fram.
|
Teknikken kan brukast til å hente fram område som skal vise høglys. Generelt kan du bruke han til å korrigere delar av det du har måla. Om dette blir vellykka, er avhengig av papirkvaliteten. Nokre papirtypar kan bli øydelagde, mens andre kvalitetar vil tole mykje utan at det gjer noko. Prøv deg fram.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44422_15
|
Noen ganger trenger du at en kant er klart og tydelig definert, et tre mot en bakgrunn for eksempel. For å få denne virkningen er det viktig at papiret er helt tørt, enten du har malt på det fra før eller ikke. Kanter blir skarpe så lenge tykk maling blir påført på helt tørt underlag.
|
Av og til treng du at ein kant er klart og tydeleg definert, eit tre mot ein bakgrunn til dømes. For å få denne verknaden er det viktig at papiret er heilt tørt, anten du har måla på det frå før eller ikkje. Kantar blir skarpe så lenge tjukk måling blir påført på heilt tørt underlag.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_44422_22
|
Denne teknikken fungerer på samme måte som maskeringsteip. Den beskytter områder på arket der du ikke vil ha maling. Maskeringsvæske er en slags flytende gummi som du legger på de stedene av arket du vil beskytte. Når væsken er helt tørr, kan du male neste strøk. Vent til malingen er helt tørr før du fjerner den tørre maskeringsvæsken. Gni over feltene og fjern maskeringen, som nå er blitt gummiaktig.
|
Denne teknikken fungerer på same måte som maskeringsteip. Han vernar område på arket der du ikkje vil ha måling. Maskeringsvæske er ein slags flytande gummi som du legg på dei stadene av arket du vil verne. Når væska er heilt tørr, kan du måle neste strøk. Vent til målinga er heilt tørr før du fjernar den tørre maskeringsvæska. Gni over felta og fjern maskeringa, som no har blitt gummiaktig.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44422_23
|
Ikke bruk akvarellpenselen din til å påføre væsken. Penselen vil bli ødelagt. Bruk i stedet en gammel pensel eller andre redskaper (pappbit, pinne, tøybit, gammel tannkost, bomullspinne) for å fordele maskeringsvæsken.
|
Ikkje bruk akvarellpenselen din til å påføre væska. Penselen vil bli øydelagd. Bruk i staden ein gammal pensel eller andre reiskapar (pappbit, pinne, tøybit, gammal tannkost, bomullspinne) for å fordele maskeringsvæska.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_18
|
Noen ganger har du behov for å fjerne eller lysne partier i en akvarell. Da kan du bruke teknikken som kalles å løfte ut maling. Hvis du forsiktig fukter det området som skal bli lysere, løser du opp malingen der. Bruk gjerne en pensel med litt stivere bust. Deretter trykker du lett med et tørkepapir der du har bearbeidet akvarellen. Malingen hentes opp av tørkepapiret. Gjenta dette til du er fornøyd.
|
Av og til har du behov for å fjerne eller lysne parti i ein akvarell. Då kan du bruke teknikken som blir kalla å løfte ut måling. Viss du forsiktig fuktar det området som skal bli lysare, løyser du opp målinga der. Bruk gjerne ein pensel med litt stivare bust. Deretter trykker du lett med eit tørkepapir der du har omarbeidd akvarellen. Målinga blir henta opp av tørkepapiret. Gjenta dette til du er fornøgd.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44417_26
|
Halegropa Avrundede knokler, grunn halegrop med noe fettavleiring
|
Halegropa Avrunda knoklar, grunn halegrop med noko feittavleiring
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44422_8
|
Noen av teknikkene i denne artikkelen trenger du hver gang du skal male med akvarell. Andre kan regnes som spesialteknikker. Bruk friheten til å plukke med deg det du synes er spennende, og eksperimenter med teknikkene.
|
Nokre av teknikkane i denne artikkelen treng du kvar gong du skal måle med akvarell. Andre kan reknast som spesialteknikkar. Bruk fridommen til å plukke med deg det du synest er spennande, og eksperimenter med teknikkane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44422_16
|
Andre ganger vil du at kantene skal være der, men at de ikke skal være helt skarpe. Det har du bruk for når du skal vise hvordan lyset er med på å skape volum eller for å vise en form. En mørkere valør som gradvis blir lysere, kan gi inntrykk av skygge. Gå over med spissen av penselen på den kanten du vil myke opp. Penselen skal være fuktig, men ikke våt. Det som skjer, er at du lager et lite felt med fuktighet som gir pigmentene mulighet til flyte ut og dermed gjøre kanten myk. Dette er noe du bør øve på. Husk å ikke bruke for mye vann.
|
Andre gonger vil du at kantane skal vere der, men at dei ikkje skal vere heilt skarpe. Det har du bruk for når du skal vise korleis lyset er med på å skape volum eller for å vise ei form. Ein mørkare valør som gradvis blir lysare, kan gi inntrykk av skugge. Gå over med spissen av penselen på den kanten du vil mjuke opp. Penselen skal vere fuktig, men ikkje våt. Det som skjer, er at du lagar eit lite felt med fukt som gir pigmenta høve til flyte ut og dermed gjere kanten mjuk. Dette er noko du bør øve på. Hugs å ikkje bruke for mykje vatn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44422_7
|
Du kan bruke tyngdekraften for å kontrollere retningen vannet flyter på papiret. Dette er praktisk hvis du skal lage en lavering, altså ei flate som er malt med utvannet akvarellmaling. Plasserer du flata du maler på, slik at den skrår mot deg, vet du hvilken vei den våte malingen renner og kan jobbe deg nedover arket. Da blir det lettere å få til ei flate med jevne valører.
|
Du kan bruke tyngdekrafta for å kontrollere retninga vatnet flyt på papiret. Dette er praktisk viss du skal lage ei lavering, altså ei flate som er måla med utvatna akvarellmåling. Plasserer du flata du malar på, slik at ho skrår mot deg, veit du kva veg den våte målinga renn og kan jobbe deg nedover arket. Då blir det lettare å få til ei flate med jamne valørar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44422_54
|
Tørt på tørt
|
Tørt på tørt
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44422_37
|
Dette er en måte å lage interessante teksturer i overflater på. For eksempel i barken på et tre, som gress eller som linjer i arkitektur. Dette er noe du bør eksperimentere med på forhånd. Da vet du mer om hvilke resultater du kan forvente.
|
Dette er ein måte å lage interessante teksturar i overflater på. Til dømes i borken på eit tre, som gras eller som linjer i arkitektur. Dette er noko du bør eksperimentere med på førehand. Då veit du meir om kva resultat du kan forvente.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_36
|
Å skrape i papiret vil gi pigmentene groper til å samle seg i. Du kan bruke en spiss pinne eller ei nål til forsiktig å lage riper i overflata på arket ditt. Ikke trykk for hardt, men akkurat nok til at det blir spor i papiret. Når du i neste omgang maler over dette, vil pigmentene feste seg i disse rillene. Dette vil få fram mørkere valører akkurat der.
|
Å skrape i papiret vil gi pigmenta groper til å samle seg i. Du kan bruke ein spiss pinne eller ei nål til forsiktig å lage riper i overflata på arket ditt. Ikkje trykk for hardt, men akkurat nok til at det blir spor i papiret. Når du i neste omgang målar over dette, vil pigmenta feste seg i desse rillene. Dette vil få fram mørkare valørar akkurat der.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44422_2
|
Nøkkelen til å beherske akvarell er å få erfaring med hvor mye vann du skal bruke når du maler. Det er også forskjell på ulike typer maling og papir. Siden malingslagene er gjennomsiktige, er det vanskeligere å rette opp feil med akvarellmaling enn med andre malingstyper. Hvis du vil bli flinkere, må du eksperimentere mye uten å være redd for å gjøre feil.
|
Nøkkelen til å meistre akvarell er å få erfaring med kor mykje vatn du skal bruke når du målar. Det er òg forskjell på ulike typar måling og papir. Sidan målingslaga er gjennomsiktige, er det vanskelegare å rette opp feil med akvarellmåling enn med andre målingstypar. Viss du vil bli flinkare, må du eksperimentere mykje utan å vere redd for å gjere feil.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44422_21
|
Dette er en teknikk som passer godt når du trenger skarpe kanter. De stedene som har teip, vil ligge beskyttet for neste malingsstrøk. Trykk teipen godt på plass slik at den har god kontakt med papiret. Du kan fjerne teipen når det siste strøket er tørket. Sørg for å teste at papiret du bruker, egner seg for denne metoden. Du kan risikere at papiret rives opp når du skal fjerne teipen.
|
Dette er ein teknikk som passar godt når du treng skarpe kantar. Dei stadene som har teip, vil ligge beskytta for neste målingsstrøk. Trykk teipen godt på plass slik at han har god kontakt med papiret. Du kan fjerne teipen når det siste strøket er tørka. Sørg for å teste at papiret du bruker, eignar seg for denne metoden. Du kan risikere at papiret blir rive opp når du skal fjerne teipen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_24
|
Denne teknikken egner seg hvis du for eksempel vil male snø, stjernehimmel eller bølgetopper som skal være helt lyse og bli en kontrast til de andre fargene du maler med.
|
Denne teknikken eignar seg viss du for eksempel vil måle snø, stjernehimmel eller bølgetoppar som skal vere heilt lyse og bli ein kontrast til dei andre fargane du målar med.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_14
|
Tørt på tørt-teknikk er når malingen er blandet med lite vann samtidig som du maler på ei tørr overflate. Nå vil malingen holde seg akkurat der du setter merker med penselen. Den vil ikke flyte ukontrollert utover. Dette er praktisk når du skal male noe som skal være presist og avgrenset. Et eksempel kan være en kube. Den bør være slik at hver side av kuben er skarpt avgrenset fra alt annet. Du kan også bruke denne teknikken til å male detaljer oppå noe du har malt tidligere.
|
Tørt på tørt-teknikk er når målinga er blanda med lite vatn samtidig som du målar på ei tørr overflate. No vil målinga halde seg akkurat der du set merke med penselen. Ho vil ikkje flyte ukontrollert utover. Dette er praktisk når du skal måle noko som skal vere presist og avgrensa. Eit døme kan vere ein kube. Han bør vere slik at kvar side av kuben er skarpt avgrensa frå alt anna. Du kan òg bruke denne teknikken til å måle detaljar oppå noko du har måla tidlegare.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_20
|
Du kan beskytte deler av arket ved å legge på maskeringsteip før du maler. For eksempel hvis du vil bevare det hvite i arket på utvalgte steder. Arket må være helt tørt når du legger på teipen. Du kan også legge på teip på områder du allerede har malt.
|
Du kan beskytte delar av arket ved å legge på maskeringsteip før du målar. Til dømes viss du vil bevare det kvite i arket på utvalde stader. Arket må vere heilt tørt når du legg på teipen. Du kan òg legge på teip på område du allereie har måla.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_39
|
Teknikken med salt kan for eksempel passe til skummende bølgetopper, iskrystaller i et vinterlandskap eller for variasjon i grønne trekroner.
|
Teknikken med salt kan til dømes passe til skummande bølgetoppar, iskrystallar i eit vinterlandskap eller for variasjon i grøne trekroner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_43
|
Resultatet av denne teknikken er vanskelig å kontrollere og vil gi tilfeldige mønster. Det kan du utnytte hvis du skal male for eksempel fenomener fra naturen. Bildet under kan minne om flammer eller lava, men i andre farger kunne det også vært mønsteret på en stein eller refleksjoner i vann.
|
Resultatet av denne teknikken er vanskeleg å kontrollere og vil gi tilfeldige mønster. Det kan du utnytte viss du skal måle til dømes fenomen frå naturen. Biletet under kan minne om flammar eller lava, men i andre fargar kunne det òg vore mønsteret på ein stein eller refleksjonar i vatn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_51
|
Lavering (jevnt med en farge)
|
Lavering (jamt med ein farge)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_64
|
Bruk av salt*
|
Bruk av salt*
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_17
|
En måte å lysne partier på i en jevn lavering, er å bruke tørkepapir til å fjerne maling som ennå ikke er tørr. Formen på tørkepapiret avgjør hvilken effekt som oppstår i laveringen. Du kan bruke sammenkrøllet tørkepapir for å lage skyer på en himmel. Trykk tørkepapiret ned i den våte laveringen. Du får naturlig variasjon i skyene ved stadig å endre formen på tørkepapiret. Trykker du hardt, trekker du mer maling ut enn hvis du trykker lett.
|
Ein måte å lysne parti på i ei jamn lavering, er å bruke tørkepapir til å fjerne måling som enno ikkje er tørr. Forma på tørkepapiret avgjer kva effekt som oppstår i laveringa. Du kan bruke samankrølla tørkepapir for å lage skyer på ein himmel. Trykk tørkepapiret ned i den våte laveringa. Du får naturleg variasjon i skyene ved stadig å endre forma på tørkepapiret. Trykker du hardt, trekker du meir måling ut enn viss du trykker lett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Iren Vonheim"
}
] |
nbnn_article_44422_35
|
Teknikken kan for eksempel brukes til å få frem solglimmer i havet, uvær eller en lysrefleks i et øye. Prøv deg fram før du går i gang.
|
Teknikken kan til dømes brukast til å få fram solglimmer i havet, uvêr eller ein lysrefleks i eit auge. Prøv deg fram før du går i gang.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_28
|
Når malingen er helt tørr, er det gått over med en ny lavering, men rundt, og ikke over, sirkelen i forgrunnen.
|
Når målinga er heilt tørr, er det gått over med ei ny lavering, men rundt, og ikkje over, sirkelen i forgrunnen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_62
|
Skrape vekk maling for å skape høylys
|
Skrape vekk måling for å skape høglys
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_29
|
I neste runde er det gått over med enda en lavering, men ikke rundt de to sirklene som er nærmest oss.
|
I neste runde er det gått over med endå ei lavering, men ikkje rundt dei to sirklane som er nærast oss.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_26
|
Sirklene er streket svakt opp med blyant før første lavering.
|
Sirklane er streka svakt opp med blyant før første lavering.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_63
|
Skrape i overflata og male over
|
Skrape i overflata og måle over
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_45
|
Du kan bruke en gammel tannbørste når du skal skvette maling. Dypp børsten i malingen du vil bruke. Hold tannbørsten med busten ned over arket. Samtidig stryker du over børsten med fingeren. Dette fører til at små prikker kommer over på arket.
|
Du kan bruke ein gammal tannbørste når du skal skvette måling. Dypp børsten i målinga du vil bruke. Hald tannbørsten med busta ned over arket. Samtidig stryk du over børsten med fingeren. Dette fører til at små prikkar kjem over på arket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_59
|
Maskeringsvæske*
|
Maskeringsvæske*
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_65
|
Bruk av riskorn*
|
Bruk av riskorn*
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_32
|
Enden av et vokslys kan brukes som tegneverktøy på akvarellarket. Fargestifter av voks kan brukes på samme måte. Der du har gått over med voks, oppstår et vannavstøtende beskyttelseslag. Papiret vil ikke kunne ta imot vann eller maling der. Det lyse i papiret vil skinne gjennom på disse partiene uansett hvor mange lag du maler over.
|
Enden av eit vokslys kan brukast som teikneverktøy på akvarellarket. Fargestiftar av voks kan brukast på same måte. Der du har gått over med voks, oppstår eit vassavstøytande vernelag. Papiret vil ikkje kunne ta imot vatn eller måling der. Det lyse i papiret vil skine gjennom på desse partia same kor mange lag du målar over.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_46
|
Teknikken kan brukes for å lage teksturer. Et siste lag med denne teknikken og med hvit akrylmaling eller gouache over et vintermotiv vil gi inntrykk av snø i lufta.
|
Teknikken kan brukast for å lage teksturar. Eit siste lag med denne teknikken og med kvit akrylmåling eller gouache over eit vintermotiv vil gi inntrykk av snø i lufta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_31
|
La hvert lag tørke før neste lavering.
|
La kvart lag tørke før neste lavering.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_38
|
Salt trekker til seg fuktighet. Dette kan vi utnytte i akvarellmaling for å skape unike teksturer, enten det er til et naturbilde eller et fantasimotiv. Straks du har lagt på et lag med maling, drysser du salt over. Det vil bli stor forskjell på resultatet om du velger fint salt eller grovkornet salt. Saltkornene vil trekke til seg fuktigheten i malingen, men fargepigmentene vil bli liggende og tørke rundt hvert saltkorn. Du må vente til malingen er helt tørr før du børster av saltet.
|
Salt trekker til seg fukt. Dette kan vi utnytte i akvarellmåling for å skape unike teksturar, anten det er til eit naturbilete eller eit fantasimotiv. Straks du har lagt på eit lag med måling, drysser du salt over. Det vil bli stor forskjell på resultatet om du vel fint salt eller grovkorna salt. Saltkorna vil trekke til seg fukta i målinga, men fargepigmenta vil bli liggande og tørke rundt kvart saltkorn. Du må vente til målinga er heilt tørr før du børstar av saltet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_55
|
Harde og myke kanter
|
Harde og mjuke kantar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44422_25
|
Når vi maler rundt det som er selve objektet vi vil få fram, maler vi de negative flatene. Denne teknikken kan brukes til å skape dybde i bildet. Det er enklest å få til hvis du bruker en farge på alle objektene som skal være med. Bildet under viser et enkelt eksempel på denne framgangsmåten:
|
Når vi målar rundt det som er sjølve objektet vi vil få fram, målar vi dei negative flatene. Denne teknikken kan brukast til å skape djupne i biletet. Det er enklast å få til viss du bruker ein farge på alle objekta som skal vere med. Biletet under viser eit enkelt døme på denne framgangsmåten:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_61
|
Vokslys og fargestifter av voks*
|
Vokslys og fargestiftar av voks*
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44422_47
|
Du kan bruke en malerpensel med godt med våt maling i busten. Hold penselen ytterst på skaftet med den ene hånda. Dunk skaftet i den andre hånda mens du holder den over og sikter mot arket. Det som vil skje, er at malingen skvetter fra penselbusten og over på arket. Dette vil lage et tilfeldig mønster med flekker på akvarellen din.
|
Du kan bruke ein målarpensel med godt med våt måling i busta. Hald penselen ytst på skaftet med den eine handa. Dunk skaftet i den andre handa mens du held han over og siktar mot arket. Det som vil skje, er at målinga skvett frå penselbusta og over på arket. Dette vil lage eit tilfeldig mønster med flekker på akvarellen din.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44422_53
|
Vått i vått
|
Vått i vått
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_50
|
Her er ei liste over teknikkene:
|
Her er ei liste over teknikkane:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_49
|
Test ut teknikkene som er beskrevet i artikkelen, og jobb med mulighetene dette gir.
|
Test ut teknikkane som er beskrivne i artikkelen, og jobb med mogelegheitene dette gir.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_42
|
Denne teknikken kan bli til spennende teksturer. Så snart du har påført malingen på arket, legger du over et stykke plastfolie. Bearbeid plasten litt slik at det oppstår krøller og bretter i den. Det er disse ujevnhetene som skaper tekstur. La plasten få ligge til malingen har tørket.
|
Denne teknikken kan bli til spennande teksturar. Så snart du har påført målinga på arket, legg du over eit stykke plastfolie. Arbeid litt med plasten slik at det oppstår krøllar og brettar i han. Det er desse ujamnskapane som skaper tekstur. La plasten få ligge til målinga har tørka.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_intro_44422_0
|
Det finnes mange teknikker innen akvarellmaling. Denne malingstypen er kjent for å by på overraskelser. Lær deg at det uventede kan bli til noe interessant, selv om det ikke var det du hadde planlagt. Hvor mye vann du bruker, er en viktig nøkkel til å få mer kontroll på resultatet.
|
Det finst mange teknikkar innan akvarellmåling. Denne målingstypen er kjend for å by på overraskingar. Lær deg at det uventa kan bli til noko interessant, sjølv om det ikkje var det du hadde planlagt. Kor mykje vatn du bruker, er ein viktig nøkkel til å få meir kontroll på resultatet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44422_30
|
Til slutt er det lagt på en lavering på alt utenom de tre sirklene.
|
Til slutt er det lagt på ei lavering på alt utanom dei tre sirklane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44422_48
|
Mange bruker dette som en effekt som kan gi liv i bildet, og som gjør det litt mer uformelt og lekent. Hvis det er områder du ikke vil ha flekker på, kan du legge papir over og beskytte disse områdene før du går i gang.
|
Mange bruker dette som ein effekt som kan gi liv i biletet, og som gjer det litt meir uformelt og leikent. Viss det er område du ikkje vil ha flekker på, kan du legge papir over og verne desse områda før du går i gang.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44422_66
|
Tekstur med plastfolie*
|
Tekstur med plastfolie*
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44422_68
|
* Hvis du ikke har det som skal brukes i teknikken, kan du vente med denne til en annen gang.
|
* Viss du ikkje har det som skal brukast i teknikken, kan du vente med denne til ein annan gong.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44422_44
|
Teknikken med å lage flekker og prikker av maling kan kalles skvetteteknikk. Beskytt arbeidsplassen med papir, for med denne teknikken skvetter du malingen utover et større område.
|
Teknikken med å lage flekker og prikkar av måling kan kallast skvetteteknikk. Beskytt arbeidsplassen med papir, for med denne teknikken skvetter du målinga utover eit større område.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44422_41
|
Teksturen kan minne om steinene på bunnen av en dam eller pelsen til en gepard. Fargevalg og sammenheng vil påvirke hvordan vi oppfatter teksturene.
|
Teksturen kan minne om steinane på botnen av ein dam eller pelsen til ein gepard. Fargeval og samanheng vil påverke korleis vi oppfattar teksturane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Jonsen"
}
] |
nbnn_article_44443_1
|
Carlos ha hablado con María. (Carlos har snakket med María.)
|
Carlos ha hablado con María. (Carlos har snakka med María.)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44422_34
|
I denne teknikken bruker du et skarpt knivblad til å skrape deg gjennom lagene med maling. Da vil du få fram hvitheten i papiret. En advarsel her er at papiret får en skade. Det kan likevel være nyttig å vite at du kan få fram høylys når alt annet i bildet ditt er malt ferdig.
|
I denne teknikken bruker du eit skarpt knivblad til å skrape deg gjennom laga med måling. Då vil du få fram kvitleiken i papiret. Ei åtvaring her er at papiret får ein skade. Det kan likevel vere nyttig å vite at du kan få fram høglys når alt anna i biletet ditt er måla ferdig.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_3
|
Både i norsk og i spansk består denne verbtida av et hjelpeverb i presens ( haber – å ha) og et hovedverb i perfektum partisipp ( hablado/comido – snakket/spist).
|
Både i norsk og i spansk består denne verbtida av eit hjelpeverb i presens ( haber – å ha) og eit hovudverb i perfektum partisipp ( hablado/comido – snakka/ete).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_2
|
He comido pan. (Jeg har spist brød.)
|
He comido pan. (Eg har ete brød.)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_0
|
Når vi forteller om noe som har skjedd, eller noe vi har gjort, bruker vi presens perfektum.
|
Når vi fortel om noko som har skjedd, eller noko vi har gjort, bruker vi presens perfektum.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_11
|
Det er hjelpeverbet haber vi må bøye i person, mens partisippet er likt for alle personer. Dette kjenner du også fra engelsk:
|
Det er hjelpeverbet haber vi må bøye i person, mens partisippet er likt for alle personar. Dette kjenner du òg frå engelsk:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid"
}
] |
nbnn_article_44443_6
|
¿Ya habéis hecho los deberes? Entonces podéis jugar al fútbol ahora. Har dere allerede gjort leksene? Da kan dere spille fotball nå.
|
¿Ya habéis hecho los deberes? Entonces podéis jugar al fútbol ahora. Har de allereie gjort leksene? Då kan de spele fotball no.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid"
}
] |
nbnn_article_44443_31
|
Så bøyer vi hjelpeverbet etter hvem som har gjort noe, og setter sammen bøyd hjelpeverb og perfektum partisipp til presens perfektum:
|
Så bøyer vi hjelpeverbet etter kven som har gjort noko, og set saman bøygd hjelpeverb og perfektum partisipp til presens perfektum:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_37
|
¡Por fin Carmen ha leído tu mensaje! (Endelig har Carmen lest meldinga di.)
|
¡Por fin Carmen ha leído tu mensaje! (Endeleg har Carmen lest meldinga di.)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_5
|
Vi bruker presens perfektum når ei handling ikke ligger langt tilbake i tid og dessuten påvirker det som skjer nå:
|
Vi bruker presens perfektum når ei handling ikkje ligg langt tilbake i tid og dessutan påverkar det som skjer no:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Nupen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Nupen"
}
] |
nbnn_article_44443_9
|
Spania: Hoy he desayunado con mi familia. (I dag har jeg spist frokost med familien min.)
|
Spania: Hoy he desayunado con mi familia. (I dag har eg eten frukost med familien min.)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_35
|
Hjelpeverb og partisipp må stå sammen i spanske setninger. Sånn er det ikke alltid i norsk.
|
Hjelpeverb og partisipp må stå saman i spanske setningar. Sånn er det ikkje alltid i norsk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_7
|
Estoy muy cansado porque he dormido mal. Jeg er veldig trøtt fordi jeg har sovet dårlig.
|
Estoy muy cansado porque he dormido mal. Eg er veldig trøytt fordi eg har sove dårleg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_28
|
- ar -verb: habl ar – habl ado (å snakke – snakket)
|
- ar -verb: habl ar – habl ado (å snakke – snakka)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_8
|
Presens perfektum er mye brukt i Spania. I Latin-Amerika, derimot, velger man nesten alltid preteritum i stedet for presens perfektum.
|
Presens perfektum er mykje brukt i Spania. I Latin-Amerika, derimot, vel ein nesten alltid preteritum i staden for presens perfektum.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid"
}
] |
nbnn_article_44443_10
|
Latin-Amerika: Hoy desayuné con mi familia. (I dag spiste jeg frokost med familien min.)
|
Latin-Amerika: Hoy desayuné con mi familia. (I dag åt eg frukost med familien min.)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_14
|
I tabellen ser du hvordan vi bøyer det spanske hjelpeverbet haber .
|
I tabellen ser du korleis vi bøyer det spanske hjelpeverbet haber .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_4
|
Kjenner du igjen perfektum partisipp og presens perfektum på norsk? Test deg selv!
|
Kjenner du igjen perfektum partisipp og presens perfektum på norsk? Test deg sjølv!
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_43
|
Snu kortet og sammenlikn med fasiten. Fortsett med neste kort.
|
Snu kortet og samanlikn med fasiten. Hald fram med neste kort.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_13
|
You have eaten. She has eaten.
|
You have eaten. She has eaten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid"
}
] |
nbnn_article_44443_54
|
Oversett setninger fra norsk til spansk.
|
Set om setningar frå norsk til spansk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_meta_44422_0
|
Lær om ulike teknikker innen akvarellmaling, og eksperimenter med virkningene av dem.
|
Lær om ulike teknikkar innan akvarellmåling, og eksperimenter med verknadene av dei.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_53
|
Kan du de uregelrette partisipp-formene nå?
|
Kan du dei uregelrette partisipp-formene no?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_52
|
Test hverandre: Elev A sitter med pc-en og sier et spansk verb i grunnformen (infinitiv), elev B sier det tilhørende partisippet. Bytt roller.
|
Test kvarandre: Elev A sit med pc-en og seier eit spansk verb i grunnforma (infinitiv), elev B seier det tilhøyrande partisippet. Byt roller.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_39
|
Klarer du å bøye regelrette verb i presens perfektum?
|
Klarer du å bøye regelrette verb i presens perfektum?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_42
|
Gjør om setningen fra presens til presens perfektum.
|
Gjer om setninga frå presens til presens perfektum.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_33
|
has comido (du har spist)
|
has comido (du har ete)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_44
|
De fleste verbene har regelrett perfektum partisipp, men det finnes også noen med uregelrett bøying.
|
Dei fleste verba har regelrett perfektum partisipp, men det finst òg nokre med uregelrett bøying.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44443_59
|
Reis dere, gå rundt i klassen og still hverandre spørsmål som begynner med ¿Alguna vez has...? (Har du noen gang ...?)
|
Reis dykk, gå rundt i klassen og still kvarandre spørsmål som begynner med ¿Alguna vez has...? (Har du nokon gong ...?)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.