Datasets:
SimulaMet
/
NorMedQA

Dataset card Data Studio Files Community
2
question
stringlengths
18
1.15k
answer
stringlengths
1
1.2k
wrong_answers
stringlengths
3
1.34k
source_file
stringclasses
16 values
question_number
stringclasses
247 values
Du er LIS1 i kirurgisk mottak. En normalutviklet, tidligere frisk ett år gammel gutt (10 kg) innlegges med 2. grads brannskade langs hele høyre arm og på forsiden av thorax (ca. 15% av kroppsoverflaten). Uhellet skjedde da han dro en kopp med rykende varm te ned fra et bord. Gutten storgråter og har åpenbare smerter. Vakthavende kirurg forordner derfor lidokain (Xylocain®) gel 20 mg/g som smøres over hele det brente området, som så dekkes med bandasje. Etter noen minutter slutter gutten å gråte. Han blir fjern og påfallende og får et generalisert krampeanfall som først stanser etter at diazepam (Stesolid®) er gitt. Hva er sannsynlig årsak til krampene?
Lidokain er gitt i altfor store doser og har gitt sentralnervøs påvirkning og kramper
Inflammasjon i store sårflater har gitt temperaturstigning med påfølgende feberkramper C Barnet har en uoppdaget metabolsk sykdom med redusert terskel for kramper, som har blitt trigget av inflammasjonsmediatorer fra store sårflater D Under kraftig gråt har barnet hyperventilert, og lav PaCO2 i blodet har utløst kramper
12.pdf
4
Du er vakthavende LIS1 på medisinsk avdeling. En mann i midten av 60-årene er innlagt med pneumoni. Antibiotika er byttet i dag i henhold til svar på mikrobiologiske prøver. Sykepleier henter deg inn på pasientrommet da pasienten har følt seg dårlig en times tid etter oppstart av antibiotika. Når du kommer inn finner du at pasienten har dyspnoe, inspiratorisk stridor, forlenget ekspirium, urticaria over store deler av kroppen, han er blek og kaldsvett. Du mistenker umiddelbart en alvorlig anafylaktisk reaksjon som følge av antibiotika. Sykepleieren kommer rett bak deg og sier at hun skal ringe etter hjelp. Hva er riktigst å gjøre først?
Legge pasienten flatt. Gi adrenalin, 1mg/ml, 0,5 ml intramuskulært i låret og masserer innstikkssted
Gi hydrokortison (Solu-cortef) 200 mg i.v. (steroider) og deretter desklofeniramin 10 mg i.v. (antihistamin) C Starte intravenøs væskebehandling med 1 liter Ringer Acetat med høy infusjonshastighet D Sørge for at pasienten har fri luftvei og gi oksygen på maske med reservoar 15 l/minutt
12.pdf
5
Du skriver inn en 47 år gammel mann som er planlagt operert elektivt for lyskebrokk neste dag. Han kommer gående til undersøkelsen. Han har BMI 32, og bruker salbutamol (kortidssvirkende beta-agonist) ved behov for sin kuldeastma. Det er tatt rutinemessig preoperativt EKG som vist under. Hva er videre nødvendig utredning før han skal til operasjon?
Pasienten tenger ikke videre utredning utover normalt anestesitilsyn
Det bør gjøres spirometri og søvnapne test B Det bør gjøres spirometri og ekko D Det bør gjøres preoperativ ekko for å vurdere hjertefunksjon
12.pdf
6
En tidligere frisk mann på 43 år kommer til deg som fastlege fordi han den siste måneden har vært plaget med smerter i korsryggen. Han jobber i en lokal industribedrift med relativt tungt arbeid, men har den siste tiden vært permittert. Det er ikke nevrologiske utfall. Utredning (inkludert bildediagnostikk) har ikke gitt holdepunkt for at det er noen alvorlig bakenforliggende årsak eller indikasjon for kirurgi. Pasienten kommer til fastlegen og forteller at smertene er så plagsomme at han har tatt noen tabletter kodein-paracetamol som kona hadde liggende fra tidligere. Han opplever at tablettene gjør at smerten lindres og at han slapper bedre av. Hva er riktig bruk av smertestillende i denne situasjonen?
Det er ikke indisert med opioider, fokus på aktivitet/mestring
Oppstart av en lav dose opioid i depotformulering to ganger daglig; Bruk av kodein-paracetamol ved behov, inntil 8 tabletter per dag; Han skal ikke ha opioider, men bør få antidepressiva.
12.pdf
7
Du er LIS1 på nattevakt i sykehus. En 67 år gammel kvinne med tablettbehandlet diabetes II innlegges med nedsatt allmenntilstand, uro og intense magesmerter. Pasienten er desorientert og har respirasjonsfrekvens 24/min, puls 133/min og blodtrykk 91/52 mmHg. Hun er kald og marmorert på hendene og bena. Arteriell blodgass viser: Analyse Svar Referanseområde pH 7,02 7,35-7,45 PaCO2 2,0 kPa 4,6-5,9 Base excess -21,4 mmol/L -3 til +3 HCO3- 3,6 mmol/L 22-26 Laktat 10,9 mmol/L <2,0 K+ 5,9 mmol/L 3,6-4,6 Na+ 139 mmol/L 137-145 Glukose 4,3 mmol/L 4,2-6,3 Hb 15,2 g/dL 13,4-15,3 Hvilket alternativ for væsketerapi er riktigst å starte med hos denne pasienten?
Ringer-acetat, 1000 mL gitt over 30 minutter
Albumin 200 mg/mL, 200 mL gitt over 30 minutter; Glukose 50 mg/mL, 1000 mL gitt over to timer; «Isotont saltvann» , 1000 mL gitt over to timer
12.pdf
8
Nyutdannet gartner på 21 år oppsøker fastlegen etter at hun dagen før ble dårlig på arbeid. Hun ble blek, svimmel og fikk skjelvinger. Hun besvimte, men våknet etter få sekunder. Hun opplevde ingen tungpust under anfallet, men følte seg uvel resten av dagen. Arbeidskollega observerte ingen krampeanfall. Anfallet oppstod like etter at hun hadde vært i veksthuset og hentet julestjerner. Hun forteller at hun er frisk fra tidligere, og har aldri hatt liknende symptomer, verken på jobb eller hjemme. Røyker ikke, bruker ingen medisiner, og er ikke gravid. Hun rapporterer ingen symptomer fra luftveiene eller mage-/tarmsystemet i forbindelse med hendelsen. Ved undersøkelse har hun ingen hudutslett, BT og puls er normal. Orienterende statusundersøkelse uten anmerkning. Hva er mest sannsynlig årsak til hendelsen?
Akutt stressreaksjon
Epileptisk anfall; Anafylaktisk reaksjon; Forgiftningssymptomer
12.pdf
9
En 55 år gammel elektriker har gjennom mange år utført oppgaver med armene over skulderhøyde. Han har også hatt minst fire hendelser med strømgjennomgang. Han har nå fått økende plager med smerter i skuldrene, og har fått påvist AC-leddsartrose i høyre skulder. Fastlegen mener at dette har sammenheng med hans arbeid og råder han til å søke sykdommen godkjent som yrkessykdom. Vil pasientens sykdom på dette tidspunkt kunne godkjennes som yrkessykdom?
Ja, arbeid over skulderhøyde gir risiko for artose i skulderledd som yrkessykdom
Ja, gjentatt strømgjennomgang gir risiko for vedvarende leddsmerte som yrkessykdom; Nei, belastningslidelser i muskel-/skjelettapparatet godkjennes ikke som yrkessykdom; Nei, han må ha gjennomgått relevant behandling før godkjenning som yrkessykdom
12.pdf
10
Jente på 16 år med ADHD er på medisinkontroll til deg som fastlege. Hun har god effekt av sentralstimulerende legemiddel (depotformulering av metylfendiat). Jenta er i tvil om hun skal fortsette med legemiddelbehandling, for hun er redd det vil øke hennes risiko for å starte med rusmidler. Hvilken informasjon er mest korrekt å gi pasienten?
Bruk av sentralstimulerende legemiddel påvirker ikke risiko for rusbrukslidelser
Bruk av sentralstimulerende legemiddel anbefales ved rusbrukslidelser; Bruk av sentralstimulerende legemiddel øker risiko for rusbrukslidelser; Bruk av sentralstimulerende legemiddel reduserer risiko for rusbrukslidelser
12.pdf
11
8 år gammel gutt og hans foreldre kommer til deg som fastlege for å undersøke overdreven blunking, som forstås som tics. Gutten merker ikke at han blunker, og fungerer godt på skole, sosialt og hjemme. Foreldre er bekymret for utvikling av Tourettes syndrom da far har store plager med det. Hvilket tiltak er mest korrekt?
Avdramatisere tics i denne alderen
Henviser PPT for kartlegging; Henviser til BUP for utredning; Henviser til EEG
12.pdf
12
risiko for å starte med rusmidler. Hvilken informasjon er mest korrekt å gi pasienten?
Bruk av sentralstimulerende legemiddel øker risiko for rusbrukslidelser
Bruk av sentralstimulerende legemiddel påvirker ikke risiko for rusbrukslidelser B Bruk av sentralstimulerende legemiddel anbefales ved rusbrukslidelser D Bruk av sentralstimulerende legemiddel reduserer risiko for rusbrukslidelser
12.pdf
N/A
En 43 år gammel, tidligere frisk, slank mann er henvist fra fastlegen pga. nyoppdaget hypertensjon, med BT 160/95 mmHg. Fastlege har nå startet behandling med angiotensin 2 reseptorblokkeren valsartan (Diovan). Pasienten forteller at han det siste året har hatt en rekke episoder hvor han blir akutt uvel med hjertebank, svette og hodepine. Han har akkurat skaffet seg hjemme-BT måler, og målte under et slikt anfall BT 175/98 mmHg. Fastlegen har allerede tatt noen utredningprøver for mulig sekundær hypertensjon. Aldosteron/renin-ratio tatt før oppstart Diovan var normal, og kort deksametason suppresjonstest tatt rett før poliklinisk time viste normal suppresjon av kortisol. Hvilke ytterligere utredningsprøver bør tas, basert på anamnese og funn?
Metanefriner i plasma
MR hypofyse C Stimuleringstest med ACTH-analog (synacthentest) D Binyrevenekateterisering
12.pdf
13
En 52 år gammel mann får tatt MR av hodet på grunn av hodepine og en 4 cm stor hypofysesvulst blir funnet. Som ledd i utredningen blir det målt en rekke hormoner i en morgenprøver. Man finner: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi TSH 3,8 mIE/L 0,4 – 4,5 Fritt T4 18,2 pmol/L 9,5 – 22,0 IGF-1 6 nmol/L 7 – 27 Veksthormon 3,1 mg/L < 4,4 Prolaktin 12244 mIE/L 53 – 360 LH 2,2 IE/L 0,8 – 7,6 Testosteron 6,0 nmol/L 6,7 – 31,9 ACTH 7,1 pmol/L 2,0 – 11,6 Kortisol 308 nmol/L 120 – 600 Hvordan håndteres pasienten best?
Starte behandling med dopaminagonist
Starte behandling med somatostatinanalog B Observere tilstanden, de viktige hormonprøvene er normale C Henvise til nevrokirurgisk avdeling for operativ behandling av hypofysesvulsten
12.pdf
14
Du er LIS på ortopedisk avdeling og har postansvar for en 82 år gammel kvinne som ble operert for hoftebrudd for 15 dager siden. Fra tidligere har hun hatt øsofagitt, og hun bruker omeprazole fast av den grunn. Hun har ikke tidligere brukt bruddforebyggende medikamentell behandling. Det er målt total-25-hydroksy-vitamin D til 56 nmol/L (ref. 50-150 nmol/L). Hva er beste behandling utover tilskudd av kalk og vitamin D?
Zoledronsyre infusjon (bisfosfonat)
Raloxifen peroralt (selektiv østrogenreseptormodulator) C Teriparatide injeksjoner daglig i 2 år (parathyreoideahormon) D Alendronat peroroalt (bisfosfonat)
12.pdf
15
En mann på 40 år oppsøker fastlegen på grunn av hjertebank og økt varmefølelse siste halvår. Han har gått noe ned i vekt og føler seg mer sliten enn vanlig. Han har et diffust struma. Pasienten røyker 10-20 sigaretter om dagen. Han har stort sett vært frisk tidligere. Du ordinerer blodprøver og det påvises betydelig forhøyet fritt tyroksin og supprimert tyreoidea stimulerende hormon (TSH), samt forhøyet titer av antistoff mot TSH-reseptor. Hvilken behandling bør pasienten ha?
Thyreostatikum (karbimazol)
Tyreoidektomi C Radiojodbehanding D Antiflogistika
12.pdf
16
I akuttmottaket på indremedisinsk avdeling tar dere imot en 74 år gammel mann som fikk diagnosen type 2 diabetes for 7 år siden. Han har i 6-8 uker hatt et illeluktende sirkulært utstanset sår, plantart over 3. metatarsalhode på venstre fot. Diameter er 3 cm og det palperes ned til ben midt i såret hvor det er litt puss. Det er palpabel puls i a. dorsalis pedis og a. tibialis posterior. Hva er riktig tiltak akutt?
Ta prøve til bakteriedyrkning og MR forfot. Start med antibiotika.
Start opp med intravenøs insulnbehandling med blodglukosemål under 10 mmol/l. C Start med total trykkavlasting. D Henvise pasienten til karkirurg for rask operativ behandling.
12.pdf
17
En 32 år gammel kvinne adoptert fra Sør-Korea kommer til deg som fastlege til første svangerskapskontroll i uke 12. Kroppsmasseindeks er 25,6 kg/m2, BT 110/70 mmHg. Hba1c 39 mmol/mol (ref. 20-42). Hva er mest korrekt oppfølging av henne med tanke på svangerskapsdiabetes?
Hun bør foreta glukosebelastning i uke 24-28 pga. risikofaktorene: Overvekt, asiatisk opprinnelse og førstegangsgravid over 25
Hun har tre ulike risikofaktorer for svangerskapsdiabetes (overvekt, asiatisk opprinnelse og førstegangsgravid over 25) og bør derfor allerede nå henvises til fødeavdeling for oppfølging av svangerskapsdiabetes B Det er ikke behov for videre oppfølging da Hba1c er normal D Hun bør foreta kontrollmålinger av blodsukker hjemme, fastende og 2 timer etter måltid da hun har en grensehøy Hba1c
12.pdf
18
21 år gammel kvinne kommer til deg på legevakt (2 timers reise til nærmeste sykehus) pga. vaginalblødning. Hun hadde siste menstruasjon for 6 uker siden. Tok graviditetstest for en uke siden, og den var (svakt) positiv. Hun har litt murrende magesmerter, mindre enn ved normal menstruasjon. Hun er i god allmenntilstand. Ved gynekologisk undersøkelse er cervix lukket, så vidt litt blødning. Uterus er knapt forstørret, lett øm, ingen oppfylninger til sidene. Hva er her den beste strategien for å avgjøre om det er normalt eller patologisk svangerskap?
Ta serum hCG (humant choriogonadotropin) i dag og på nytt om 2 dager
Ta cervixcytologi og Chlamydia/Gonorrhoeaprøve fra cervix for å identifisere annen blødningsårsak B Henvise til sykehuset for ultralydundersøkelse i løpet av noen dager for å bekrefte vital intrauterin graviditet D Henvise som øyeblikkelig hjelp til sykehuset med mistanke om ekstrauterin graviditet
12.pdf
N/A
Et nyfødt barn fikk Apgar score 2-3-4 etter 1, 5 og 10 min til tross for at barnelege raskt fikk gitt adekvat ventilering med bag og maske. Navlesnorsblodprøver viste pH 7,00 og base excess (BE) – 13 i arterien og pH 7,02 og BE -12,5 i venen. Hva er diagnosen og prognosen?
Metabolsk acidose. Høy risiko for varig fødselskade
Metabolsk acidose. Lav risiko for varig fødselskade B Respiratorisk acidose. Lav risiko for varig fødselskade D Respiratorisk acidose. Høy risiko for varig fødselskade
12.pdf
N/A
Du er allmennlege. En frisk førstegangsfødende og normalvektig kvinne på 27 år kommer til svangerskapskontroll i uke 36. Blodtrykket måles til 140/90 mmHg, mens hun tidligere har hatt rundt 115/80 mmHg. Urin stix er negativ. Hun føler seg frisk og kjenner godt med liv. Hva er beste tiltak videre som allmennlege?
Ny blodtrykkskontroll og urin-stix screening om et par dager. Be henne kontakte deg eller sykehuset dersom hun får tegn på sterk pannehodepine, magesmerter eller lite liv.
Ny blodtrykks-kontroll om to uker, da kvinnen ikke har preeklampsi. Be henne kontakte deg eller sykehuset dersom hun kjenner sterk pannehodepine, magesmerter eller lite liv. C Kvinnen henvises til sykehus samme dag for evaluering av behov for antihypertensjon D Kvinnen anbefales oppstart lavdose acetylsalicylsyre, fordi hun har høy preeklampsirisiko
12.pdf
N/A
Du er allmennlege. Kvinne 67 år klager over at hun «kjenner en kul i underlivet» og at «skjeden faller ut». Symptomene hindrer henne i å gjennomføre samleie og skjeden føles tørr. Hun har ingen avførings- eller vannlatingsplager. Hun var hos deg til normal livmorhalsscreening for 1 år siden. Hun hadde menopause 52 år gammel og bruker ikke hormoner. Hva er første trinn videre som allmennlege?
Tilbyr pessarring og lokal østrogenbehandling for å forebygge videreutvikling av prolaps, samt kontroll av prolaps og ringen hver 6. måned
Foreslår abdominal og vaginal undersøkelse for å vurdere årsaken til kulfølelsen C Informerer om at hun bør trene bekkenbunnen og at hun bør bruke vaginalt østrogen (hun har ikke hatt hormonsensitiv brystkreft) D Henviser til spesialist for vurdering av vaginalt fremfall, behandlingstilbud, inkludert pessarring og operativ vurdering
12.pdf
N/A
Du er LIS på en sengepost der dere har fått innlagt inn en 79 år gammel mann med vekt på 48 kg og BMI på 16.5 kg/m2. Han har emfysem. Dere har gjort kostregistrering og til tross for bruk av supplerende næringsdrikk, får han ikke i seg tilstrekkelig næring. Hva er mest riktig som neste tiltak med tanke på ernæringsstatus?
Legge ned nasogastrisk sonde og starte sondeernæring
Legge inn sentralt venekateter og starte total parenteral ernæring B Kontrollere vekt 4 uker senere ved en kontroll hos fastlege C Gi næringstilskudd med fortykningsmiddel
12.pdf
N/A
En 23 år gammel mann kommer til ditt legekontor da han føler seg utslitt. Han studerer, men har problemer med å følge undervisningen pga. slapphet. Han forteller at han har gått ned ca 10 kg det siste året. I perioder har han hatt lave magesmerter som har kommet etter måltider, og i det siste også kvalme og oppkast. Avføringen har vært løs i konsistensen, men lys brun av farge. Han er svært tynn, veier kun 52 kg og er 180 cm høy. Ved undersøkelsen er han nokså øm ved palpasjon av abdomen. Hb = 11,0 g/dL (ref. 13,4-17,0), CRP 76 mg/L (ref. < 5). Hva er beste tiltak?
Legge ham inn ved sykehuset som ø-hjelp
Søke ham til kirurgisk poliklinikk for rectoscopi B Bestille koloskopi innen 1 uke D Bestille CT abdomen innen 1 uke
12.pdf
N/A
Du er LIS-lege i akuttmottak ved et mindre sykehus. En 56 år gammel mann kommer inn med blødning per anum. Han har systolisk blodtrykk på 90mmHg og puls 130/min. Hva skal være første behandlingstiltak?
Gi væskebehandling intravenøst
Kolonoskopi for å finne blødningskilden B Gastroskopi for å stanse blødningen C Ta Hb og gi blodtransfusjon basert på Hb-verdien
12.pdf
N/A
Du er LIS-lege i akuttmottak ved et mindre sykehus. En 56 år gammel mann kommer inn med blødning per anum. Han har systolisk blodtrykk på 90mmHg og puls 130/min. Hva skal være første behandlingstiltak?
Gi væskebehandling intravenøst
Kolonoskopi for å finne blødningskilden B Gastroskopi for å stanse blødningen C Ta Hb og gi blodtransfusjon basert på Hb-verdien
12.pdf
25
En 26 år gammel tidligere frisk mann søker lege fordi han har vært kvalm og uvel etter en sydentur. Han kom hjem fire dager før han søkte lege. Det ble tatt prøver med tanke på viral hepatitt. • Anti HBs positiv • Anti HBc negativ • HBsAg negativ • Anti HCV positiv • HCV RNA negativ Hva er rett tolkning av labortoriesvarene?
Pasienten har vært smittet med hepatitt C og er vaksinert mot hepatitt B
Pasienten kan nylig være smittet med hepatitt C B Pasienten kan nylig være smittet med hepatitt B D Pasienten er smittet med hepatitt B og vaksinert mot hepatitt C
12.pdf
26
24 år gammel kvinnelig student kommer til fastlegen med diaré, luftplager og problemer med å holde vekten. Mener hun tåler gjærbakst dårlig. Blodprøver viser DQ2+/DQ8-, positive antistoffer for transglutaminase. Hva er riktig vurdering av funnene?
Mistanke om cøliaki, men det må bekreftes med duodenalbiopsier
Ikke sikker cøliaki. Glutenfri kost er uansett indisert, ytterligere utredning er ikke nødvendig B Pasienten har sannsynlig cøliaki. Hvis diagnosen bekreftes bør hun komme til årlige endoskopikontroller med biopsi for å sjekke compliance og sykdomsutvikling uavhengig av symptomer D Pasienten har verifisert cøliaki og bør starte med glutenfri kost
12.pdf
27
En 65 år gammel mann med kjent alkoholisk leversykdom med cirrhose innkommer medisinsk avdeling med spent ascites, moderat ikterisk og med leverencefalopati grad 2-3. Pårørende opplyser at pasienten er blitt merkbart dårligere de siste 4-5 dagene. Hvilken undersøkelse vil mest sannsynlig raskest avklare videre behandlingsvalg?
Diagnostisk ascitespunksjon med telling av leukocytter og nøytrofile
Blodkultur med dyrkning for aerobe og anaerobe bakterier B Blodprøver med kvantitering av CRP, leukocytter og nøytrofile C Diagnostisk ascitespunksjon med dyrkning for aerobe og anaerobe bakterier
12.pdf
28
En 12 år gammel gutt kommer til deg som fastlege, og mor forteller at han spiser lite. Han pirker mest i maten og har stagnert i vekt til tross for at han har strukket seg 11 cm i høyde siste året. Du får fram at han merker at maten stopper under svelging og han nevner skillingsboller og kjøttmiddager som spesielt vanskelig å få svelgt ned. Drikke er aldri noe problem. Han angir ikke smerte hvis ikke maten stopper helt opp og gulper ikke opp mat. Ellers er gutten frisk med unntak av ganske uttalte allergiske plager. Hva er riktig tiltak?
Henvise til gastroskopi med biopsier
Foreskrive en protonpumehemmer som omeprazole B Henvise til rtg øsophagus med kontrast og videosekvens C Henvise for 24t pH-måling
12.pdf
29
En 68 år gammel kvinne på legekontoret presenterer økende plager med perioder med løs, ofte vanntynn avføring, med opp til 15 tømminger i døgnet. Hun har problemer med å nå toalettet tidsnok ved trang til tømming og plages med lekkasje av avføring. Dette hemmer henne sosialt. Det er ikke synlig blod i avføringen og det er ikke ledsagende smerter eller luftplager. Hun har ikke feber, nattesvette eller vekttap og det synes ikke å være noen relasjon av plagene til spesielle matvarer. Det gjøres ingen funn av patologi ved klinisk undersøkelse. I blodprøver er det normale verdier for hemoglobin, leukocytter, C-reaktivt protein (CRP), natrium, kalium, kreatinin og transferrinmetning. Kalprotektin i avføringsprøve er innenfor normalområdet og test på okkult blødning (Hemofec) er negativ i 3 av 3 prøver. Hva er riktigste tiltak nå?
Nukleærmedisinsk undersøkelse på malabsorpsjon av gallesyrer
Magnetresonans- (MR) avbildning av tynntarmen C Ileokoloskopi med biopsier D Gastroskopi med duodenalbiopsier
12.pdf
30
En 50 år gammel kvinne oppsøker legevakten på grunn av konstante og økende magesmerter i øvre høyre kvadrant av en ukes varighet. Hun er tidligere frisk og har stabil vekt og normal avføring. Ved klinisk undersøkelse er hun afebril, lett trykkøm under høyre costalbue, ikke slippøm og har ikteriske sklera. Blodprøvene viser normale leukocytter, CRP og amylase, men forhøyet bilirubin på 109 umol/L (ref. <15). Hva er mest sannsynlige diagnose?
Koledochuskonkrement
Kolecystitt B Pancreaskreft D Appendicitt
12.pdf
31
Vakthavende LIS på lokalsykehus tar fredag ettermiddag i mot en 83 år gammel mann som innkommer med septisk sjokk. Han er tidligere stort sett frisk, men har kjent gallestenssykdom og er ved innkomst smertepåvirket, trykkøm under høyre costalbue, temp. 39.5, BT 90/60 mmHg, puls 96 regelmessig, klam og svett i huden og ikterisk. Blodprøvesvar viser leukocytter 23 109/L (ref 3,5 - 8,0), CRP 299 mg/L (ref < 5), bilirubin 156 umol/L (ref <25) og du mistenker septisk kolangitt. Hva er beste tiltak?
Intravenøs antibiotika og endoskopisk eller percutan galleavlastning
Peroral antibiotika og intravenøs væske; Intravenøs antibiotika og observasjon på sengeposten over helgen; Pasienten vurderes ved innkomst som terminal og ingen videre aktiv behandling iverksettes
12.pdf
32
50 år gammel alkoholiker, storrøyker med kjent alkoholisk leversykdom sitter hjemme og ser på TV da han blir kvalm og plutselig kaster opp store mengder friskt blod. Han får en nabo til å kjøre seg ned på legevakta hvor du sitter. Pasienten kommer inn på båre. Han er blek, men klar og orientert. Det lukter alkohol av han. Hvilket tiltak skal utføres først?
Legger inn 2 grove kanyler intravenøst og henger opp væske
Tar blodprøve og analyserer Hb så fort som mulig; Måler blodtrykk og teller puls; Ringer nærmeste sykehus for å få pasienten innlagt som øyeblikkelig hjelp
12.pdf
33
45 år gammel kvinne operert for adipositas med gastric bypass for 4 år siden. Ellers frisk. Nå 4 dager diffuse intermitterende buksmerter og kvalme. Fra i natt utspilt abdomen, kvalme, oppkast og sterke konstante diffuse magesmerter. Hva er mest sannsynlige diagnose?
Intern herniering av tynntarm
Gastroenteritt; Cholecystolithiasis; Ulcus i ventrikkelresten
12.pdf
34
45 år gammel tidligere frisk kvinne som i noen dager har hatt diffuse, intermitterende smerter under høyre costalbue. Våknet i natt av sterke, konstante, sentrale magesmerter, med utstråling til begge hypokondrier og bak i ryggen. Oppsøkte legevakta hvor pasienten var trykkøm i øvre del av abdomen, utspilt abdomen, ikke generell peritonitt. Blodprøver viste: Prøve Prøvesvar Referanseområde CRP mg/L 80 <5 Leukocytter 109/L 13,5 4-11 ALAT U/L 100 10-70 ALP U/L 200 35-105 Bilirubin umol/L 135 5-25 Amylase U/L 550 25-120 Hva er mest sannsynlige tentative diagnose?
Gallekonkrementutløst pancreatitt
Cholecystolithiasis (konkrement i galleblære); Cholecystitt (galleblærebetennelse); Ulcus ventrikuli
12.pdf
35
En 31 år gammel kvinne kommer til deg som hennes fastlege som siste ØH-time fredag ettermiddag. Hun er tidligere frisk. Hun er operert på lokalsykehuset for 9 dager siden og utskrevet for 8 dager siden for en ukomplisert appendicitt. Hun har siste 2 døgn utviklet en sykdomsfølelse og en diffus magesmerte i nedre del av abdomen. Hun er palpatorisk peritonealt irritert i nedre høyre kvadrant men er ikke peritonittisk. Hun har CRP 66 mg/L, opp fra 41 ved utskrivelse (ref. <5), temperatur 37,8 , normalt blodtrykk og puls. Hva er den mest adekvate håndteringen av denne problemstillingen?
Innleggelse på sykehus med spørsmål om postoperativ infeksjon
Antibiotikakur med peroral kur metronidazol og amoxicillin og kontroll til deg mandag; Observasjon over helgen uten antibiotika og kontroll til deg mandag; Elektiv henvisning til CT abdomen med kontroll til deg
12.pdf
36
En 71 år gammel kvinne ble innlagt fra legevakt med akutt magesmerter med akutt debut for 3,5 timer siden. Hun har røkt siden 14 års alder, totalt 42 pakkeår , drikker lite alkohol. Fra tidligere har hun en begynnende KOLS som ikke er medikamentelt behandlet, men har ellers ønsket lite kontakt med helsevesenet. Hun har hatt en tømming med mørk og lett blodtilblandet avføring, hun er kvalm men har ikke kastet opp. Hun har morfinkrevede smerter og angir smerter sentralt i abdomen. Puls 92/min, BT 144/90 mmHg. Ved undersøkelse finner du en påfallende bløt abdomen der funnene dine ikke samsvarer med klinikken. Hva er beste første undersøkelse?
CT abdomen
Koloskopi; Gastroskopi; MRCP
12.pdf
37
54 år gammel mann kommer til mottak pga. økende epigastriesmerter siste uken. Oppkast flere ganger, takykard og hypotensiv i ambulansen. Ved undersøkelsen har han diffuse smerter i epigastriet og under høyre kostalbue. Han er også øm i nedre del av abdomen. Han blir undersøkt med CT abdomen. Hva feiler det pasienten?
Pancreatitt
Tarmperforasjon; Cholecystitt; Gastritt
12.pdf
38
En 30 år gammel, ellers frisk, idrettsmann. Spiller fotball i 1. divisjon. Har over et halvt års tid hatt økende smerter i høyre lyske som blir verre ved bevegelse av høyre underekstremitet. Har aldri sett kul i lysken. Ved klinisk undersøkelse er han trykkøm over symfysen og opp langs canalis inguinale. Hva er mest sannsynlige diagnose?
Tendinitt eller osteitis
Inguinal hernie; Lymfadenitt i lyskekanalen.; Femoral hernie
12.pdf
39
54 år gammel mann kommer til mottak pga. økende epigastriesmerter siste uken. Oppkast flere ganger, takykard og hypotensiv i ambulansen. Ved undersøkelsen har han diffuse smerter i epigastriet og under høyre kostalbue. Han er også øm i nedre del av abdomen. Han blir undersøkt med CT abdomen. Hva feiler det pasienten?
Pancreatitt
Tarmperforasjon; Cholecystitt; Gastritt
12.pdf
N/A
En 30 år gammel, ellers frisk, idrettsmann. Spiller fotball i 1. divisjon. Har over et halvt års tid hatt økende smerter i høyre lyske som blir verre ved bevegelse av høyre underekstremitet. Har aldri sett kul i lysken. Ved klinisk undersøkelse er han trykkøm over symfysen og opp langs canalis inguinale. Hva er mest sannsynlige diagnose?
Tendinitt eller osteitis pubis.
Inguinal hernie; Lymfadenitt i lyskekanalen.; Femoral hernie
12.pdf
N/A
En 66 år gammel mann kommer inn til akuttmottaket pga magesmerter i 3-4 døgn, det startet med noe murring i nedre venstre del. Avføringen har vært bløtere og hyppigere enn vanlig og han har lagt merke til noe blod. Han føler seg medtatt og svett. Ved undersøkelse er han febril (temp 38,1 ), og abdomen er lett distendert. Det er trykk- og slippømhet i venstre nedre kvadrant, ingen patologiske funn i lysken. Ved rektal eksplorasjon noe bløt avføring med friskt rødt blod på hansken. CT viser veggfortykkelse i colon sigmoideum og divertikler med uttalt betennelseaktivitet omkring. Han ble utskrevet etter 2 dagers observasjon. Hvordan skal pasienten best følges opp videre?
Koloskopi
Rektoskopi; Ny CT om 2 uker; Ingen oppfølging nødvendig
12.pdf
N/A
En 44 år gammel mann kontakter fastlegen på grunn av diffuse magesmerter. Plagene kommer uavhengig av matinntak. Han har hatt et vekttap på 6 kg siste 6 måneder, til tross for at han mener hans energiinntak har vært uendret. Pasienten hadde de samme plagene for 1 år tilbake, men de er nå mer uttalte. Gastroskopi + ileokoloskopi 6 måneder tilbake var normale. Han fikk da diagnosen irritabel tarm syndrom. Har ellers nå som tidligere varierende hard og løs mage. Blodprøver viser normal Hb og CRP, mens bilirubin er 41 umol/L (ref. < 25) og ALP 230 U/L (ref. <105). Pga. mistanke om alvorlig sykdom med mulig prognosetap henvises pasienten gastroenterologisk enhet som pakkeforløp. Hvilket tiltak bør iverksettes først?
Henvise til MR abdomen/MRCP med prioritet (etter pakkeforløp)
Henvise til endoskopisk ultralyd med prioritet (etter pakkeforløp); Henvise til CT abdomen med prioritet (etter pakkeforløp); Henvise til ultralyd abdomen med prioritet (etter pakkeforløp)
12.pdf
N/A
Du er fastlege for en kvinne på 82 år som nylig ble diagnostisert med mild demens ved Alzheimers sykdom. Hun bor i omsorgsbolig og får hjelp av hjemmesykepleien til medisiner, men er ellers selvhjulpen og sprek. Da sønnen kom på besøk i dag, var hun oppkavet, gjentok spørsmål om og om igjen og virket innimellom veldig søvnig. Sønnen har ikke sett henne i denne tilstanden tidligere. BT 125/82 mmHg, puls 72/min. CRP 14 mg/L (ref. <5). Urin stix viser utslag på leukocytter og nitritt, ellers negativ. Hva er beste tiltak?
Antibiotika for urinveisinfeksjon og kontrolltime hos fastlegen neste dag
Innleggelse i sykehus for utredning og behandling; Overføring til sykehjem i nærheten for behandling. Du setter inn miljøtiltak, men avventer oppstart av antibiotika til dyrkningssvar på urinen foreligger; Antibiotika for urinveisinfeksjon og overføring til sykehjem i nærheten for behandling
12.pdf
N/A
Du er LIS1 i akuttmottaket og tar i mot en kvinne på 86 år fra et sykehjem. Hun er henvist pga. somnolens og redusert allmenntilstand, har demens av moderat grad og hypertensiv hjerte- og nyresykdom. SaO2 er 92%, respirasjon 26 per minutt og hun er afebril. Klinisk undersøkelse viser lett knatring basalt over lungene. CRP 20 mg/L (ref. <5), røntgen thorax er negativt, EKG er uendret og blodprøver er ellers normale. Hva er korrekt videre håndtering?
Det er usikkert hva som feiler henne og hun bør observeres over natten med systematiske observasjoner av vitale funksjoner
Hun innlegges, har lungebetennelse og det startes antibiotikabehandling; Hun innlegges, har forverring av hjertesvikt og det startes behandling for dette; Hun har en lite alvorlig tilstand og kan sendes tilbake til sykehjemmet
12.pdf
N/A
Pasienten er en 86 år gammel kvinne som er behandlet for en depresjon i 3 år med escitalopram 20 mg (SSRI). Hun har hatt god effekt av behandling og har det nå ganske bra bortsett fra svimmelhet når hun reiser seg. Hun har ankelødemer, ellers normal klinisk undersøkelse. Blodtrykk 115/70 og er eutyreot. Du gjør en legemiddelgjennomgang. Øvrige medisiner: • amlodipin (Ca- antagonist) 10 mg x 1 • levotyroksin (thyroxin) 100 mcg x 1 Hvilke endringer er riktig å gjøre av disse legemidlene?
Redusere escitalopram til først 15 mg og så til 10 mg.
Redusere dosen med levotyroksin.; Ingen endringer.; Trappe ned og seponere escitalopram, seponere amlodipin.
12.pdf
N/A
er en 86 år gammel kvinne som er behandlet for en depresjon i 3 år med escitalopram 20 mg (SSRI). Hun har hatt god effekt av behandling og har det nå ganske bra bortsett fra svimmelhet når hun reiser seg. Hun har ankelødemer, ellers normal klinisk undersøkelse. Blodtrykk 115/70 og er eutyreot. Du gjør en legemiddelgjennomgang. Øvrige medisiner: • amlodipin (Ca- antagonist) 10 mg x 1 • levotyroksin (thyroxin) 100 mcg x 1 Hvilke endringer er riktig å gjøre av disse legemidlene?
Trappe ned og seponere escitalopram, seponere amlodipin.
Redusere escitalopram til først 15 mg og så til 10 mg.; Redusere dosen med levotyroksin.; Ingen endringer.
12.pdf
N/A
En 74 år gammel mann med kjent myelomatose siste 5 år men uten andre sykdommer, legges inn i medisinsk avdeling tiltrengende øyeblikkelig hjelp på grunn av et halvt døgns sykehistorie med høy feber over 39,0○C. Samtidig har han fått hoste, men kun sparsomt purulent ekspektorat. Respirasjonsfrekvens er 24/minutt, basalt venstre lunges bakflate hører man inspiratoriske knatrelyder. Blodprøve Prøvesvar Referanseområde Ved innleggelse Totale leukocytter 18,4 x 109/L 3,5-10,5 x 109/L Nøytrofile granulocytter 16,5 x 109/L Øvre normalgrense 8,5 x 109/L C-reaktivt protein/CRP 195 mg/L <5 mg/L Rutinekontroll 3 uker tidligere Total IgG 19,4 g/L 4,5-15,5 g/L M-komponent type IgG 16,4 g/L Stabil verdi som tidligere siste 16 måneder IgA, IgM Reduserte Stabile verdier som tidligere siste 16 måneder Hvilken mikrobe er mest sannsynlig årsak til infeksjonen?
Pneumokokker
Aspergillus fumigatus; Mycoplasma pneumoniae; Pneumocystis jeroveci
12.pdf
N/A
En 35 år gammel kvinne kontakter sin fastlege fordi hun og mannen ønsker å få barn. Fra tidligere har hun kjent homozygot faktor V Leiden mutasjon og da hun var 32 år fikk hun en spontan lungeembolus og ble derfor satt på antikoagulasjonsbehandling med det direkte virkende orale antikoagulasjonsmiddelet (DOAK) apiksaban. Hvilket tiltak bør fastlegen iverksette med tanke på hennes antikoagulasjonsbehandling?
Bytte til enoksaparin (DOAK) nå eller ved bekreftet graviditet
Kontinuere apiksaban gjennom svangerskapet; Bytte til warfarin nå og bytte tilbake til apiksaban i 3. trimester; Seponere antikoagulasjonsbehandlingen nå og restarte etter fødsel
12.pdf
N/A
En 37 år gammel kvinne blir innlagt med mistanke om lungeemboli. Hun er tidligere frisk, men kan fortelle at hun tidligere har hatt to spontane aborter. Lungeemboli diagnosen verifiseres ved CT thorax. Blodprøver før start av behandling viser følgende verdier: Laboratorieparameter Aktuell verdi Referanseområde Hemoglobin g/dL 11,8 11,7-15,3 MCV fL 94 82-98 Leukocytter 109/L 8,1 3,6-9,3 Nøytrofile granulocytter 109/L 5,0 1,5-6,0 Lymfocytter 109/L 2,7 1,1-3,3 Trombocytter 109/L 115 145-387 CRP mg/L 4 <5 Protrombintid, INR 1,1 0,9-1,2 Aktivert partiell tromboplastintid (APTT), s 60 22-30 Hvilken bakenforliggende tilstand bør man vurdere å utrede for?
Antifosfolipid syndromet
Aktivert protein C resistens/Leiden mutasjonen; Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC); Tilstedeværelse av monoklonal komponent (M-komponent)
12.pdf
N/A
En 78 år gammel mann kommet til deg på ditt fastlegekontor. Han fikk for omtrent ett år siden diagnostisert en dyp vene trombose (DVT) i venstre underekstremitet som strakte seg opp til lyskebåndet, og er etter dette blitt behandlet med apiksaban (en DOAK). Han kommer nå med hevelse, lett hudkløe og smerter i samme ekstremitet. Ved inspeksjon ser du ukarakteristiske hudforandringer som minner om eksem, tydelige åreknuter og lett ødem i fotbladet på venstre side. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?
Pasienten har utviklet et post-trombotisk syndrom
Pasienten har utviklet erysipelas; Pasienten har utviklet en hudlegemiddelsreaksjon på apiksaban; Pasienten har fått en ny dyp venetrombose (DVT)
12.pdf
N/A
En 24 år gammel kvinne kontakter fastlegen fordi hun har blitt økende trettbar de siste månedene. Hun er tidligere frisk. Blodprøver viser: • Anemi med Hb 9,5 g/dL (ref 11,7-15,3), retikulocytter like over nedre normalgrense og MCV 95 fL (ref. 82-98). • Leukocyttene 3,2 x 109/L (ref 3,5-9) og nøytrofile granulocytter 0,3 x 109/L (ref 1,5-7,0). • Blodplatene 35 x 109/L (ref. 145-350). Hva er mest sannsynlige diagnose?
Aplastisk anemi
Hodgkins sykdom; Jernmangel; Vitamin B12 mangel
12.pdf
N/A
En 35 år gammel tidligere frisk kvinne har i flere år vært plaget med kraftige menstruasjonsblødninger. Hun har fått økende slapphet, og det blir målt en Hb på 9,5 g/dL (ref.11,7-15,3). Det blir tatt et blodutstryk (se bilde). Hva viser blodutstryket?
Hypokrome og mikrocytære erytrocytter
Hyperkrome og mikrocytære erytrocytter; Hypokrome og makrocytære erytrocytter; Hyperkrome og makrocytære erytrocytter
12.pdf
N/A
Som fastlege har du fjernet en pigmentert lesjon fra leggen til en kvinne på 78 år. Hun er antikoalgulert med apiksaban (DOAK) på grunn av paroksystisk atrieflimmer, ellers er hun frisk. Patologen skriver følgende i sin vurdering av lesjonen: "Hud med melanom, superfisiell spredingstype, radial vekstfase. Breslow tykkelse 1,1 mm, Clark 3. Ikke sett mitoser eller ulcerasjon. Fritt eksidert med minste avstand til reseksjonsrand 1,2 mm." Hva er beste håndtering av denne problemstillingen?
Du henviser pasienten til kirurg/plastikkirurg for utvidet eksisjon
Pasienten er antikoagulert og det er ønskelig å unngå videre kirurgi. Du avtaler klinisk kontroll hver 3. måned i 3 år; Du opererer på nytt og fjerner området rundt arret med 1 cm margin, samt henviser til hudlege; Melanomet er fritt fjernet, og du rekvirerer videre utredning med UL av lysker, henviser videre hvis mistenkelige funn
12.pdf
51
Du jobber som fastlege. En 36 år gammel tidligere hudfrisk kvinne har hatt utslett rundt munn og også litt rundt øyne til og fra i over ett år. Hun har brukt hydrokortison og ulike fete kremer som ikke har hjulpet noe. Hun har heller blitt verre over tid. Hvilken behandling er mest hensiktsmessig å anbefale pasienten?
En krem som inneholder pimekrolimus (calcineurinhemmer) eller azelainsyre (aknemiddel)
En krem som inneholder et sterkere steroid; En krem som inneholder et antiseptikum; En krem som inneholder et antimykotikum
12.pdf
52
I utklippet fra svar-rapporten finnes mange opplysninger om pasientens basalcellecarcinom. Hud (hodebunn) med basalcellekarsinom. Type: Nodulært. Tykkelse: 3 mm. Sidereseksjonsrand: Tumor når ut til randen. Avstand til reseksjonsrand i dypet: 4 mm. Hvilken opplysning er viktigst for den videre oppfølging av pasienten med tanke på utvidet eksisjon?
Tumor når ut til siderand
Tumortykkelse; Lokalisasjon av tumor (på kroppen); Nodulær type
12.pdf
53
En 24 år gammel aleneboende mann har utviklet voldsom kløe overalt på kroppen etter han kom hjem fra en backpack-tur rundt i Europa for en måned siden. Særlig plaget med kløe i skrittet og med kløe som går utover nattesøvnen. Han er tidligere hudfrisk. Du finner rikelig med ekskoriasjonsmerker på trunkus, armer og ben. Flere steder ser du væskende erosjoner og krustebelegg, og mellom fingre og på genitalia flere små pustler og lineære, tørre, små forandringer i huden. Hvilken behandling er mest hensiktsmessig å gi denne mannen?
Anti-parasittært middel som topikal behandling
Antihistaminer per os for å lindre kløe; Antimykotikum som topikal behandling; Antibiotikum per os som tar betahemolytiske gule stafylokokker
12.pdf
54
En mann på 44 år er blitt anemisk i forbindelse med behandling for akutt leukemi. Han får en enhet SAG-blod. Ca. 30 minutter etter at transfusjonen er avsluttet klager mannen over frysninger og kvalme. Temperaturen er steget fra 36,8 oC til 38,2 oC. Blodtrykket er stabilt og pasienten har ingen smerter eller andre symptomer. Det er ingen funn ved klinisk undersøkelse. Supplerende undersøkelser ved Blodbanken viser følgende: Screening for irregulære blodtypeantistoffer Direkte antiglobulintest Blodprøve tatt før transfusjonen Negativ Negativ Blodprøve tatt etter transfusjonen Negativ Negativ Hva er den mest sannsynlige forklaringen på mannens plager?
Febril non-hemolytisk transfusjonsreaksjon
Akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon; Forsinket hemolytisk transfusjonsreaksjon; Allergisk transfusjonsreaksjon
12.pdf
55
Et foreldrepar på fastlegekontoret ønsker råd om hvorvidt deres 13 år gamle sønn skal få koronavaksine. Gutten har fulgt vaksinene i Barnevaksinasjons-programmet unntatt MMR (meslinge-kusma-røde hunder) vaksinen. Mor ønsker nå at han skal vaksineres mot SARS-CoV2, mens far er skeptisk og argumenterer med at gutten jo ikke fikk meslinger til tross for at han gikk i barnehage fra 2 års alder og at det faktisk var ett tilfelle av meslinger i lokalmiljøet den gangen. Hva er mest sannsynlige forklaring på at gutten ikke fikk meslinger?
De andre vaksinerte barna i barnehagen ga ham indirekte beskyttelse
De andre vaksinerte barna i barnehagen ga ham en asymptomatisk infeksjon; Et godt immunforsvar har beskyttet ham mot meslingevirus infeksjon; DTP vaksinen han tidligere hadde fått gav en kryssreaktiv beskyttelse mot meslinger
12.pdf
56
60 år gammel mann med mekanisk aortaventil siste 3 år innlegges. En uke før innleggelsen hadde han puss-sekresjon fra inngrodd tånegl, fem dager seinere feber, frostanfall, hodepine, magesmerter og tungpust. Funn: diastolisk bilyd grad 4/6, redusert ventilklikk, inspiratoriske knatrelyder basalt over begge lunger, multiple ekkymoser under begge fotsåler. Hvilke to supplerende undersøkelser er de viktigste for å stille riktig diagnose?
Ekkokardiografi og blodkulturer
CRP og røntgen thorax; EKG og CRP; CRP og blodkulturer
12.pdf
57
I akuttmottak ved et mindre lokalsykehus mottar du en 20 år gammel jente som er urolig og sløv. Hun kom hjem fra 2 ukers ferie i Tanzania 3 uker tidligere og har hatt svingende feber i 3 dager. Det siste døgnet har hun blitt påfallende irritabel og sovet mye av tiden. Hun har diare og mørk, rød urin of har kastet opp kaffegrutliknende mageinnhold. Puls 130, respirasjonsfrekvens 21, Blodtrykk 120/80 mmHg og temperatur 38.5oC. Hun er ikke nakkestiv. Blodprøver tatt før innkomst i tabellen. Analyse Svar Referanseområde CRP 21 mg/L < 4 mg/L Kreatinin 201 µmol/L 45-90 µmol/L Trombocytter 42 x 109/L 165 - 387 x 109/L Hemoglobin 10,1 g/dL 11,7 - 15,3 g/dL Hva er det viktigste tiltaket å gjøre først?
Artesunat eller kinin (malariamidler)
Hydroxyklorokin (malariamiddel); Trombocytt transfusjon; Penicillin og gentamicin intravenøst
12.pdf
58
En nyutdannet lege som er oppvokst i et land der hepatitt B forekommer endemisk, stikker seg på en brukt kanyle. Kanylen har vært brukt på en pasient som er smittsom med hepatitt B. Blodprøver av legen 6 uker senere viser: HBsag negativ, antiHBs positiv, antiHBc positiv, anti-HCV negativ. Hva er riktig tolkning av prøvesvarene?
Legen har tidligere gjennomgått hepatitt B, ikke hepatitt C smittet
Legen er vaksinert mot hepatitt B, og ikke hepatitt C smitte; Legen er ikke smittet med hepatitt B eller hepatitt C; Legen er nylig smittet av hepatitt B og hepatitt C
12.pdf
59
En 72 år gammel mann er innlagt i medisinsk avdeling på grunn av akutt hjerteinfarkt. Dagen etter innkomsten i sykehuset får han økende feber, hoste og ekspektorat. Han er dessuten desorientert. Respirasjonsfrekvens 32. Det høres knatrelyder over nedre og midtre deler av begge lungefelt. Røntgen thorax viser infiltrat mediobasalt på begge sider. Han har ingen kjente allergier og normal nyrefunkjon. Hvilken antibiotikabehandling skal man starte i henhold til nasjonale retningslinjer i Norge?
Penicillin G i.v.
Piperacillin/tazobactam; Cefotaxim i.v.; Penicillin G i.v. + gentamicin i.v.
12.pdf
60
En 78 år mann kommer til deg på legekontoret med tung pust ved anstrengelse som gir seg i hvile. Har vært plaget med dette i 2-3 mnd. Siste tid har han også hatt retrosternal svie i bakker . Tidligere har han vært frisk. BT er 165/93 mmHg, puls 75/minutt, regelmessig, han har ingen knatrelyder over lunger, men han har systolisk ejeksjonspreget bilyd grad 3/6 med utstråling til carotis, uten hørbar 2. tone. Hva er den viktigste undersøkelsen for å få avklart årsaken til pasientens plager?
Ekkokardiografi
Pro BNP; Belastnings EKG; Angiografi
12.pdf
61
En 76 år gammel kvinne som bruker tabletter for hypertensjon og type 2 diabetes har vært innlagt for et akutt tilfelle av atrieflimmer som slo om til sinus i ambulansen inn til sykehuset. Hun har merket kortvarig hjertebank til og fra over flere år, men aldri mer enn 10-15 minutters varighet. Hun bruker fra før metformin (antidiabetikum) 1000 mg x 2, valsartan (angiotensin II hemmer) 160 mg x 1 og acetylsalicylsyre (platehemmer) 75 mg x 1. Hennes HbA1c er 56 mmol/mol og blodtrykket 140/78 mmHg. Hvilken viktigste endring bør gjøres med hennes medikasjon for å senke hennes hjerte- karisiko?
Skifte ut acetylsalisylsyre med ny oral antikoagulasjon (NOAK)
Øke valsartan til 320 mg x 1; siktemål BT 135/85 mmHg; Øke sin metformin dose; siktemål HbA1c 53 mmol/mol; Legge til amlodipin (kalsiumblokker) med siktemål BT < 135/85 mmHg
12.pdf
62
Du jobber på et lokalsykehus på indremedisinsk avdeling. En 60 år gammel kvinne blir lagt inn med akutt innsettende vedvarende sentrale brystsmerter utstrålende høyre arm. BT 125/8 mmHg, puls 65, respirasjonsfrekvens 12/minutt. SAO2 94% uten surstoff. Pasienten får behandling mot høyt blodtrykk og har røykt i 40 år. Hun blir smertefri etter nitro, ASA og morfin. Du tar et EKG som viser følgende: I tillegg til morfin, ASA og nitroglycerin, hvordan bør hun, basert på EKG og sykehistorie, håndteres i akuttmottaket?
Tikagrelor (P2Y12 hemmer), lavfraksjonert heparin og oksygen
Lavfraksjonert heparin; Prasugrel (P2Y12 hemmer) og oksygen; Avklare risiko med gjentatte troponinmålinger
12.pdf
63
En 34 år gammel kvinne har hatt anfallsvis hjertebank i 5 år. Ellers er hun frisk. Hun kommer nå til deg på legevakt med et pågående anfall og du får tatt et EKG like før det går over av seg selv. Dette er presentert nedenfor og du finner starten av P-bølgen 60 ms etter starten av QRS-komplekset. Ventrikkelfrekvensen er 190/min Hva er mest sannsynlige arytmidiagnose?
Atrioventrikulær nodal reentrytakykardi (AVNRT)
Atrietakykardi; Atrioventrikulær reentry takykardi (AVRT); Atrieflutter
12.pdf
64
En 57 år gammel mann var til konsultasjon hos deg på grunn av luftveisinfeksjon.Det ble startet antibiotikabehandling mot antatt pneumoni. Over lungene høres knatrelyder basalt bilateralt og generelt slimlyder ved ekspirasjon. Over hjertet høres regelmessig hjerteaksjon og rene hjertetoner, ingen bilyder. Det ble tatt orienterende blodprøver og også rekvirert et røntgen thorax. Besvarelsen konkluderte med klare lunger med et mindre område apikalt i høyre lunge med infeksjonssuspekte forandringer. Som bifunn anføres sannsynlig breddeøkt aorta ascendens. Du skal informere pasienten om funnet på røntgenundersøkelsen og foreslå eventuelle tiltak. Hva er det beste oppfølgingstiltaket?
Henvise til ekkokardiografi for utredning av sannsynlig breddeøkt aorta ascendens
Henvise til kontroll røntgen thorax om 3 uker som oppfølging av luftveisinfeksjon; Henvise til karkirurg for utredning av sannsynlig breddeøkt aorta ascendens; Henvise til thoraxkirurg for utredning av sannsynlig breddeøkt aorta ascendens
12.pdf
65
En 35 år gammel mann er bekymret for hjertekarsykdom og ønsker forebyggende behandling. Han har lest på internett om kolesterol og nevner at han spesielt har merket seg at det i familier kan gå i arv. Han opplyser at ektefellen til hans søster nylig gjennomgikk et stort hjerteinfarkt. Etter dette ble han satt på tabletter mot høyt kolesterol (statin) for å forebygge nye hendelser. Han er fysisk aktiv uten begrensning. Status presens u.a. , BT 140/75 mmHg, puls 75 regelmessig. Normalt EKG. Totalkolesterol 4,9 mmol/L (ref. 3,3 -6,9), HDL 1,5 mmol/L (ref. 0,8-2,1), LDL 2,8 mmol/L (ref. 1,4-4,7) mmol/l. HbA1c 40 mmol/mol. (ref. <42) Du er i ferd med å ringe pasienten for å opplyse om prøvesvar og å gi dine råd. Hva er beste tiltak?
Berolige om at han ikke har familiær risiko og ellers lav hjertekar-risiko
Starte behandling med statin; Starte behandling med statin og ezetimib (kolesterolopptakshemmer); Henvise pasienten til avdeling for medisinsk genetikk for å avklare om det foreligger familiær hyperkolesterolemi
12.pdf
66
En 73 år gammel mann med overvekt og hypertensjon er til kontroll hos fastlegen. Han har rimelig god form og går tur uten begrensning i yteevne. Han har nylig gjentatte ganger hatt forhøyet BT og dette er bekreftet med 24 timers BT registrering. Ved undersøkelse finner fastlegen BT 155/95 mmHg. Han bruker allerede Atorvastatin 80 mg x 1, lisinopril (ACE hemmer) 20 mg x 1 med 25 mg hydroklorthiazid (diuretikum) og amlodipin (kalsiumblokker) 10 mg x 1. Blodprøver viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Kreatinin 95 µmol/L 60 - 105 Na 141 mmol/L 137 - 145 Kalium 3,9 mmol/L 3,6 - 4,6 Hvilket medikament vil best kunne senke pasientens blodtrykk i tillegg til de han står på?
Spironolakton (aldosteronantagonist)
Doksazosin (alfablokker); Karvedilol (Betablokker); Furosemid retard (Loop diuretika)
12.pdf
67
En 76 år gammel dame kommer til legekontoret med smerter i venstre hofte og setet de siste åtte måneder. Hun sier hun får smerter på vei opp igjen til huset etter å ha hentet avisen i postkassa. Hun har kjent diabetes og hypertensjon. Hun sluttet å røyke for 7 år siden. Når du undersøker henne, kjenner du svak puls i lysken og muligens i knehasen på venstre side, du kjenner gode pulser på høyre side. Hvor har hun mest sannsynlig en arteriell stenose?
Venstre arteria femoris superficialis
Venstre arteria iliaca communis; Venstre arteria profunda femoris; Abdminal aorta
12.pdf
68
En tidligere frisk, 58 år gammel røykende mann kommer gående på inn på fastlegekontoret grunnet smerter fra to tær på høyre fot som oppstod akutt for et par uker siden uten forutgående traume. Han er i full jobb som skogsarbeider. Ved undersøkelse ser du blålig misfarging ytterst på 2. og 3. tå. Foten for øvrig er varm, med normal farge og det er ingen sår. Du kjenner god regelmessig puls i lyske og poplitea, men svak puls a. tibialis posterior. Normalt EKG med sinusrytme 62/min. Hva er rett diagnose?
Akutt perifer arteriell ischemi
Popliteaaneurisme; Kritisk perifer arteriell ischemi; Claudicatio intermittens
12.pdf
69
En 75 år gammel kvinne kommer på legekontoret og er bekymret fordi hennes bror har fått påvist et abdominalt aortaaneurisme. Hun røyker og bruker ingen medikamenter. Du finner BT 150/95 mmHg og en uøm pulsatil oppfyllning i hennes abdomen. Ved ultralyd finner du et lumbalt aortaaneurisme 48 mm i diameter. Du forteller henne at hun har et abdominalt aortaaneurisme, som kan være arvelig. Du beroliger henne med at utvidelsen er under behandlingsgrensen, men ber henne samtidig om å unngå tunge løft, og oppfordrer henne til røykeslutt. Du forordner statin og platehemmer (Albyl-e). Hvordan håndteres dette best videre?
Kontroll hos deg om 9 måneder, ul.lyd av underekstremitetskar ved nærmeste sykehus før dette
Ø.hjelp innleggelse nærmeste karkirurgiske avdeling.; Henvisning til karkirurgisk poliklinikk for videre oppfølging der, avtale ny konsultasjon om 14 dager; Henvise henne til CT angiografi og avtale opp til ny konsultasjon 6 måneder
12.pdf
70
En 79 år gammel mann som er operert med aortakoronar bypass for 10 år siden, sluttet da å røyke og har siden operasjonen brukt kolesterolsenkende medisiner, betablokker og acetylsalisylsyre. Han har den siste måneden blitt både svimmel og får brystsmerter når han er ute og jobber i hagen. Hos fastlegen er han smertefri og har svak puls i venstre arm. Blodtrykk måles til 90/50 og 130/80 mmHg i henholdsvis venstre og høyre arm. EKG i hvile viser sinus rytme, og ingen iskemi. Hva er den mest sannsynlige årsaken til hans asymmetriske blodtrykk?
Subklaviastenose
Stenose i koronararterier; Aortadisseksjon; Carotisstenose
12.pdf
71
En 63 år gammel mann som er uførepensjonert med alvorlig KOLS kommer til kontroll hos deg som fastlege. Han bruker som eneste behandling et kombinasjonspreparat med langtids beta-2 agonist + kortikosteroid morgen og kveld, men føler det hjelper lite. Han blir tungpustet av å kle av og på seg, og går sjelden ut. Han sluttet å røyke for 2 år siden. Du tar en spirometri på legekontoret (volum tid kurve som vist på bildet). Av utskriften ser du at FEV1 er 0,81 liter (18%), FVC er 2,40 liter (48%). Hva er anbefalt å gjøre videre?
Henvise til lungemedisinsk poliklinikk med spørsmål om indikasjon for langtids oksygenbehandling
Skifte behandling til et langtidsantikolinergikum; Skifte behandling til korttidsvirkende antikolinergikum og beta 2 agonist på forstøver 4 ganger daglig; Bestille CT thorax med spørsmål om lungefibrose grunnet nedsatt FVC
12.pdf
72
En 65 år gammel mann ankommer legevakten med tungpust som har økt over noen dager. Han er afebril og smertefri. Ved klinisk undersøkelse er det dempning ved perkusjon og nedsatt respirasjonsslyd basale deler av høyre lunge. Hva er mest sannsynlige årsak?
Pleuravæske
Influensa; Pneumothorax; Lungeemboli
12.pdf
73
En aldri-røykende 30 år gammel mann har i 2-3 måneder hatt feberfølelse og tørrhoste. Halsprøve for streptokokksykdom og antigen test har vært negative. Han er tidligere frisk og bruker ingen faste medisiner. Han har fått noen flekker på leggene (bildet), og det er lett ankelhevelse. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
Sarkoidose
Idiopatisk pulmonal fibrose (IPF); Behcet's syndrom; Streptokokkinfeksjon
12.pdf
74
En 18 år gammel kvinne opprinnelig fra Somalia, kom til Norge som flyktning for 5 måneder siden. Hun hadde meslinger 5 år gammel, og bruker ingen faste medisiner. Den siste måneden har hun gått ned i vekt fra 59 kg til 51. Hun har merket store ømme halsglandler på høyre side av halsen, og har hatt hoste de siste dagene. Fastlegen har bestilt et røntgen av lungene som er vist under. Hva er mest sannsynlige diagnose?
Tuberkulose
Lymfom; Pneumokokk pneumoni; Sarkoidose
12.pdf
75
En 40 år gammel rusmisbruker, for tiden i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kommer inn på sykehus med feber og litt smerter i brystet. Det tas et røntgen thorax som tyder på store mengder pleuravæske på venstre lunge. Du mistenker empyem, og ved pleuradrenasje ses det mørkegul væske som flyter langsomt. Hvilken test vil gi hurtig avklaring om dette mest sannsynlig er et empyem?
pH måling av pleuravæsken
Analyse av LD og protein i pleuravæsken; Vurdering av væskens utseende; Bakteriologisk dyrkning av pleuravæsken
12.pdf
76
En 63 år gammel mann kommer til fastlegen og ber om å få tatt en spirometri. Han har problemer med å følge kona på tur i skogen pga dårlig pust. Tabellen nedenfor viser resultatet av spirometrien. Forventet Pasientens resultat Prosent av forventet FVC 4,1 liter 3,0 liter 73% FEV1 3,2 liter 1,9 liter 59% FEV1/FVC 0,63 Hva er riktig tolkning av denne spirometrien?
Spirometrien er obstruktiv
Spirometrien er obstruktiv og restriktiv; Spirometrien er normal; Spirometrien er restriktiv
12.pdf
77
En 19 år gammel mann med astma kommer til kontroll hos fastlegen. Han er tidligere satt på salbutamol (selektiv beta2 agonist) spray til bruk ved behov og formoterol (selektiv beta2 agonist) + budesonid pulverinhalator fast morgen og kveld. Sykdommen er relativt stabil. Ved samtalen framkommer at han nok slurver med medisinene og oftest glemmer å bruke pulverinhalatoren. Sprayen tar han kun ved symptomer, i snitt en til to ganger hver dag. Han lurer på om han egentlig trenger pulverinhalatoren siden han er såpass lite plaget. Hva er det best å gjøre med hans astmabehandling?
Doble dosen inhalasjonssteroid morgen og kveld
Slutte med salbutamol spray men beholde pulverinhalatoren; Slutte med pulverinhalatoren, men beholde salbutamol sprayen; Bytte ut pulverinhalatoren med en spray inneholdende de samme to virkestoffene
12.pdf
78
En 68 år gammel kvinne med lett kols har nylig fått påvist ikke-småcellet lungekreft (adenocarcinom, 2.5cm tumor sentralt i høyre underlapp, uten lymfeknute- eller fjernmetastaser, EGFR mutasjon positiv), klinisk stadium I. Hun er mentalt adekvat, oppegående, selvhjulpen, uten annen kjent sykdom eller spesiell medikasjon Hva er anbefalt behandling for denne tilstanden og pasienten?
Lobektomi høyre underlapp
Stereotaktisk strålebehandling; TKI (TyrosinKinaseInhibitor, EGFR hemmer); Immunterapi
12.pdf
79
74 år gammel kvinne, ikke-røyker, oppsøker fastlegen grunnet gradvis økende tungpust ved anstrengelse siste halvår. Ellers ingen ledsagefenomener, spesielt ingen brystsmerter. Hun er tidligere frisk, og bruker ingen faste medisiner. Funn: respiratorisk upåfallende i hvile, BT 120/75mmHg, Puls 78/min (regelmessig), afebril, normale funn over hjerte og lunger Spirometri: FVC 1.8L (83%), FEV1 1.2L (89%), FEV1% 68 – alle verdier i nedre del av referanseområdet. Flowvolumkurven tydelig avflatet i inspirasjon og ekspirasjon (se figur under). Hva er mest sannsynlig årsak til pasientens plager?
Obstruksjon i sentrale luftveier
Astma bronkiale; Anstrengelsesutløst larynksobstruksjon; Kols
12.pdf
80
En 60 år gammel mann med alvorlig kols, tidligere storrøyker, legges inn som ø-hjelp på sykehus med økende tungpust. Han har kjent postinfarktsvikt og behandles med ACE-hemmer og Furosemid. Arteriell blodgass tatt med 2L O2/min vises i tabell under: Aktuell verdi Referanseområde pH 7.44 kPa 7.35 - 7.45 pCO2 7.5 kPa 4.9 - 6.0 pO2 7.8 kPa 11 - 13 Base Exess +15 mmol/l 0 +/- 2 Standard bikarbonat, HCO3- 39 mmol/l 24 +/- 2 O2-saturasjon 89 % >95 % Hva er den mest korrekte tolkning av blodgassen?
Kronisk respirasjonssvikt med metabolsk kompensasjon
Kronisk respirasjonssvikt og metabolsk alkalose; Akutt respirasjonssvikt og metabolsk alkalose; Akutt forverring av kronisk respirasjonssvikt
12.pdf
81
På et fastlegekontor kommer en 75 år gammel mann inn som ø-hjelp. Han har diabetes type 2 som behandles med metformin og hypertensjon som behandles med betablokker, ACE-hemmer og kalsiumkanalblokker. Han er også statinbehandlet for hyperkolesterolemi. Hans kreatininverdi ved forrige konsultasjon for 4 uker siden var 132 umol/L (ref. 60-105). Han har hatt gastroenteritt i 4 døgn og er dehydrert ved undersøkelsen. Hvilken medikamentkombinasjon bør seponeres midlertidig hos denne pasienten?
Metformin+ACE-hemmer
Betablokker + statin; Metformin + betablokker; Metformin + kalsiumkanalblokker
12.pdf
82
Du er LIS1 i mottagelsen og tar imot en 74 år gammel kvinne som innlegges pga. magesmerter av ca. et døgns varighet. Hun er i peritonealdialyse (PD) behandling. Blodtrykk 148/76 mmHg, puls 72 regelmessig, afebril, diffust palpasjonsøm i buken og antydning til slippøm. Hun sier at hun la merke til at PD væsken så uklar ut ved det siste PD-skiftet. Hva er viktigst i den videre håndtering av denne pasienten?
Starte med intravenøs bredspektret antibiotika umiddelbart
Ta blodkultur og avvente videre behandling til svar på disse foreligger; Kontakte vakthavende lege ved nyreavdelingen pasienten tilhører for råd; Rekvirere CT abdomen uten kontrast og konferere med gastrokirurg
12.pdf
83
En 68 år gammel mann har en lang historie med stabil kronisk nyresykdom stadium 3 og hypertensjon som behandles med en angiotensin II-reseptorblokker, hydroklortiazid og en kalsiumkanalblokker. De siste 6 årene har blodtrykket målt på fastlegekontoret alltid ligget på eller under målet. Nylig har han kjøpt et blodtrykksapparat som ved gjentatte målinger hjemme har vist blodtrykksverdier 10 til 15 mmHg over målet hans. Kreatinin 160 umol/L (ref. 60-105), eGFR 38 mL/min/1,73m2 (ref. >90), kalium 5,3 mmol/L (ref. 3,5-5,0). Hva bør fastlegen gjøre nå, i lys av pasientens hjemmemålinger av blodtrykket?
Gjøre 24-timers ambulatorisk blodtrykksmåling pga. mulig maskert hypertensjon
Foreslå at han slutter å måle blodtrykket fordi man mistenker feil måleteknikk; Ignorere hjemmemålingene, siden blodtrykket alltid er godt kontrollert på kontoret; Legge til spironolakton for bedre blodtrykkskontroll
12.pdf
84
En 72 år gammel kvinne med hypertensjon og gjennomgått hjerteinfarkt for 5 år siden, kommer til akuttmottaket på grunn av nedsatt allmenntilstand. Det begynte relativt akutt med oppkast og diaré for om lag to uker siden. Hun har siden vært slapp, hatt dårlig matlyst, ikke fått i seg mye mat eller drikke og har blitt stadig mer avkreftet. I mottaket er hun afebril, blodtrykket er 110/55 mmHg, pulsen 87/min, regelmessig. Hjerte og lunger auskulteres normalt, abdomen er adipøs og vanskelig å undersøke, men det er normale tarmlyder. Hun bruker følgende medikamenter: acetylsalisylsyre, statin, ACE-hemmer, kalsiumantagonist og sløyfediuretika. Orienterende lab-prøver som er tatt og analysert mens hun har ventet i akuttmottaket viser følgende: Kreatinin [µmol/l] 360 45-90 Na [mmol/l] 134 137 - 145 K [mmol/l] 5,4 3,6 - 4,6 u-stix blod 1+, forøvrig neg neg u-Na [mmol/l] 10 (lavt) - u-osmolaritet [mosmol/kg] 700 (høy) - Siste GFR for 3 måneder siden var normal. Hva er sannsynligste mekanisme bak denne akutte nyreskaden?
Prerenal årsak
Postrenal årsak; Akutt glomerulonefritt/ANCA vaskulitt; Akutt tubulær nekrose pga. ischemi
12.pdf
85
En tidligere frisk og sprek 77 år gammel mann har sklidd på vått baderomsgulv og brekt lårhalsen. Han har ikke greid ikke å komme seg opp, og er blitt funnet av pårørende over ett døgn etter fallet. Ved klinisk undersøkelse er han i redusert allmentilstand. BT 132/78 mmHg, puls 87/min, afebril, sO2 94% på romluft. Hjerte og lunger: normalt ved auskultasjon. EKG: sinustakykardi, ellers normalt. Orienterende lab-prøver tas og viser følgende: Kreatinin [μmol/l] 373 < 105 Kalium [mmol/l] 5,4 3,6 – 4,6 Natrium [mmol/l] 132 137 – 145 Hb [g/dl] 10,9 13,4 - 17,0 Leukocytter [x /l] 11 4,1 – 10 CRP [mg/l] 50 < 5 ALAT[U/l] 19 10-70 D-dimer [mg/l] 1,3 < 0,5 CK [U/l] 7600 40-280 Urin stix Blod 5+, albumin 1+, ellers neg Negativ Hva er mest sannsynlig årsak til hans akutte nyreskade?
Rabdomyolyse
Nyrevenetrombose som komplikasjon til lårhalsbrudd; Dehydrering og prerenal årsak; Raskt progredierende glomerulonefritt eller ANCA-vaskulitt
12.pdf
86
En 58 år gammel kvinne med kjent, raskt progredierende kronisk nyresykdom skal til kontroll på nyrepoliklinikken og er innom legekontoret for å ta blodprøver på forhånd. Fastlegen mottar prøvene, som viser følgende: Kreatinin (µmol/L) 288 45 - 90 Estimert GFR (mL/min/1.73 m2) 15 >90 Fosfat (mmol/L) 1,83 0,85 – 1,50 Kalsium (mmol/L) 2,16 2,15 – 2,51 Fritt kalsium (mmol/L) 1,11 1.10 – 1.34 PTH (pmol/L) 33 1,1 – 7,5 25-OH-vitamin D (nmol/L) 42 50-150 Hvilken forstyrrelse i kalsium-fosfat-PTH-systemet er mest sannsynlig?
Tertiær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdoM
Vitamin D-mangel pga. lavt inntak ved kronisk nyresykdom; Primær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdom; Sekundær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdom
12.pdf
87
58 år gammel kvinne med kjent, raskt progredierende kronisk nyresykdom skal til kontroll på nyrepoliklinikken og er innom legekontoret for å ta blodprøver på forhånd. Fastlegen mottar prøvene, som viser følgende: Aktuell prøve Referanseområde Kreatinin (µmol/L) 288 45 - 90 Estimert GFR (mL/min/1.73 m2) 15 >90 Fosfat (mmol/L) 1,83 0,85 – 1,50 Kalsium (mmol/L) 2,16 2,15 – 2,51 Fritt kalsium (mmol/L) 1,11 1.10 – 1.34 PTH (pmol/L) 33 1,1 – 7,5 25-OH-vitamin D (nmol/L) 42 50-150 Hvilken forstyrrelse i kalsium-fosfat-PTH-systemet er mest sannsynlig?
Tertiær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdoM
Vitamin D-mangel pga. lavt inntak ved kronisk nyresykdom C Primær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdom D Sekundær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdom
12.pdf
33
En 58 år gammel kvinne med hypertensjon i 20 år og type 2 diabetes i 5 år utvikler ødemer i underekstremitetene i løpet av en ukes tid og oppsøker fastlegen. Han finner BT 152/88 mmHg, normale funn over cor og pulm, blodprøver viser: kreatinin 64 µmol/L (ref. 45-90), karbamid 6 mmol/L (ref. 3,1-7,9), albumin 23 g/L (ref. 38-52) og total kolesterol 10,2 mmol/L (ref. 3,9-7,8). Det er 4+ albumin på urin stiks, ellers negativ. Hva er den sannsynlige årsaken til hennes ødemer?
Nefrotisk syndrom
Hypertensiv hjertesvikt B Hypertensiv nefrosklerose D Raskt progredierende glomerulonefritt/halvmånenefritt
12.pdf
88
En 45 år gammel mann har fått beskjed av sykepleier i bedriftshelsetjenesten om å bestille time hos sin fastlege grunnet høyt blodtrykk målt tilfeldig flere ganger. Hos fastlegen måles blodtrykket standardisert til 173/105 mmHg. Mannen er slank, frisk fra tidligere og føler seg ikke syk, han bruker ingen medisiner og har ingen spesiell sykdomsbelastning i familien. Fastlegen gjør supplerende undersøkelser og finner følgende: Prøve Aktuell verdi Referanseområde Kreatinin (µmol/L) 138 60 - 105 Estimert GFR (mL/min/1.73 m2) 53 >90 HbA1c (mmol/mol) 36 20-42 Urinstiks Blod: 1+ Protein: 3+ Blod: 0. Protein: 0 Urin-albumin/kreatinin ratio (mg/mmol) 142 <3 Hva bør fastlegen gjøre med dette?
Starte behandling med angiotensin II reseptorblokker og henvise til nefrolog
Starte behandling med angiotensin II reseptorblokker og avtale kontroll om 3 måneder B Avvente behandlingsoppstart og avtale kontroll om 6 uker C Starte behandling med kalsiumkanalblokker og henvise til nefrolog
12.pdf
89
Du er LIS1 på lokalsykehus. I akuttmottaket tilser du en 77 år gammel mann med kjent atrieflimmer, hypertensjon og diabetes mellitus type 2. I løpet av siste uke har han fått gradvis økende hodepine, taleproblemer og svikt i høyre sides ekstremiteter. For en uke siden var han oppegående og selvhjulpen. Sønnen som ledsager faren forteller at faren falt og skallet hodet i en bordkant for åtte uker siden og var kortvarig bevisstløs. Han søkte ikke lege for dette. Hva er mest sannsynlige diagnose?
Kronisk subduralt hematom
Hjernesvulst B Hjerneabscess D Intracerebral blødning
12.pdf
90
En 77 år gammel mann innlegges med hodeskade etter fall fra egen høyde. GCS 12 (Ø3, V3, M6). Skrubbsår i høyre frontotemporalregion. Det påvises ingen andre skader enn hodeskaden. Grunnet atrieflimmer er han fra tidligere antikoagulert med apiksaban (Eliquis©). CT caput viser et akutt subduralt hematom på høyre side og hjernekontusjon i høyre frontallapp. Hvordan reverseres best antikoagulasjonen hos denne pasienten?
Aktivert protrombinkompleks i.v.
Idarusizumab (dabitagran antidot/motgift) i.v. B Traneksamsyre (traneksamsyre - fibrinolysehemmer) i.v. C Trombocytter i.v.
12.pdf
91
En 23 år gammel kvinnelig student kommer til allmennlegekontoret med hodepine som problemstilling. Hun opplever halvsidig, bankende hodepine ca. 1 gang om måneden, hodepinen er assosiert med kvalme og flimring for synet. Hva er riktig diagnose, og mest fornuftig behandling?
Migrene. Anfallsbehandling med Paracet/Ibux (NSAIDS) eller triptan
Tensjonshodepine. Anfallsbehandling med Paracet og Ibux (NSAIDS) B Tensjonshodepine. Forebyggende behandling med amitryptilin - Sarotex (trisyklisk antidepressivum) D Migrene. Forebyggende behandling med kandesartan (angiotensin 2 hemmer)
12.pdf
92
En kvinne, 25 år, henvender seg til fastlege grunnet økt tretthet og hyppigere vannlatning. Orienterende blodprøver inklusiv Hb, CRP, leukocytter, trombocytter, kreatinin, natrium, kalium, kalsium, thyroideaprøver og lever- galleprøver er normale. Analyse av urin finner ikke holdepunkter for urinveisinfeksjon. Ved undersøkelse er det normal organstatus, men legen får inntrykk av livligere reflekser høyre side. Ved undersøkelse av plantarrefleks er den indifferent venstre side, mens der er dorsale napp for tre strøk høyre side. Hvilken utredning er det rimelig å utføre på bakgrunn av funn?
MR av nevroakse med i.v. kontrast
CT caput B Nevrografi og elektromyografi (EMG) C Benmargsaspirasjon
12.pdf
93
En kvinne, 25 år, henvender seg til fastlege grunnet økt tretthet og hyppigere vannlatning. Orienterende blodprøver inklusiv Hb, CRP, leukocytter, trombocytter, kreatinin, natrium, kalium, kalsium, thyroideaprøver og lever- galleprøver er normale. Analyse av urin finner ikke holdepunkter for urinveisinfeksjon. Ved undersøkelse er det normal organstatus, men legen får inntrykk av livligere reflekser høyre side. Ved undersøkelse av plantarrefleks er den indifferent venstre side, mens der er dorsale napp for tre strøk høyre side. Hvilken utredning er det rimelig å utføre på bakgrunn av funn?
MR av nevroakse med i.v. kontrast
CT caput B Nevrografi og elektromyografi (EMG) C Benmargsaspirasjon
12.pdf
N/A
En 35 år gammel kvinne kommer til legevakten om sommeren fordi hun har smerter som først var dorsalt på høyre lår, men senere har strålt ut fra korsryggen til lateralt på hele høyre ben, og som nå er intenst sterke. Samtidig har hun smerte i et belte på høyre side av magen, med allodyni og brennende smerter. Hun har hatt mye vondt i hodet og kjent seg slapp de siste ukene. Hun er utredet av fastlegen, som henviste henne for MR-undersøkelse av hodet, med normale funn. Hva er mest sannsynlige diagnose?
Nevroborreliose
Cervical spinal stenose B Lumbalt prolaps C Multippel sklerose
12.pdf
94
En 16 år gammel jente med progressiv muskelsykdom som begynte i 1-2 års alder ankommer deg som fastlege. Hun klarer fortsatt å gå, men blir lett andpusten og må stoppe etter noen få meter pga. det. Hun har en FVC1 på 0.9L som har fallert ytterlige siste året. Hva forårsaker hennes pustevansker?
Diafragma parese
Dårlig kondisjon C Skoliose D Hjertesvikt
12.pdf
95
En kvinne blir funnet på et gulvet i et lagerrom på arbeidsplassen der hun jobber kl 06:00 av morgenskiftet. Hun ble sist observert frisk midnatt når hun startet nattevakt alene. Hun er hemiparalytisk i høyre side, har ikke språk og har vært ute av stand til å be om hjelp. Hva er den mest hensiktsmessige hånderingen av pasienten?
Rask transport til sykehus med trombektomitilbud
Rask transport til lokalsykehus for trombolysevurdering C Rask transport til nærmeste sykehus med slagavdeling D rekvirer luftambulanse til nærmeste sykehus med nevrokirurgisk vaktberedskap
12.pdf
96