Datasets:
SimulaMet
/
NorMedQA

Dataset card Data Studio Files Community
2
question
stringlengths
18
1.15k
answer
stringlengths
1
1.2k
wrong_answers
stringlengths
3
1.34k
source_file
stringclasses
16 values
question_number
stringclasses
247 values
En tidligere frisk, 18 år gammel mann innlegges i medisinsk avdeling med 5 dagers sykehistorie. Han har temperatur 38,7 oC. Allmenntistanden er redusert. Det som plager ham mest er sterke smerter i halsen når han åpner munnen og når han svelger. Ved undersøkelse klarer du å få et glimt av svelget. Han har tydelig rubor i den bløte ganen og i tonsilleregion med flere små sår med litt grålig puss, det er ikke forstørrede tonsiller. Han har ingen tydelig hevelse av submandibulære lymfeknuter. Organstatus forøvrig er normal. Prøve Svar Referanseområde CRP 15 mg/L <5 Leukocytter 9,5 x 109/L 3,5-10,0 Hva er mest sannsynlige diagnose?
Primær Herpes simplex infeksjon
Streptokokkinfeksjon; Vanlig viral halsinfeksjon; Mononukleose eller CMV-infeksjon
2.pdf
53
En 48 år gammel mann som er tidligere frisk, kontakter fastlegen fordi han har merket forandringer på neglene den siste tiden. Han kan ikke huske å ha skadet seg. Ved undersøkelse ses bilaterale forandringer som på bildet under. Hvilke anamnestiske opplysninger bør allmennlegen kartlegge primært hos denne pasienten?
Blødningstendens og nyoppståtte ankelødemer
Urtikaria og håravfall; Feber og dyspné; Hudtype og mengde soleksponering
2.pdf
54
En 70 år gammel kvinne i akuttmottaket har kardiogent sjokk. EKG viser atrieflimmer med ventrikkelfrekvens 130 min-1. Blodtrykket er 80/55 mmHg. I pasientjournalen ser du at pasienten har kjent hypertrofisk kardiomyopati. Hun er ikke antikoagulert. Hvilket tiltak er riktig i denne situasjonen?
Elektrokonvertering
Betablokker; Adrenalin; Antikoagulering og oppstart av amiodarone
2.pdf
55
En 78 år gammel mann med STEMI fikk påvist en totalokkludert koronararterie ved koronar angiografi. Den ble åpnet og stentet. Pasienten ble umiddelbart smertefri og ST-elevasjonene gikk i regress. PCI-prosedyren (perkutan koronar intervensjon) var ukomplisert. Oppfølgende ekkokardiografi viste EF (ejeksjonsfraksjon) i venstre ventrikkel på 54%, med hypokinesi inferiort og posteriort. Hvilken antitrombotisk behandling er indisert hos denne pasienten?
Dobbel platehemming med acetylsalisylsyre og en P2Y12-hemmer i 6 måneder, deretter acetylsalisylsyre alene
Acetylsalisylsyre alene på ubestemt tid; Kombinasjonen acetylsalisylsyre og DOAK (direktevirkende antikoagulantia) i 6 måneder, deretter acetylsalisylsyre alene; Dobbel platehemming med acetylsalisylsyre og en P2Y12-hemmer i 12 måneder, deretter acetylsalisylsyre alene
2.pdf
56
En 85 år gammel kvinne oppsøker lege på grunn av nedsatt fysisk yteevne og tung pust ved lette anstrengelser over noe tid. Hun har pittingødemer opp til knærne og halsvenestase når hun ligger med hevet hodeende. Ved auskultasjon er det krepitasjoner over alle lungeflater og redusert respirasjonslyd basalt bilateralt. Det er en kraftig systolisk bilyd som høres best over apex av hjertet, men nesten like godt i pasientens armhule. Hvilken klaffefeil er det mest sannsynlig at forårsaker pasientens bilyd?
Mitralinsuffisiens
Aortastenose; Trikuspidalinsuffisiens; Mitralstenose
2.pdf
57
Du er på legekontoret på vakt og tilser en 57 år gammel mann som ble operert med mitralplastikk for 6 uker siden. Han føler liten framgang etter kirurgi og du tar et EKG som viser atrieflutter med frekvens 140 min-1. Hvilke(t) tiltak er riktig?
Starte med betablokker og DOAK (direktevirkende antikoagulantia), henvise til kardiologisk poliklinikk for elektrokonvertering om 3 uker
Starte med amiodarone, henvise til kardiologisk poliklinikk; Starte med betablokker, kontroll om 1 uke på legekontoret; Starte med betablokker, øyeblikkelig hjelp-innleggelse på sykehus
2.pdf
58
En 62 år gammel mann oppsøker deg som allmennlege på grunn av bekymring for å utvikle hjerte- og karsykdom. Han er ikke-røyker og normotensiv (130/70 mmHg). Han er bekymret fordi han på bedriftslegeundersøkelsen fikk påvist økt verdi av Lipoprotein(a) til 550 mg/L (ref <300). Det var tilfredsstillende verdier for: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi S-kolesterol 4,8 mmol/L 3,9-7,8 S-HDL-kolesterol 1,0 mmol/L 0,8-2,1 S-LDL-kolesterol 2,5 mmol/L 2,0-5,4 Han har ett kjent tilfelle av hjertekarsykdom i familien; mormor døde av hjerteinfarkt 75 år gammel. Hvilket tiltak er i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom?
Gi råd om kosthold og fysisk aktivitet
Henvise til lipidpoliklinikk; Ingen spesifikke tiltak; Starte behandling med statin
2.pdf
59
En 50 år gammel mann får sterke brystsmerter kort tid etter en treningsøkt på treningssenter. Standardavledningene i prehospitalt EKG vises nedenfor. EKG som er vist er tatt 25 minutter etter symptomdebut. Pasienten befinner seg 110 km fra nærmeste PCI (perkutan koronar intervensjon)-senter. Det er usikre flyforhold på grunn av tette snøbyger og det er vinterføre på veiene. Antatt transporttid til PCI-senter anslås til 90-100 minutter, men det er usikkert. Hva er beste behandlingsstrategi?
Gi prehospital trombolytisk behandling
Rekvirere helikopter for transport til PCI-senter for primær PCI; Avvente ny værrapport om 15 minutter for å ta avgjørelsen da; Starte transport med bilambulanse til PCI-senter fordi flyforholdene er usikre
2.pdf
60
En 76 år gammel kvinne med hypertensjon og diabetes type 2, legges inn med tungpust og brystsmerter og får påvist NSTEMI som behandles med PCI (perkutan koronar intervensjon) av subtotalt okkludert CX (ramus circumflex). Ekkokardiografi viser EF (ejeksjonsfraksjon) på 42%. Hun bruker fra tidligere lisinopril (ACE-hemmer), metformin og sovemedisin. Hun settes på dobbelt platehemming etter PCI-behandlingen. Blodtrykket er 142/87 mmHg og EKG viser sinusrytme 76/minutt. Labanalyse Svar Referanseområde Hemoglobin 12,6 g/dL 11,7–15,3 Natrium 139 mmol/L 137–145 Kalium 4,2 mmol/L 3,6–4,6 Kreatinin 110 µmol/L 45–90 HbA1c 54 mmol/mol 28–40 Troponin 280 - 560 - 170 ng/L <15 NT-proBNP 1500 ng/L ≤738 Hvordan behandles hennes hjertesvikt videre?
Tillegg av SGLT2-hemmer, aldosteronantagonist og betablokker
Tillegg av SGLT2-hemmer og betablokker; Tillegg av diuretika og betablokker; Tillegg av diuretika for avlastning av hjertet
2.pdf
61
En sprek, 65 år gammel kvinne med velbehandlet hypertensjon, ble behandlet med ablasjon for 12 år siden for atrieflimmer. Hun har nå persisterende atrieflimmer tross 2 ablasjonsforsøk. Ekkokardiografi har vist normal ejeksjonsfraksjon (>50%), ingen klaffefeil, men et forstørret venstre atrium. Hun har lest at atrieflimmer kan gi slag og lurer på om hun bør ha antikoagulasjon. Hva er hennes CHA2DS2-VASc-skår?
3
2; 4; 1
2.pdf
62
En 58 år gammel mann ble nylig diagnostisert med aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom). Han er engstelig for at han skal rammes av hjerteinfarkt siden han bruker naproksen (NSAID) relativt ofte, med god effekt. Han har lest at NSAID øker risikoen for hjerteinfarkt med 80%. Hva bør han rådes til med hensyn til NSAID-bruk?
Gå over til paracetamol, og paracetamol med kodein i perioder med sterkere smerter
Gå over til COX2-hemmer med protonpumpehemmer; Fortsette med naproksen så lenge han opplever at det gir god effekt; Fortsette med NSAID til han får resept på TNF-hemmer hos spesialist som du henviser til
2.pdf
63
En 73 år gammel mann med kjent kronisk hjertesvikt kommer inn i akuttmottaket med uttalt dyspnø. Han er angstpreget, kald i huden og våt av svette. BT 205/110, sinusrytme 110 min-1, respirasjonsrate 35 min-1 og oksygensaturasjon (SaO2) 84%. Han har uttalte deklive ødemer med pittingødem til over knærne. Hans kone forteller at han har vært i dårligere form de siste ukene og i kveld ble han akutt respiratorisk besværet etter at de hadde spist salt kjøtt til middag. Hvilken akuttbehandling bør han få?
CPAP, Loop-diuretika, Nitroglycerininfusjon og morfin
Optimalisere sviktbehandling med økt dose betablokker og loop-diuretika i tillegg til aldosteronantagonist; CPAP, Loop-diuretika og inotropt medikament (Dobutamin) for å bedre hjerteminuttvolum; Penicillin, Gentamycin og Loop-diuretika
2.pdf
64
En 75 år gammel kvinne tar kontakt med deg som fastlege da hun har vært slapp og tungpustet de siste to ukene. Fra tidligere har hun medikamentelt behandlet hypertensjon og gjennomgikk et hjerteinfarkt i fremre vegg for 7 år siden. Du merker at pulsen er langsom og måler den til 35 min-1. Klinisk hjerteundersøkelse er ellers normal og du finner ikke tegn til lungestuvning. Blodtrykket er 135/85 mmHg. Du velger å ta et EKG som er vist under. Hva er riktig arytmidiagnose?
AV-blokk grad 3
AV-blokk grad 2, type I; AV-blokk grad 1; AV-blokk grad 2, type II
2.pdf
65
En 74 år gammel mann kommer til deg som fastlege for kontroll av blodtrykket. Du merker at han har en uregelmessig puls og tar et EKG som vises nedenfor. Avspillingshastighet er 50 mm/s og 1 mV er 10 mm. Hva er mest sannsynlige arytmi?
Atrieflimmer
Typisk atrieflutter; Atrietakykardi; Atypisk atrieflutter
2.pdf
66
En 82 år gammel mann med hypertensjon, diabetes og lett redusert nyrefunksjon har fått utført PCI (perkutan koronar intervensjon) av CX (ramus circumflex) med implantasjon av medikamentavgivende stent i forløpet av et mindre hjerteinfarkt. Han har atrieflimmer og bruker apiksaban (DOAK, direktevirkende antikoagulantia) som antikoagulasjon. Hvilken antitrombotisk behandling vil du anbefale ved utreise?
Fortsette med apiksaban og klopidogrel (P2Y12-hemmer)
Seponere apiksaban og fortsette med kombinasjonen acetylsalicylsyre og klopidogrel (P2Y12-hemmer); Trippelbehandling med apiksaban, acetylsalicylsyre og klopidogrel (P2Y12-hemmer); Kun acetylsalicylsyre
2.pdf
67
En 24 år gammel kvinne som jobber på fiskemottak klager over at fingrene hennes blir hvite, blålige og kalde på jobb. Hun må varme hendene ofte, men kan ikke bruke varme hansker på jobb. Fingrene blir røde og smertefulle når hun vasker seg i varmt vann. Du spør om tobakk, hun bruker hverken snus eller røyk. Hva vil være beste behandling for denne pasienten?
Kalsiumblokker (nifedipin) 5 mg inntil x3 daglig, med økning til opptil 20 mg x3 daglig
Sympatektomi; Prednisolon tabletter; Forsøke en annen arbeidssituasjon
2.pdf
68
En 75 år gammel, tidligere frisk mann møter opp på fastlegekontoret med et sår på høyre legg som han har hatt i flere måneder. Han er ikke plaget av smerter. Han er bekymret for sirkulasjonen i bena sine, særlig siden hans mor ble låramputert da hun var på hans alder, grunnet «dårlig blodforsyning». Ved undersøkelsen finner du ødem i høyre underekstremitet, hvor det også er et 6x7 cm væskende sår på mediale legg og eksemforandringer. Videre ser du varicer på begge underekstremiteter, men mest uttalt på høyre side. Du måler ankel-arm-indeks (AAI) som er 0,9 på høyre fot. HbA1c er 44 mmol/mol (ref 28-40). Hvordan håndteres denne pasienten best videre?
Anbefale kompresjonsstrømper, legger en plan for videre sårstell og henviser til karkirurg for videre utredning av venøs insuffisiens
Henvise med økt hastegrad til karkirurg for utredning av arteriell insuffisiens på grunn av mistanke om kritisk iskemi; Berolige pasienten med at sirkulasjonen ikke er truet. Legger så en plan for videre sårstell; Bestille en MR angiografi for å kartlegge både vene- og arteriesystemet slik at behandlingen kan målrettes. Legger så en plan for videre sårstell
2.pdf
69
En nokså overvektig 68 år gammel mann som tidligere har hatt flere nyresteinsanfall på begge sider, kommer på legekontoret sammen med sin kone. Han har hatt et lignende smerteanfall med smerter i rygg og venstre flanke tidligere i dag, og besvimte i forbindelse med dette. Han kom seg etter kort tid, var noe kaldsvett, men er nå oppegående igjen. Ved undersøkelsen er han ikke sirkulatorisk påvirket og har kun moderate smerter. Blodtrykket er 140/70 mmHg, pulsen 98 min-1. Det er normale tarmlyder og ingen sikre patologiske funn ved palpasjon av abdomen. Lyskepulsene er normale. Hvilke vurderinger bør gjøres, og hva er beste tiltak?
Pasienten kan ha et rumpert abdominalt aortaaneurisme og må legges inn akutt, ring 113
Pasienten har trolig hatt et nytt nyresteinsanfall og henvises til urologisk poliklinikk; Pasienten har trolig hatt et nytt nyresteinsanfall og innlegges for utredning av nyrestein; Pasienten kan ha et abdominalt aortaaneurisme og bestiller poliklinisk CT angiografi
2.pdf
70
En 45 år gammel mann som nylig er operert for cancer coli, innkommer akuttmottaket med akutte smerter i høyre underekstremitet. Smertene har vart i 2 timer. Han er under onkologisk behandling. Han har blodtrykk på 150/85 mmHg og puls på 95 min-1 (regelmessig). Underekstremiteten er kjølig fra midt på leggen og distalt, avbleket, med forsinket kapillærfylning og opphevet venefylning. Motorikken i ankelen er normal, likeledes sensibiliteten i legg og fot, men han har redusert sensibilitet og motorikk i stortåen. Han har puls i lysken, men ikke distalt for det. EKG er normal og det tas blodprøver. Du forordner smertestillende og væske intravenøst, og lavmolekylært heparin (Fragmin®) 5000 E subkutant. Hva er viktigste tiltak for pasienten nå?
Kontakte karkirurgisk vakthavende for hasteoperasjon og melde ham til operasjonsstua
Forordne smerteregime, væske intravenøst, lavmolekylært heparin intravenøst, og bestille CT angiografi til neste morgen; Be om akutt CT angiografi og kontakte karkirurg med tanke på snarlig intervensjon eller operasjon; Forordne smerteregime, væske intravenøst, lavmolekylært heparin intravenøst, og bestille MR angiografi til neste morgen
2.pdf
71
En 78 år gammel kvinne kommer på legekontoret på grunn av et sår på leggen som ikke vil gro. Hun har tidligere hatt hjerteinfarkt og hatt gangsmerter i flere år. Hun bruker antihypertensiva, platehemmer og statin. Hennes HbA1c er 38 mmol/mol (ref 28-40). Såret har hun hatt i hvert fall 5-6 uker og kom etter et traume. Såret er medialt og distalt på leggen (se bildet) og leggen er pigmentert. Hvilken undersøkelse er viktigst å gjøre nå?
Måle ankel- og armtrykk og beregne ankel-arm-indeks (AAI)
Ta bakterieprøve og starte med antibiotika; Ta blodprøver (CRP, leukocytter); Skjære ned og revidere såret i lokalbedøvelse
2.pdf
72
En 60 år gammel mann er henvist til medisinsk poliklinikk grunnet økende anstrengelsesdyspné. Han har de siste par årene fått problemer med å følge jaktlaget sitt i fjellet på grunn av pusten. Ellers er han lite plaget. Når han blir tungpustet føler han et samtidig ubehag i brystkassen. Han har ingen ankelødemer. Han sover flatt, driver ingen trening, har stillesittende arbeid, og har røkt cirka 10 sigaretter daglig siden han var 20 år. Dagen før den polikliniske timen tok han røntgen thorax som vist. Hva bør første trinn i utredningen være?
Spirometri
EKG; Ekkokardiografi; CT-thorax
2.pdf
73
En pasient har tungpust og det gjøres måling av arterielle blodgasser. Målingen viser: Analyse Svar Referanseområde pH 7,39 7,35–7,45 pCO2 4,9 kPa 4,5–6,0 pO2 7,5 kPa 10,0–13,0 Hva er blodgassene forenlig med?
Respirasjonssvikt type 1
Respirasjonssvikt type 2; Kronisk respirasjonssvikt av ubestemt type; Respirasjonssvikt
2.pdf
74
En 58 år gammel sjømann som har røkt siden han var 14 år, kommer til deg på fastlegekontoret med 3 ukers sykehistorie. Han har blitt økende tungpustet, gått ned i vekt, og har måttet ta av seg kjedet han alltid har gått med rundt halsen. Han har ubehag i hodet, smerter i brystet, svelgsmerter, og kona sier han ser hoven ut i fjeset. I natt sov han sittende. Hva er beste tiltak?
Innleggelse på sykehus som øyeblikkelig hjelp
Henvise til CT thorax med øvre abdomen med kontrast, merket pakkeforløp; Henvise til CT thorax og sørge for han får ta spirometri på lungepoliklinikken neste dag; EKG med tanke på akutt hjerteinfarkt, som oversendes elektronisk til sykehus
2.pdf
75
En 73 år gammel mann blir lagt inn med feber (38.0°C målt rektalt), tørrhoste, og tung pust ved lett anstrengelse over de siste 2-3 ukene. Ved undersøkelsen er han klinisk påvirket. Du hører knatrelyder ved auskultasjon av begge lungers bakside (midtre og nedre deler). CRP er 38 mg/L (referanseområde <5), arteriell blodgass viser betydelig hypoksemi og respiratorisk alkalose, og røntgen thorax er tatt (se bilde nedenfor). Hva er den mest sannsynlige årsaken til pasientens tungpust?
Akutt lobær bakteriell lungebetennelse
Pulmonal sarkoidose; Viral lungebetennelse; Akutt lungeemboli
2.pdf
76
En 22 år gammel kvinne legges inn på sykehus som øyeblikkelig hjelp. Hun er betydelig klinisk påvirket. Fastlegen mistenker atypisk pneumoni. Røntgen thorax ble tatt ved innkomst (se bilde nedenfor). Hva anses som beste valg av antibiotikabehandling?
Makrolid intravenøst
Penicillin intravenøst; Cefalosporin intravenøst; Ampicillin intravenøst
2.pdf
77
Som alene primærvakt på lokalsykehus er du opptatt med en dårlig pasient på sengepost. Du blir oppringt av en sykepleier i akuttmottaket hvor det er kommet inn en pasient med tentativ KOLS-eksaserbasjon. Pasienten var sist innlagt med samme diagnose for noen måneder siden. Pasienten er besværet med taledyspné og hoste med purulent ekspektorat, og har respirasjonsfrekvens på 26 min-1, oksygenmetning på 90% (på romluft), og hjertefrekvens på 110 min-1. Du trenger ennå noen minutter for å gjøre deg ferdig på sengeposten. Sykepleieren i akuttmotaket spør om det er noe de kan gjøre for pasienten i mellomtiden. Hva er riktigst å anbefale å gi denne pasienten først?
Forstøver med salbutamol (adrenergikum) og ipratropiumbromid (antikolinergikum)
Oksygen 5 L/min; Infusjon Ringer-acetat 1 L; Prednisolon 30 mg per os (kortikosteroid)
2.pdf
78
En pasient med moderat KOLS kommer til årlig kontroll hos fastlegen. Ved forrige kontroll skiftet man behandling fra korttidsvirkende beta2-reseptor agonist (SABA) gitt med spray fire ganger daglig, til langtidsvirkende muskarinreseptor antagonist (LAMA) gitt med pulverinhalator hver morgen. Pasienten synes medisinen hjalp meget godt i starten, men at den ikke lenger fungerer like godt. Hva er det riktigst av fastlegen å gjøre i denne situasjonen?
Kontrollere pasientens inhalasjonsteknikk med nåværende inhalator
Prøve seg helt uten inhalasjonsmedisiner en stund; Prøve en langtidsvirkende beta2-reseptor agonist (LABA) i stedet; Gå tilbake til den forrige behandlingen (SABA x4)
2.pdf
79
En 60 år gammel kvinne er innkalt til femårig kontroll hos bedriftslegen. Hun har vært ansatt som sekretær i bedriften i over 30 år. Hun føler seg frisk, har ingen fysiske plager, og går fjellturer både sommer og vinter. Hun røyket litt i ungdommen, men sluttet da hun ble gravid 20 år gammel. Bedriftslegen har anskaffet seg spirometer og tar nå rutinetest av alle over 60 år. Resultatet av spirometrien er vist i tabellen. Variabel Forventet Oppnådd resultat % av forventet FEV1 (Liter) 2,74 2,32 85 FVC (Liter) 3,21 3,52 110 FEV1/FVC 0,85 0,66 Hva er det riktigst av bedriftslegen å gjøre i denne situasjonen?
Henvise til fastlegen
Gi resept på en langtidsvirkende bronkodilatator til inhalasjon; Ingenting, pasienten er lungefrisk; Gå videre med en reversibilitetstest
2.pdf
80
En pasient har nylig vært utredet for dagtidstretthet, og fått påvist søvnapnésyndrom. Han er en 65 år gammel mann med BMI på 36 kg/m2, som forteller at kona har påpekt at han snorker og har pustestopp om natten. Utredningen viste en apné/hypopné index (AHI) på 35, det vil si alvorlig søvnapné. Hva er førstevalg som behandling?
Behandling med CPAP-maskin hjemme
Tilpasning av bittskinne B Behandling med oksygen 2 liter/min på nesekateter til bruk om natten D Operasjon med ganeplastikk og fjerning av drøvelen
2.pdf
81
En 74 år kvinne, ikke-røyker, oppsøker fastlegen grunnet gradvis økende tungpust ved anstrengelse det siste halvåret. Hun har ikke opplevd ledsagefenomener, spesielt ingen brystsmerter. Hun er tidligere frisk, og bruker ingen faste medisiner. Kliniske funn: respiratorisk upåfallende i hvile, blodtrykk 120/75 mmHg, puls 78/min (regelmessig), afebril, normale funn over hjerte og lunger. Spirometri: FVC 1,8L (83%); FEV1 1,2L (89%); FEV1/FVC 0,68 – alle verdier i nedre del av referanseområdet. Flowvolumkurven er tydelig avflatet i inspirasjon og ekspirasjon (se figur under). Hva er mest sannsynlig årsak til pasientens plager?
Obstruksjon i sentrale luftveier
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) B Astma bronkiale C Anstrengelsesutløst larynksobstruksjon
2.pdf
82
En 58 år gammel mann med fedme og diabetes type 2 fikk for et halvt år siden påvist langtkommen diabetesnefropati. Han måtte kort tid senere starte i kronisk hemodialyse tre dager per uke. Han har et tunnelert dialysekateter i høyre vena jugularis. Diuresen er sparsom. Medikamentetterlevelsen er ikke optimal; han bruker en del alkohol og sovemedisin, og har oftest veldig høyt blodtrykk på dialysen. En søndag kontakter han legevakta fordi han har falt, og han lurer på om han har besvimt. Han synes formen er dårlig, men klarer ellers ikke å gjøre rede for hva som kan ha skjedd. Blodtrykket måles flere ganger til cirka 100/65 mmHg, og temperaturen er 37,7°C. Han har lette ødemer og CRP er 73 mg/L (referanseområde <5). Hva bør legevaktslegen gjøre?
Legge ham inn akutt på nærmeste sykehus med dialyseberedskap
Sende ham hjem med klar beskjed om at han ikke må ta mer B-preparater eller alkohol C Observere ham på legevakta over natta til han kan dra rett til dialysen D Berolige ham med at dette er vanlig hos dialysepasienter; han kan dra hjem og møte på dialysen dagen etter
2.pdf
83
En 61 år gammel mann kommer til blodtrykkskontroll på fastlegekontoret. Han har astma og kronisk nyresykdom stadium 3b med estimert GFR 43 ml/min/1.73 m2 (ref. >90) som har vært stabil over tid. S-Kalium 5.0 mmol/l ( ref 3,6 - 5,0) Han bruker enalapril (ACE-hemmer) 20mg daglig. En 24-timers blodtrykksmåling viser forhøyet blodtrykk. Hvilken endring i medisineringen bør gjøres?
Gi tillegg av kalsium kanalblokker
Gi tillegg med Spironolakton (aldosterionantagonist) B Gi tillegg av angiotensin II reseptorblokker D Seponere enalapril og starte betablokker
2.pdf
84
En 45 år gammel mann er hos fastlegen for kontroll av sin kroniske nyresykdom. Han har hatt økende muskelsvakhet i hele kroppen i noen uker. Ved undersøkelsen er blodtrykket 150/95 mmHg og pulsen 75/minutt. Medisiner: furosemid (loop diuretikum), acetylsalisylsyre og amlodipin (kalsium kanalblokker). Lisinopril (ACE-hemmer) ble seponert for to måneder siden pga. hoste. Blodprøver viser: hemoglobin 12 g/dL (ref 13,4-17,0), kreatinin 270 µmol/L (ref 60-105), eGFR 25 mL/ min/1,73m2 (ref >90). Hva er den mest sannsynlige årsaken til pasientens muskelsvakhet?
Hypokalemi
Hyponatremi C Hyperfosfatemi D Hyperkalsemi
2.pdf
85
En 47 år gammel kvinne er henvist til nyrepoliklinikken på grunn av progredierende nyresvikt og økende proteinuri over flere år. Tidligere sykdommer: Diabetes mellitus type 1 i 30 år, med utvikling av polynevropati; langvarig hypertensjon i over 15 år. Det er mistanke om revmatoid artritt på grunn av leddsmerter og positiv anti-CCP antistoffer. Status presens: retinopati (mikroaneurismer, blødninger, eksudater), blodtrykket er 145/90 mmHg, pulsen 70 min-1, og hun har pittingødemer i begge bein. Blodprøver viser: Analyse Svar Referanseområde Hemoglobin 15,9 g/dL 11,7-15,3 CRP 3 mg/L <5 Kreatinin 250 µmol/L 45-90 eGFR 20 mL/min/1,73m2 >90 Albumin 30 g/L 36-48 Urin: normale funn, med unntak av albumin/kreatinin ratio (AKR) på 375 mg/mmol (ref <2,5 mg/mmol). Hva er den mest sannsynlige hovedårsaken til kronisk nyresykdom hos denne pasienten?
Diabetisk nefropati
Hypertensiv nefropati (arterionefrosklerose) B Tubulointerstitiell nefritt D Revmatoid artritt med glomerulonefritt
2.pdf
86
En 66 år gammel kvinne med tidligere normal nyrefunksjon, har de siste 10 dagene hatt feber om kvelden opp mot 39°C, nattesvette og hoste med hemoptyse, samt neseblødning. Hun har ikke hatt effekt av penicillin. Hun har gått ned i vekt de siste månedene. Ved innkomst på sykehus er blodtrykket 123/65 mmHg, det er normale auskultatoriske funn over hjerte og lunger, og hun har ingen ødemer. Laboratorieprøver viser: Analyse Svar Referanseområde Hemoglobin 10,5 g/dL 11,7-15,3 CRP 250 mg/L <5 Senkningsreaksjon 100 mm 1-17 Serum-kreatinin 440 µmol/L 45-90 CT thorax viser flere små infiltrater i lungene og CT bihuler viser pansinusitt. Ved urinmikroskopi ses mange dysmorfe erytrocytter, erytrocyttsylindre, og kornede sylindre. Hva er den mest sannsynlige årsaken til hennes nyreskade?
ANCA-vaskulitt
Medikamentindusert interstitiell nefritt; Akutt glomerulonefritt; Akutt tubulær nekrose
2.pdf
N/A
Kona til en 78 år gammel nyretransplantert pasient kontakter legevakten fordi mannen har hatt oppkast og diaré med tømninger opp til 6-8 ganger i døgnet i 2 døgn. Han er subfebril og slapp, spiser og drikker minimalt. Pasienten vil helst ikke innlegges og kona lurer på hva de skal gjøre. Hun kan fortelle at han bruker følgende medisiner: • Takrolimus 4 mg x1 (kalsineurinhemmer) • Mykofenolat mofetil 750 mg x2 (immundempende) • Prednisolon 5 mg x1 (kortikosteroid) • Kandesartan 4 mg x1 (angiotensin II-reseptorantagonist) • Nifedipin depot 30 mg x1 (kalsium kanalblokker) Hvilket råd bør gis til pasientens kone?
Pasienten bør legges inn på sykehus for å få intravenøs væske og eventuelt immundempende medisiner intravenøst
Pasienten bør kutte ut angiotensin II-reseptorantagonisten og ta kontakt om 1-2 dager dersom han ikke føler seg bedre; Pasienten bør doble dosen med prednisolon til han føler seg bedre; Pasienten bør doble dosen med de tre immundempende medisinene (takrolimus, mykofenolat og prednisolon) til han føler seg bedre
2.pdf
N/A
En 63 år gammel kvinne har kjent kronisk nyresykdom stadium 4. Bakgrunnen for nyresykdommen er sannsynligvis hypertensjon. Grunnet stabil tilstand med GFR i område 20-25 mL/min/1.73 m2 og lang reisevei, er kontrollene overført til fastlegen. Hun bruker en angiotensin II-antagonist med tiazid, samt en kalsiumantagonist. Hun kommer nå til kontroll, er i god allmenntilstand, med blodtrykk 134/80 mmHg og puls 74 min-1. Hun har ingen ødemer. Laboratorieprøvene viser: Analyse Svar Referanseområde Kreatinin 189 μmol/L 45-90 eGFR 22 mL/min/1,73m² >90 Karbamid 12,4 mmol/L 3,1-7,9 Hemoglobin 11,2 g/dL 11,7-15,3 Natrium 138 mmol/L 137-145 Kalium 5,0 mmol/L 3,5-4,6 Kalsium 2,13 mmol/L 2,15-2,51 Fosfat 1,85 mmol/L 0,76-1,41 Urinstiks viser albumin +, men ingen andre utslag. Hva er viktigste årsak til at fastlegen nå bør konferere med nefrolog?
Høy fosfat
Høy kalium; Lav hemoglobin; Lav kalsium
2.pdf
N/A
En 32 år gammel kvinne er tidligere stort sett frisk, men har brukt en del NSAID den siste måneden på grunn av en kneskade. For en uke siden utviklet hun et utslett på ryggen. Hun har selv mistenkt at det kunne være en bivirkning av NSAID, og sluttet derfor helt med medikamentet. Utslettet er nå i bedring, men ved kontroll hos fastlegen påvises det nedsatt nyrefunksjon med kreatinin 358 μmol/l (ref 45-90) og urinstiks viser protein 1+ (ingen andre utslag). Hva er den mest sannsynlige årsaken til nedsatt nyrefunksjon her?
Interstitiell nefritt
Raskt progredierende glomerulonefritt; IgA-nefritt; Konstriksjon av afferent arteriole som følge av NSAID-bruk
2.pdf
N/A
En 85 år gammel kvinne er hjemmeboende med ektefelle og greier seg uten hjelp fra hjemmesykepleien. Hun har en kjent, langsomt progredierende nyresykdom. De siste årene har GFR vært stabil, mellom 15-20 mL/min/1,73m², og kontrolleres regelmessig hver 3. måned hos nefrolog. I tillegg går hun regelmessig til fastlegen for en del andre småplager. Ved dagens konsultasjon hos fastlegen er hun litt slapp, men angir god matlyst og stabil vekt, ingen hudkløe. Blodtrykket er 140/85 mmHg, pulsen 80 min-1, og hun har ingen ødemer. Blodprøver viser: Analyse Svar Referanseområde Kreatinin 246 µmol/L 45-90 eGFR 16 mL/min/1,73m² >90 Karbamid 25 mmol/L 3,1-7,9 Kalium 5,2 mmol/L 3,6-4,6 Hemoglobin 11,7 g/dL 11,7-15,3 Hun lurer på hva som avgjør når hun må starte med dialyse. Hva er riktig av fastlegen å informere henne om?
Det er foreløpig ikke aktuelt med dialyse på grunn av få symptomer
Det er ikke aktuelt med dialyse for henne på grunn av høy alder; Man starter dialyse når eGFR er under 15; Man starter dialyse når kalium er over 6 mmol/L
2.pdf
91
En 50 år gammel mann er innlagt på sykehus på grunn av akutt divertikulitt. Tidligere sykdommer inkluderer iskemisk hjertesykdom, men ingen nyresykdom. Faste medisiner er blant annet furosemid (loopdiuretikum) og en lav dose acetylsalisylsyre. Ved undersøkelsen er han klinisk stabil, men dehydrert (hypovolem). Blodtrykket er 115/85 mmHg, pulsen 95 min-1, og diuresen 15 mL/time. Blodprøver viser kreatinin 165 µmol/L (ref 60-105) og kalium 4,5 mmol/L (refe 3,5-5,0). Hvilken behandling bør behandlende lege gi mot nyresvikten?
Stoppe furosemid og gi væskebehandling intravenøst
Stoppe furosemid og gi høydose kortikosteroider; Bytte til høydose furosemid intravenøst og gi væskebehandling intravenøst; Fortsette med furosemid, stoppe acetylsalisylsyre og gi væskebehandling intravenøst
2.pdf
92
En 89 år gammel, hjemmeboende og sprek mann har time hos LIS1 i kommunen for å fornye førerkortet. Han har hatt velkontrollert hypertensjon i over 30 år og gjennomgikk et lite hjerteinfarkt for 20 år siden. Han står fast på små doser av en betablokker og en kalsiumkanalblokker. Bortsett fra en tendens til svimmelhet når han reiser seg litt raskt opp, har han tålt medikamentene godt. I tillegg til synstest gjøres en generell undersøkelse. Blodtrykk er 142/73 mmHg, puls 58 min-1 (regelmessig), ellers er det normale funn. Det tas orienterende laboratorieprøver, inkludert: Prøve Aktuell verdi Referanseområde Kreatinin 162 µmol/L 60 - 105 Estimert GFR (eGFR) 32 mL/min/1,73 m2 >90 HbA1c 43 mmol/mol 20-42 Urinstiks Blod: 0. Protein: 0 Blod: 0. Protein: 0 Urin-albumin/kreatinin ratio 3 mg/mmol <3 Øvrige blodprøver er innenfor normalområdet. To og fem år tidligere var kreatinin 156 - 158 µmol/L og eGFR 33 - 35 mL/min/1,73 m2. Pasienten har kronisk nyresykdom stadium 3b. Hvilket tiltak bør legen helst iverksette i den forbindelse?
Behandlingen beholdes uendret og det avtales kontroll hos LIS1 om 4-6 måneder
Blodtrykksbehandlingen intensiveres ved å legge til en ACE-hemmer; Kalsiumkanalblokkeren seponeres for å forebygge falltendens; Pasienten henvises til poliklinisk utredning og oppfølging hos nefrolog
2.pdf
93
Du har legevakt og undersøker en 45 år gammel mann som fikk akutte, sterke ryggsmerter med utstråling til baksiden av lårene og leggene i går. Han er nå sengeliggende. Ved undersøkelsen registrerer du urin i undertøyet, men når du spør har han ikke merket urinlekkasje. Du mistenker akutt prolaps med cauda equina syndrom. Hvilket funn er forventet ved klinisk undersøkelse?
Stor (distendert) urinblære
Liten (kontrahert) urinblære; Inverterte plantarreflekser; Utslukkede patellareflekser
2.pdf
94
En 65 år gammel kvinne oppsøker deg på legekontoret fordi hun nettopp har hatt et forbigående synstap på venstre øye. Synstapet kom plutselig, uten forvarsel, og varte i underkant av fem minutter. Hun beskriver at det var som om "en rullgardin gikk ned". Du mistenker en blodpropp til venstre øye. Hva vil så være mest riktig å gjøre?
Henvise til ultralyd av halskar, be om undersøkelse innen en uke
Bestille CT og CT-angiografi av hodet til neste dag; Starte med acetylsalicylsyre og henvise til MR av hodet; Kontakte nevrolog for akutt innleggelse/vurdering
2.pdf
95
En kvinne på 55 år som jobber med montering av elektriske komponenter, kontakter fastlegen på grunn av nummenhet og prikking i høyre 2. og 3. finger, samt episoder med smerter i dette området og i høyre skulder og nakke. Kraften i armen er god, og hånden har ikke endret utseende. Hun blir verre når hun arbeider, og hun har problemer med å gjøre jobben sin. Hun kan også våkne om natten av plagene. Ved klinisk undersøkelse finner du sensibilitetsutfall på 3. finger og på bakre underarm. Hva er mest sannsynlige diagnose?
Cervikal radikulopati
Amyotrofisk lateralsklerose (ALS); Polynevropati; Karpaltunnelsyndrom
2.pdf
96
En 28 år gammel sykepleier kommer til akuttmottaket. Hun har over noen dager fått betydelig nedsatt syn på venstre øye og noe smerter ved øyebevegelser. Øyelege har ikke påvist øyepatologi og papillen ser normal ut. I anamnesen kommer det frem at hun hadde en periode med nummenhet i høyre ben for et halvt år siden, men det gikk bort av seg selv. Hvilken diagnose er mest rimelig å mistenke?
Multippel sklerose
Migrene med aura; Isolert optikusnevritt; Amaurosis fugax
2.pdf
97
Du jobber som fastlege. En 70 år gammel mann fikk påvist lungekreft med spredning for 1 år siden. Det var ikke aktuelt med kirurgi, men pasienten har fått strålebehandling og cytostatika. Han har imidlertid ikke respondert på behandlingen, og en har nå kommet frem til at en avslutter – og går over til palliativ behandling. Pasienten føler seg i relativt bra form, bortsett fra noe dyspepsi. Han har lite smerter og bruker ikke smertestillende, men ønsker å ha noe smertestillende medisin tilgjengelig i tilfelle smertene øker på. Hvilket smertestillende medikament vil det være best å starte opp med?
Paracetamol
Morfin; Kodein; NSAID
2.pdf
98
Som fastlege i en liten kommune får du på kontoret en 62 år gammel kvinne som de siste 2-3 månedene har merket friskt blod blandet i avføringen. Forøvrig tidligere frisk. For et halvt år siden var hun i Syden og gjennomgikk da en gastroenteritt. Ved klinisk undersøkelse finner du ikke åpenbar årsak til blødningen. Hva er mest riktige tiltak?
Henvise til koloskopi/rektoskopi
Henvise til gastroskopi; Be pasienten ta Hemofec x 3; Måle hemoglobin (Hb) på kontoret
2.pdf
99
En 52 år gammel kvinne er under behandling for brystkreft, og får cellegift og målrettet behandling. Hun fikk forrige cellegiftkur for 9 dager siden. Hun ringer sykehusets akuttmottak fordi hun har fått feber og føler seg dårlig. Hva er beste tiltak?
Legge henne inn på nærmeste sykehus for utredning av nøytropen feber
Ta blodprøver og røntgen thorax for å utrede en eventuell infeksjon og be henne dra til fastlegen dagen etter; Skrive ut resept på peroral antibiotika og be henne ta kontakt om 4 dager hvis det ikke hjelper; Skrive sykemelding og forklare at hun nok er sliten av all behandlingen
2.pdf
100
Du er fastlege for en 74 år gammel mann med inoperabel lungekreft. Den siste uken har han blitt tiltagende trøtt, slapp, kvalm og treg i magen. Han har normale vitaltegn, og mageundersøkelsen er normal. På kontoret måler du hemoglobin 11,8 g/dL (ref 13,4-17,0) og CRP 7 mg/L (ref <5). Hva kan best forklare hans plager?
Hyperkalsemi
Divertikulitt; Hypotyreose; Anemi
2.pdf
101
En 48 år gammel, aktiv, høyrehendt mann som jobber som tømrer, kommer inn med smerter i høyre albue. Fire dager tidligere skulle han løfte en pall med trevirke da han fikk akutt innsettende smerter i høyre fossa cubiti. Ved undersøkelsen har han en palpabel masse anteriort på nedre del av overarmen, og positivt "hook"-tegn. Smertene har avtatt, men det er ømhet og nedsatt kraft ved supinasjon. Han har normal distal nevrovaskulær status. Det er ingen feilstilling. Hva er mest sannsynlige diagnose?
Ruptur av distale bicepssenefeste
Proksimal bicepsseneruptur; Fraktur i distale humerus; Fraktur i caput radii
2.pdf
102
En 52 år gammel mann klager over smerter på innsiden av høyre kne. Av og til hovner kneet opp, og det er spesielt vondt om morgenen og når han går i ulendt terreng. Han går uten å halte, og han er fremdeles i jobb som salgssjef i et lokalt meieri. Han har fått tatt et MR som viser degenerative forandringer i mediale leddkammer, inkludert komplekse degenerative meniskrupturer. Han har sluttet å trene fordi han er redd det kan skade kneet ytterligere. Ved klinisk undersøkelse har han fullt leddutslag, ingen instabilitet ved testing av sideleddbånd eller korsbånd, og palpasjonsømhet langs mediale leddspalte. Du mener at et vanlig røntgenbilde vil gi mer informasjon, og bestiller dette. Røntgenbildet viser medial gonartrose med tap av leddspalte og en osteofytt (merket med pil). Hva er beste tiltak?
Knestyrkende trening og NSAID
Kortisoninjeksjon; Artroskopisk kirurgi for å renske ut kneleddet og fjerne løst meniskvev; Total kneprotese
2.pdf
103
En pasient har fullt leddutslag, ingen instabilitet ved testing av sideleddbånd eller korsbånd, og palpasjonsømhet langs mediale leddspalte. Du mener at et vanlig røntgenbilde vil gi mer informasjon, og bestiller dette. Røntgenbildet viser medial gonartrose med tap av leddspalte og en osteofytt (merket med pil). Hva er beste tiltak?
Knestyrkende trening og NSAID
Kortisoninjeksjon B Artroskopisk kirurgi for å renske ut kneleddet og fjerne løst meniskvev C Total kneprotese
2.pdf
37
En 53 år gammel kvinne kommer til fastlegen med smerter lateralt i hoften som forstyrrer nattesøvnen. Plagene øker mye etter 20-30 minutters gange. Fra tidligere har hun hypotyreose, hypertensjon, og en BMI på 29 kg/m2. Hun har vært en del sykmeldt fra jobben som pleieassistent på sykehjem. Hvordan skal pasienten undersøkes?
Undersøke hofteleddene og hofteleddsmuskulaturen samt gange og ryggfunksjon, palpere trochanterregionen
Be henne fylle ut spørreskjema for depresjon, ta blodprøver og diskutere resultatene av disse med henne B Gjøre ryggundersøkelse og nevrologisk undersøkelse av underekstremitetene, bestille MR av ryggen D Undersøke hofteleddene hennes og gjøre nevrologisk undersøkelse av underekstremitetene, bestille røntgen av bekken med hofter
2.pdf
38
En 78 år gammel mann falt da han kjørte nedover en bakke på ski, han fikk en brå vridning av kneet og oppsøker legevakten. Hva viser bildene?
Fraktur av laterale tibiacondyl
Fraktur av mediale tibiacondyl C Normale funn D Kneleddsartrose
2.pdf
39
En mor kommer til deg som fastlege med sin 3 år gamle sønn. Hun ble selv operert for atrie-septumdefekt (ASD) som lite barn, og nå har hun begynt å gruble over om sønnen kan ha det samme. Du vil gjerne finne noe mer som kan støtte en henvisning til barnekardiolog. Hvilken av følgende undersøkelser har størst sjanse for å styrke mistanken om at barnet har ASD?
Auskultasjon av hjerte
Oksygenmetning (i både armer og ben) C Blodtrykk (i både armer og ben) D Blodprøver
2.pdf
106
En 11 år gammel gutt kommer med ambulanse til legevakten, fulgt av gymlæreren, etter å ha besvimt på skolen mens han løp 60-meteren like før lunsj. Gutten husker ingenting selv, men læreren forteller at han falt om omtrent halvveis og ble liggende urørlig. Han kom til seg selv innen cirka ett minutt, før noen rakk å gjøre noe. Det var ingen kramper eller urinavgang. Gutten er ellers frisk og deltar i organisert fotball. Han var forkjølet for en uke siden, men ellers har alt vært som vanlig den siste tiden, også i dag. Det er helt normale funn ved undersøkelsen, og mottakspersonalet har tatt EKG som også oppfattes som normalt. Hvilken diagnose skal styre videre behandling og oppfølging?
Vasovagal synkope (refleks-synkope)
Kardial årsak C Ortostatisk hypotensjon D Hypoglykemi
2.pdf
107
Du jobber som fastlege og en 14 år gamel gutt oppsøker deg sammen med sin far. De siste dagene har han hatt problemer med synet på det høyre øyet. Han har alltid vært blant de høyeste guttene i sin klasse, og måler nå 183 cm. Han er svært tynn og har store føtter og hypermobile ledd. Du undersøker han og mistenker at han har en linseluksasjon som forklaring på nedsatt syn. Dette bekreftes av øyelegen som du sender han til samme dag. Du mistenker også at han kan ha en underliggende genetisk tilstand som forklarer det kliniske bildet. Hvilken tilstand er det mest sannsynlig at han har?
Marfans syndrom
Sotos syndrom C Klinefelters syndrom D 48,XYYY
2.pdf
108
Du er fastlege og får en 29 år gammel mann på kontoret. Han forteller at han føler seg trist og nedfor; han har problemer med å følge opp studiene fordi det ikke gir ham noe særlig og oppleves som meningsløst. Han forteller at han vanligvis sover rundt sju timer, men at han nå trenger minst ni timer og føler seg likevel ikke uthvilt. Er hans søvnproblemer forenlig med en depresjon?
Ja, endring i søvnmønster vil kunne variere fra person til person
Nei, ved depresjon våkner man mange ganger C Nei, ved depresjon sover man mindre enn vanlig D Ja, ved depresjon sover man mer enn vanlig
2.pdf
109
En 33 år gammel kvinne legges inn på psykiatrisk akuttavdeling. Hun har vært deprimert de siste tre månedene og gått ned over 15 kg i vekt. De siste fire ukene har hun gradvis utviklet en kataton tilstand, komplisert av alvorlig næringsvegring. Ved undersøkelsen gir hun lite kontakt. Hun skifter mellom kataton stupor og uro. Hun er alvorlig dehydrert. Du starter derfor umiddelbart rehydrering og ernæring med intravenøs infusjon av glukose-løsning. Er det noen medikamenter som absolutt må startes samtidig?
Parenteralt vitamin B1 (tiamin)
Benzodiazepiner C Parenteralt vitamin B6 (pyridoksin) D Antipsykotika
2.pdf
110
En mann på 24 år legges inn på akuttmottak etter at han ble funnet svært agitert, forvirret, åpenbart psykotisk, og aggressiv. Han har et kjent langvarig rusmiddelmisbruk med ulike stoffer. Han får fast Metadon i LAR-systemet. Ved undersøkelsen er han agitert, urolig, truende og forvirret. Han har hurtig, regelmessig puls og store pupiller. Han samarbeider ikke til videre undersøkelse. Du mistenker at han har misbrukt rusmidler i tillegg til fast Metadon. Det er behov for umiddelbar, «antiagitasjonsbehandling» for å kunne gjennomføre videre undersøkelser og hindre utagering og vold. Hvilken medikamentgruppe vil være det riktigste å gi aller først i denne situasjonen?
Benzodiazepiner
Atypiske («annengenerasjons») antipsykotika B Stemningsstabiliserende antiepileptika C Tradisjonelle («førstegenerasjons») antipsykotika
2.pdf
111
En 24-årig mann er innlagt psykiatrisk akuttavdeling med sin første maniske episode. Under forløpet har han vært urolig og aggressiv. Han har blitt behandlet med økende doser risperidon («annengenerasjons» antipsykotikum). Innledningsvis virket det som om preparatet hadde effekt. De siste fire dagene har imidlertid uroen tiltatt - han klarer ikke å være i ro og virker plaget. Parallelt virker han også i økende grad aggressiv og truende. Under samtalen finner du ham ikke sikkert psykotisk. Han er imidlertid ikke i stand til å være rolig: selv om han delvis sitter i ro under samtalen, må han bevege bena. Han trenger endret medikasjon umiddelbart. Hvilket preparat er korrekt å velge?
Tillegg av et annet «annengenerasjon» preparat, for eksempel olanzapin (Zyprexa®)
Tillegg av et stemningsstabiliserende antiepileptikum, for eksempel valproat (Orfiril®); Tillegg av et «førstegenerasjon» preparat, for eksempel haloperidol (Haldol®); Tillegg av et benzodiazepin, for eksempel diazepam (Vival®)
2.pdf
112
Du jobber som LIS1 på fastlegekontor og mottar en kvinne på 30 år som klager over smerter i rygg og overarmer. Hun er nøye utredet av deg, revmatolog og fysikalsk medisiner, uten at det er funnet organiske årsaker til hennes muskelsmerter. Hun har hatt flere kortvarige kjæresteforhold de siste årene, har stadig skiftet arbeid, og kommer lett på kant med andre. Hun oppleves svært ustabil i selvfølelsen; på den ene siden fortjener hun ikke å leve, på den andre siden verdsettes hun ikke høyt nok av andre. Hun motsetter seg sterkt henvisning til psykolog og du opplever deg ofte svært irritert på henne. Hvilke karakteristika hos denne pasienten er mest forenlig med at hun har en personlighetsforstyrrelse?
Problemer med både selvfølelse/identitet og det å forholde seg til andre (relasjonsproblemer)
Problemer med det å forholde seg til andre (relasjonsproblemer); Mye plager med muskelsmerter; Problemer med selvfølelse/identitet
2.pdf
113
Du er fastlege for en ung kvinnelig student på 20 år som forteller at hun i noen måneder har hatt store konsentrasjonsproblemer. Du har flere konsultasjoner med henne over noen uker, men hun virker forvirret og det er vanskelig å få tak på hva hennes problemer består i. Du blir økende bekymret, hun har gått ned i vekt og forteller etter hvert at hun mener maten er forgiftet på studenthjemmet. Det kommer fram at hun de siste tre månedene har hørt kommenterende, negative stemmer som sier at hun skal skade seg selv. Du vurderer henne som psykotisk, og har mistanke om at hun er i ferd med å utvikle schizofreni. Hva må til for å stille en formell schizofrenidiagnose hos denne pasienten?
Diagnosen schizofreni kan først stilles når det har gått seks måneder etter symptomdebut
Diagnosen schizofreni krever observasjon og vurdering av to ulike leger (hvorav en utenfor psykiatrisk institusjon); Det må avklares om symptomene kan ha en organisk årsak eller være betinget i en affektiv lidelse før diagnosen schizofreni kan stilles; Sosial og kognitiv funksjon må være klart nedsatt og rusutløst psykose må utelukkes før diagnosen schizofreni kan stilles
2.pdf
114
Du er fastlege for en 33 år gammel mann som ble utskrevet fra en psykiatrisk avdeling for fire uker siden etter en akutt psykose. Han ble satt på et atypisk («andregenerasjons») antipsykotisk legemiddel (olanzapin) og har fått beskjed om at han skal fortsette med dette medikamentet i ett års tid. Hans psykotiske symptomer er avbleket. Bortsett fra at han er mer døsig og trøtt, har han merket få bivirkninger. I tillegg til hans psykiske symptomer, hva er det viktigste som må følges opp hos denne pasienten?
Birvirkninger som vektøkning og metabolske effekter, han må følges opp med jevnlig måling av vekt og kardiometabolske risikofaktorer som blodlipider og HbA1c
Birvirkninger som ekstrapyramidale symptomer, han må følges opp jevnlig med orienterende nevrologisk undersøkelse for å unngå utvikling av muskelrigiditet; Birvirkninger som leukopeni og anemi, han må følges opp med jevnlig måling av leukocytter og hemoglobin; Birvirkninger som økt prolaktin, det må måles jevnlig selv om det ikke foreligger andre symptomer på prolaktinemi
2.pdf
115
En 32 år gammel mann kommer med ambulanse til legevakta. Han var på en konsert med mange mennesker, det var tett luft og han opplevde plutselig intens hjertebank, svette, en sterk kvelningsfornemmelse og en følelse av å være "utenfor seg selv". Han er tidligere frisk. Ved undersøkelse finner du en urolig, engstelig mann med lett hyperventilasjon, puls på 90 min-1, blodtrykk på 125/80 mmHg. Afebril, upåfallende hudfarge. Auskultasjon av hjerte, lunger og abdomen uten anmerkning, EKG er normalt. CRP <5 mg/L (ref <5). Du konkluderer med at han har hatt et angstanfall, men han er svært redd for nytt anfall og for at han skal dø. Hva er riktigst råd ut over å gi god psykoedukasjon om angst og informere om de normale funnene?
Be ham kontakte fastlege neste virkedag for en time for nærmere utredning og oppfølging.
For sikkerhets skyld legge ham akutt inn på medisinsk avdeling for nærmere avklaring. B Fordi han er så redd legger du ham inn på akuttpsykiatisk avdeling. C Gi ham benzodiazepiner og be ham kontakte fastlege neste virkedag for en time for nærmere utredning.
2.pdf
116
På legevakt møter du en 73 år gammel mann som følges av familien idet de har oppdaget at han har hengt et tau med løkke i garasjetaket, familien er redd han skal ta livet sitt. Mannen er rolig, bekrefter å ha vært deprimert en tid nå, spist dårlig og sett mørkt på ting. Han sier imidlertid tydelig at han ikke skal ta livet sitt. Han fremstår klar og orientert. Han har vært pensjonist 6 år og enkemann 2 år. På dagtid pleier han løse kryssord, holde huset i stand, ser mye på TV. Du ser at han har gått betydelig ned i vekt siden du så ham i forbindelse med konas sykdom og dødsfall. Hva er riktigste håndtering av saken nå på legevakt?
Kontakte spesialisthelsetjenesten og avtale videre håndtering samme dag
Tvangsinnleggelse på akuttavdleing pga suicidalitet C Berolige familie med og be pasienten bestille seg time hos fastlege D Start SSRI og bendodiazepiner og be ham oppsøke fastlege ila noen dager
2.pdf
117
En 43 år gammel mann med schiozofreni har vedvarende vrangforestillinger til tross for medisinering med klozapin. Han fremviser ikke innsikt i sin sykdom og medisineres uten eget samtykke (psykisk helsevernloven §4-4). Han har nå fått påvist en kreftsykdom som har god prognose om han får behandling. Han nekter imidlertid behandling da han mener myndighetene er ute etter å drepe ham og at kreftdiagnsoe og anbefalt behandling ikke er reelt. Hvilken lovhjemmel er aktuell for å gjennomføre kreftbehandlingen?
Pasient- og brukerretighetsloven §4a
Straffeloven §17 (Nødrettsbestemmelsen) B Psykisk helsevernloven §4-4 C Helsepersonelloven §7
2.pdf
118
En 38 år gammel tidligere frisk kvinne har hatt en kraftig herpesinfeksjon siste måned. Hun er nå de siste 2 døgnene totalt endret. Hun vandrer naken ute, har flere ganger løpt etter eldre så vel som yngre menn og klenget seg inntil dem og insistert på at de skal ha sex. Hun blir sint og slår når noen forsøker geleide henne inn eller kle på henne. Det har vært mange basketak for familien de siste to dagene. Hun samhandler ikke rasjonelt, griser med maten de har forsøkt å gi henne. Hva er mest sannsynlige diagnose?
Encephalitt
Mani C Schizofreni D Delir
2.pdf
119
En 19 år gammel jente følges til legevakt fordi hun har besvimt / falt sammen under en konsert hun skulle synge på. Hun hyperventilerer og er "forskremt". Hun var innom legekontoret for 5 uker siden for å få resept på p-piller og du fant da at hun er helt frisk både psykiskog fysisk, hun har vært lite til legen. Familien er bestyrtet og mener hun må legges inn på hjertemedisinsk avdeling. Hun har blodtrykk på 110/60, regelmessig puls på 85, huden er tørr og normalt varm. Hun er klar og orientert og fremstår uten tegn på epileptiske utfall, realitetbrist. Hva er riktigst håndtering av denne situasjonen?
Berolige med at dette er helt ufarlig og fortelle litt om mekanismene bak anfallet
Sende henne hjem med kvetiapin som angstdempende medisin C Henvise henne til psykiatrisk poliklinikk D Legge henne inn på hjertemedisinsk avdeling.
2.pdf
120
En eldre herre på 72 år kommer til akuttmottaket. Han har en 2 dagers sykehistorie med et rødt, hovent og smertefullt kne. Han benekter traume, og har ingen tidligere leddproblemer. Han har kjent diabetes mellitus type 2, pernisiøs anemi og angina pectoris. Hans mor hadde revmatoid artritt. Blodprøver viser: Analyse Svar Referanseområde Leukocytter 17 x109/L 4,1-9,8 Trombocytter 380 x109/L 164–370 Senkningsreaksjon 17 mm/time ≤ 17 CRP 30 mg/L <5 Du utfører leddpunksjon av kneet. Synovialvæsken er blakket. Det ses ingen krystaller ved polarisasjonsmikroskopi. Leukocyttelling: 80 x109/L (ref 0,00-0,20). Hvilke av følgende faktorer fra anamnesen gir økt risiko for denne tilstanden?
Diabetes mellitus type 2
Angina pectoris C Revmatoid artritt hos mor D Pernisiøs anemi
2.pdf
121
En 50 år gammel mann kommer til fastlegen med hevelse og smerter i hele 4. tå på høyre fot (se bilde) av 2 ukers varighet. Han har tidligere hatt smerter og hevelse i håndledd og et kne. Han er i full jobb på kontor. Hva er mest sannsynlig diagnose?
Daktylitt (pølsetå) av 4. tå
Infeksjon i 4. tå B Skade av 4. tå C Urinsyregikt med avleiringer i 4. tå
2.pdf
122
Du utfører leddpunksjon av kneet. Synovialvæsken er blakket. Det ses ingen krystaller ved polarisasjonsmikroskopi. Leukocyttelling: 80 x109/L (ref 0,00-0,20). Hvilke av følgende faktorer fra anamnesen gir økt risiko for denne tilstanden?
Revmatoid artritt hos mor
Diabetes mellitus type 2; Angina pectoris; Pernisiøs anemi
2.pdf
N/A
En 50 år gammel mann kommer til fastlegen med hevelse og smerter i hele 4. tå på høyre fot (se bilde) av 2 ukers varighet. Han har tidligere hatt smerter og hevelse i håndledd og et kne. Han er i full jobb på kontor. Hva er mest sannsynlig diagnose?
Urinsyregikt med avleiringer i 4. tå
Infeksjon i 4. tå; Skade av 4. tå; Daktylitt (pølsetå) av 4. tå
2.pdf
N/A
En 65 år gammel kvinne kommer til fastlegen. Hun har hatt smerter i fingerleddene de siste to årene, med økende smerter i PIP- (proksimale inter-phalangeale) og DIP (distale inter-phalangeale)-ledd. Hun er i full jobb, men plages ved bruk av hendene. Hva bør fastlegen gjøre?
Vurdere at dette kan være leddgikt eller håndartrose. Ta blodprøver inklusive CRP, SR, anti-CCP og RF. Vente på svar, og så henvise til revmatolog uavhengig av svarene
Vurdere dette som artritt i fingerledd. Ta blodprøver inklusive CRP, SR, anti-CCP og RF. Starte med en lav dose prednisolon; Vurdere tilstanden som revmatoid artritt (leddgikt). Ta blodprøver inklusive CRP, SR, anti-CCP og RF. Henvise til revmatolog umiddelbart; Palpere leddene, vurdere dette som artrose, eventuelt kartlegge med røntgenbilder av hender. Ta blodprøver inklusive CRP, SR, anti-CCP og RF. Ikke henvise til revmatolog
2.pdf
N/A
Du er fastlege for en mann på 34 år. Han har de siste ukene begynt å få vondt i flere fingerledd og har følt seg litt trøtt. Han er i full jobb som elektriker. Han trives godt i jobben, men er litt bekymret på grunn av leddsmertene. Han klager over smerter i MCP (meta-carpo-phalangeal ledd)-2 og MCP-3 på venstre side, samt MCP-3 og PIP (proksimale inter-phalangeal ledd)-3 på høyre side. Ved klinisk undersøkelse er han øm i disse leddene, men du er usikker på om det er hevelser. Han har lett redusert kraft, men ingen problemer med å knytte hendene. Du tar blodprøver: Senkningsreaksjon 10 mm/time <7 (mann 15-45 år) CRP 10 mg/L <5 Anti-CCP (ACPA) 250 kU/L <3 Revmatoid faktor (IgM) 5 kU/L <10 Øvrige blodprøver er normale. Hva er riktigst håndtering av denne pasienten nå?
Henvise til revmatologisk vurdering
Henvise til røntgen av hender med spørsmål om artritt; Gi ham prednisolon og be ham ta kontakt igjen dersom han får hevelse i ett eller flere ledd; Gi ham NSAID og be ham ta kontakt igjen dersom han får hevelse i ett eller flere ledd
2.pdf
N/A
En 24 år gammel, tidligere frisk kvinne kommer til legekontoret grunnet akutt hevelse og smerter i høyre kne. Hun har hatt smerter i nedre del av magen de siste 3 dagene. Ved undersøkelsen har hun lett feber på 37,9°C. Høyre kne er varmt, ømt og hovent. Du ser flere små pustler på kneet. Blodprøver viser hemoglobin 11,8 g/dL (ref 11,7-15,3), leukocytter 16 x 109/L (ref 4,1-9,8), CRP 120 (ref <5). Synovialvæsken tappet fra kneet er lett blakket. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
Septisk artritt
Reaktiv artritt; Revmatoid artritt; Artritt relatert til inflammatorisk tarmsykdom (IBD)
2.pdf
N/A
Du er LIS1 i allmennpraksis og oppsøkes av en 38 år gammel kvinne som nylig ble enke. Hun har to barn på 8 og 11 år. Kvinnen gråter og sier hun har nok med å klare hverdagen. Hun er snart ferdig med to uker velferdspermisjon etter dødsfallet og ber om sykmelding. Hva er din(e) rolle(r) som lege i denne situasjonen?
Her er du både pasientens behandler, sakkyndig og forvalter av samfunnets ressurser
Som lege er du først og fremst pasientens behandler og advokat; Her er du pasientens behandler, men du kan senere ta andre roller på konkret forespørsel fra NAV; Ved spørsmål om sykmelding er du først og fremst forvalter av samfunnets ressurser
2.pdf
N/A
Du har det siste halvåret fulgt opp en 35 år gammel trebarnsmor som «møtte veggen» i sitt arbeid i hjemmesykepleien. Etter tre måneder med full sykmelding, har hun gradvis trappet opp i jobb, og klarer nå halvparten av forventede daglige besøk (50% sykemeldt) når hun får bruke 6 timer på runden. Hun kommer til avtalt samtale og forteller at hun har fått en mulighet til å dra til Kreta i 14 dager sammen med en venninne. Dere er enig om at dette vil gjøre henne godt og drøfter videre sykmelding for denne perioden. Hva vil være riktig med hensyn til sykmelding i den perioden hun reiser til Kreta?
Hun ville klart å utføre halvparten av forventet jobb, så det vil være riktig å forlenge 50% sykmelding
Ettersom hun skal reise utenlands, vil hun ikke ha rett til sykmelding; Dette er å anse som ferie, og da vil det være riktig å friskmelde henne i henhold til ferieloven; Ettersom det er forventet at reisen vil gi god effekt på sykdommen, vil det være riktig å sykmelde 100%
2.pdf
N/A
som «møtte veggen» i sitt arbeid i hjemmesykepleien. Etter tre måneder med full sykmelding, har hun gradvis trappet opp i jobb, og klarer nå halvparten av forventede daglige besøk (50% sykemeldt) når hun får bruke 6 timer på runden. Hun kommer til avtalt samtale og forteller at hun har fått en mulighet til å dra til Kreta i 14 dager sammen med en venninne. Dere er enig om at dette vil gjøre henne godt og drøfter videre sykmelding for denne perioden. Hva vil være riktig med hensyn til sykmelding i den perioden hun reiser til Kreta?
Ettersom det er forventet at reisen vil gi god effekt på sykdommen, vil det være riktig å sykmelde 100%
Ettersom hun skal reise utenlands, vil hun ikke ha rett til sykmelding; Dette er å anse som ferie, og da vil det være riktig å friskmelde henne i henhold til ferieloven; Hun ville klart å utføre halvparten av forventet jobb, så det vil være riktig å forlenge 50% sykmelding
2.pdf
N/A
Du er ny fastlege for en kvinne på 35 år, som over lengre tid hatt en del psykiske problemer med ulike kontakter i helsetjenestene. Hun bruker kodeinholdige medikamenter for ryggsmerter. Den kliniske undersøkelsen er i hovedsak normal med moderat palpasjonsømhet over lumbal muskulatur, men ingen nevrologiske utfall. Det er ingen patologiske funn ved billeddiagnostikk av lumbalcolumna. Pasienten sier at hun ikke får sove på grunn av ryggsmertene, og hun ber om sterke smertestillende. Du tror at hun er i ferd med å utvikle et for høyt forbruk av smertestillende og ønsker å bruke en personsentrert tilnærming til kvinnen. Hva passer best som personsentrert tilnærming?
Spørre om hva som er viktig for henne i livet, og hvilke utfordringer smerten gir henne
Henvise henne til Frisklivsentral for trening og mestringskurs for smertene; Gjøre en ny vurdering av nevrologiske utfall og full funksjonsvurdering; Legge en plan for bruk av smertestillende medisiner sammen med pasienten
2.pdf
N/A
Du er LIS1 og er på fjelltur i Jotunheimen. Du møter en 78 år gammel mann som har vært fulgt med stabile CT-funn over flere år for sitt thorakale aortaaneurisme. Han faller om på turen og når du kommer til, beskriver han kraftløshet i høyre arm og fot. Han er sliten og mener selv han bare har overanstrengt seg på tur. Han har også moderate smerter mellom skuldrene, som han selv tilskriver en tung tursekk. Han halter og kraften i høyre fot og arm er tydelig redusert. Hva er første tiltak?
Ringer etter helikopter og legger ham inn med spørsmål om hjerneslag
Gir ham ASA 300 mg som du har med i sekken på grunn av mistanke om hjerneslag; Observerer situasjonen for å se om slitenheten og symptomer avtar; Undersøker sirkulasjonen og måler pulser i alle ekstremiteter da dette kan være dissekerende aortaaneurisme
2.pdf
N/A
En 22 år gammel pasient ble behandlet for spontan pneumothorax for andre gang på samme side. Du følger pasienten opp og han spør om det foreligger en operasjonsindikasjon i hans tilfelle. Hvilken informasjon om operasjonsindikasjonen skal her gis?
Det foreligger en operasjonindikasjon fordi han hadde en spontan pneumothorax to ganger på samme side
Det foreligger en operasjonindikasjon først hvis han får penumothorax for tredje gang på samme side eller en gang på motsatt side; De fleste pasienter med spontan pneumothorax gjennomgår kirurgi; Det foreligger som regel indikasjon for kirurgi ved spontan penumothorax allerede etter første tilfelle
2.pdf
N/A
Du er vakthavende kirurg på et sykehus og leder av traumeteamet som tar imot en 22 år gammel mann som er skutt i venstre hemithorax. Han er våken, men engstelig. Han har anstrengt respirasjon med frekvens på 30 min-1 og SaO2 86% tross oksygen på maske med reservoar. Blodtrykket er 100/60 mmHg, pulsen 105 min-1. I mamillenivå, i fremre aksillærlinje på venstre side finner du et surklende sår på cirka 10x10 cm. Hva er første tiltak?
Legger inn thoraxdren på venstre side og dekker det surklende såret med bandasje
Ber om CT thorax for å kartlegge omfanget av skader på costae; Får tatt røntgen thorax for å avklare indikasjon for thoraxdren; Ber om ekkokardiografi for å se etter skade på hjertet
2.pdf
N/A
En 60 år gammel mann med kjent hypertension (i 10 år) og diabetes type 2 (i 5 år), har fått anstrengelsesrelaterte plager. Arbeids-EKG viste iskemiske forandringer ved 100W. Koronarangiografi viste stenoser som markert på bildet. Pasienten bruker metformin og GLP1-hemmer, samt metoprolol og RAS (renin-angiotensin-system)-blokkade. Hvilken behandling bør anbefales?
CABG (koronar bypass-operasjon)
PCI (perkutan koronarintervensjon); Kontroll av kolesterolnivået for å vurdere tillegg av statin; Tillegg av statin og ny kontroll innen 1 måned
2.pdf
N/A
En 46 år gammel mann er henvist kirurgisk poliklinikk på grunn av økende størrelse på høyre testikkel. Ultralyd viser funn forenlig med testiscancer. Han henvises derfor til CT thorax og abdomen med intravenøs kontrast med opptak i venøs fase. Bildene i abdomen viser en metastase. Hvilken pil peker på en metastase?
Pil 3
Pil 4; Pil 1; Pil 2
2.pdf
N/A
En 28 år gammel mann klager over hevelse i scrotum på begge sider. Han har merket dette i lengre tid. Ved undersøkelse er det en hevelse, men ingen smerter. Han er ellers frisk uten feber. Mannen henvises til ultralyd av scrotum. Hva viser bildene?
Hydrocele
Cancer testis; Epididymitt; Varicocele
2.pdf
N/A
En 28 år gammel mann klager over hevelse i scrotum på begge sider. Han har merket dette i lengre tid. Ved undersøkelse er det en hevelse, men ingen smerter. Han er ellers frisk uten feber. Mannen henvises til ultralyd av scrotum. Hva viser bildene?
Cancer testis
Hydrocele; Epididymitt; Varicocele
2.pdf
52
Du har legevakt og får inn Oda på 4 år. Hun har hatt 2 ørebetennelser det siste året, ellers er hun frisk. Hun har nå vært forkjølet i 4-5 dager. Det siste døgnet har hun hatt feber og vondt i venstre øre. Ved otoskopi ser du en rød og bukende trommehinne på venstre side. På høyre side er det normale funn, med blek trommehinne og luftfylt mellomøre. Du mistenker akutt mellomørebetennelse på venstre side. Hvilke av følgende påstander om eventuell behandling av Odas ørebetennelse er mest korrekt?
De fleste ørebetennelser går over av seg selv og du velger å se dette an uten antibiotika ett par dager
Oda er et «ørebarn» og en bør derfor ha lav terskel for å gi antibiotika; For å unngå komplikasjoner som mastoiditt bør en generelt ha lav terskel for å behandle barn med ørebetennelse med antibiotika; Oda er under 5 år og en bør derfor ha lav terksel for å gi antibiotika
2.pdf
135
Ved akutt svimmelhet vil en av de diagnostiske utfordringene være å skille mellom perifer og sentral årsak. To aktuelle differensialdiagnoser hos pasienter med akutt svimmelhet er vestibularisnevritt og lillehjerneinfarkt. Hvilket klinisk funn passer med diagnosen vestibularisnevritt?
Positiv hodeimpulstest
Nyoppstått hørselstap; Vertikal blikkdeviasjon (på engelsk: “skew”); Spontannystagmus som endrer retning ved sideblikk
2.pdf
136
En eldre kvinne som bor avsides, ringer deg fordi hun har fått "en skygge" for høyre øye. Hun merket skyggen nedad i synsfeltet da hun var ute og gikk i går kveld. I løpet av morgentimene har skyggen økt på og nå er synsfeltet grått på høyre øye. Kan hun kjøre bil til legekontoret?
Hun har kjøreforbud og må få noen til å kjøre seg
Hun kan kjøre bil så lenge hun oppfyller synskravene på ett øye; Hun kan kjøre bil om hun ser fingrene sine på høyre øyet; Det er viktig at hun kommer, så om hun ikke har noen til å kjøre seg, får hun kjøre selv
2.pdf
137
En 45 år gammel mann kommer på kontoret ditt og sier at han har merket at det er noe galt med synet. Han kjenner seg litt ustø, men er ellers i fin form. Ved undersøkelse finner du normale yttergrenser ved Donders synsfeltstest og ekskaverte papiller ved oftalmoskopi. Hva er den overveiende sannsynlige diagnosen, og hva er beste tiltak?
Du mistenker glaukom og sender en henvisning til nærmeste øyelege og ber om en time innen kort tid
Du mistenker presbyopi og ber han gå til optiker for å få lesebriller; Du mistenker en tumor i occipitallappen og sender pasienten til MR cerebrum; Du mistenker en prosess i chiasma opticum og sender pasienten umiddelbart til MR cerebrum
2.pdf
138
En mann på 25 år forteller at han siste uke har sett dobbelt hele tiden. Han har ikke hatt lignende symptomer tidligere. Du sjekker visus, som er 0,8 på begge øyne. Hvilken undersøkelse bør deretter gjøres for å vurdere årsaken til diplopien?
Alternerende covertest for å se etter innstillingsbevegelser
Dekke til et øye av gangen og spørre om dobbeltsynet forsvinner; Rød refleks for å se etter fordunklinger; Hirschbergs lysreflekstest, det vil si se etter symmetriske corneareflekser fra oftalmoskopet, for å avklare om det er skjeling
2.pdf
139
En 60 år gammel kvinne kommer til fastlegekontoret grunnet vansker med å brodere de siste årene fordi hun ser uskarpt. Visus på Snellens tavle er 1,0 og det er normale funn ved Amslers rutenett, Donders synsfelttest, rød refleks, oftalmoskopi og måling av øyetrykk på begge øyne. Hva er den overveiende sannsynlige diagnosen?
Presbyopi
Katarakt; Glaukom; Latent strabisme
2.pdf
140
Hva er riktig ved Graves sykdom
Sykdommen gir hypertyreose
Sykdommen er av autoimmun type og skyldes antiTPO antistoffer; Sykdommen gir hypotyreose; Antistoffer TRAS/TSI er direkte årsak til sykdom; Første valg for behandling er radiojod; Sykdommen er forårsaket av destruksjon av kjertel og frigjøring av tyroksin
4.pdf
002-004
Hvilken blodprøve er oftest førstevalg for å stille diagnosen diabetes?
HbA1c (glykert hemoglobin) i blod, fastende prøve er ikke viktig
Glukose i blod hos pasient som har fastet minst 8 timer; Glukose i blod, fastende prøve er ikke viktig; HbA1c (glykert hemoglobin) i blod hos pasient som har fastet minst 8 timer
4.pdf
002-008
Karl (68 år) er tidligere frisk og bruker ingen faste medisiner. For to dager siden fikk han akutt feber og generell sykdomsfølelse. I løpet av siste døgnet har det tilkommet homogen, velavgrenset rubor over siden av hele høyre legg som er lett øm. Du ser ingen sår eller sekresjon. Du stiller den kliniske diagnosen erysipelas. Hva er mest sannsynlige bakterielle agens for denne infeksjonen?
Streptococcus pyogenes
Stafylococcus aureus; Enterococcus faecalis; Escheriachia coli
4.pdf
005-001
Mann 40 år har vært på jobbreise i Nigeria. En uke etter at han har kommet hjem til Norge får han feber, diare, hodepine og muskelverk. Han oppsøker legevakten og du vurderer hans allmenntilstand som god. CRP måles til 55 (ref < 4). Hvilken diagnose er viktigst å få avklart.
Malaria
Gastroenteritt; Ingen, han har god allmenntilstand, lav CRP og kan observeres.; Influensa; Dengue
4.pdf
005-005
En 20 år gammel legestudent blir forkjølet og får temperatur 38OC etter en kullfest. To dager etterpå får vedkommende brystsmerter og oppsøker legevakten. Legevakten tar bl.a EKG (se under). Hva er den mest sannsynlige diagnosen?
Perimyokarditt
STEMI; Takotsubo; Lungeembolisme; Pneumoni
4.pdf
006-001
En 28 år gammel kvinne fra Thailand henvises fra fastlege pga gradvis økende tungpust ved anstrengelse gjennom vinteren og kjenner seg mer sliten. Hun hadde reumatoid feber som 18 åring. Hun er slank, har ingen bilyd over hjerte eller lunger, ingen ødem, blodtrykk 102/64 mmHg og sinusrytme frekvens 75/min med noe forstørret p bølge. Hvordan bør hun utredes for sin tungpust?
Utelukke klaffefeil med ekko
Utelukke anemi og jernmangel med Hb, transferinmetning; Utelukke stoffskifteproblemer med TSH; Utelukke D-vitaminmangel
4.pdf
006-011
Hvilken av disse verdiene fra arteriell blodgass passer ikke med akutt hyperkapnisk respirasjonssvikt? (Referanseområder: pO2 11,0 – 14,4 kPa; pCO2 4,7 – 5,9 kPA; Base excess -3 – 3; HCO3- 22 – 26 kPa)
HCO3- 27mmol
pCO2 7,9kPa; pO2 7,9kPa; Base Excess -5
4.pdf
008-008