question
stringlengths 18
1.15k
| answer
stringlengths 1
1.2k
| wrong_answers
stringlengths 3
1.34k
| source_file
stringclasses 16
values | question_number
stringclasses 247
values |
|---|---|---|---|---|
Du er vakthavende LIS1 på medisinsk avdeling og blir tilkalt til sengeposten. En tidligere frisk mann er behandlet for urosepsis i tre dager og har nå økende respirasjonsfrekvens på 28/minutt. Han er våken, varm og tørr, og kan snakke, men føler det er tungt å puste. Han ligger med nesekateter med 3 L O2/min-1 Du tar en arteriell blodgass som viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi pH 7,50 7,36 - 7,44 PaO2 6,4 kPa 10,0 - 14,0 PaCO2 3,8 kPa 4,5 - 6,1 BE +2 mmol/L -3 til + 3 Laktat 1,9 mmol/L 0,5 - 2,2 Blodgassen viser alkalose, hva er korrekt tolkning?
|
Akutt respiratorisk alkalose Tilstanden er alkalose. Lav PaCO2 og ingen metabolsk komponent
|
Kronisk respiratorisk alkalose; Kronisk metabolsk alkalose; Akutt metabolsk acidose
|
7.pdf
|
3
|
Du er LIS1 på kirurgisk avdeling. En kvinne på 30 år ble operert for ankelbrudd for 12 timer siden. Hun fikk spinalanestesi til operasjonen, og paracetamol 1 g x 4 + oksykodon depotpreparat (OxyContin) 10 mg x 2 peroralt postoperativt. Nå klager hun over smerter, og det er ikke ordinert mer smertestillende. Hva er beste alternativ?
|
Oksykodon ikke-depotpreparat (OxyNorm) 5 mg peroralt Oksykodon har rask virkning i denne formulering peroralt. Paracetamol er allerede dosert i maksimaldose, og gir utilstrekkelig virkning, OxyContin (depotpreparat) virker for sent og kan føre til overdosering, og ketamin er et spesialpreparat som kan forsøkes av anestesileger dersom annen behandling svikter.
|
En ekstra dose oksykodon depotpreparat (OxyContin) 10 mg peroralt; En ekstra dose paracetamol 1 g peroralt; Ketamin (Ketalar) 25 mg intravenøst
|
7.pdf
|
4
|
Du er LIS1 på kirurgisk avdeling. En kollega i kommunal legevakt tre timer med bilambulanse fra sykehuset ringer og melder en pasient til innleggelse for mistenkt appendisitt. Pasienten er ellers frisk, og bortsett fra magesmerter med vandring mot høyre fossa rimelig upåvirket. Pasienten forlanger legehelikopter til transport fordi han ikke orker ligge i ambulanse så lenge. Er dette i tråd med retningslinjene?
|
Nei, fordi det ikke er behov for hverken rask transport eller spesialisert overvåking/behandling Pasienten er upåvirket og har ikke behov for hverken rask transport eller behandling underveis mens kostnader ikke avgjør dersom kriteriene for bruk ellers er til stede .
|
Nei, fordi det er for kostbart å bruke helikopteret til en så lang transport; Ja, fordi det er en lang og smertefull transport i bil; Ja, fordi pasienten har bruk for overvåking og smertelindring av anestesilege underveis
|
7.pdf
|
5
|
En 19 år gammel tidligere frisk kvinne innkommer mottak med akutt dyspnoe som startet for en time siden. Hun føler seg svært tungpusten og angir at det prikker rundt munnen og i fingrene. Ved undersøkelsen er hun urolig, kaldsvett og sitter oppreist. Hun har respirasjonsfrekvens 27 min-1, puls 108 min-1, regelmessig. Normale auskultasjonsfunn over hjerte og lunger. Normal orienterende organstatus inkludert reflekser. Det blir tatt en blodgass. Ut i fra sykehistorien, hvilken blodgassforstyrrelse er mest sannsynlig?
|
Lav PaCO2 Riktig. Klassisk hyperventilasjonsanfall hos eller frisk person.
|
Lav PaO2; Høy PaO2; Høy PaCO2
|
7.pdf
|
6
|
En 24 år gammel mann bringes til legevakt av politiet, som har funnet ham liggende på fortauet. Han ligger med lukkede øyne og svarer ikke på tiltale. Ved smertestimulering åpner han øynene, snakker usammenhengende, veiver med armene og beveger begge beina i noen sekunder før han sovner igjen. Respirasjon 6 min-1, puls 80 min-1, BT 115/78 mmHg og temperatur 36,2°C. Pupillene er små. Det er normale forhold ved auskultasjon av hjerte og lunger. Blodsukkeret er normalt. Du mistenker forgiftning. Hva slags forgiftning er mest sannsynlig?
|
Opioid
|
Alkohol; Gammahydroksybutyrat (GHB); Amfetamin
|
7.pdf
|
7
|
En elektriker på 22 år kommer til akuttmottaket etter at han for ca. 1 time siden fikk strømgjennomgang fra tommel til tommel ved montering av stikkontakt i en enebolig. Han ble frigjort umiddelbart, hadde ikke bevissthetstap, men følte seg omtåket en tid etterpå, og merker ubehag i høyre arm. Du undersøker han og finner normal bevissthetsstatus. Det er ingen tegn til brannskader i huden. BT, puls og EKG er normalt. Urin stiks normal. Hva er korrekt håndtering av denne pasienten?
|
Legge pasienten inn på lokalsykehus til observasjon
|
Sende pasienten hjem, og be han få tatt nytt EKG hos fastlegen neste dag; Sende pasienten hjem, og be han avtale kontroll hos bedriftshelsetjensten innen 1 uke; Rekvirere troponin-T og CK og kontakte pasienten når prøvesvar foreligger
|
7.pdf
|
8
|
En kvinne på 62 år henvender seg til fastlegen fordi hun i noen uker har registret brunlig sekresjon fra det høyre brystet. Du tar en anamnese og gjør en klinisk undersøkelse. Det er ikke brystkreft i familien. Hva er rett tiltak?
|
Trippeldiagnostikk
|
MR mammae; Cytologiutstryk av sekretet; Duktografi av brystet
|
7.pdf
|
9
|
En 63 år gammel kvinne har fått påvist brystkreft i høyre bryst ved mammografiscreening. Hun kommer nå til operativ behandling. Hvordan kan man med størst sannsynlighet finne ut om hun har spredning til lymfeknuter i aksillen?
|
Sentinel node-undersøkelse
|
Palpasjon av aksillen; Ultralyd aksille; MR av aksillen
|
7.pdf
|
10
|
En 6 uker gammel baby er sammen med mor på helsestasjonskontroll. Mor sier babyen sover veldig mye og ikke ser ut til å være interessert i blikkontakt. Moren ser sliten og mimikkfattig ut. Når du spør hvordan hun har det, sier hun med tårer i øynene at det var mye tyngre å bli mor enn hun hadde trodd. Moren håndterer babyen forsiktig, men snakker ikke med babyen. Babyen er rolig - nærmest passiv, lager ikke mye lyder. Hva er det beste tiltak?
|
Kartlegge kvinnens og barnets helse og vurdere om det er behov for akutt behandling
|
Kartlegge forekomst av autismespekterlidelse i familien; Starte medikamentell behandling med antidepressiva av mor
|
7.pdf
|
11
|
En 65 år gammel mann henvender seg til fastlegen fordi han har følt seg sliten i et halvt år. Han har også vært forstoppet, hatt håravfall og vektøkning. Som mannens fastlege mistenker du hypothyreose. Hvilken blodprøve vil gi mest informasjon om dette?
|
TSH (Thyreoidea Stimulerende Hormon)
|
FT4 (Fritt Thyroxin-4); FT3 (Fritt Thyroxin-3); TBG (Thyroxin-Bindende Globulin)
|
7.pdf
|
12
|
En 39 år gammel mann søker lege fordi han opplever anfall med hodepine, hjertebank og svimmelhet. Anfallene kan vare fra noen få minutter til flere timer og den siste tiden har de opptrådt nesten daglig. Han fikk diagnosen hypertensjon 29 år gammel og startet behandling med antihypertensiva og bruker amlodipin (kalsiumblokker) i monoterapi med moderat effekt. Han er normalvektig og er tidligere røyker. Rutineprøver viser normal kreatinin og også normal kalium. Hvilke supplerende blodprøver er det mest rimelig å ta i denne situasjonen?
|
Metanefriner i plasma
|
Ingen supplerende prøver er indisert på nåværende tidspunkt; Kort deksametason hemningstest; Renin og aldosteron i morgenprøve
|
7.pdf
|
13
|
En 45 år gammel mann kommer til deg som fastlege og klager over nedsatt seksuallyst, nedsatt ereksjonsevne, trøtthet og nedsatt energinivå. Han mistenker at han kan ha testosteronmangel. Du finner det følgende: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Luteiniserende hormon (LH) 0,8 IE/L 0,8-7,6 Folikkelstimulerende hormon (FSH) 0,8 IE/L 0,7-11,1 Testosteron 6,0 nmol/L 6,7-31,9 Seksualhormonbindende globulin (SHBG) 80 nmol/L 13-71 Hva er korrekt tolkning av prøvesvarene?
|
Sekundær hypogonadisme
|
Primær hypogonadisme; Pseudohypogonadisme; Marginale avvik, ingen klinisk betydning
|
7.pdf
|
14
|
En 40 år gammel mann får målt lett forhøyet TSH som ledd i «helsjekk». To uker senere går mannen til fastlegen og ber om behandling. Nye blodprøver viser TSH på 5 mIE/L (ref. 0,5 - 3,6) og FT4 (Fritt Thyroxin) 9,2 pmol/L (ref. 8,0-21), Anti-TPO (thyreoidea peroxidase) er negativ. Mannen forteller at han er tidligere helt frisk og at han ikke har noen symptomer nå. Fastlegen palperer halsen hans uten noen unormale funn. Hvilket tiltak bør fastlegen iverksette?
|
Nye blodprøver om et halvt år på grunn av mulig subklinisk hypotyreose
|
Henvisning til endokrinolog for utredning for mulig binyrebarksvikt; Substitusjonsbehandling for begynnende hypotyreose; Henvisning til endokrinolog på grunn av subklinisk hypotyreose
|
7.pdf
|
15
|
En 31 år gammel kvinne har vært plaget med tiltagende tretthet og slapphet. De seneste månedene har appetitten vært redusert, og hun har tapt vekt ufrivillig (fra 65 til 60 kg). Hun bemerker at hun lett blir svimmel når hun reiser seg. Familiemedlemmer har påpekt at hun er påfallende brun i huden. I samband med en influensalignende sykdom blir hun ekstremt slapp og dårlig. Hun klarer ikke å stå på beina. Hun blir lagt inn som øyeblikkelig hjelp. I akuttmottak måles blodtrykket til 80/55 mmHg. Hva er rett tiltak?
|
Umiddelbart gi hydrokortison og fysiologisk saltvann intravenøst
|
Umiddelbart gi fysiologisk saltvann intravenøst og rekvirere serum kortisolprøve; Gjøre en synacthen stimuleringstest for å undersøke om binyrebarksvikt foreligger; Rekvirere serum kortisol og behandle med hydrokortison dersom prøven viser en for lav verdi
|
7.pdf
|
16
|
Du er vikar som fastlege. Du mottar et cytologisk prøvesvar som viser høygradige epiteliale forandringer i plateepitelet (HSIL) og positiv test for Humant Papillomavirus (HPV)16 og 18, hos en 28 år gammel kvinne som er para 1. Fra journalen leser du at kvinnen har tatt prøven som en rutineprøve samtidig som hun fjernet hormonspiralen på grunn av nytt barneønske. Dette var for en uke siden. Hun er frisk og bruker ingen medikamenter. Hva er beste tiltak?
|
Vaksine mot HPV, midlertidig prevensjon og henvise til gynekologisk poliklinikk
|
Ny cytologisk prøve om 6 måneder uansett om hun da er gravid eller ikke; Ny cytologisk prøve etter neste svangerskap og fødsel; Vaksine mot HPV og gjennomføre ønsket graviditet
|
7.pdf
|
17
|
En 40 år gammel kvinne kontakter deg som fastlege pga. mellomblødninger, spesielt etter samleie. Det er fire år siden forrige celleprøve. Da satte du inn en kopperspiral. Ved gynekologisk undersøkelse finner du et lettblødende, utstanset 10 mm «sår» på portio med spiraltråder på plass. Hva er rett tiltak?
|
Henvise til gynekolog for biopsering av såret på cervix
|
Ta celleprøve og avtale kontroll om 4 uker; Fjerne spiralen og ta prøve mhp Chlamydia/Herpes; Ta endometrieprøve og starte hormonbehandling for dysfunksjonell blødning
|
7.pdf
|
18
|
En 62 år gammel kvinne kommer på fastlegekontoret og klager over økende abdominalomfang og følelse av oppfylthet til tross for at hun har prøvd å slanke seg. Hun har gått ned 8 kg siste halvår, men bukomfanget er uendret. Siste måned har hun følt økt press på blæren. Hun må tisse oftere, og det er blitt vanskeligere med avføring (hun må presse veldig). Hun har tidligere ikke vært obstipert. Hun er tidligere frisk, født 3 barn, menopause 53 år gammel. Hun bruker ingen faste medisiner. Vanlig undersøkelse med celleprøve var normal for 2,5 år siden, men nå føler hun seg redusert fysisk. Ved gynekologisk undersøkelse palperer du en tumor som fyller ut det meste av det lille bekken. Hva er mest sannsynlig diagnose?
|
Ovarialcancer
|
Myoma uteri; Godartet ovarialcyste; Sarcoma uteri
|
7.pdf
|
19
|
En 19 år gammel jente kommer på elektiv time på grunn av magesmerter til deg som fastlege. Av journalen ser du at hun har hatt årlig kontakt siden hun var 14 år, som sammenfalt med foreldrenes skilsmisse. Du får fram at hun hadde menarche som 13 åring og at magesmertene startet like etterpå. Hun har i dag et godt forhold til sine foreldre. Siste år har smertene blitt betydelig verre slik at hun har fravær fra skolen 2-3 dager per måned. Smertene sitter nederst i magen i mer enn en uke. Smertene er på sitt verste to dager før menstruasjonen starter og slipper gradvis taket utover i menstruasjonen. Hun har regelmessig syklus 6/28, er gravida 0 og har aldri hatt seksuelt overførbare sykdommer. Smertene er størst ved samleie. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?
|
Endometriose
|
Dysmenoré
|
7.pdf
|
20
|
En 64 år gammel mann kommer på legekontoret og forteller om vekttap på 20 kg siste tre år, selv om matlysten er god og han spiser regelmessige måltider. Han har store avføringer, grålige og fettaktige på farge. Han er uføretrygdet for psykiske problemer og har brukt mye alkohol i mange år. Han drikker mindre nå siden han har anfall med magesmerter som han setter i forbindelse med alkoholinntak. Hva er klinisk bedømt den mest sannsynlige diagnosen?
|
Kronisk pankreatitt
|
Hyperthyreose; Cancer pancreatis; Diabetes mellitus
|
7.pdf
|
21
|
En 52 år gammel kvinne søker lege fordi hun føler seg «stinn» i magen, hun har plager når hun bøyer seg fremover. Det siste året har hun gått ned 3-4 kg i vekt, hun har merket at hun blør lettere fra tannkjøttet når hun pusser tennene, hun føler seg generelt sliten. Blodprøver viser: • hemoglobin 12,2 g/dL (ref. 12,5-15,0) • blodplater 35 109/L (ref. 115-300) • INR 1,6 (ref. <1,2) • albumin 28 g/L (ref. 33-42) For øvrig normalverdier for hvite blodlegemer, ALAT, ASAT, bilirubin og kreatinin. Du palperer buken og kjenner en forstørret milt. Hva er mest sannsynlige årsak til splenomegali hos denne pasienten?
|
Avansert, kronisk leversykdom
|
Myelodysplastisk syndrom; Kronisk myelogen leukemi; Idiopatisk trombocytopeni
|
7.pdf
|
22
|
En 66 år gammel mann, BMI 30 uendret gjennom 10 år, undersøkes av fastlegen som finner at leveren er forstørret, palperes 2-3 fingerbredder udner costalbuen. Leverprøver er normale med unntak av ASAT 135 U/L (ref. < 70) og ALAT 120 U/L (ref. < 70). Han har brukt statin (simvastatin) gjennom 10 år. Leverprøvene har tidligere vært normale ved kontroller hos legen de siste 10 år. Det siste halve året har han blitt mer tungpusten og han har merket at han har hevelser rundt anklene hver dag. Pga. hodepine har han det siste halvåret brukt paracetamol 1-2 tabletter (500 mg) 2-3 ganger i uken. Hva er mest sannsynlig årsak til hans hepatomegali?
|
Hjertesvikt med stuvningslever
|
Paracetamolindusert leverskade; Non-alkoholisk steatohepatitt; Simvastatinindusert leverskade
|
7.pdf
|
23
|
Du har legevakt og møter en 42 år gammel mann med magesmerter. Han er på venteliste for cholecystectomi og har multiple små galleblærestein, men er ellers frisk. Smertene startet brått og økte på i løpet av en time, er lokalisert til epigastriet og stråler bak i ryggen mot venstre. Smertene er jevne og svært sterke, han er kvalm og kaster opp. Dette ligner ikke gallekolikk som han har hatt før. Han er lett trykk- og slippøm i hele øvre abdomen. Temperatur 38,2oC, BT 120/65 mmHg, P 110r. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
|
Akutt pankreatitt
|
Pyelonefritt; Gallesteinkolikk; Ulcus ventriculi
|
7.pdf
|
24
|
Du har legevakt og møter en 42 år gammel mann med magesmerter. Han er på venteliste for cholecystectomi og har multiple små galleblærestein, men er ellers frisk. Smertene startet brått og økte på i løpet av en time, er lokalisert til epigastriet og stråler bak i ryggen mot venstre. Smertene er jevne og svært sterke, han er kvalm og kaster opp. Dette ligner ikke gallekolikk som han har hatt før. Han er lett trykk- og slippøm i hele øvre abdomen. Temperatur 38,2oC, BT 120/65 mmHg, P 110r. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
|
Akutt pankreatitt
|
Pyelonefritt; Gallesteinkolikk; Ulcus ventriculi
|
7.pdf
|
N/A
|
Du er fastlege for en 18 år gammel jente som siste året har gått ned i vekt 2-3 kg. Hun er ofte kvalm når hun står opp om morgenen og blir tidlig mett, får smerte i epigastriet og blir kvalm ved større matinntak. Hun merker også forverring ved stress på skolen og i familien. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
|
Funksjonell dyspepsi
|
Ulcussykdom; Reflukssykdom; Gallesteinsykdom
|
7.pdf
|
N/A
|
En 27 år gammel mannlig student kommer til deg som fastlege. Han føler seg slapp siste halvåret og orker ikke å trene som før. Han har normal klinisk undersøkelse, men du synes han er blek og du finner at han har Hb 10,4 g/dL (ref. 13,0-16,5), s-ferritin 4 ug/L (ref. 20-300) og s-folat 4 nmol/L (ref. > 5,7), vitamin B12 320 pmol/L (170-650), CRP 1 mg/L (<5) og differensialtelling av leukocytter er normal. Han har ikke sett blod på avføringen og Hemofec tatt 3 ganger er negative. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Cøliaki
|
Ulcerøs colitt; Crohns sykdom; Pancreasinsuffisiens
|
7.pdf
|
26
|
Du er LIS1-lege i sykehus og har ansvar for en 74 år gammel kvinne som er innlagt for bilateral pneumoni. Hun gjennomgikk for 6 mnd siden et hjerneslag, er nå oppegående med stokk, men har fortsatt meget betydelig dysphagi. Hun har gått ned 10-12 kg i vekt i løpet av dette halvåret og har nå kroppsmasseindeks (KMI=BMI) 20. Hun nærmer seg å være ferdigbehandlet for sin pneumoni og skal skrives ut til sykehjem. Hva er beste tiltak for å bedre ernæringssituasjonen?
|
Perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) for enteral ernæring
|
Næringsdrikker, eksempelvis 1 kartong 200ml 3 ganger daglig; Nasogastrisk ernæringssonde for en periode for enteral ernæring; Observeres over tid, siden hun fortsatt er normalvektig
|
7.pdf
|
27
|
En 45 år gammel kvinne plages med asteni og hudkløe, men har ikke synlig eksem ut over noen kloremerker. Fra tidligere står hun på levotyroksin for hypotyreose. Hun har fått påvist følgende leverenzymer-verdier: Aktuell verdi Referanseverdier ASAT 56 U/L 15-35 ALAT 50 U/L 10-45 ALP 195 U/L 35-105 GT 152 U/L 10-75 I supplerende blodprøver er det påvist IgM over normalområdet og positivt mitokondrie antistoff. Hva er den sannsynlige forklaringen på hennes avvikende leverenzymer?
|
Primær biliær kolangitt (PBC)
|
Alkoholisk fettleversykdom (ASH); Non-alkoholisk fettleversykdom (NASH); Autoimmun hepatitt (AIH)
|
7.pdf
|
28
|
Mann, 88 år gammel. For to uker siden falt han og slo ryggen og høyre hofte. På legevakten fant man intet brudd, men han var kraftig forslått. Legevaktlegen startet smertelindring med paracetamol/kodein (paracetamol + opioid) 500/30mg, og han har siden da tatt én tablett tre ganger daglig. Ryggen er fortsatt litt vond, men mye bedre enn da han var på legevakten. Nå kommer han til fastlegen på grunn av økende magesmerter siste uka. Han hadde litt avføring i går, men synes det går lenger mellom hver avføring enn det pleier. Vannlatingen er som vanlig. Ved undersøkelse er han i god allmenntilstand, afebril og har puls 76 min-1. Magen er myk, lett utspilt, og han er lett trykkøm over det hele, men ikke slippøm, ingen oppfylninger. Tarmlyden er normal. CRP < 5 mg/L. Urin stix er negativ. Du starter med laktulose (laksantium). Hvilken smertebehandling bør foretrekkes videre?
|
Bytte fra paracetamol/kodein til kun paracetamol
|
Bytte fra paracetamol/kodein til tramadol (opioid); Fortsatt smertelindring med paracetamol/kodein; Bytte fra paracetamol/kodein til naproksen (NSAID)
|
7.pdf
|
29
|
En 56 år gammel kvinne med 30-årig diabetes type-1 sykehistorie kommer til deg og klager over oppblåsthet og sure oppstøt etter måltider. Ved flere anledninger har hun kastet opp. Undersøkelse viser forsinket tømming av ventrikkelen og du diagnostiserer diabetisk gastro parese. Hvilket medikament ville vært mest nyttig hos denne pasienten?
|
Metoklopramid - antiemetikum
|
Ondansetron - antiemetikum; Famotidine – H2 blokker; Omeprazol - protonpumpehemmer
|
7.pdf
|
30
|
En 26 år gammel mann søker deg som fastlege fordi han de siste 7-8 ukene har hatt smerter i buken, hyppige og løse avføringer (opp til 6-7 ganger i døgnet) som er blodtilblandet. Han har gått ned 3-4 kg i vekt og føler seg slapp. Ved klinisk undersøkelse er han blek, høyde 180 cm, vekt 65 kg. Han sier at han alltid har hatt litt løs mage, og alltid har vært slank. Blodprøver viser at han er anemisk, Hb 10,4 g/dL (ref. 13,0-16,5), CRP er høy 86 mg/L (ref. <5). Øvrige orienterende blodprøver er normale. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Ulcerøs colitt
|
Iskemisk kolitt; Viral enteritt; Cøliaki
|
7.pdf
|
31
|
Du er fastlegen til en 68 år gammel mann som kommer fordi han er i dårligere form enn vanlig. Han ble operert for cancer coli med colectomi og ileosigmoideostomi for snart 4 år siden. Han hadde sist billeddiagnostikk for ca. ett år siden, og da var alt normalt. Foruten ny utredning med CT ønsker du å ta blodprøve. Hvilken av undersøkelsene er viktigst i denne situasjonen?
|
CEA
|
Calprotectin; CRP; PSA
|
7.pdf
|
32
|
En 62 år gammel ellers frisk mann har tatt kontakt med fastlegen etter at han siste måned har hatt spor av blod i avføringen. Han har for øvrig normal og uendret avføring. Fastlegen velger deretter å henvise til gastrokirurgisk avdeling ved nærmeste sykehus som «pakkeforløp». Hva vil være første ledd i utredning?
|
Coloskopi
|
Rectoskopi; CT abdomen; Poliklinisk vurdering ved kirurg
|
7.pdf
|
33
|
En mann på 45 år har hatt kronisk alkoholisk leversykdom i flere år. Han ble nå operert med fjernelse av en del av leveren fordi det ble oppdaget en tumor med diameter 4 cm. Nedenfor ser du et utsnitt av det histologiske bildet av tumor i den reseserte leveren. Hvilken diagnose er korrekt?
|
Hepatocellulært carcinom
|
Metastase fra adenocarcinom i colon; Levercirrhose; Cholangiocarcinom
|
7.pdf
|
34
|
45 år har hatt kronisk alkoholisk leversykdom i flere år. Han ble nå operert med fjernelse av en del av leveren fordi det ble oppdaget en tumor med diameter 4 cm. Nedenfor ser du et utsnitt av det histologiske bildet av tumor i den reseserte leveren. Hvilken diagnose er korrekt?
|
Hepatocellulært carcinom
|
Metastase fra adenocarcinom i colon; Levercirrhose; Cholangiocarcinom
|
7.pdf
|
12
|
En 53 år gammel mann søker legevakten kl. 14.30 på grunn av sterke smerter i øvre del av magen. Smertene har vart fra frokost, intensiteten har økt gradvis og han er nå klart smertepåvirket. Ved bukundersøkelsen er han trykkøm i epigastriet og under høyre costalbue, men han er ikke slippøm, det foreligger ingen reflektorisk stramning og han er ikke bankeøm i nyrelosjene. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Gallestensanfall
|
Funksjonelle tarmplager; Ulcus duodeni; Divertikulitt
|
7.pdf
|
35
|
En 48 år gammel mann innlegges kirurgisk avdeling 3 uker etter operativ behandling av lyskebrokk (laparoskopisk). I løpet av siste døgn har han hatt normal avføring 2 ganger, men også kastet opp. Smertene kommer og går, men er ikke takvise. Ved klinisk undersøkelse av buken er det normale forhold med unntak av generell ømhet ved palpasjon. Røntgenoversikt av abdomen (innskutt bilde) vises nedenfor. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Ileus
|
Meteorisme; Gastroenteritt; Pankreatitt
|
7.pdf
|
36
|
En 42 år gammel mann innlegges for akutte magesmerter. Normale laboratorieverdier. Ved undersøkelse har pasienten sterke magesmerter uten god effekt av opiater. Trykk- og slippøm over hele abdomen. Det utføres en CT abdomen med intravenøs kontrast og opptak i venøs fase. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Tarmperforasjon
|
Akutt cholecystitt; Tynntarmsileus; Colonileus
|
7.pdf
|
37
|
En 60 år gammel mann fikk påvist en forstørret lymfeknute i venstre fossa supraclavicularis. Han hadde de siste måneder hatt noe ubehag i øvre del av magen og gått ned 2-3 kg i vekt. Lymfeknuten ble fjernet, og sendt til undersøkelse (utsnitt under). Hva slags forandringer ble det påvist i lymfeknuten?
|
Metastase fra adenokarsinom
|
Metastase fra plateepitelkarsinom; Reaktiv lymfeknute, sannsynligvis sekundært til en infeksjon; Malignt lymfom
|
7.pdf
|
38
|
En ellers frisk 64 år gammel mann utvikler økende dysfagi over noen måneder, vekttap 6 kg i løpet av de siste 3-4 måneder. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Øsofagus cancer
|
Achalasi; Øsofagus divertikkel; Paraøsofagealt hernie
|
7.pdf
|
39
|
En tidligere frisk 85 år gammel mann kommer til sykehuset kl 21:15. Han greier ikke løfte høyre arm, men kan bevege høyre fot litt (er dog ustødig), han er litt skeiv i ansiktet. Han er våken og klager på hodepine, kvalme og litt hoste. Han har vært med kona på butikken i dag, men da de satt og så nyhetene kl. 19 reagerte kona på at han snakket rart, han var skeiv i ansiktet og han kunne ikke løfte armen. BT er 175/95 mmHg. CT caput er normal. Hvilken behandling er det riktig å tilby denne mannen i akuttmottaket?
|
Trombolytisk behandling
|
Trombolytisk behandling og acetylsalisylsyre når trombolyseinfusjonen er avsluttet; Trombolytisk behandling sammen med blodtrykkssenkende behandling; Acetylsalisylsyre
|
7.pdf
|
40
|
Han er våken og klager på hodepine, kvalme og litt hoste. Han har vært med kona på butikken i dag, men da de satt og så nyhetene kl. 19 reagerte kona på at han snakket rart, han var skeiv i ansiktet og han kunne ikke løfte armen. BT er 175/95 mmHg. CT caput er normal. Hvilken behandling er det riktig å tilby denne mannen i akuttmottaket?
|
Trombolytisk behandling
|
Trombolytisk behandling og acetylsalisylsyre når trombolyseinfusjonen er avsluttet; Trombolytisk behandling sammen med blodtrykkssenkende behandling; Acetylsalisylsyre
|
7.pdf
|
N/A
|
Som legevaktslege blir du tilkalt av ektefellen til en 75 år gammel mann som har fått akutte talevansker og problemer med å bruke venstre arm. Dette oppsto helt plutselig for en time siden. Han framstår forvirret og amper og er ikke enig når du vil legge ham inn på sykehuset. Du mener at videre undersøkelse og behandling på sykehuset nå er påtrengende nødvendig for ham. Imidlertid samtykker han ikke til dette. Hva sier det aktuelle lovverket om denne situasjonen?
|
Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke, og selv om han motsetter seg det.
|
Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke såfremt nærmeste pårørende samtykker til innleggelsen.; Han kan ikke legges inn uten at han samtykker til det selv.; Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke, men ikke dersom han motsetter seg det.
|
7.pdf
|
N/A
|
En 76 år gammel kvinne har gjennomgått et kortikalt hjerneinfarkt i venstre hemisfære. I forløpet ble det påvist atrieflimmer, og hjerneinfarktet ble derfor antatt å være embolisk. Som sekundærprofylakse etter hjerneinfarktet satt på apiksaban 5 mg x 2 (DOAK) og atorvastatin 40 mg x 1 (statin). Sekvele særlig i form av ekspressiv afasi og styringsvansker i høyre arm. En uke etter slaget fikk hun et generalisert tonisk-klonisk krampeanfall og ble derfor satt på det antiepileptiske middelet valproat. 10 dager etter infarktet har hun noe fluktuerende våkenhet og virker forvirret. Pårørende sier hun ikke var slik de første dagene etter slaget. Hvilket legemiddel er mest sannsynlig årsak til de mentale symptomene?
|
Valproat - ved påvirkning av kognitive funksjoner
|
Apiksaban - ny hjerneblødning; Atorvastatin - rhabdomyloyse og dermed delirium
|
7.pdf
|
N/A
|
Du er lege i akuttmottaket. En 83 år gammel kvinne er henvist til evt innleggelse av sin fastlege fordi det har «blitt helt umulig hjemme de siste dagene». I akuttmottaket fremstår hun som noe desorientert og du er usikker på om hun gir korrekt informasjon. Hun har CRP <5 mg/L. Hva er riktig videre undersøkelse og omsorgsnivå?
|
Ta kontakt med pårørende for komparentopplysninger og dersom akutt oppstått endring bør hun innlegges for videre utredning
|
Gjøre en klinisk undersøkelse og hvis manglende funn sende henne til kommunal enhet for pleie; Ta utvidede blodprøver og røntgenundersøkelse og dersom negative sende henne til egen bolig; Ta kontakt med pårørende og be de ta hånd om pasienten de neste dagene da hun ikke trenger sykehusopphold
|
7.pdf
|
N/A
|
En 23 år gammel kvinne får påvist anemi med Hb på 9,7 g/dL (ref. 11,7-15,3 g/dL). Hun har regelmessige og store menstruasjonsblødninger. Hun er ellers frisk, har normal avføring, stabil vekt og bruker ingen medikamenter. Du tar utvidede prøver som viser: Prøve Verdi Referanseverdi MCV 63 fL 82-98 fL CRP <5 mg/L <5 mg/L Ferritin 4 ug/L 30-383 ug/L Hemofec er negativ ved tre separate målinger. Hvilket tiltak vil bør iverksettes?
|
Starte per oralt jerntilskudd
|
N/A
|
7.pdf
|
N/A
|
En 23 år gammel kvinne får påvist anemi med Hb på 9,7 g/dL (ref. 11,7-15,3 g/dL). Hun har regelmessige og store menstruasjonsblødninger. Hun er ellers frisk, har normal avføring, stabil vekt og bruker ingen medikamenter. Du tar utvidede prøver som viser: Prøve Verdi Referanseverdi MCV 63 fL 82-98 fL CRP <5 mg/L <5 mg/L Ferritin 4 ug/L 30-383 ug/L Hemofec er negativ ved tre separate målinger. Hvilket tiltak vil bør iverksettes?
|
Starte per oralt jerntilskudd
|
Henvise til koloskopi; Henvise til gastroskopi; Starte intravenøst jerntilskudd
|
7.pdf
|
44
|
En 73 år gammel mann blir innlagt med en intracerebral blødning. Det er fare for herniering, og akutt nevrokirurgisk intervensjon er indisert. Han har atrieflimmer og betydelig hjertesvikt med ejeksjonsfraksjon (EF) på 30 % (ref. 50-75%). Han behandles med warfarin, og INR er 4,2 (ref. <1,2). Hvilket behandlingstiltak er beste forberedelse for ø.hj.-operasjon?
|
Protrombinkompleks konsentrat i.v
|
Konakion i.v; Frisk-frosset plasma (FFP) i.v; Traneksamsyre i.v
|
7.pdf
|
45
|
En 33 år gammel tidligere frisk kvinne innlegges kl. 01 direkte fra hjemmet av legevaktslege. Innleggelsesdiagnose er lungeemboli. Hun har siden i går kveld merket unormal tungpustet ved trappegang. Ingen brystsmerter. Tidligere frisk. Bruker p-piller. Ved klinisk undersøkelse er det normale auskultasjonsfunn over hjertet og lungene. Upåfallende underekstremiteter. BT 100/60 mmHg. Puls 80 min-1 regelmessig. EKG viser sinusrytme. Oksygenmetning på finger 94%. Normalt røntgen thorax. Blodprøvene er normale med unntak av lett forhøyet D-dimer. CT-thorax vil ikke bli tatt før på dagtid. Ved siden av oksygen, hvilken behandling vil du gi i påvente av avklarende CT-thorax?
|
Lavmolekylært heparin
|
Trombolyse; Acetylsalicylsyre; Ufraksjonert heparin
|
7.pdf
|
46
|
Du arbeider som fastlege, og har en pasient på 65 år med mekanisk aortaventil. Det siste halvåret har han merket økende slapphet og avtagende fysisk kapasitet. Han har nylig vært til kardiologisk og lungemedisinsk vurdering, begge deler var tilfredsstillende. Ved klinisk undersøkelse hører du en diastolisk bilyd ved auskultasjon over cor og pasienten er lett ikterisk, forøvrig normale funn. Du tar blodprøver, og finner følgende verdier: Prøve Prøvesvar Referanseområde Hemoglobin 10,0 g/dL 13,4-17,0 g/dL Ferritin 40 μg/L 15-150 μg/L Retikulocytter 155 x 109/L 30 - 100 x 109/L S-Folat 13,0 nmol/L > 10,0 nmol/L S-Vitamin B12 (kobalamin) 350 pmol/L 178-666 pmol/L MCV 102 fL 82-98 fL Bilirubin 50 µmol/L 5-25 µmol/L LD 326 U/L 105 - 205 U/L Hvilken type anemi er mest sannsynlig?
|
Hemolytisk anemi
|
Jernmangelanemi; Megaloblastær anemi; Aplastisk anemi
|
7.pdf
|
47
|
Prøve Prøvesvar Referanseområde Hemoglobin 10,0 g/dL 13,4-17,0 g/dL Ferritin 40 μg/L 15-150 μg/L Retikulocytter 155 x 109/L 30 - 100 x 109/L S-Folat 13,0 nmol/L > 10,0 nmol/L S-Vitamin B12 (kobalamin) 350 pmol/L 178-666 pmol/L MCV 102 fL 82-98 fL Bilirubin 50 µmol/L 5-25 µmol/L LD 326 U/L 105 - 205 U/L Hvilken type anemi er mest sannsynlig?
|
Hemolytisk anemi
|
Jernmangelanemi; Megaloblastær anemi; Aplastisk anemi
|
7.pdf
|
19
|
En 68 år gammel pensjonist har de siste 6-7 ukene hatt smerter med skiftende lokalisasjon. Paracetamol og ibuprofen i kombinasjon har lindret symptomene. Han har noe nattesvette. Klinisk undersøkelse avdekket ikke funn. Utstryk av blod sees nedenfor. Laboratorieverdier er som følger: Laboratorieparameter Aktuell Referanse Hemoglobin 10,7 g/dL 13,4-17,0 Leukocytter 97,5 109/L 4,2-9,8 Trombocytter 554 109/L 145-460 LD IU/L 413 105-205 Hvilken av følgende diagnoser er mest sannsynlig?
|
Kronisk myelogen leukemi
|
Kronisk lymfatisk leukemi; Akutt lymfoblastisk leukemi; Akutt myelogen leukemi
|
7.pdf
|
20
|
En pasient på 75 år som for et par år siden hadde en dyp venetrombose i venstre legg, har det siste året fått økende plager med smerter, kløe, parestesier og tyngdefølelse i underekstremiteten. For et par måneder siden kom det et sår på leggen som ikke vil gro. Ved undersøkelse er det ødem, pigmentering, kronisk eksem og et hudsår på 5-6 cm i diameter. Hvilket av følgende tiltak er det aller viktigst å iverksette?
|
Kompresjonsbehandling
|
Steroidsalve; Sølvimpregnerte kompresser; Vanndrivende tabletter
|
7.pdf
|
49
|
En ung mor kommer til deg som fastlege med sin 6 måneder gamle baby som i løpet av siste 6 uker har utviklet et hissig rødt utslett på begge kinn og på haken. Barnet er i god allmenntilstand, men virker litt utilpass og tar seg stadig til ansiktet. Ved status finner du erytematøst makulopapuløst eksanthem og ekskoriasjoner svarende til de nevnte lokasjoner. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Atopisk eksem
|
Impetigo; Erythema infectiosum; Seboreisk eksem
|
7.pdf
|
50
|
Du er LIS i allmennmedisin og undersøker en 69 år gammel mann som har en 1,3 x 1,5 cm stor velavgrenset, mørkpigmentert hudforandring på ryggen utfor høyre skapula. Lesjonen har ikke endret størrelse det siste året, men har klødd litt. Ved undersøkelse er lesjonen ru å ta på og fissurert i overflaten. Du setter litt lokalbedøvelse og registrerer at lesjonen er lett å kurettere. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Seborroisk keratose
|
Keratoakantom; Malignt melanom; Pigmentert basalcellekarsinom
|
7.pdf
|
51
|
Du jobber som fastlege. En 48 år gammel gårdbruker har over de fem siste årene blitt tiltagende plaget periodevis med rødhet, «småkviser» og brennende følelse i huden i kinn, på haka og sentralt i pannen. Ikke hatt utslett andre steder. Hun er mer plaget på vår og sommer enn på vinteren, og særlig ille er det når hun blir varm eller drikker et glass rødvin. Pasienten oppgir å være i en fin fase når hun oppsøker deg, men i status finner du små pustler. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
|
Rosacea
|
Diskoid lupus; Seborreisk dermatitt; Fototoksisk eksem
|
7.pdf
|
52
|
En 28 år gammel mann kommer til deg på legekontoret hvor du jobber som LIS1. Det siste halvåret har pasienten fått økende problemer med sår og trang forhud som til stadighet sprekker opp og blør. Han har vansker med å gjennomføre samleie på grunn av smerter fra området. Der er ingen svie eller utflod fra urinrøret. Han har ingen fast partner, men har det siste året hatt to tilfeldige seksualpartnere. Pasienten er urolig og engstelig. Ved undersøkelse finner du at preputiet er trangt og ikke mulig å retrahere fullstendig. Huden ytterst på preputiet er hvitlig og fortykket. Du ser at huden ytterst på glans er hvitlig. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
|
Lichen sclerosus
|
Cancer penis; Candidabalanitt; Invers psoriasis
|
7.pdf
|
53
|
Du er LIS1 på legesenteret og en kvinne gravid i 2. trimester kommer til kontroll. Siden det snart er influensasesong spør hun om hun kan få influensavaksinen. Hun fikk heller ikke den andre dosen med MMR-vaksinen (meslinger, kusma og røde hunder) som ung og ønsker å få satt den vaksinen også når hun nå er på legekontoret. Hva er den beste håndtering i denne situasjonen?
|
Man bør vaksinere gravide mot sesonginfluensa, men ikke mot MMR
|
Man bør ikke vaksinere gravide, du ber henne vente til etter fødselen; Man bør vaksinere gravide og du setter begge vaksinene; Man bør vaksinere gravide mot MMR, men ikke mot sesong influensa
|
7.pdf
|
54
|
En 83 år gammel mann innlegges akutt fra hjemmet. De siste tre dagene har han blitt behandlet med peroral penicillin for en antatt bronkitt. Grunnet forverring av tilstanden innlegges han av fastlegen. Ved innkomst er han i redusert allmenntilstand, klar og orientert, hoster og har temperatur 38,9°C. Det er dempning basalt baktil høyre lunge og i samme område er det knatrelyder. BT 120/80 mmHg. Puls 98 min-1 regelmessig. Blodprøvene viser leukocytter 14,8 109/L (ref. 3,5-10,0) og CRP 134 mg/L (ref. <5). Oksygenmetning 93% på romluft. Røntgen thorax viser utvisking av høyre diafragmakuppel med tilliggende fortetning. Hvilken antibiotikabehandling er det anbefalt å gi denne pasienten?
|
Benzylpenicillin 1,2 g x 4 i.v
|
Benzylpenicillin 3 g x 4 i.v pluss gentamicin 5 mg/kg x 1 i.v; Erytromycin iv 500 mg x 4 i.v; Cefotaksim 1-2 g x 3 i.v
|
7.pdf
|
56
|
Det gjøres screening med urindyrkning for asymptomatisk bakteriuri hos en ellers frisk 31 år gammel kvinne som er gravid i 2. trimester i sitt første svangerskap. Det påvises gruppe B streptokokker (GBS) 103 CFU/mL. Hvordan bør dette håndteres?
|
Det planlegges antibiotikaprofylakse under fødselen
|
Det planlegges ny prøve ved 35-37 ukers svangerskap; Det planlegges forsterket overvåkning av barnet i under fødselen; Det gis antibiotikabehandling for GBS-bakteriuri
|
7.pdf
|
57
|
for asymptomatisk bakteriuri hos en ellers frisk 31 år gammel kvinne som er gravid i 2. trimester i sitt første svangerskap. Det påvises gruppe B streptokokker (GBS) 103 CFU/mL. Hvordan bør dette håndteres?
|
Det planlegges antibiotikaprofylakse under fødselen
|
Det planlegges ny prøve ved 35-37 ukers svangerskap; Det planlegges forsterket overvåkning av barnet i under fødselen; Det gis antibiotikabehandling for GBS-bakteriuri
|
7.pdf
|
N/A
|
Gutt 16 år gammel kommer til fastlegen med kraftig halssmerte. Han har målt temp hjemme, 39,1oC. Han har vært syk i 2 dager. Han har ikke hoste eller andre symptomer fra luftveiene. Ved klinisk undersøkelse er tonsillene kraftig injisert med noe belegg. På fremre del av halsen er det forstørrede ømme lymfeknuter. Hvilke(n) tilleggsundersøkelse er det anbefalt å ta i denne situasjonen?
|
Ingen tilleggsundersøkelse
|
Mononukleose hurtigtest; CRP og differensialtelling; Streptokokk A hurtigtest
|
7.pdf
|
58
|
En 65 år gammel mann med svingende feber opp mot 39 oC siste 4 uker, nattesvette og vekttap 6 kg innlegges til vurdering. Ut over det har han ingen symptomer eller funn. Blodkultur tas i mottak, røntgen thorax er negativ, urin stix er også negativ. Blodprøver viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Hb 7,8 g/dL 13,4 - 17,0 SR 70 mm/time ≤ 17 CRP 210 mg/L < 5 Hvilken undersøkelse bør man bestille først i den videre utredningen av denne pasienten?
|
CT-abdomen for å se etter intraabdominal abscess eller malignitet
|
Beinmargsbiopsi for å se etter lymfom; MR-columna for å se etter spondylodiskitt; PET-scan for å se etter metastaser fra cancer
|
7.pdf
|
59
|
En 25 år gammel kvinne som er gravid i 1. trimester kommer til ditt legekontor og forteller at hun har hyppig vannlating og svie ved vannlating. Urin stiks viser pyuri. Du tolker dette som urinveisinfeksjon og velger å starte med antibiotika. Hvilket antibiotikum bør du velge?
|
Pivmecillinam (Selexid)
|
Trimetoprim (Trimetoprim); Amoxicillin (Imacillin); Ciprofloxacin (Ciproxin)
|
7.pdf
|
60
|
Som allmennlege undersøker du en 32 år gammel mann som er frisk etter en infeksiøs gastroenteritt. Han har ikke lenger diaré. Det ble påvist Salmonella enteritidis i faeces i akuttfasen. Han jobber som kokk på et aldershjem. Når han kan komme tilbake i jobb?
|
Han skal minst ha 2 negative avføringsprøver før han returnerer til jobb
|
Han skal være sykmeldt i 1 måned etter at diarén har stoppet opp; Han kan begynne i jobb umiddelbart så lenge diaréen har stoppet opp; Han skal behandles i 1 uke med Ciproxin tabletter for å utrydde reservoaret før han begynner på jobb
|
7.pdf
|
61
|
Du er vakthavende lege på sykehuset. En mann på 80 år legges inn ved medisinsk avdeling med blodtrykk på 85/50 mmHg, puls på 120 min-1 og feber (39˚C). Han har respirasjonsrate på 28 min-1. Pasienten er uklar. Urin-stix viser 3+ for leukocytter. Han har flere ganger tidligere hatt nyresten, og man gjør derfor ultralyd urinveier. Denne viser betydelig hydronefrose av høyre nyrebekken. Hvordan er det best å behandle denne pasienten?
|
Gi pasienten intravenøst ampicillin og gentamicin og henvis han for innleggelse av nefrostomikateter
|
Gi pasienten intravenøst mecillinam og henvis han til stenknusing (ESWL, Extracorporeal Shock Wave Lithotripsy); Gi pasienten intravenøst ampicillin og gentamicin og henvis han til stenknusing (ESWL, Extracorporeal Shock Wave Lithotripsy); Gi pasienten intravenøst mecillinam og henvis han for innleggelse av nefrostomikateter
|
7.pdf
|
62
|
Han har flere ganger tidligere hatt nyresten, og man gjør derfor ultralyd urinveier. Denne viser betydelig hydronefrose av høyre nyrebekken. Hvordan er det best å behandle denne pasienten?
|
Gi pasienten intravenøst ampicillin og gentamicin og henvis han for innleggelse av nefrostomikateter
|
Gi pasienten intravenøst mecillinam og henvis han til stenknusing (ESWL, Extracorporeal Shock Wave Lithotripsy); Gi pasienten intravenøst ampicillin og gentamicin og henvis han til stenknusing (ESWL, Extracorporeal Shock Wave Lithotripsy); Gi pasienten intravenøst mecillinam og henvis han for innleggelse av nefrostomikateter
|
7.pdf
|
N/A
|
En tidligere frisk 60 år gammel kvinne har vært på ferie på Zanzibar i 2 uker. Hun ble febersyk på flyet hjem for 4 dager siden. Siste 3 dager feber 38-40oC, flere frostanfall og tallrike blodige suppelignende avføringer og moderate smerter i nedre del av abdomen. Hun er kvalm, men har ikke kastet opp. Hun er ganske medtatt og blir innlagt på sykehus der du har vakt. Hva er mest sannsynlig diagnose?
|
Infeksiøs gastroenteritt
|
Morbus Crohn; Ulcerøs colitt; Malaria
|
7.pdf
|
N/A
|
En 83 år gammel mann er nylig hjemkommet fra 2 ukers ferie på Kypros. Flere i reisefølget er innlagt med pneumoni og pasienten innkommer på sykehus høyfebril, medtatt BT 125/70 mmHg, respiratorisk betydelig besværet med O2 metning på 87%, temperatur 38oC, CRP 230 mg/L (ref. < 5). Det er flekkvise alveolære infiltrater i venstre underlapp. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Legionella pneumoni
|
Aspergillus pneumoni; Mycoplasma pneumoni; Viruspneumoni
|
7.pdf
|
N/A
|
En 74 år gammel kvinne er innlagt sykehus med hjertesvikt. Femte dagen under innleggelsen blir hun febril, temperatur 38,7oC og røntgen thorax viser funn som ved en lobær pneumoni. Hun hoster og har mye ekspektorat, CRP er 88 mg/L (ref < 5), kreatinin er 60 umol/L (ref 60-90). Øvrige blodprøver er normale med unntak av moderat leukocytose (høye nøytrofile). Hva er riktig behandling?
|
Penicillin G i.v. + Gentamicin (gentamicin - aminoglykosid) i.v.
|
Cefotaxim (cefotaksim - cefalosporin) i.v.; Meropenem (meropenem - karbapenem) i.v.; Penicillin G i.v.
|
7.pdf
|
N/A
|
En 38 år gammel kvinnelig injiserende rusmisbruker søker fastlegen sin pga feber 38,5oC, hun virker medtatt, litt hurtig respirasjon 23 min-1, CRP er 85 mg/L. Hun har et pussbelagt sår på venstre legg, hun er HIV negativ. Røntgen thorax viser multiple små fortetninger i begge lunger. Hva er mest sannsynlige diagnose?
|
Høyresidig endokarditt
|
Stafylokokkpneumoni; Sopp pneumoni (candida); Venstresidig endokarditt
|
7.pdf
|
N/A
|
En 20 år gammel, tidligere frisk kvinne innlegges i sykehus fordi hun har vært slapp med influensalignende symptomer og uttalt nattesvette i 2 uker etter hun kom hjem fra ungdomstur til Syden. Den siste uken har hun utviklet kvalme og klarer ikke å spise. Hun er lett dehydrert, temperatur 38,5oC rektalt. Når du undersøker henne, finner du store tonsiller, ømme lymfeknuter på halsen og i aksillene, leveren er lett forstørret, men uøm. Analyse Svar Referanseområde Leukocytter 9,8 109/L 3,5-11 Nøytrofile 5,4 109/L 1,5-7,3 Lymfocytter 4,0 109/L 1,1-3,3 CRP 15 mg/L <5 ALAT 125 U/L 15-35 ALP 145 U/L 35-105 Gamma-GT 47 U/L 10-45 Bilirubin 45 millimol/L <20 Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
|
Mononukleose
|
Malignt lymfom; Akutt hepatitt B; Tonsilitt
|
7.pdf
|
N/A
|
Svar Referanseområde Leukocytter 9,8 109/L 3,5-11 Nøytrofile 5,4 109/L 1,5-7,3 Lymfocytter 4,0 109/L 1,1-3,3 CRP 15 mg/L <5 ALAT 125 U/L 15-35 ALP 145 U/L 35-105 Gamma-GT 47 U/L 10-45 Bilirubin 45 millimol/L <20 Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
|
Mononukleose Pasienten har vært sammen med andre ungdommer kort tid før hun ble syk, noe som kan passe med inkubasjonstid for mononukleose. Det er typiske symptomer med feber og nattesvette, kvalme , store tonsiller, ømme lymfeknuter på hals og i aksiller.
|
Malignt lymfom Det er ikke vanlig med ømme lymfeknuter ved malignt lymfom selv om nattesvette og feber kan passe.; Akutt hepatitt B Det er ikke vanlig å ha fostørrede, ømme lymfeknuter på hals og i aksiller ved akutt hepatitt. ALAT og bilirubin ar vanligvis vesentlig høyere både ved hepatitt A og B som er minst 2 uker ut i forløpet.; Tonsilitt Febersykdom med store tonsiller og forstørrede lymfeknuter på halsen kan passe med tonsilitt, men samtidig forstørrede lymfeknuter i aksiller og moderat forhøyet ALA, GT og bilirubin er mer vanlig ved mononukleose
|
7.pdf
|
N/A
|
En tidligere frisk overvektig 64 år gammel mann har siste 2 mnd merket økende tungpust ved anstrengelse og det er tilkommet hevelse rundt anklene. De siste ukene har han også merket at han får hjertebank når han legger seg ned, særlig på siden. Legevakten hører krepitasjoner over basale halvdel av lungene bilateralt. EKG viser atrieflimmer 130-160 min-1. BT 98/68 mmHg. Pasienten legges inn som øyeblikkelig hjelp. Hvordan bør man medikamentelt behandle hans hjertesvikt ut over loop diuretika IV?
|
starte digoksin han har en takykardiutløst hjertesvikt pga atrieflimmer som må bremses <100/min. Digoksin vil senke frekvensen uten ytterligere å senke blodtrykket
|
starte ACE-hemmer Feil: han har en takykardiutløst hjertesvikt pga atrieflimmer som må bremses <100/min.; starte betablokker Feil: han har en takykardiutløst hjertesvikt pga atrieflimmer som må bremses <100/min., men betablokker vil her kunne forsterke hypotensjonen og er risikabelt; starte amiodarone Feil: Amiorarone vil senke frekvensen, men han har hatt symptomer i >48 timer og vil risikere å konvertere på amiodarone og bli påført et hjerneslag pga emboli fra venstre aurikkel
|
7.pdf
|
N/A
|
En 62 år gammel kvinne har hatt anfall (2-3 min) med hjertebank, uregelmessig og rask rytme. Hun blir engstelig, men får ikke brystsmerter, tungpust eller svimmelhet. Det kan gå flere uker mellom hvert anfall, men når hun drikker vin i helgene kjenner hun det ofte natten etter. Hun har nå hatt et anfall som varte i 1 ½ time og oppsøker legevakt hvor et EKG bekrefter atrieflimmer. Hun er fysisk aktiv og går tur uten begrensninger. Ved undersøkelse har hun normal klinisk undersøkelse, normalt hvile-EKG med sinusrytme 63 min-1 og BT 138/86 mmHg. Blodprøver viser normal HbA1c og normal proBNP. Hennes mor fikk hjerneslag 78 år gammel og røyket slik som pasienten også gjør. Har hun indikasjon for DOAK (direkte oral antikoagulasjon) og evt hvorfor?
|
Nei, hennes CHA2DS2-VASc skår er 0 Oppgaven tas ut jf. sensurmøtet 08.12.2020. Ved CHA2DS2-VASc skår 0 er slagrisikoen under 1 % pr år som er lavere enn risikoen for alvorlig blødning ved bruke av NOAK, pasienten bør heller slutte å røyke.
|
Ja, hun røyker og har familiehistorie med hjerneslag så hun bør settes på DOAK for å forebygge hjerneslag Hun har ingen riisko for embolisk hjerneinfarkt og har ingen nytte av NOAK. Røykekutt vil derimot være nyttig.; Nei, paroksystisk atrieflimmer gir ikke risiko for hjerneslag Paroksystisk atrieflimmer har kun marginalt lavere risiko for hjerneslag enn kronisk atrieflimmer.; Nei, hun har lav risiko og bør derfor heller få ASA ASA beskytter ikke mot embolier ved atrieflimmer og gir heller ikke profylakstisk gevinst hos pasienter uten påvist aterosklerotisk sykdom, bare øket blødningsrisiko.
|
7.pdf
|
N/A
|
Du er fastlege og har en pasient til konsultasjon som har kjent hjertesvikt etter et infarkt for 3 år siden. Pasienten opplever dyspné og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse Pasienten kan ikke gå mer enn 200 meter på flat mark, men har ingen symptomer i hvile. Hvilken NYHA klasse tilsvarer dette?
|
NYHA 3 Riktig
|
NYHA 1; NYHA 4; NYHA 2
|
7.pdf
|
N/A
|
En 62 år gammel mann med venstresidige brystsmerter som kommer både under anstrengelse og i hvile har fått utført arbeidsEKG med 1-2 mm ST-depresjon i laterale fremreveggsavledninger ved 175 W. Ingen smerter under belastning. Han ble henvist til CT koronar angoiografi som viste lette veggforandringer i midtre segment av LAD, men ingen signifikant stenose. Circumflex og høyre koronararterie ble beskrevet normale. Før CT-undersøkelsen ble han satt på lavdeose acetylsalicylsyre (ASA) og statin. Han har over lengre tid hatt plager med dyspepsi. Hvilke(-t) tiltak bør anbefales?
|
Fortsette med statinbehandling og seponere ASA Fasit: Vignetten beskriver en pasient med brystsmerter som ikke er typisk koronare. ArbeidsEKG gir lette ST-forandringer, men arbeidsEKG har begrenset evne til å avgjøre om pasienten har koronarsykdom. Sensitivitet og spesiifisitet ved arbeidsEKG er lav. CT koronar angiografi har høy negativ prediktiv verdi og i dette tilfellet er det påvist lette veggforandringer, men ingen signifikant koronarstenose. Ut fra CT-undersøkelsen kan en derfor konkludere at det ikke foreligger signifikant koronarsykdom.
|
N/A
|
7.pdf
|
N/A
|
62 år gammel mann med venstresidige brystsmerter som kommer både under anstrengelse og i hvile har fått utført arbeidsEKG med 1-2 mm ST-depresjon i laterale fremreveggsavledninger ved 175 W. Ingen smerter under belastning. Han ble henvist til CT koronar angoiografi som viste lette veggforandringer i midtre segment av LAD, men ingen signifikant stenose. Circumflex og høyre koronararterie ble beskrevet normale. Før CT-undersøkelsen ble han satt på lavdeose acetylsalicylsyre (ASA) og statin. Han har over lengre tid hatt plager med dyspepsi. Hvilke(-t) tiltak bør anbefales?
|
Fortsette med statinbehandling og seponere ASA
|
Henvise til stress-ekkokardiografi for å vurdere ischemi i fremre vegg; Henvise til invasiv koronar angiografi; Anbefale kontroll med CT koronar angiografi om ett år
|
7.pdf
|
N/A
|
Du jobber på allmenlegekontoret og får inn en 82 år gammel pasient etter operasjon for aortastenose. Du har ikke fått epikrisen fra sykehuset enda, men vet at han får behandling for hypertensjon, har diabetes og har kjent permanent atrieflimmer. Pasienten har fått en biologisk aortaklaff og han lurer på hvor lenge han må stå på blodfortynnende. Hvor lenge skal pasienten stå på antikoagulasjon?
|
Livslangt
|
6 måneder; 1 år; Trenger ikke antikoagulasjon
|
7.pdf
|
N/A
|
En pasient skal skrives ut etter å ha gjennomgått hjerteinfarkt for 4 dager siden. Hun ble adekvat revaskularisert innen 24 timer, og har ingen symptom. Ejeksjonsfraksjon er målt til 45%. Du oppdager at hun kjører en stor bil over 3,5 tonn som krever førerkort gruppe 2. Hvordan angir forskriften at du som utskrivende lege skal forholde deg til dette?
|
Gi henne muntlig kjøreforbud i 4 uker og informere fylkesmannen om mistet rett til å kjøre bil som krever utvidet førerkort
|
Gi henne muntlig kjøreforbud i 4 uker; Gi henne muntlig kjøreforbud i 6 uker og henvise til hjertemedisinsk poliklinikk for arbeidsEKG innen 6 uker; Informere om at hun må vurdere sin helsetilstand, om hun kjenner seg bra kan hun kjøre
|
7.pdf
|
N/A
|
Du er fastlege for en 81 år gammel tidligere frisk kvinne. Hun har brukt amlodipin (kalsiumblokker) 5 mg x 2 for hypertensjon i 3 måneder. De siste ukene har hun hatt plagsom hevelse i begge anklene, særlig om kvelden. Hun har ikke hatt brystsmerter eller vært tungpusten. Hun er urolig for om det kan være noe galt med hjertet og vil gjerne ha vanndrivende medisin, slik hennes venninne har fått for tilsvarende plager. Blodtrykket er nå 140/75 mmHg. Hva er rett tiltak?
|
Prøveseponere amlodipin
|
Legge til et slyngediuretikum f.eks. furosemid 40 mg daglig; Henvise henne til ekkokardiografisk undersøkelse av hjertet; Starte med kompresjonsstrømper
|
7.pdf
|
N/A
|
Du er legevaktslege og møter en 50 år gammel mann, tidligere somatisk frisk. Han søker hjelp for et anfall med rask hjertebank som gjør ham redd. Slike har han hatt til og fra over de siste 3-4 år. Han har fått sertralin (SSRI) fra fastlegen mot angst de siste 2 årene. Du ser i oversikten relativt hyppige konsultasjoner på legevakt i den samme perioden. Du velger denne gang å måle blodtrykket, som er 170/105 mmHg. Han har også en svingende puls rundt 120 min-1. EKG viser sinustakykardi, ellers normalt (cQT tid 430 msec., ref < 0,430), Hb 15,1 g/dL (13.0 - 17.0). Han har ikke andre risikofaktorer for hjertesykdom. Hva er den korrekte håndtering av pasienten i denne situasjonen?
|
Be ham kontakte fastlegen
|
Henviser til kardiolog; Starte hypertensjonsbehandling; Henviser til psykolog
|
7.pdf
|
75
|
En pasient (75 år) med kjent hjertesvikt og paroxysmal atrieflimmer kommer til konsultasjon. Pasienten hadde sitt hjerteinfarkt for 4 år siden som ble behandlet med stentinnleggelse og han har ikke hatt brystsmerter etter infarktet, men et lite slag for 2 år siden (uten sekvele). Det fremgår fra journalen og pasienten kan bekrefte at han står på diuretika, ACE hemmer, aldosteronantagonist, betablokker og antikoagulasjon. Ejeksjonsfraksjonen målt for 1 måned siden, er på 30% og har vært stabil det siste året Pasienten forteller at han det siste døgnet har fått hjertebank og klarer ikke å sove liggende. Han har fått ødemer i begge bena. Du tar et EKG og ser at han har atrieflimmer (frekvens 135 min-1) og normal QRS bredde. Hvordan behandles denne pasienten best for sine plager?
|
Pasienten innlegges for elektrokonvertering
|
Oppstart behandling med digoxin.; Blodprøver (inkl BnP og nyrefunksjonsprøver) og økt diuretikadose; Pasienten innlegges for vurdering av biventrikulær pacemaker
|
7.pdf
|
76
|
En 73 år gammel kvinne behandles med lisinopril 20 mg (ACE-hemmer), hydroklorthiazid 25 mg og amlodipin 10 mg x 1 (kalsiumblokker) for hypertensjon. Ved 24-timers måling er blodtrykket i snitt 152/95 mmHg, puls 64/min. Blodprøver; Na 139 mmol/L (137 - 145), s-K 3,5 mmol/L (3,6 - 4,6), kreatinin 89 (45 – 90) µmol/L Tillegg av hvilket medikament vil best forebygge hjertekarsykdom hos denne pasienten?
|
Aldosteronantagonist
|
Loop diuretikum; Betablokker; Alfablokker
|
7.pdf
|
77
|
En 75 år gammel kvinne tar kontakt med deg som fastlege da hun har vært slapp og tungpustet de siste to ukene. Fra tidligere har hun medikamentelt behandlet hypertensjon og gjennomgikk et hjerteinfarkt i fremre vegg for 7 år siden. Du merker at pulsen er langsom og måler den til 35 min-1. Klinisk hjerteundersøkelse er ellers normal og du finner ikke tegn til lungestuvning. Blodtrykket er 135/85 mmHg. Du velger å ta et EKG som er vist under. Hva er riktig arytmidiagnose?
|
AV-blokk grad 3
|
AV-blokk grad 2 type I; AV-blokk grad 2 type II; AV-blokk grad 1
|
7.pdf
|
78
|
Klinisk hjerteundersøkelse er ellers normal og du finner ikke tegn til lungestuvning. Blodtrykket er 135/85 mmHg. Du velger å ta et EKG som er vist under. Hva er riktig arytmidiagnose?
|
AV-blokk grad 3
|
AV-blokk grad 2 type I; AV-blokk grad 2 type II; AV-blokk grad 1
|
7.pdf
|
N/A
|
En 60 år gammel kvinne blir lagt inn med brystsmerter på lokalsykehus. BT 125/80 mmHg, puls 65 min-1. Pasienten får behandling mot høyt blodtrykk og har røykt i 40 år. Du tar et EKG som viser sinusrytme uten tegn til iskemi. Du har gitt adekvat behandling med morfin, nitroglycerin, ASA, klopidogrel (Plavix), lavfraksjonert heparin, evt oksygen. Pasienten blir smertefri, er sirkulatorisk og respiratorisk stabil og blir lagt på posten. Du blir tilkalt etter 0,5 timer og pasienten klager på nytt over brystsmerter, det foreligger ikke blodprøvesvar foreløpig. Du forordner mer morfin. Hvilke(t) øvrig tiltak er korrekt?
|
Et nytt EKG samt ekkokardiografi
|
Ekkokardiogafi; Et nytt EKG; Purrer på og avventer blodprøvesvar
|
7.pdf
|
N/A
|
En 54 år gammel kvinne har fått diagnostisert familiær hyperkolesterolemi. Hun har en BMI på 29 og har sluttet å røyke for 3 år siden. Du beslutter å starte lipidmodifiserende behandling med atorvastatin (statin) for å forebygge kardiovaskulære hendelser. Hvilken bivirkning er det spesielt viktig å overvåke hos pasienten?
|
Myopati
|
Gallestein; Tyreotoksikose; Agranulocytose
|
7.pdf
|
N/A
|
En 80 år gammel mann møter til rutinekontroll hos fastlegen. Han er tidligere frisk med unntak av lett hofteleddsartrose. Ved undersøkelse registrerer du uregelmessig puls og EKG viser atrieflimmer med ventrikkelfrekvens 82 min-1. Blodtrykk er 130/70 mmHg, blodprøver inklusive fastende blodsukker er alle normale. Hva er korrekt tiltak hos denne pasienten?
|
Oral antikoagulasjon
|
Platehemming med acetylsalisylsyre; Dobbel platehemming med acetylsalisylsyre og klopidogrel; Ingen medikamentell behandling
|
7.pdf
|
N/A
|
En 76 år gammel mann møter hos tannlegen til vanlig kontroll samt behandling av periodontitt og fjerning av tannstein. Pasienten har for 4 måneder siden fått implantert ny aortaklaff ved transkateter teknikk (TAVI). Tannlegen kontakter deg som pasientens fastlege og spør om hvilke forholdsregler som skal tas. Hva er korrekt å svare tannlegen?
|
Forbehandling med standard antibiotikaregime kun der det kan forventes slimhinneskade i munnhulen
|
Forbehandling med bredspektret antibiotikum før enhver tannlegebehandling; Forbehandling med standard antibiotikaregime før enhver tannlegebehandling; Endokardittprofylakse er ikke nødvendig
|
7.pdf
|
N/A
|
En 56 år gammel tidligere frisk mann henvender seg til legevakten med klemmende brystsmerter som har vart i 45-50 minutter. EKG viser 4 mm ST-elevasjon i hele fremre vegg. Helikoptertransport er umulig grunnet uvær og ambulansetransport til nærmeste sykehus som kan utføre koronar angiografi, vil ta minimum 3 timer. Hvordan er korrekt behandling i henhold til nasjonale retningslinjer?
|
Prehospital trombolyse og transport til nærmeste sykehus som kan utføre koronar angiografi
|
Transport til nærmeste sykehus som kan utføre koroanr angiografi; Transport til lokalsykehus for trombolytisk behandling; Prehospital trombolyse og transport til nærmeste lokalsykehus
|
7.pdf
|
N/A
|
Tidligere frisk kvinne, 35 år, bringes til legevakt etter å ha besvimt på jobb. Hun falt om mens hun stod og holdt en presentasjon i et møte. I forkant kjente hun seg uvel og svimmel. Hun hadde grudd seg til møtet. En kollega fikk delvis tatt av for fallet og forteller at pasienten var bevisstløs et snaut minutt. Hun hadde ikke kramper. Da hun våknet til, var hun normal i kontakten etter noen få sekunder. Hun har ingen plager nå. Hun har ikke opplevd lignende før. Ved undersøkelse er hun våken, klar og orientert, med respirasjonsfrekvens 16 min-1, regelmessig puls 64 min-1, blodtrykk 108/76 mmHg, temperatur 37.0°C. Det er normale forhold ved auskultasjon av hjerte og lunger, og du finner ingen nevrologiske utfall. Du finner heller ingen ytre tegn til skade. EKG er viser normale forhold med sinusrytme. Hvordan bør pasienten håndteres?
|
Informere om at dette er ufarlig og sende henne hjem
|
Be henne ta kontakt med fastlegen for videre oppfølging; Sende henne til nevrologisk avdeling; Sende henne til hjertemedisinsk avdeling
|
7.pdf
|
84
|
En 64 år gammel mann med tidligere påvist moderat KOLS kommer til fastlegen. De siste fire dagene har han merket økende tungpust, hoste og fått grønt ekspektorat. Han kommer gående, har lett taledyspnoe, en respirasjonsfrekvens 20 min-1 forlenget ekspirium med spredte pipelyder over alle lungeflater. Sidelik, normal perkusjon av lungene. Afebril. Oksygenmetning 96% på romluft. CRP 23 mg/L (<5). Han får på legekontoret salbutamol (kortidsvirkende beta2-agonist) via spray påsatt spacer og blir merkbart lettere i pusten etter få minutter. Fra før bruker han kun en kortidsvirkende muskarinantagonist i spray, ipratropium, ved behov. I tillegg til å foreskrive salbutamol inhalasjon, hvilken peroral behandling skal pasienten ha?
|
Prednisolon og amoksicillin
|
Amoksicillin; Teofyllin depottabletter; Prednisolon
|
7.pdf
|
85
|
En norsk sykepleier har arbeidet for "leger uten grenser" på et sykehus i Afghanistan de siste fire måneder. Etter å ha hatt ferie i Oslo i to uker, ønsker hun nå å starte i jobb. Hvilke tester, i tillegg til MRSA screening, kreves før hun begynner i jobben?
|
Røntgen thorax og Quantiferon (IGRA)
|
HIV-test og avføringsprøve på parasitter; HIV-test og røntgen thorax; Mantoux og SARS-CoV2
|
7.pdf
|
86
|
En tidligere frisk 37 år gammel mann kontakter fastlegen på grunn av tørrhoste de siste 7 dager. Det startet med heshet og lettgradig feber, men har utviklet seg til kraftig tørrhoste som er verst på natten. Han føler seg mer slapp enn vanlig, og er litt tungpusten ved anstrengelse. Ved samtalen hoster han, men er ellers respiratorisk ubesværet med normalt ekspirium. Ved undersøkelsen finnes BT 135/85 mmHg, puls 85 min-1, O2 metning 96%, knatrelyder basalt på høyre lunge, temperatur 38,1oC, CRP 15 mg/L (ref. <5). Hvilket tiltak er best?
|
Foreskrive erythromycin 500 mg x 2
|
Forskrive Apocillin (fenoksymetylpenicillin) 660 mg 2+2+2; Administrere salbutamol (Ventolin) og ipratropiumbromid (Atrovent) på forstøver på legekontoret; Innleggelse som ø-hjelp i medisinsk avdeling
|
7.pdf
|
87
|
En 21 år gammel mann fra Etiopia kommer på ditt legekontor. Han kom til Norge for 3 år siden, før det har han bodd i hjemlandet. Han har hatt feberfølelse noen uker og litt hoste. Han har forsøkt en antibiotikakur men føler ikke han er helt frisk. Hva er betydningen av en IGRA (interferon gamma release assay) test i en slik setting?
|
Liten, siden IGRA testen sannsynligvis vil være positiv
|
N/A
|
7.pdf
|
88
|
Kvinne, 45 år, aldri-røyker. Utredet med røntgen thorax etter 2 episoder med pneumoni i venstre overlapp. Ved bronkoskopi påvist en tumor som delvis okkluderte lumen. Biopsi viste en epitelial tumor med få mitoser. Immunhistokjemisk var tumor positiv for nevroendokrine markører (bl.a. chromogranin). Hva slags tumor er det mest sannsynlig at hun hadde?
|
Karsinoid tumor
|
Adenokarsinom; Småcellet karsinom; Hamartom
|
7.pdf
|
89
|
Mann, 65 år med KOLS grad 2 er innlagt på lokalsykehus med høyresidig pneumothorax (1,9 cm målt ved hilusnivå, lateralt) og har fått 4L O2 min-1 på nesebrille-kateter. Tilstanden forverrer seg akutt. Pasienten blir kald og klam, får svak puls på 130 min-1, regelmessig, BT 85/50 mmHg, ledsaget av svært anstrengt respirasjon og redusert bevissthet. Pulsokysimetri viser O2-saturasjon 66% med 8L O2 min-1 på maske (over nese-munn) med reservoir. Det er lite respirasjonsbevegelse av høyre hemithorax, hypersonor perkusjonslyd og opphør av respirasjonslyd på høyre side. Hva er riktigste behandlingstiltak for denne tilstanden?
|
Å gjøre nød-thorakosentese med grov kanyle i 2. intercostalrom høyre side
|
Å ringe bakvakt og anmode han/hun om å komme snarlig for å vurdere tilstanden; Å forberede innleggelse av thoraxdren på operasjonsstua så snart ledig plass; Å flytte pasienten til Intensivavdelingen for BiPAP-behandling og planlegge thoraxdren
|
7.pdf
|
90
|
En 57 år gammel kvinne innlegges akutt med redusert allmenntilstand. Hun har et kjent misbruk av alkohol og røyker 2 pakker rulletobakk i uken. De siste to ukene har hun vært sengeliggende med hoste og feberfølelse. Ved mottak er hun våken og ustelt. Lukter av alkohol. Temperatur 38,2°C. Dempning basalt høyre lunge baktil med svekkete respirasjonslyder i samme området. Blodprøver viser Leukocytter 12,4 109 (3,5-10,0) med nøytrofile 9,8 x109 (1,5-7,3) og CRP 230 mg/L (<4). Røntgen thorax viser væske med luftlokulamenter basalt høyre hemithorax. Ved pleurodese er det synlig puss. Dette sendes til dyrkning I påvente av svar på mikrobiolgisk dyrkning hvilket valg av antibiotika er riktig initialt?
|
Cefotaxim i.v. og metronidazol p.o.
|
Penicillin i.v.; Meropenem i.v.; Penicillin i.v. og gentamycin i.v.
|
7.pdf
|
91
|
En 48 år gammel kvinne kommer til fastlegen med kort sykehistorie. Det startet akutt med kraftige frysninger for åtte timer siden. Etterhvert tungpust og sting i høyre thoraxflanke. Ved undersøkelsen har hun redusert allmenntilstand, feber 39,4°C, spredt hoste med brunlig ekspektorat. Leukocytter 15,7 109/L (3,5-10,0), CRP 15 mg/L (ref. <5). Dempning i høyre thoraxflanke med meget kraftig respirasjonslyd. Hun har tidligere fått utslett av penicillin. Hvilken medikamentell behandling er det riktig å gi denne pasienten?
|
Erytromycin
|
Doxylin; Cefalexin; Amoxicillin
|
7.pdf
|
N/A
|
En 24 år gammel mann kommer til astmakontroll hos fastlegen. Han bruker lavdose inhalasjonssteroid og kortidsvirkende beta 2 agonist ved behov. Han har tidligere fått påvist forhøyet spesifikt IgE mot katt. Han har fått ny kjæreste som har katt. Etter at han traff henne har hans astmaplager økt og han har fått astmaanfall i hennes leilighet. Nå er han i ferd med å flytte inn hos kjæresten. Hva bør fastlegen prioritere i denne situasjonen?
|
Fraråde pasienten å flytte inn hos sin nye kjæreste om katten ikke blir omplassert
|
Kontrollere inhalasjonsteknikk og ta rede på hvor mye inhalasjonssteroid pasienten tar; Anbefale at pasienten trapper opp astmamedisineringen til lavdose inhalasjonssteroid kombinert med langtidsvirkende beta 2 agonist; Anbefale at pasienten trapper opp astmamedisineringen til middels høy dose inhalasjonssteroid kombinert med et antihistamin
|
7.pdf
|
N/A
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.