id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_1403_25
|
Kredit minker
|
Kredit minkar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_51
|
K
|
K
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_50
|
D
|
D
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1403_30
|
Debitering av en eiendelskonto: øker verdien
|
Debitering av ein eigedelskonto: aukar verdien
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1403_0
|
Her skal vi ta for oss tre regler for hvordan vi behandler kontoklassene, det vil si hvordan vi fører regnskap. Det kan være litt krevende å forstå reglene, men de er lette å huske og er til veldig god hjelp.
|
Her skal vi ta for oss tre reglar for korleis vi behandlar kontoklassane, det vil seie korleis vi fører rekneskap. Det kan vere litt krevjande å forstå reglane, men dei er lette å hugse og er til veldig god hjelp.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1403_37
|
Slik er det med all føring i resultatregnskapet. Alt som øker egenkapitalen, blir ført i kredit. Alt som reduserer egenkapitalen, blir ført i debet. Det vil si at inntekter alltid skal føres i kredit, fordi det egentlig øker egenkapitalen. Kostnader skal alltid føres i debet, fordi det egentlig reduserer egenkapitalen.
|
Slik er det med all føring i resultatrekneskapen. Alt som aukar eigenkapitalen, blir ført i kredit. Alt som reduserer eigenkapitalen, blir ført i debet. Det vil seie at inntekter alltid skal førast i kredit, fordi det eigentleg aukar eigenkapitalen. Kostnader skal alltid førast i debet, fordi dei eigentleg reduserer eigenkapitalen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_24
|
Den første dagen har hun denne aktiviteten:
|
Den første dagen har ho denne aktiviteten:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_37
|
Nedenfor er føringene vist på T-kontoer. (På grunn av plassen har vi ikke tatt med alle kontoer fra åpningsbalansen.) Ser du at inntektene er ført i kredit og kostnadene i debet? Det er på grunn av regnskapsregel 3.
|
Nedanfor er føringane viste på T-kontoar. (På grunn av plassen har vi ikkje teke med alle kontoar frå opningsbalansen.) Ser du at inntektene er førte i kredit og kostnadene i debet? Det er på grunn av rekneskapsregel 3.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_0
|
Beate starter egen blomsterbutikk, og hun har skaffet seg finansiering og kjøpt inn de eiendelene hun har bruk for. Hun har valgt å registrere seg som aksjeselskap, slik at hun tar mindre risiko. Den balansen hun nå har, kan vi kalle åpningsbalanse .
|
Beate startar eigen blomsterbutikk, og ho har skaffa seg finansiering og kjøpt inn dei eigedelane ho har bruk for. Ho har valt å registrere seg som aksjeselskap, slik at ho tek mindre risiko. Den balansen ho no har, kan vi kalle opningsbalanse .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_59
|
1.5.
|
1.5.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_58
|
IB
|
IB
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1404_9
|
Langsiktig lån
|
Langsiktig lån
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_47
|
Tekst
|
Tekst
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_29
|
Varer
|
Varer
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_85
|
25 500
|
25 500
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_19
|
Kassabeholdning
|
Kassabehaldning
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1405_2
|
b) Gi en kort vurdering av økonomien.
|
b) Gi ei kort vurdering av økonomien.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1405_1
|
a) Sett opp balansen for fotballgruppa, og finn egenkapitalen.
|
a) Set opp balansen for fotballgruppa, og finn eigenkapitalen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_9
|
For plassens skyld har vi samlet alle faste kostnader i en konto. Vi har også slått sammen alle eiendeler i en konto, og vi har slått sammen lån og leverandørgjeld som gjeld.
|
For plassen si skyld har vi samla alle faste kostnader i ein konto. Vi har òg slått saman alle eigedelar i ein konto, og vi har slått saman lån og leverandørgjeld som gjeld.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_51
|
Til/fra resultat
|
Til/frå resultat
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_62
|
15 897
|
15 897
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_88
|
Differansen mellom debet og kredit på hver konto kaller vi saldo . Rent teknisk blir kontoene avsluttet under årsavslutningen.
|
Differansen mellom debet og kredit på kvar konto kallar vi saldo . Reint teknisk blir kontoane avslutta under årsavslutninga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_75
|
Ekstrahjelp
|
Ekstrahjelp
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_0
|
Årsavslutningen er et av de viktigste kravene i regnskapslovgivningen.
|
Årsavslutninga er eit av dei viktigaste krava i rekneskapslovgivinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_7
|
Vi skal nå se hvordan vi avslutter kontoene etter at vi har gjennomført de tre punktene foran.
|
Vi skal no sjå korleis vi avsluttar kontoane etter at vi har gjennomført dei tre punkta over.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1404_0
|
Her skal vi føre noen inntekter og kostnader i resultatregnskapet til Beates blomsterbutikk – og se hvordan føringene også føres mot balansen. Vi skal se at vi oppfyller det doble bokføringsprinsippet, og vi skal bruke T-kontoer.
|
Her skal vi føre nokre inntekter og kostnader i resultatrekneskapen til Beate sin blomsterbutikk – og sjå korleis føringane òg blir førte mot balansen. Vi skal sjå at vi oppfyller det doble bokføringsprinsippet, og vi skal bruke T-kontoar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1404_67
|
Kjøp rekvisita
|
Kjøp rekvisita
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_3
|
Den viktigste avstemmingen er bankavstemmingen . Her kontroller vi alt vi har ført på bankkontoen vår, mot det banken har ført. Vi huker av post for post. Dersom vi oppdager at banken har ført bilag som vi ikke har ført i vårt regnskap, må vi finne årsaken til det. Er grunnen at vi har glemt å føre bilaget, må vi føre det nå. Etter at vi har gjennomført hele kontrollen og gjort eventuelle rettinger, skal vi ha samme saldo som banken har. Hvis vi følger opp avstemminger gjennom hele året, blir ikke årsavslutningen så krevende.
|
Den viktigaste avstemminga er bankavstemminga . Her kontroller vi alt vi har ført på bankkontoen vår, mot det banken har ført. Vi huker av post for post. Dersom vi oppdagar at banken har ført vedlegg som vi ikkje har ført i rekneskapen vår, må vi finne årsaka til det. Er grunnen at vi har gløymt å føre vedlegget, må vi føre det no. Etter at vi har gjennomført heile kontrollen og gjort eventuelle rettingar, skal vi ha same saldo som banken har. Viss vi følger opp avstemmingar gjennom heile året, blir ikkje årsavslutninga så krevjande.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_1
|
Arbeidet med årsavslutningen kan deles i tre faser:
|
Arbeidet med årsavslutninga kan delast i tre fasar:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1405_3
|
c) Nevn kort hvordan egenkapitalen i en fotballklubb kan økes.
|
c) Nemn kort korleis ein kan auke eigenkapitalen i en fotballklubb.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_6
|
Dernest kommer spørsmålet om et eventuelt overskudd skal utbetales til eierne som utbytte , eller om det skal bli stående i bedriften. Beholder vi overskuddet i bedriften, øker vi egenkapitalen.
|
Dernest kjem spørsmålet om eit eventuelt overskot skal utbetalast til eigarane som utbytte , eller om det skal bli ståande i bedrifta. Beheld vi overskotet i bedrifta, aukar vi eigenkapitalen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_104
|
Til balanse
|
Til balanse
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_11
|
1. Råbalansen må være summert.
|
1. Råbalansen må vere summert.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_132
|
18 857
|
18 857
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_31
|
2. Finn saldoen på alle inntekts- og kostnadskontoene og før dem på raden Til/fra resultat "motsatt vei", slik at summen av debet og kredit på kontoene blir like stor. Før så disse saldoene over til oppstillingen for resultatregnskapet, som du finner i punkt 3. Legg merke til at vi følger det doble bokføringsprinsippet.
|
2. Finn saldoen på alle inntekts- og kostnadskontoane og før dei på rada Til/frå resultat "motsett veg", slik at summen av debet og kredit på kontoane blir like stor. Før så desse saldoane over til oppstillinga for resultatrekneskapen, som du finn i punkt 3. Legg merke til at vi følgjer det doble bokføringsprinsippet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_5
|
Skatten må beregnes. For store bedrifter er dette vanligvis så krevende at det er som gjør beregningene. For et lite firma er arbeidet relativt enkelt.
|
Skatten må bereknast. For store bedrifter er dette vanlegvis så krevjande at det er som gjer utrekningane. For eit lite firma er arbeidet relativt enkelt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_124
|
120 000
|
120 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_52
|
3. Finn resultatet i oppstillingen over resultatregnskapet og før det tilbake til raden Til/fra resultat mot egenkapitalen. Legg merke til at vi følger det doble bokføringsprinsippet.
|
3. Finn resultatet i oppstillinga over resultatrekneskapen og før det tilbake til rada Til/frå resultat mot eigenkapitalen. Legg merke til at vi følgjer det doble bokføringsprinsippet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1405_0
|
Jørgen er valgt som kasserer i fotballgruppa til Friskis IL. Han ønsker å få oversikt over den økonomiske stillingen til laget. Han har samlet følgende informasjon:
|
Jørgen er vald som kasserar i fotballgruppa til Friskis IL. Han ønskjer å få ei oversikt over den økonomiske stillinga til laget. Han har samla følgjande informasjon:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_114
|
Nedenfor viser vi en mer komplett oversikt over resultatregnskapet og balansen. Her har vi ikke summert så mange poster mot en konto.
|
Nedanfor viser vi ei meir komplett oversikt over resultatrekneskapen og balansen. Her har vi ikkje summert så mange postar mot ein konto.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_10
|
Under hvert punkt viser vi de radene som gjelder selve punktet.
|
Under kvart punkt viser vi dei radene som gjeld sjølve punktet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_83
|
4. Finn saldoene på balansekontoene og før dem på raden Til balanse . Før dem mot balanseoppstillingen.
|
4. Finn saldoane på balansekontoane og før dei på rada Til balanse . Før dei mot balanseoppstillinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1406_113
|
Etter at årsavslutningen er gjennomført, har blomsterbutikken Beate det resultatregnskapet og den balansen som du ser ovenfor. Hvordan gikk det for Beate, synes du? Ser du at overskuddet er ført mot egenkapitalen, og at egenkapitalen dermed har økt tilsvarende?
|
Etter at årsavslutninga er gjennomført, har blomsterbutikken Beate den resultatrekneskapen og den balansen som du ser ovanfor. Korleis gjekk det for Beate, synest du? Ser du at overskotet er ført mot eigenkapitalen, og at eigenkapitalen dermed har auka tilsvarande?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_133
|
Innpakning/folie
|
Innpakking/folie
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1408_3
|
a) Opprett kontoer, skriv på kontonummer og før inn IB per 1.5.xx.
|
a) Opprett kontoar, skriv på kontonummer og før inn IB per 1.5.xx.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1406_0
|
Her lærer du hvordan du foretar en årsavslutning i regnskapet. Årsavslutningen er et av de viktigste kravene i regnskapslovgivningen.
|
Her lærer du korleis du gjer ei årsavslutning i rekneskapen. Årsavslutninga er eit av dei viktigaste krava i rekneskapslovgivinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1408_2
|
2.5 Avdrag på lånet kr 7 000 Renter kr 4 000 Sum kr 11 000 Betaler beløpet med giro 4.5 Betaler diesel kontant kr 1 600 7.5 Mottar med giro for byggeoppdrag kr 9 000 10.5 Tar ut av banken til eget privat bruk kr 7 000 13.5 Betaler telefonregning med giro kr 4 000 15.5 Mottar med giro for byggeoppdrag kr 14 000 22.5 Betaler reparasjon av maskin med giro kr 4 500 29.5 Mottar for bygging kontant kr 20 000 29.5 Setter inn på bankkontoen kr 6 000 29.5 Betaler diesel og olje kontant kr 3 000 30.5 Tar ut kontanter til eget bruk kr 5 000 30.5 Overfører saldo på privatkontoen til konto for egenkapital kr ?
|
2.5 Avdrag på lånet kr 7 000 Renter kr 4 000 Sum kr 11 000 Betaler beløpet med giro 4.5 Betaler diesel kontant kr 1 600 7.5 Får inn med giro for byggjeoppdrag kr 9 000 10.5 Tek ut av banken til eige privat bruk kr 7 000 13.5 Betaler telefonrekning med giro kr 4 000 15.5 Får inn med giro for byggjeoppdrag kr 14 000 22.5 Betaler reparasjon av maskin med giro kr 4 500 29.5 Får inn for bygging kontant kr 20 000 29.5 Set inn på bankkontoen kr 6 000 29.5 Betaler diesel og olje kontant kr 3 000 30.5 Tek ut kontantar til eige bruk kr 5 000 30.5 Overfører saldo på privatkontoen til konto for eigenkapital kr ?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1408_5
|
c) Sett opp en kontrollsummering av råbalansen for oppgaven (tips: alle kontoer på debetsiden i råbalansen summeres, og alle kontoer på kreditsiden i råbalansen summeres).
|
c) Set opp ei kontrollsummering av råbalansen for oppgåva (tips: alle kontoar på debetsida i råbalansen skal summerast, og alle kontoar på kreditsida i råbalansen skal summerast).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1408_0
|
I denne oppgaven skal du føre regnskapet for ByggMax.
|
I denne oppgåva skal du føre rekneskapen for ByggMax.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1408_4
|
b) Før regnskapet for mai, og summer opp en råbalanse.
|
b) Før rekneskapen for mai, og summer opp ein råbalanse.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_1
|
La oss si at det gikk akkurat slik vi håpet da vi satte opp budsjettet for neste år. Budsjettet vårt ville da vært helt likt det regnskapet vi førte måned for måned.
|
La oss seie at det gjekk akkurat slik vi håpa då vi sette opp budsjettet for neste år. Budsjettet vårt ville då vore heilt lik den rekneskapen vi førte månad for månad.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_intro_1406_0
|
De fleste bedrifter foretar en regnskapsavslutning hver måned. Etter at året er slutt, følger årsavslutningen. Den er mer krevende enn månedsavslutningene, men alle regnskapsavslutningene er viktige for at vi skal kunne følge den økonomiske utviklingen.
|
Dei fleste bedrifter gjer ei rekneskapsavslutning kvar månad. Etter at året er slutt, følger årsavslutninga. Ho er meir krevjande enn månadsavslutningane, men alle rekneskapsavslutningane er viktige for at vi skal kunne følge den økonomiske utviklinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_6
|
Budsjettet er et av de viktigste verktøyene til å kunne få en god økonomistyring av bedriften. Nedenfor gir vi et eksempel på en budsjettkontroll.
|
Budsjettet er eit av de viktigaste verktøya til å kunne få ei god økonomistyring av bedrifta. Nedanfor gir vi eit eksempel på ein budsjettkontroll.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1406_131
|
Avskrivning
|
Avskriving
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_4
|
En sammenlikning mellom budsjett og regnskap kalles en budsjettkontroll . En slik analyse bør gjennomføres hver måned. Bare på den måten kan vi sette i verk tiltak for å rette opp situasjonen. Finner vi ikke avvikene før mot slutten av året, har vi liten eller ingen mulighet til å kunne rette opp der vi kom skeivt ut.
|
Ei jamføring mellom budsjett og rekneskap kallar vi ein budsjettkontroll . Ein slik analyse bør gjennomførast kvar månad. Berre på den måten kan vi setje i verk tiltak for å rette opp situasjonen. Finn vi ikkje avvika før mot slutten av året, har vi liten eller ingen sjanse til å kunne rette opp der vi kom skeivt ut.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_32
|
-2,6 %
|
-2,6 %
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_24
|
20 000
|
20 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_31
|
-200
|
-200
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1409_0
|
De fleste bedrifter har behov for å planlegge. En av de viktigste måtene å planlegge på er å sette opp et budsjett for neste år. Et budsjett er en oversikt som viser hvordan vi håper og tror regnskapet vil se ut neste år.
|
Dei fleste bedriftene har behov for å planleggje. Ein av dei viktigaste måtane å planleggje på er å setje opp eit budsjett for neste år. Eit budsjett er eit oversyn som viser korleis vi håpar og trur rekneskapen vil sjå ut neste år.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_9
|
Regnskap i kroner
|
Rekneskap i kroner
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_20
|
26 000
|
26 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_5
|
Det finnes flere typer budsjett, men det vanligste og mest nødvendige er resultatbudsjettet . Når året er omme, kan vi sette opp en sammenlikning mellom resultatbudsjettet og det faktiske resultatregnskapet for hele året og få fram de totale avvikene. Den analysen hjelper oss til å planlegge og budsjettere for neste år.
|
Det finst fleire typar budsjett, men det vanlegaste og mest nødvendige er resultatbudsjettet . Når året er omme, kan vi setje opp ei samanlikning mellom resultatbudsjettet og den faktiske resultatrekneskapen for heile året og få fram dei totale avvika. Den analysen hjelper oss til å planleggje og budsjettere for neste år.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_3
|
For å kunne sammenlikne budsjettet med hvordan det faktisk går måned for måned, må vi budsjettere på alle de kontoene vi normalt fører på.
|
For å kunne samanlikne budsjettet med korleis det faktisk går månad for månad, må vi budsjettere på alle dei kontoane vi normalt fører på.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_17
|
11,1 %
|
11,1 %
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1409_7
|
Kan du finne ut hvordan vi har regnet ut avvikene i prosent?
|
Kan du finne ut korleis vi har rekna ut avvika i prosent?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_50
|
1 400
|
1 400
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_52
|
+14,3 %
|
+14,3 %
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1409_45
|
2 050
|
2 050
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1409_30
|
7 800
|
7 800
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_67
|
21,9 %
|
21,9 %
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_22
|
-15,4 %
|
-15,4 %
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1404_89
|
Som du ser, har vi bare brukt regnskapsreglene 1 og 3 fordi postene bare gjaldt eiendeler og resultatregnskap (egenkapitalen). Regel 2 er ikke tatt i bruk, ettersom gjelda ikke ble berørt.
|
Som du ser, har vi berre brukt rekneskapsreglane 1 og 3 fordi postane berre gjaldt eigedelar og resultatrekneskap (eigenkapitalen). Regel 2 er ikkje teken i bruk, sidan gjelda ikkje blei rørt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1409_42
|
+16,7 %
|
+16,7 %
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
nbnn_meta_1409_0
|
En sammenlikning mellom budsjett og regnskap kalles en avviksanalyse. Dette lærer du mer om her.
|
Ei jamføring mellom budsjett og rekneskap kallar vi ein avviksanalyse. Dette lærer du meir om her.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1415_12
|
11. sept. Satt inn kr 4000 på bankkontoen
|
11. sept. Sett inn kr 4000 på bankkontoen
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1413_8
|
Hva er en kontoplan?
|
Kva er ein kontoplan?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1413_6
|
Hvorfor bruker vi kontonummer?
|
Kvifor bruker vi kontonummer?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1413_2
|
Hva er gjeld? Gi eksempler.
|
Kva er gjeld? Gi døme.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
nbnn_article_1413_7
|
Hva er en kontoklasse?
|
Kva er ein kontoklasse?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
nbnn_article_1415_2
|
Produktet de tilbyr, er planlegging, gjennomføring og oppfølging av barnebursdager i gymsalen på Lundeneset videregående skole. Produktvariantene er: prinsesse, sport, pirat og valgfritt tema.
|
Produktet dei tilbyr, er planlegging, gjennomføring og oppfølging av barnebursdagar i gymsalen på Lundeneset vidaregåande skole. Produktvariantane er: prinsesse, sport, pirat og valfritt tema.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1415_3
|
Prisen er satt til kr 160 per deltaker i barneselskapet. Det overordnede målet er å få 20 % i fortjeneste av salgsinntekten. De kjøper varer fra ulike butikkjeder, som Kiwi og Europris. Produktene de kjøper, er bakervarer, brus, pynt, engangsservise og lignende, samt alt som trengs for å lage maten til selskapet, og det som ellers må til for å arrangere bursdagsselskap for barn.
|
Prisen er sett til kr 160 per deltakar i barneselskapet. Det overordna målet er å få 20 % i forteneste av salsinntekta. Dei kjøper varer frå ulike butikkjeder, som Kiwi og Europris. Produkta dei kjøper, er bakarvarer, brus, pynt, eingongsservise og liknande, i tillegg til alt som trengst for å lage maten til selskapet, og det som elles må til for å arrangere bursdagsselskap for barn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1413_13
|
Hva er kontrollsummering, og hva er hensikten med kontrollsummeringen?
|
Kva er kontrollsummering, og kva er poenget med kontrollsummeringa?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
nbnn_article_1413_14
|
Hva er en resultatkonto?
|
Kva er ein resultatkonto?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
nbnn_meta_1411_0
|
Flervalgsoppgave om regnskapsføring
|
Fleirvalsoppgåve om rekneskapsføring
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1413_5
|
Hvilke posten skal stå på debetsiden og hvilke poster skal stå på kreditsiden i balansen? Gi eksempler.
|
Kva for postar skal stå på debetsida i balansen, og kva for postar skal stå på kreditsida? Gi døme.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1415_14
|
11. sept. Kjøpt konvolutt og frimerke til sending av innbydelsene kr 20 kontant LVS
|
11. sept. Kjøpt konvolutt og frimerke til sending av invitasjonane kr 20 kontant LVS
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1413_12
|
Hva er et privatuttak?
|
Kva er eit privatuttak?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1413_3
|
Hva er EK (egenkapital)?
|
Kva er EK (eigenkapital)?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
nbnn_article_1413_15
|
Hvilke poster skal stå på debetsiden og hvilke poster skal stå på kreditsiden i resultatet? Gi eksempler.
|
Kva for postar skal stå på debetsida i resultatet, og kva for postar skal stå på kreditsida? Gi døme.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1415_0
|
Lykkeliten UB ble etablert 1. september og skal drives i åtte måneder.
|
Lykkeliten UB blei etablert 1. september og skal drivast i åtte månader.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1413_11
|
Hva er en råbalanse?
|
Kva er ein råbalanse?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1413_9
|
Hva menes med IB, og hvorfor skal denne plasseres inn først i regnskapet?
|
Kva tyder IB, og kvifor skal denne plasserast inn først i rekneskapen?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
nbnn_article_1415_9
|
9. sept. Kopiert/betalt 100 infoskriv til utdeling/PR i barnehager à kr 1 kontant LVS
|
9. sept. Kopiert/betalt 100 infoskriv til utdeling/PR i barnehagar à kr 1 kontant LVS
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1415_5
|
Gjør nødvendige beregninger, og før regnskapet. Start med bilag nr. 1. Kontonummer er satt inn i regnearkmalen som skal brukes til bokføring og løsning av oppgavene.
|
Gjer nødvendige berekningar, og før rekneskapen. Start med bilag nr. 1. Kontonummer er sette inn i reknearkmalen som skal brukast til bokføring og løysing av oppgåvene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1415_1
|
Forretningsideen lyder: «Vi i Lykkeliten UB ønsker å planlegge og gjennomføre bursdagsselskap for barn fra 4 til 10 år i Vindafjord kommune.»
|
Forretningsideen lyder: «Vi i Lykkeliten UB ønskjer å planleggje og gjennomføre bursdagsselskap for barn frå 4 til 10 år i Vindafjord kommune.»
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
nbnn_article_1413_19
|
Forklar kort hvordan vi avslutter et regnskap.
|
Forklar kort korleis vi avsluttar ein rekneskap.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1415_11
|
11. sept. Betalt etableringsgebyr for bankkonto i Haugesunds Sparebank kr 200
|
11. sept. Betalt etableringsgebyr for bankkonto i Haugesunds Sparebank kr 200
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
nbnn_article_1415_10
|
9. sept. Kopiert/betalt 4 plakatark i A3-format til oppslag à kr 10 kontant LVS
|
9. sept. Kopiert/betalt 4 plakatark i A3-format til oppslag à kr 10 kontant LVS
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Heidi Bukten"
}
] |
nbnn_article_1415_19
|
30. sept. Utbetalt lønn til 5 ansatte à 2 timer à kr 100 via bank
|
30. sept. Utbetalt lønn til 5 tilsette à 2 timar à kr 100 via bank
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
nbnn_article_1415_17
|
16. sept. Mottatt faktura for leie av gymsal LVS kr 200, forfall 14 dager
|
16. sept. Fått faktura for leige av gymsal LVS kr 200, forfall 14 dagar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Dagfinn Våge "
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.