id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_44543_5
|
Gjennomfør rollespillet. En elev skriver møtereferat underveis. Under rollespillet skal dere legge særlig vekt på profesjonell kommunikasjon.
|
Gjennomfør rollespelet. Ein elev skriv møtereferat undervegs. Under rollespelet skal de legge særleg vekt på profesjonell kommunikasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
nbnn_article_44542_10
|
Som tannhelsesekretær har du variert samarbeid med ulike yrkesgrupper. I tillegg til å jobbe tett med tannleger, tannpleiere og tannlegespesialister, kommuniserer du også med fastleger, sykepleiere, hjelpepleiere, vareleverandører og ansatte innen teknisk service og tannteknikk. Du har ansvar for å føre pasientjournaler, bestille varer og tolketjenester og for å sende bekymringsmeldinger til barnevernet når det er nødvendig. Profesjonell kommunikasjon, både internt og eksternt, er avgjørende for å sikre at informasjonen deles korrekt og at arbeidsflyten opprettholdes effektivt.
|
Som tannhelsesekretær har du variert samarbeid med ulike yrkesgrupper. I tillegg til å jobbe tett med tannlegar, tannpleiarar og tannlegespesialistar, kommuniserer du òg med fastlegar, sjukepleiarar, hjelpepleiarar, vareleverandørar og tilsette innan teknisk service og tannteknikk. Du har ansvar for å føre pasientjournalar, bestille varer og tolketenester og for å sende bekymringsmeldingar til barnevernet når det er nødvendig. Profesjonell kommunikasjon, både internt og eksternt, er avgjerande for å sikre at informasjonen blir delt korrekt og at arbeidsflyten er effektiv.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44542_0
|
Tverrfaglig samarbeid skjer både internt og eksternt. På arbeidsstedet samarbeider du med helsepersonell som for eksempel leger, tannleger, tannpleiere, ambulansepersonalet, farmasøyter og sykepleiere. I tillegg møter du en rekke eksterne samarbeidspartnere. Dette kan inkludere ansatte i barnevernet, psykisk helse- og rustjenester, bo- og omsorgsinstitusjoner og spesialister innen ulike medisinske fagområder. Blant eksterne samarbeidspartnere møter du også servicemedarbeidere som vedlikeholder og reparerer medisinskteknisk utstyr. I tillegg kommer du i kontakt med ulike leverandører av legemidler, forbruksvarer og utstyr.
|
Tverrfagleg samarbeid skjer både internt og eksternt. På arbeidsstaden samarbeider du med helsepersonell som til dømes legar, tannlegar, tannpleiarar, ambulansepersonalet, farmasøytar og sjukepleiarar. I tillegg møter du ei rekke eksterne samarbeidspartnarar. Dette kan inkludere tilsette i barnevernet, psykisk helse- og rustenester, bu- og omsorgsinstitusjonar og spesialistar innan ulike medisinske fagområde. Blant eksterne samarbeidspartnarar møter du òg servicemedarbeidarar som held ved like og reparerer medisinskteknisk utstyr. I tillegg kjem du i kontakt med ulike leverandørar av legemiddel, forbruksvarer og utstyr.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44542_11
|
Som apotektekniker har du en viktig rolle i kommunikasjonen med både kunder og helsepersonell. Du snakker daglig med leger, tannleger, farmasøyter og annet helsepersonell for å sikre at pasienter får riktig legemiddelbehandling. Du må kunne forklare kompleks informasjon om medisiner på en enkel og forståelig måte for kunder. Du har også kontakt med legemiddelleverandører når du koordinerer leveranser og bestillinger. Profesjonell kommunikasjon er avgjørende for å opprettholde korrekt behandling og ivareta pasientsikkerheten.
|
Som apotekteknikar har du ei viktig rolle i kommunikasjonen med både kundar og helsepersonell. Du snakkar dagleg med legar, tannlegar, farmasøytar og anna helsepersonell for å sikre at pasientar får rett legemiddelbehandling. Du må kunne forklare kompleks informasjon om medisinar på ein enkel og forståeleg måte for kundar. Du har òg kontakt med legemiddelleverandørar når du koordinerer leveransar og bestillingar. Profesjonell kommunikasjon er avgjerande for å halde oppe korrekt behandling og vareta pasientsikkerheita.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44542_16
|
Tenk deg at du har en dårlig dag på grunn av ei privat utfordring. Hvordan tror du det kan påvirke måten du kommuniserer på med kolleger og pasienter? Reflekter over hva du kan gjøre for å håndtere slike situasjoner på en måte som ivaretar både din egen og andres trivsel på arbeidsplassen.
|
Tenk deg at du har ein dårleg dag på grunn av ei privat utfordring. Korleis trur du det kan påverke måten du kommuniserer på med kollegaer og pasientar? Reflekter over kva du kan gjere for å handtere slike situasjonar på ein måte som varetek trivselen på arbeidsplassen for både deg sjølv og andre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44542_12
|
Som portør har du en viktig rolle i helsesektoren ved å transportere pasienter, medisiner, prøver og utstyr på sykehus. Du samarbeider tett med flere yrkesgrupper, inkludert leger, sykepleiere, laboratoriepersonell og sykehusprest, spesielt ved transport av avdøde pasienter. Elektroniske bestillinger og registreringer gir oversikt over transportoppgavene, og profesjonell kommunikasjon er viktig for å utføre oppgavene trygt og effektivt. Dette samarbeidet er avgjørende for pasientsikkerhet og god drift på sykehuset.
|
Som portør har du ei viktig rolle i helsesektoren ved å transportere pasientar, medisinar, prøvar og utstyr på sjukehus. Du samarbeider tett med fleire yrkesgrupper, inkludert legar, sjukepleiarar, laboratoriepersonell og sjukehusprest, spesielt ved transport av avdøde pasientar. Elektroniske bestillingar og registreringar gir oversikt over transportoppgåvene, og profesjonell kommunikasjon er viktig for å utføre oppgåvene trygt og effektivt. Dette samarbeidet er avgjerande for pasientsikkerheit og god drift på sjukehuset.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
nbnn_article_44543_6
|
Etter rollespillet diskuterer gruppa hvordan det gikk.
|
Etter rollespelet diskuterer gruppa korleis det gjekk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44543_0
|
Velg riktig ord for å fullføre setningene.
|
Vel rett ord for å fullføre setningane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44542_8
|
Som helsesekretær har du en rekke skriftlige og digitale oppgaver hvor du må bruke profesjonell kommunikasjon. Du dokumenterer og registrerer informasjon i pasientjournaler. Du kan også være ansvarlig for å skrive brev, møteinnkallinger og administrere inn- og utskrivningsprosedyrer. I tillegg registrerer du henvisninger, bestiller undersøkelser og organiserer pasientreiser.
|
Som helsesekretær har du ei rekke skriftlege og digitale oppgåver der du må bruke profesjonell kommunikasjon. Du dokumenterer og registrerer informasjon i pasientjournalar. Du kan òg vere ansvarleg for å skrive brev, møteinnkallingar og administrere inn- og utskrivingsprosedyrar. I tillegg registrerer du tilvisingar, bestiller undersøkingar og organiserer pasientreiser.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
nbnn_article_44542_14
|
Hva kan konsekvensene være hvis viktig informasjon blir formulert uklart i pasientjournalen?
|
Kva kan konsekvensane vere viss viktig informasjon blir formulert uklart i pasientjournalen?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44542_13
|
Hva tror du kan skje hvis en helseservicearbeider ikke tilpasser språket sitt til andre yrkesgrupper? Hvordan kan dette påvirke pasientsikkerheten og samarbeidet?
|
Kva trur du kan skje viss ein helseservicearbeidar ikkje tilpassar språket sitt til andre yrkesgrupper? Korleis kan dette påverke pasientsikkerheita og samarbeidet?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_intro_44543_0
|
Som helseservicearbeider vil du samarbeide tett med både kollegaer og andre yrkesgrupper. Disse oppgavene gir deg mulighet til å forstå hvorfor profesjonell kommunikasjon er viktig, og å øve på å bruke slik kommunikasjon i tverrfaglige samarbeidssituasjoner.
|
Som helseservicearbeidar vil du samarbeide tett med både kollegaer og andre yrkesgrupper. Desse oppgåvene gir deg høve til å forstå kvifor profesjonell kommunikasjon er viktig, og å øve på å bruke slik kommunikasjon i tverrfaglege samarbeidssituasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44542_15
|
Hvordan kan arbeidsmiljøet bli påvirket dersom helseservicearbeidere ikke tar til seg tilbakemeldinger på en profesjonell måte?
|
Korleis kan arbeidsmiljøet bli påverka dersom helseservicearbeidarar ikkje tek til seg tilbakemeldingar på ein profesjonell måte?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44543_1
|
Tverrfaglig samarbeid i helseserviceyrkene begynner allerede på arbeidsplassen. Regelmessige personalmøter hvor dere diskuterer aktuelle saker, er viktig for et godt arbeidsmiljø og trivsel. I denne oppgaven skal dere jobbe i grupper på fem eller seks elever. Dere skal lage et rollespill med et personalmøte.
|
Tverrfagleg samarbeid i helseserviceyrka byrjar allereie på arbeidsplassen. Regelmessige personalmøte der de diskuterer aktuelle saker, er viktig for eit godt arbeidsmiljø og trivsel. I denne oppgåva skal de jobbe i grupper på fem eller seks elevar. De skal lage eit rollespel med eit personalmøte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
nbnn_article_44543_3
|
Fordel rollene. Den som skal være leder, utarbeider ei saksliste i samarbeid med gruppa og sender møteinnkalling via e-post. Sakslista kan omfatte temaer som fordeling av arbeidsoppgaver, utfordringer med vareleverandører, trivselsregler, kursplanlegging eller sosialt samvær.
|
Fordel rollene. Den som skal vere leiar, lagar ei saksliste i samarbeid med gruppa og sender møteinnkalling via e-post. Sakslista kan omfatte tema som fordeling av arbeidsoppgåver, utfordringar med vareleverandørar, trivselsreglar, kursplanlegging eller sosialt samvær.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44542_22
|
Yrkesportalen. (2024, 14. desember). Tannlegesekretær – Utdanning, lønn, arbeidsoppgaver, jobbmuligheter. https://yrkesportalen.no/yrke/tannlegesekretaer-utdanning-lonn-arbeidsoppgaver-jobbmuligheter
|
Yrkesportalen. (2024, 14. desember). Tannlegesekretær – Utdanning, lønn, arbeidsoppgaver, jobbmuligheter. https://yrkesportalen.no/yrke/tannlegesekretaer-utdanning-lonn-arbeidsoppgaver-jobbmuligheter
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44543_11
|
Hvordan påvirket kroppsspråk og tone kommunikasjonen?
|
Korleis påverka kroppsspråk og tone kommunikasjonen?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
nbnn_article_44543_7
|
Hvordan opplevde dere rollene dere fikk tildelt?
|
Korleis opplevde de rollene de fekk tildelt?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_article_44659_2
|
Massie, S. (2014). Hold fast! . Spartacus Forlag.
|
Massie, S. (2014). Hold fast! . Spartacus Forlag.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_meta_44549_0
|
Lær om hvordan du kan bli bedre til å skrive på norsk.
|
Lær om korleis du kan bli betre til å skrive på norsk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ingrid Ellen Resell"
}
] |
nbnn_intro_44542_0
|
Som helseservicearbeider vil du samarbeide med ulike yrkesgrupper. Profesjonell kommunikasjon er viktig for at kompetansen fra de forskjellige fagområdene kan utfylle hverandre. Dette gir pasienten et helhetlig tilbud og bidrar til velfungerende drift på arbeidsplassen.
|
Som helseservicearbeidar vil du samarbeide med ulike yrkesgrupper. Profesjonell kommunikasjon er viktig for at kompetansen frå dei ulike fagområda kan utfylle kvarandre. Dette gir pasienten eit heilskapleg tilbod og bidreg til velfungerande drift på arbeidsplassen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_meta_44543_0
|
Profesjonell kommunikasjon er nøkkelen til et godt samarbeid mellom kollegaer og eksterne samarbeidspartnere.
|
Profesjonell kommunikasjon er nøkkelen til eit godt samarbeid mellom kollegaer og eksterne samarbeidspartnarar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
nbnn_article_44543_9
|
Oppstod det misforståelser? Hvordan ble de løst?
|
Oppstod det misforståingar? Korleis vart dei løyste?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
nbnn_article_44543_8
|
Ble møtet strukturert og effektivt gjennomført?
|
Vart møtet strukturert og effektivt gjennomført?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
nbnn_article_44543_13
|
Hva lærte dere om samarbeid og kommunikasjon i en profesjonell sammenheng?
|
Kva lærte de om samarbeid og kommunikasjon i ein profesjonell samanheng?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_intro_44548_0
|
Å skrive godt er en grunnleggende ferdighet du vil ha nytte av hele livet. Det gjør det mulig for deg å kommunisere både på jobb, i studier og privat. Du vil jo at folk skal forstå deg! Her finner du både tips og regler som skal hjelpe deg til å bli en bedre skriver.
|
Å skrive godt er ei grunnleggande ferdigheit du vil ha nytte av heile livet. Det gjer det mogleg for deg å kommunisere både på jobb, i studiar og privat. Du vil jo at folk skal forstå deg! Her finn du både tips og reglar som skal hjelpe deg til å bli ein betre skrivar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44664_2
|
"De har dratt", sa Lou . " har dratt."
|
"De har dratt", sa Lou . " har dratt."
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_intro_44660_0
|
Ved publisering av medieuttrykk må vi rette oss etter regler om opphavsrett, personvern og universell utforming.
|
Ved publisering av medieuttrykk må vi rette oss etter reglar om opphavsrett, personvern og universell utforming.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Åsa Abusland"
}
] |
nbnn_intro_44549_0
|
Det er annerledes å skrive på et språk du ikke har som førstespråk. I dette emnet får du gode råd og oppgaver du kan løse for å trene på å bli en god skriver på norsk som andrespråk.
|
Det er annleis å skrive på eit språk du ikkje har som førstespråk. I dette emnet får du gode råd og oppgåver du kan løyse for å trene på å bli ein god skrivar på norsk som andrespråk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44543_2
|
Bestem om møtet skal finne sted på et legekontor, en tannklinikk, et sykehus eller et apotek.
|
Bestem om møtet skal finne stad på eit legekontor, ein tannklinikk, eit sjukehus eller eit apotek.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_intro_44659_0
|
Som 16-åring var Samuel Massie på vei ut av skolen og inn i trøbbel. I boka Hold fast! skriver han om hvordan han fikk igjen troen på seg selv. I dette utdraget har vi lagt inn ordforklaringer for deg som holder på å lære norsk.
|
Som 16-åring var Samuel Massie på veg ut av skulen og inn i trøbbel. I boka Hold fast! skriv han om korleis han fekk igjen trua på seg sjølv. I dette utdraget har vi lagt inn ordforklaringar for deg som held på å lære norsk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44659_0
|
Jeg er sliten, vi har gått i tre timer. Det er mye bevegelse på denne skolen, mer enn i Bergen. De eneste gangene jeg brukte krefter i Bergen, var når jeg løp etter bussen. Men som regel jeg ikke, ventet bare på neste. Vi går på en liten sti, og nå angrer jeg på at jeg ikke har kjøpt , skoene fylles med snø. Men det er faktisk litt å gå i naturen, dette er i hvert fall en bedre skole enn den jeg gikk på før. Her er det meste praktisk, og jeg får prøve ting. Det er vel for så vidt ikke en skikkelig skole, men for meg var alternativet å slutte helt med skolen. Da blir dette en fin . Rektoren peker på en fugl. "Se der! En . Hadde jeg hatt med min, skulle den fått smake." Jeg smiler, men faller tilbake i tankene mine. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre etter dette året. Jeg har ingen anelse. Jeg gruer meg allerede. Da blir det på'n igjen med mas fra mamma. Jeg begynner å like måten lever på, bare seile vekk fra alt. Var det derfor han begynte å seile? Kanskje han hadde mange som forventet så mye av han, han også? Som ble skuffet? Kanskje han også var skolelei? Om jeg skulle seile vekk, er det for å komme meg vekk fra alle . Snøen gir etter, og høyrebeinet mitt sklir en halvmeter rett ned. "Faen", sier jeg, og Andreas ler. Jeg sliter med å komme opp, den jævla sekken på ryggen. Han strekker frem hånden og teller til tre. Jeg fyker opp av hullet. Foten er iskald, jeg kan ikke se sokken, den er dekket av snø. Jaja, sier jeg til Andreas, på neste tur blir det gamasjer. Lenger fremme ser jeg rektor stopper. Jeg er sistemann. "Vi er nå kommet opp til vannet vi skal slå leir rundt. Jeg håper alle har med seg ved?" Jeg ser etter vannet. "Jeg vil at alle skal spre seg og finne hver sin hvor dere skal sette opp . Og for all del, IKKE gå på isen, den er ikke trygg!" Jeg ser at snøen er flat lenger borte, kanskje vannet er der? Det har kommet . En skikkelig nordnorsk vinterdag, tenker jeg. Jeg synes egentlig ikke dette er så gøy. Jeg er sliten og skikkelig kald. Alle sprer seg. Jeg begynner å gå. Vet ikke helt hvor jeg går, men vekk fra vannet, nedi der skal jeg i hvert fall ikke. Jeg ser etter et godt sted , men hva et "godt sted" er, vet jeg ikke. At det er mange trær der? Eller kanskje få trær, i tilfelle de tar fyr, blir det ikke skogbrann? Det er skikkelig kaldt. Jeg i snø til knærne. Og det er ikke bare i skoene jeg kjenner snøen nå. For hvert steg kommer det iskald snø på lårene. Buksen er blitt stiv, den er frosset. Jeg angrer på at jeg ikke tok på regnbukse, da hadde jeg i det minste vært tørr. Jeg får øye på et sted jeg tror kan passe, lite snø, ikke for mange trær og ikke for få. Jeg meg gjennom snøen og slenger den tunge sekken opptil et tre. Jeg er våt på også. Dongeribuksen har ned så jeg har fått snø direkte på bokseren. Når skal jeg lære at det ikke lønner seg å i naturen? Dumme meg, tenker jeg. Men det er litt fint her. Det eneste jeg hører, er vinden mellom trærne, litt og susing i øret, susingen har jeg hatt siden jeg spilte trommer i i Bergen. Jeg ler litt for meg selv. Hvem i all verden hadde trodd at jeg plutselig satt i i Nord-Norge? Hah, hvis noen hadde sagt dette for bare et lite år siden, hadde jeg ledd godt. Jeg hadde vel kost meg mer i Spania? Jeg henter ved fra sekken og gleder meg til å få varme i kroppen. Jeg trenger ikke å tenke sånn, slår jeg fast. Etter et år her, etter mammas ønske, kan jeg jo dra til Spania! Da er jeg 17 år, voksen, hun kan ikke stoppe meg da. min er så stiv at det kommer knekkelyder når jeg , faen asså, nå skjønner jeg hvorfor de andre lo. Det er siste gangen jeg bruker olabukse i skauen på vinterstid! Jeg lurer på hvordan Andreas har det, om han har funnet en bra leirplass? Neeh, sikkert ikke like bra som min. Jeg prøver å stable veden riktig. Hvordan var det man gjorde disse bålgreiene igjen, mumler jeg. Jeg pleide aldri å snakke til meg selv før, men det skjer automatisk når jeg er så aleine som dette, uten et menneske i sikte. Jeg begynner å miste følelsen i beina. Faen, det var dumt å bli med på denne turen. Jeg er så lei av å være kald. "Nå må jeg skynde meg å få fyrt det bålet, ellers fryser jeg i hjel", sier jeg høyt til meg selv. Men hvordan? Alle skal liksom ha prøvd å fyre bål, men jeg har lurt meg unna hver gang. Hvorfor skal jeg gidde å fyre bål når andre greier det fortere og bedre enn meg? Hvorfor bruke energien på det? Jeg bruker ofte mer energi på å lure meg unna enn om jeg hadde gjort jobben, men jeg blir alltid fornøyd når jeg har "vunnet" og sluppet å gjøre noe. Men nå, nå angrer jeg litt, jeg aner ikke hvordan jeg fyrer dette bålet. Det kan ikke være så vanskelig, jeg husket jo papir, da brenner det sikkert kjempelett. Tåken blir tjukkere, jeg kan ikke se lenger enn til furuen der borte, maks 10 meter. Jeg tar av meg vottene. "Okey, oppdrag bål!" sier jeg høyt. Jeg legger avispapir på bakken, så noen plassert tilfeldig oppå. Nå får vi se, da. Jeg finner frem lighteren og tobakken. Jeg har begynt å røyke , jeg fant ut at det var billigere. Jeg putter en røyk i munnen, jeg fyrer på røyken først, før jeg fører flammen bort på avispapiret, gjelder å prioritere. Papiret tar fyr! "Dette var da lett", tenker jeg idet flammen løfter seg opp mellom trekubbene. Jeg lener meg godt tilbake mot sekken og tar på vottene igjen for å prøve å holde på den lille varmen jeg har igjen i kroppen. Etter 20 sekunder forsvinner plutselig flammen. Ingen av kubbene har tatt fyr. Faen, det pleier jo å ta fyr når de andre gjør det sånn. Jeg kjenner jeg begynner å bli irritert. Jeg graver i sekken og finner frem mer papir, godt jeg tok med meg rikelig. Jeg stapper det litt under vedkubbene og tenner på nok en gang. Jeg varmer hendene mine over flammen fra papiret, fingrene er iskalde, sikkert snart blå. Jeg prøver å huske tilbake til forrige gang vi var i skauen med Jarle, da forklarte han steg for steg hvordan man skulle fyre et bål. Men hva sa han? Jeg skulle fulgt med, jeg stod bare der med røyken i munnen og prøvde å komme med morsomme kommentarer. Flammen fra papiret forsvinner og blir til en liten . Jeg husker at han la seg på magen og blåste på bålet, kanskje det hjelper. Jeg reiser meg og drar opp buksen, vil ikke ha mer snø i bokseren igjen. Nå må det gå! I hvert fall når jeg ofrer meg og legger den allerede kalde kroppen min på den iskalde snøen. Idet beina treffer snøen, gjør det fysisk vondt på låret. Det kjennes som om hundrevis av små kniver skjærer mot huden, jeg biter smerten i meg, ingen her jeg kan klage til. Jeg legger meg . Jeg ligger der kald, sliten og begynner å bli bra forbanna for at det forbaskede drittbålet ikke vil ta fyr. Jeg tar et godt magadrag så brystkassen min løfter seg fra snøen. PHOOOO!, jeg blåser alt jeg kan. Til min store forbauselse, og enda kraftigere sinne, ser jeg avispapiret med glo blir blåst ut av bålet. "FAEN!" roper jeg, det går et sekund, så hører jeg faen, faen, faen tilbake. Det er . Håper ikke de andre hørte det, eller det driter jeg i! Jeg slenger meg mot sekken med armene i kryss over brystkassen. Jeg stirrer så hardt på det forpulte bålet at det ikke hadde overasket meg om bålet ble redd og plutselig tok fyr. Jeg gidder ikke mer! Den dritten her er ikke for meg, det er over! Kulden kryper oppover beina, men jeg bryr meg ikke, det er ikke noe jeg kan få gjort, jeg gir opp. Jeg kjenner sinne mot alle jeg har sett fyre bål opp gjennom tidene, det går mest ut over Jarle. Det hele går plutselig over i fortvilelse. Jeg tar tak i den ene vedkubben og hiver den så langt jeg kan. Jeg kjenner en tåre renne ned langs kinnet mitt. Jeg er så drittlei av at jeg alltid skal feile. ALLTID! Hele livet har jeg vært en skuffelse, for andre og mest av alt for meg selv. Jeg har aldri vært best i noe i hele mitt liv. Da jeg spilte fotball, var jeg god, men jeg likte ikke å trene og gikk kun på kampene, og da ble de andre bare bedre og bedre enn meg. Så ga jeg opp. Skolen har vel vært den største skuffelsen. Selv der begynte jeg bra, det var til og med gøy. Men da jeg begynte å sluntre unna og heller ville henge i skolegården enn å sitte i timene, gikk dét til helvete også. Når det blir en vane å få 1ere og 2ere, da er man vel det skolesystemet som dum? "Du kan hvis du vil, Samuel", sa lærerne, men jeg ville jo ikke, jeg gidder ikke! Jeg lærer bare tull! Ikke en eneste gang har læreren spurt meg om hva JEG vil lære. "Samuel, hva er det som interesserer deg?" Aldri! Kanskje jeg er dum? Jeg er så sliten av det. Får lyst til og bare la livet drive, bare håpe at det går over, bare satse på at andre tar styringen for meg. Kanskje det er derfor jeg drev mot ? Flukt fra alt presset? Eller er jeg dum? Nye tårer renner nedover. Ikke fordi olabuksen fryser fast til låret. Ikke fordi jeg . Ikke fordi jeg sitter i og ikke får til et forbanna drittbål … Jeg griner av skuffelse, fordi jeg er mislykket og fortvilet. De forventer at jeg skal bli voksen og finne min vei. Hva faen er min vei! Jeg finner den ikke! Det er kun bokseren mellom rumpen og snøen igjen, den er så kald at den vibrerer, men jeg bryr meg ikke, slik jeg lenge har sluttet å bry meg om livet mitt. De siste årene har jeg liksom bare vært en i en prosess, en prosess hvor jeg får et tidsskjema som sier at innen så og så lang tid skal jeg ha fått så og så gode karakterer på skolen, og innen den tid skal jeg ha funnet ut hva jeg ønsker å jobbe med resten av livet. Det er så mye ansvar å ha på skuldrene sine 24 timer i døgnet, man blir sliten! Jeg har faktisk stukket hodet i sanden for lenge siden, helt siden mamma lurte på hvorfor jeg gjorde det dårlig på skolen, eller enda tidligere, helt siden jeg mistet lærelysten på slutten av barneskolen. Hvorfor har jeg aldri spurt meg "hva er det som egentlig passer for meg?". Jeg har jo aldri presset meg selv til å finne et svar. Jeg har aldri tenkt at dette liker jeg å gjøre, kanskje jeg kan bruke det til noe? Og har jeg sett inn i meg selv, har det bare vært tomt. Tomt og mørkt. Hele tiden har jeg stukket hodet i sanden og håpet, nei ikke håpet, forventet at det ordner seg, og at noen ordner det for meg. Og her sitter jeg nå, kald og våt i fordi jeg ikke har tatt med meg et forbanna sitteunderlag. Stivfrosne lår fordi jeg har vært så dum å ta på meg en fucking s olabukse. Hvem er så dum at de ikke skjønner at det ikke går?! "HALLO!?" sier jeg høyt, dumme, dumme meg. Her sitter jeg med et bål som ikke vil fyres, og for bare et par uker siden brukte en kar tiden sin på å lære meg det, men jeg gadd så klart ikke å følge med. Og hvorfor det? Fordi det ordner seg, det er alltid noen forbanna drittsekker som kan fyre drittbålet for meg! Og hva gjør jeg alltid når ting ikke går min vei? Jeg gir opp. Og kommer med en eller annen dum unnskyldning om at dette ikke passer for meg. Til og med her gjør jeg det. Jeg hører alle mammas "livssitater" fly gjennom hodet, men ett biter seg fast, jeg kan høre den irriterende stemmen hennes si det, eller stemmen hennes er jo for så vidt ikke så irriterende, det er bare jeg som har følt meg angrepet av den hele tiden, og sikkert for å unnskylde meg skyver jeg problemet over på henne, vekk fra meg. Jeg hører henne si " ". Jeg har aldri tatt ordtakene hennes seriøst, de har bare vært poesi. Men nå, akkurat nå, her jeg sitter ute i 15 minusgrader og forbanner meg selv for alt jeg har gitt opp gjennom livet, så treffer ordtaket. For fire minutter siden erkjente jeg at bålet ikke kan fyres. Men det er bare tull. Jeg er ikke en jævla . Hvis noe skal skje, må jeg faen meg ta hånd om det selv. Det jævla bålet brenner ikke av at jeg sutrer og kommer med dårlige unnskyldninger. Et eller annet skjer i kroppen, jeg greier ikke å beskrive det, mens jeg stirrer på det utente bålet, føles det som om noe inni meg står i full fyr. Jeg føler meg fri. Hvis det bålet skal brenne nå, så må jeg, JEG, sette flammen i det! Jeg setter hendene hardt i den iskalde snøen, men bryr meg ikke om at den er kald. Ingen følelser på fingertuppene skal stoppe meg. Jeg dytter meg opp og kjenner olabuksen min rives fra huden min. Intens smerte. Har ikke tid til å kjenne på den nå. Jeg tramper, steg for steg, mot kubben jeg hev i stad. "Nå skal den kubben brenne!" beordrer jeg. Jeg vasser marsjerende tilbake mot bålet. Alt skjer så fort, det er nesten som om jeg ikke har kontrollen. Den kalde snøen mot kroppen gir meg ekstra energi, ekstra inni meg. Jeg hopper ned på kne, trekker opp mer papir, ikke for siste gang, jeg skal trekke opp papir fra den sekken 100 ganger til om det trengs. Om jeg så må løpe ned på butikken ved havnen for å få fatt i mer papir, så skal jeg fyre et bål i dag, samme faen hva! Jeg gjør som i stad, papir, vedkubber, lighter. Bålet tar fyr. Jeg legger meg langflat, denne gangen så fort at det kommer snø inn i genseråpningen og treffer bar kasse. Snøen kjennes ut som mot huden, men jeg velger å ikke kjenne. Jeg begynner å blåse. Det brenner. Det fortsetter å brenne i kanskje to minutter før det slokner. Jeg trekker opp mer avispapir og fyrer på. Denne gangen kan jeg se at en vedkubbe også tar litt fyr, jeg blåser på gløden, og brått tar hele bålet fyr. Det brenner! Det brenner skikkelig! En rar følelse svirrer rundt i kroppen i flere hundre kilometers fart, det er følelsen av mestring, jeg greide det! Jeg satt fyr på det forbaskede bålet! Jeg er min egen lykkesmed! Og nå ligger jeg her, med snø under genseren og et brennende bål. Og det eneste jeg kan, er å smile. Det føles som om jeg kan mestre alt akkurat nå. Som å ha tatt en sprøyte med , slik jeg tror man har det etter et . Jeg kan erobre alt! Eller, nei, jeg har erobret alt! Drittbålet brenner!
|
Jeg er sliten, vi har gått i tre timer. Det er mye bevegelse på denne skolen, mer enn i Bergen. De eneste gangene jeg brukte krefter i Bergen, var når jeg løp etter bussen. Men som regel jeg ikke, ventet bare på neste. Vi går på en liten sti, og nå angrer jeg på at jeg ikke har kjøpt , skoene fylles med snø. Men det er faktisk litt å gå i naturen, dette er i hvert fall en bedre skole enn den jeg gikk på før. Her er det meste praktisk, og jeg får prøve ting. Det er vel for så vidt ikke en skikkelig skole, men for meg var alternativet å slutte helt med skolen. Da blir dette en fin . Rektoren peker på en fugl. "Se der! En . Hadde jeg hatt med min, skulle den fått smake." Jeg smiler, men faller tilbake i tankene mine. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre etter dette året. Jeg har ingen anelse. Jeg gruer meg allerede. Da blir det på'n igjen med mas fra mamma. Jeg begynner å like måten lever på, bare seile vekk fra alt. Var det derfor han begynte å seile? Kanskje han hadde mange som forventet så mye av han, han også? Som ble skuffet? Kanskje han også var skolelei? Om jeg skulle seile vekk, er det for å komme meg vekk fra alle . Snøen gir etter, og høyrebeinet mitt sklir en halvmeter rett ned. "Faen", sier jeg, og Andreas ler. Jeg sliter med å komme opp, den jævla sekken på ryggen. Han strekker frem hånden og teller til tre. Jeg fyker opp av hullet. Foten er iskald, jeg kan ikke se sokken, den er dekket av snø. Jaja, sier jeg til Andreas, på neste tur blir det gamasjer. Lenger fremme ser jeg rektor stopper. Jeg er sistemann. "Vi er nå kommet opp til vannet vi skal slå leir rundt. Jeg håper alle har med seg ved?" Jeg ser etter vannet. "Jeg vil at alle skal spre seg og finne hver sin hvor dere skal sette opp . Og for all del, IKKE gå på isen, den er ikke trygg!" Jeg ser at snøen er flat lenger borte, kanskje vannet er der? Det har kommet . En skikkelig nordnorsk vinterdag, tenker jeg. Jeg synes egentlig ikke dette er så gøy. Jeg er sliten og skikkelig kald. Alle sprer seg. Jeg begynner å gå. Vet ikke helt hvor jeg går, men vekk fra vannet, nedi der skal jeg i hvert fall ikke. Jeg ser etter et godt sted , men hva et "godt sted" er, vet jeg ikke. At det er mange trær der? Eller kanskje få trær, i tilfelle de tar fyr, blir det ikke skogbrann? Det er skikkelig kaldt. Jeg i snø til knærne. Og det er ikke bare i skoene jeg kjenner snøen nå. For hvert steg kommer det iskald snø på lårene. Buksen er blitt stiv, den er frosset. Jeg angrer på at jeg ikke tok på regnbukse, da hadde jeg i det minste vært tørr. Jeg får øye på et sted jeg tror kan passe, lite snø, ikke for mange trær og ikke for få. Jeg meg gjennom snøen og slenger den tunge sekken opptil et tre. Jeg er våt på også. Dongeribuksen har ned så jeg har fått snø direkte på bokseren. Når skal jeg lære at det ikke lønner seg å i naturen? Dumme meg, tenker jeg. Men det er litt fint her. Det eneste jeg hører, er vinden mellom trærne, litt og susing i øret, susingen har jeg hatt siden jeg spilte trommer i i Bergen. Jeg ler litt for meg selv. Hvem i all verden hadde trodd at jeg plutselig satt i i Nord-Norge? Hah, hvis noen hadde sagt dette for bare et lite år siden, hadde jeg ledd godt. Jeg hadde vel kost meg mer i Spania? Jeg henter ved fra sekken og gleder meg til å få varme i kroppen. Jeg trenger ikke å tenke sånn, slår jeg fast. Etter et år her, etter mammas ønske, kan jeg jo dra til Spania! Da er jeg 17 år, voksen, hun kan ikke stoppe meg da. min er så stiv at det kommer knekkelyder når jeg , faen asså, nå skjønner jeg hvorfor de andre lo. Det er siste gangen jeg bruker olabukse i skauen på vinterstid! Jeg lurer på hvordan Andreas har det, om han har funnet en bra leirplass? Neeh, sikkert ikke like bra som min. Jeg prøver å stable veden riktig. Hvordan var det man gjorde disse bålgreiene igjen, mumler jeg. Jeg pleide aldri å snakke til meg selv før, men det skjer automatisk når jeg er så aleine som dette, uten et menneske i sikte. Jeg begynner å miste følelsen i beina. Faen, det var dumt å bli med på denne turen. Jeg er så lei av å være kald. "Nå må jeg skynde meg å få fyrt det bålet, ellers fryser jeg i hjel", sier jeg høyt til meg selv. Men hvordan? Alle skal liksom ha prøvd å fyre bål, men jeg har lurt meg unna hver gang. Hvorfor skal jeg gidde å fyre bål når andre greier det fortere og bedre enn meg? Hvorfor bruke energien på det? Jeg bruker ofte mer energi på å lure meg unna enn om jeg hadde gjort jobben, men jeg blir alltid fornøyd når jeg har "vunnet" og sluppet å gjøre noe. Men nå, nå angrer jeg litt, jeg aner ikke hvordan jeg fyrer dette bålet. Det kan ikke være så vanskelig, jeg husket jo papir, da brenner det sikkert kjempelett. Tåken blir tjukkere, jeg kan ikke se lenger enn til furuen der borte, maks 10 meter. Jeg tar av meg vottene. "Okey, oppdrag bål!" sier jeg høyt. Jeg legger avispapir på bakken, så noen plassert tilfeldig oppå. Nå får vi se, da. Jeg finner frem lighteren og tobakken. Jeg har begynt å røyke , jeg fant ut at det var billigere. Jeg putter en røyk i munnen, jeg fyrer på røyken først, før jeg fører flammen bort på avispapiret, gjelder å prioritere. Papiret tar fyr! "Dette var da lett", tenker jeg idet flammen løfter seg opp mellom trekubbene. Jeg lener meg godt tilbake mot sekken og tar på vottene igjen for å prøve å holde på den lille varmen jeg har igjen i kroppen. Etter 20 sekunder forsvinner plutselig flammen. Ingen av kubbene har tatt fyr. Faen, det pleier jo å ta fyr når de andre gjør det sånn. Jeg kjenner jeg begynner å bli irritert. Jeg graver i sekken og finner frem mer papir, godt jeg tok med meg rikelig. Jeg stapper det litt under vedkubbene og tenner på nok en gang. Jeg varmer hendene mine over flammen fra papiret, fingrene er iskalde, sikkert snart blå. Jeg prøver å huske tilbake til forrige gang vi var i skauen med Jarle, da forklarte han steg for steg hvordan man skulle fyre et bål. Men hva sa han? Jeg skulle fulgt med, jeg stod bare der med røyken i munnen og prøvde å komme med morsomme kommentarer. Flammen fra papiret forsvinner og blir til en liten . Jeg husker at han la seg på magen og blåste på bålet, kanskje det hjelper. Jeg reiser meg og drar opp buksen, vil ikke ha mer snø i bokseren igjen. Nå må det gå! I hvert fall når jeg ofrer meg og legger den allerede kalde kroppen min på den iskalde snøen. Idet beina treffer snøen, gjør det fysisk vondt på låret. Det kjennes som om hundrevis av små kniver skjærer mot huden, jeg biter smerten i meg, ingen her jeg kan klage til. Jeg legger meg . Jeg ligger der kald, sliten og begynner å bli bra forbanna for at det forbaskede drittbålet ikke vil ta fyr. Jeg tar et godt magadrag så brystkassen min løfter seg fra snøen. PHOOOO!, jeg blåser alt jeg kan. Til min store forbauselse, og enda kraftigere sinne, ser jeg avispapiret med glo blir blåst ut av bålet. "FAEN!" roper jeg, det går et sekund, så hører jeg faen, faen, faen tilbake. Det er . Håper ikke de andre hørte det, eller det driter jeg i! Jeg slenger meg mot sekken med armene i kryss over brystkassen. Jeg stirrer så hardt på det forpulte bålet at det ikke hadde overasket meg om bålet ble redd og plutselig tok fyr. Jeg gidder ikke mer! Den dritten her er ikke for meg, det er over! Kulden kryper oppover beina, men jeg bryr meg ikke, det er ikke noe jeg kan få gjort, jeg gir opp. Jeg kjenner sinne mot alle jeg har sett fyre bål opp gjennom tidene, det går mest ut over Jarle. Det hele går plutselig over i fortvilelse. Jeg tar tak i den ene vedkubben og hiver den så langt jeg kan. Jeg kjenner en tåre renne ned langs kinnet mitt. Jeg er så drittlei av at jeg alltid skal feile. ALLTID! Hele livet har jeg vært en skuffelse, for andre og mest av alt for meg selv. Jeg har aldri vært best i noe i hele mitt liv. Da jeg spilte fotball, var jeg god, men jeg likte ikke å trene og gikk kun på kampene, og da ble de andre bare bedre og bedre enn meg. Så ga jeg opp. Skolen har vel vært den største skuffelsen. Selv der begynte jeg bra, det var til og med gøy. Men da jeg begynte å sluntre unna og heller ville henge i skolegården enn å sitte i timene, gikk dét til helvete også. Når det blir en vane å få 1ere og 2ere, da er man vel det skolesystemet som dum? "Du kan hvis du vil, Samuel", sa lærerne, men jeg ville jo ikke, jeg gidder ikke! Jeg lærer bare tull! Ikke en eneste gang har læreren spurt meg om hva JEG vil lære. "Samuel, hva er det som interesserer deg?" Aldri! Kanskje jeg er dum? Jeg er så sliten av det. Får lyst til og bare la livet drive, bare håpe at det går over, bare satse på at andre tar styringen for meg. Kanskje det er derfor jeg drev mot ? Flukt fra alt presset? Eller er jeg dum? Nye tårer renner nedover. Ikke fordi olabuksen fryser fast til låret. Ikke fordi jeg . Ikke fordi jeg sitter i og ikke får til et forbanna drittbål … Jeg griner av skuffelse, fordi jeg er mislykket og fortvilet. De forventer at jeg skal bli voksen og finne min vei. Hva faen er min vei! Jeg finner den ikke! Det er kun bokseren mellom rumpen og snøen igjen, den er så kald at den vibrerer, men jeg bryr meg ikke, slik jeg lenge har sluttet å bry meg om livet mitt. De siste årene har jeg liksom bare vært en i en prosess, en prosess hvor jeg får et tidsskjema som sier at innen så og så lang tid skal jeg ha fått så og så gode karakterer på skolen, og innen den tid skal jeg ha funnet ut hva jeg ønsker å jobbe med resten av livet. Det er så mye ansvar å ha på skuldrene sine 24 timer i døgnet, man blir sliten! Jeg har faktisk stukket hodet i sanden for lenge siden, helt siden mamma lurte på hvorfor jeg gjorde det dårlig på skolen, eller enda tidligere, helt siden jeg mistet lærelysten på slutten av barneskolen. Hvorfor har jeg aldri spurt meg "hva er det som egentlig passer for meg?". Jeg har jo aldri presset meg selv til å finne et svar. Jeg har aldri tenkt at dette liker jeg å gjøre, kanskje jeg kan bruke det til noe? Og har jeg sett inn i meg selv, har det bare vært tomt. Tomt og mørkt. Hele tiden har jeg stukket hodet i sanden og håpet, nei ikke håpet, forventet at det ordner seg, og at noen ordner det for meg. Og her sitter jeg nå, kald og våt i fordi jeg ikke har tatt med meg et forbanna sitteunderlag. Stivfrosne lår fordi jeg har vært så dum å ta på meg en fucking s olabukse. Hvem er så dum at de ikke skjønner at det ikke går?! "HALLO!?" sier jeg høyt, dumme, dumme meg. Her sitter jeg med et bål som ikke vil fyres, og for bare et par uker siden brukte en kar tiden sin på å lære meg det, men jeg gadd så klart ikke å følge med. Og hvorfor det? Fordi det ordner seg, det er alltid noen forbanna drittsekker som kan fyre drittbålet for meg! Og hva gjør jeg alltid når ting ikke går min vei? Jeg gir opp. Og kommer med en eller annen dum unnskyldning om at dette ikke passer for meg. Til og med her gjør jeg det. Jeg hører alle mammas "livssitater" fly gjennom hodet, men ett biter seg fast, jeg kan høre den irriterende stemmen hennes si det, eller stemmen hennes er jo for så vidt ikke så irriterende, det er bare jeg som har følt meg angrepet av den hele tiden, og sikkert for å unnskylde meg skyver jeg problemet over på henne, vekk fra meg. Jeg hører henne si " ". Jeg har aldri tatt ordtakene hennes seriøst, de har bare vært poesi. Men nå, akkurat nå, her jeg sitter ute i 15 minusgrader og forbanner meg selv for alt jeg har gitt opp gjennom livet, så treffer ordtaket. For fire minutter siden erkjente jeg at bålet ikke kan fyres. Men det er bare tull. Jeg er ikke en jævla . Hvis noe skal skje, må jeg faen meg ta hånd om det selv. Det jævla bålet brenner ikke av at jeg sutrer og kommer med dårlige unnskyldninger. Et eller annet skjer i kroppen, jeg greier ikke å beskrive det, mens jeg stirrer på det utente bålet, føles det som om noe inni meg står i full fyr. Jeg føler meg fri. Hvis det bålet skal brenne nå, så må jeg, JEG, sette flammen i det! Jeg setter hendene hardt i den iskalde snøen, men bryr meg ikke om at den er kald. Ingen følelser på fingertuppene skal stoppe meg. Jeg dytter meg opp og kjenner olabuksen min rives fra huden min. Intens smerte. Har ikke tid til å kjenne på den nå. Jeg tramper, steg for steg, mot kubben jeg hev i stad. "Nå skal den kubben brenne!" beordrer jeg. Jeg vasser marsjerende tilbake mot bålet. Alt skjer så fort, det er nesten som om jeg ikke har kontrollen. Den kalde snøen mot kroppen gir meg ekstra energi, ekstra inni meg. Jeg hopper ned på kne, trekker opp mer papir, ikke for siste gang, jeg skal trekke opp papir fra den sekken 100 ganger til om det trengs. Om jeg så må løpe ned på butikken ved havnen for å få fatt i mer papir, så skal jeg fyre et bål i dag, samme faen hva! Jeg gjør som i stad, papir, vedkubber, lighter. Bålet tar fyr. Jeg legger meg langflat, denne gangen så fort at det kommer snø inn i genseråpningen og treffer bar kasse. Snøen kjennes ut som mot huden, men jeg velger å ikke kjenne. Jeg begynner å blåse. Det brenner. Det fortsetter å brenne i kanskje to minutter før det slokner. Jeg trekker opp mer avispapir og fyrer på. Denne gangen kan jeg se at en vedkubbe også tar litt fyr, jeg blåser på gløden, og brått tar hele bålet fyr. Det brenner! Det brenner skikkelig! En rar følelse svirrer rundt i kroppen i flere hundre kilometers fart, det er følelsen av mestring, jeg greide det! Jeg satt fyr på det forbaskede bålet! Jeg er min egen lykkesmed! Og nå ligger jeg her, med snø under genseren og et brennende bål. Og det eneste jeg kan, er å smile. Det føles som om jeg kan mestre alt akkurat nå. Som å ha tatt en sprøyte med , slik jeg tror man har det etter et . Jeg kan erobre alt! Eller, nei, jeg har erobret alt! Drittbålet brenner!
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44664_34
|
Folk løp til og fra med halvtomme bøtter. Noen stod med slanger i hendene. Svake stråler inn i flammene som og forsvant.
|
Folk løp til og fra med halvtomme bøtter. Noen stod med slanger i hendene. Svake stråler inn i flammene som og forsvant.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_meta_44660_0
|
Følg lover og regler innen opphavsrett, personvern og universell utforming ved publisering av medieuttrykk.
|
Følg lover og reglar innan opphavsrett, personvern og universell utforming ved publisering av medieuttrykk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44671_6
|
ei kort gloseliste og informasjon om stedet man har kommet til
|
ei kort gloseliste og informasjon om staden ein har komme til
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44664_0
|
Romanen Blå av Maja Lunde (2016) er en som blant annet tematiserer . Handlingen er lagt til år 2041. I romanen møter du to fortellere. Den ene er Signe, som kjemper mot og eksport av . Den andre er David, en far som sammen med datteren flykter fra tørke og havner i en flyktningleir. Det er David og datteren Lou du møter i disse to utdragene fra romanen:
|
Romanen Blå av Maja Lunde (2016) er ein som mellom anna tematiserer . Handlinga er lagd til år 2041. I romanen møter du to forteljarar. Den eine er Signe, som kjempar mot og eksport av . Den andre er David, ein far som saman med dottera flyktar frå tørke og hamnar i ein flyktningleir. Det er David og dottera Lou du møter i desse to utdraga frå romanen:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44671_1
|
Elevene kan jobbe i par eller i grupper på tre, og de bør notere på papir underveis. Skriv gjerne ut støttearket som ligger over kodekammeret.
|
Elevane kan jobbe i par eller i grupper på tre, og dei bør notere på papir undervegs. Skriv gjerne ut støttearket som ligg over kodekammeret.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44664_21
|
(Lunde, 2017, s. 238–240)
|
(Lunde, 2017, s. 238–240)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44664_33
|
Trærne, de trærne som hadde holdt leiren kjølig var en . Greinene strakte seg mot brakkene. Fikk flammene tak, ville det ikke være noen vei tilbake. Da ville vi ikke ha noe annet valg enn å komme oss vekk. Rømme, slik vi hadde rømt fra Argelès.
|
Trærne, de trærne som hadde holdt leiren kjølig var en . Greinene strakte seg mot brakkene. Fikk flammene tak, ville det ikke være noen vei tilbake. Da ville vi ikke ha noe annet valg enn å komme oss vekk. Rømme, slik vi hadde rømt fra Argelès.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44671_8
|
lese- og lytteoppgaver som krever et løsningsord for å låse opp neste steg
|
lese- og lytteoppgåver som krev eit løysingsord for å låse opp neste trinn
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_meta_44664_0
|
To utdrag fra romanen Blå av Maja Lunde.
|
To utdrag frå romanen Blå av Maja Lunde.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44671_10
|
Du kan gi hint eller hjelpe til med løsningsord hvis noen står fast. Ønsker du å få tilsendt en lærerveiledning som inkluderer løsningsordene? Send forespørsel til hjelp@ndla.no.
|
Du kan gi hint eller hjelpe til med løysingsord viss nokon står fast. Vil du få tilsendt ei lærarrettleiing som inkluderer løysingsorda? Send førespurnad til hjelp@ndla.no.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44664_53
|
(Lunde, 2017, s. 273–275)
|
(Lunde, 2017, s. 273–275)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_meta_44670_0
|
Bli med på en reise på pilegrimsveien el Camino de San Olav i Spania! Klarer du å løse alle oppgavene og komme deg i mål?
|
Bli med på ei reise på pilegrimsvegen el Camino de San Olav i Spania! Klarer du å løyse alle oppgåvene og komme deg i mål?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44673_10
|
¿Qué sabes ahora del Camino de San Olav? Hva vet du nå om pilegrimsveien el Camino de San Olav ?
|
¿Qué sabes ahora del Camino de San Olav? Kva veit du no om pilegrimsvegen el Camino de San Olav ?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44673_3
|
Her er det noe som ikke stemmer! Kan du rette opp påstandene?
|
Her er det noko som ikkje stemmer! Kan du rette opp påstandane?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_meta_44671_0
|
Lær litt om prinsesse Kristina og få en kort introduksjon til kodekammeret.
|
Lær litt om prinsesse Kristina og få ein kort introduksjon til kodekammeret.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44671_12
|
Se filmen under (lengde 3:47) før du starter på kodekammeret. Hva får du vite om Kristina og pilegrimsveien el Camino de San Olav ?
|
Sjå filmen under (lengde 3:47) før du startar på kodekammeret. Kva får du vite om Kristina og pilegrimsvegen el Camino de San Olav ?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44671_5
|
Kodekammeret starter utenfor katedralen i Burgos. Åpningsscenen er et bilde med nummererte klikkpunkter (1–6) som skjuler ulike oppgaver og aktiviteter:
|
Kodekammeret startar utanfor katedralen i Burgos. Opningsscena er eit bilete med nummererte klikkpunkt (1–6) som skjuler ulike oppgåver og aktivitetar:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44671_0
|
Det tar cirka 45–60 minutter å gjennomføre selve kodekammeret.
|
Det tek cirka 45–60 minutt å gjennomføre sjølve kodekammeret.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44671_3
|
Det er en fordel om elevene har jobbet litt med prinsesse Kristina før de spiller. NDLA har både tekster, oppgavesider og en tegneserie om henne i emnet La princesa Cristina de Tunsberg , og det finnes også et emne om pilegrimsreiser .
|
Det er ein fordel om elevane har jobba litt med prinsesse Kristina før dei speler. NDLA har både tekstar, oppgåvesider og ein teikneserie om ho i emnet La princesa Cristina de Tunsberg , og det finst òg eit emne om pilegrimsreiser .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44671_9
|
Elevene skal innom seks ulike "rom". Hvert rom er et nytt stoppested langs pilegrimsveien som elevene må utforske for å finne klikkpunktene.
|
Elevane skal innom seks ulike "rom". Kvart rom er ein ny stoppestad langs pilegrimsvegen som elevane må utforske for å finne klikkpunkta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44671_7
|
en mini-gloseprøve som man må bestå for å komme videre
|
ei mini-gloseprøve som ein må bestå for å komme vidare
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44671_11
|
Her er et diplom som elevene kan få når de har fullført pilegrimsreisen:
|
Her er eit diplom som elevane kan få når dei har fullført pilegrimsreisa:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44673_1
|
Flytt ordene til riktig plass.
|
Flytt orda til rett plass.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44664_54
|
Lunde, M. (2017). Blå. Aschehoug.
|
Lunde, M. (2017). Blå. Aschehoug.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44671_2
|
Be gjerne elevene om å legge fra seg mobiltelefonene. Kodekammeret skal gjennomføres uten hjelpemidler.
|
Be gjerne elevane om å legge frå seg mobiltelefonane. Kodekammeret skal gjennomførast utan hjelpemiddel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44678_0
|
Denne oppgaven er velegnet til å bli kjent med digitale verktøy. Her kan dere øve på å justere farger og på å lage en komposisjon med enkle geometriske former.
|
Denne oppgåva er veleigna til å bli kjend med digitale verktøy. Her kan de øve på å justere fargar og på å lage ein komposisjon med enkle geometriske former.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_meta_44673_0
|
Jobb med oppgaver etter å ha gjennomført kodekammeret om el Camino de San Olav.
|
Jobb med oppgåver etter å ha gjennomført kodekammeret om el Camino de San Olav.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_intro_44664_0
|
I disse utdragene fra romanen Blå av Maja Lunde møter du to historier som begge skildrer en framtidig klimakrise. Teksten har ordforklaringer for deg som holder på å lære norsk.
|
I desse utdraga frå romanen Blå av Maja Lunde møter du to historier som begge skildrar ei framtidig klimakrise. Teksten har ordforklaringar for deg som held på å lære norsk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
nbnn_article_44673_8
|
Snakk om kodekammeret i grupper, med eller uten lærer. Bruk spørsmålene under som utgangspunkt. Dere finner snakkehjelp i boksen " Vocabulario para hablar ".
|
Snakk om kodekammeret i grupper, med eller utan lærar. Bruk spørsmåla under som utgangspunkt. De finn snakkehjelp i boksen " Vocabulario para hablar ".
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44678_3
|
primærfargene: gult, rødt og blått
|
primærfargane: gult, raudt og blått
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44673_6
|
Rett opp den spanske setningen slik at innholdet stemmer.
|
Rett opp den spanske setninga slik at innhaldet stemmer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44678_1
|
tegnepapir: A5-format
|
teiknepapir: A5-format
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
nbnn_article_44678_2
|
akrylmaling eller gouache:
|
akrylmåling eller gouache:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
nbnn_article_44678_12
|
Tilfør litt svart i fargen og mal mørkere valører. Det vil si at du skal lage trinnvise overganger og gjøre fargen gradvis mørkere. Legg merke til at svart påvirker fargen mer enn omvendt. Du må derfor blande inn veldig lite svartmaling om gangen.
|
Tilfør litt svart i fargen og mål mørkare valørar. Det vil seie at du skal lage trinnvise overgangar og gjere fargen gradvis mørkare. Legg merke til at svart påverkar fargen meir enn omvend. Du må derfor blande inn veldig lite svartmåling om gongen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
nbnn_article_44673_0
|
Pugg gloser fra kodekammeret. Begynn med "Dra tekst", og bytt så til "Fyll inn". Skriv glosene på spansk.
|
Pugg gloser frå kodekammeret. Start med "Dra tekst", og byt så til "Fyll inn". Skriv glosene på spansk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Thomas Bedin"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kjell Åke Augestad"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
}
] |
nbnn_article_44673_2
|
Hva husker du fra kodekammeret? Test deg selv!
|
Kva hugsar du frå kodekammeret? Test deg sjølv!
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
nbnn_article_44671_4
|
Vis gjerne introduksjonsfilmen på storskjerm, og snakk med elevene om innholdet etterpå.
|
Vis gjerne introduksjonsfilmen på storskjerm, og snakk med elevane om innhaldet etterpå.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
nbnn_article_44673_7
|
Snu kortet og sammenlikn med løsningsforslaget på baksida. Gå til neste kort.
|
Snu kortet og samanlikn med løysingsforslaget på baksida. Gå til neste kort.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
nbnn_article_44678_19
|
Lag en utstilling sammen med klassen din.
|
Lag ei utstilling saman med klassen din.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44678_13
|
Klipp ut fargeprøver i samme størrelse.
|
Klipp ut fargeprøvar i same storleik.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
nbnn_article_44687_8
|
tegnepapir i A5-format
|
teiknepapir i A5-format
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
nbnn_article_44678_11
|
Tilfør litt hvitt i fargen og mal lysere valører. Det vil si at du skal lage trinnvise overganger og gjøre fargen gradvis lysere.
|
Tilfør litt kvitt i fargen og mål lysare valørar. Det vil seie at du skal lage trinnvise overgangar og gjere fargen gradvis lysare.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
nbnn_article_44673_5
|
Velg i-knappen for å se om oversettelsen er riktig.
|
Vel i-knappen for å sjå om omsetjinga er rett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
nbnn_article_44687_13
|
Observasjonstegning vil si at du skal studere og tegne det du ser. Gå ut og la deg inspirere av omgivelsene dine.
|
Observasjonsteikning vil seie at du skal studere og teikne det du ser. Gå ut og la deg inspirere av omgivnadene dine.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
nbnn_article_44678_6
|
tapetkniv og stållinjal eller saks
|
tapetkniv og stållinjal eller saks
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44678_14
|
Geometriske former er former du kan konstruere med passer og linjal, for eksempel en sirkel eller en trekant.
|
Geometriske former er former du kan konstruere med passar og linjal, til dømes ein sirkel eller ein trekant.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44678_16
|
Velg den skissen du er mest fornøyd med, og tegn komposisjonen din opp på et A5-format.
|
Vel den skissa du er mest fornøgd med, og teikn komposisjonen din opp på eit A5-format.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
nbnn_article_44687_1
|
Vi oppfordrer elevene til gå ut i nærmiljøet for å tegne. Som inspirasjon kan dere bruke ressursen "Urban sketchers ". Elevene kan også ta med skissebok og tegne små utsnitt av det de ser, hvis klassen drar på en utstilling eller en utflukt.
|
Vi oppmodar elevane til gå ut i nærmiljøet for å teikne. Som inspirasjon kan dei bruke ressursen "Urban sketchers ". Elevane kan òg ta med skissebok og teikne små utsnitt av det dei ser, viss klassen dreg på ei utstilling eller ei utflukt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
nbnn_meta_44678_0
|
Øv på å male en valørskala, og bruk valørene i en geometrisk komposisjon. La kontrasten mellom lyse og mørke valører framheve formene i maleriet ditt.
|
Øv på å måle ein valørskala, og bruk valørane i ein geometrisk komposisjon. La kontrasten mellom lyse og mørke valørar framheva formene i måleriet ditt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44687_17
|
I denne delen av oppgaven skal du bruke forestillingstegning. Da står du fritt til å bruke fantasien. Målet er ikke å skape dybde i bildet, men å jobbe med former. Tenk også på formene som oppstår i mellomrommene. Du kan lese mer om dette i artikkelen "Positiv og negativ form ".
|
I denne delen av oppgåva skal du bruke førestillingsteikning. Da står du fritt til å bruke fantasien. Målet er ikkje å skape djupne i biletet, men å jobbe med former. Tenk òg på formene som oppstår i mellomromma. Du kan lese meir om dette i artikkelen "Positiv og negativ form ".
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
nbnn_article_44687_20
|
Tegn komposisjonen du bestemmer deg for, på et tegneark i A5-format. Du kan forstørre eller forminske motivet ved hjelp av en kopimaskin hvis du har behov for det.
|
Teikn komposisjonen du bestemmer deg for, på eit teikneark i A5-format. Du kan forstørre eller forminske motivet ved hjelp av ei kopieringsmaskin viss du har behov for det.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44687_14
|
Bildeutsnittet er hvor nært innpå motivet du velger å gå. Du skal tegne små utsnitt av hus, biler, trær eller andre objekter som du ser i gatene eller i naturen rundt skolen.
|
Biletutsnittet er kor nært innpå motivet du vel å gå. Du skal teikne små utsnitt av hus, bilar, tre eller andre objekt som du ser i gatene eller i naturen rundt skulen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
nbnn_article_44678_18
|
Monter bildet ditt og valørskalaen på svart kartong.
|
Monter biletet ditt og valørskalaen på svart kartong.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44687_25
|
Klipp ut fargeflatene.
|
Klipp ut fargeflatene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inger Gilje Sporaland"
}
] |
nbnn_article_44687_24
|
Tegn omrisset fra de ulike flatene svakt med blyant på det silkepapiret du har valgt.
|
Teikn omrisset frå dei ulike flatene svakt med blyant på det silkepapiret du har valt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vigdis Haugan"
}
] |
nbnn_article_44687_23
|
Lag ulike fargeskisser og prøv ut hvordan du kan få fargeflatene til å harmonere med hverandre.
|
Lag ulike fargeskisser og prøv ut korleis du kan få fargeflatene til å harmonere med kvarandre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44687_18
|
Velg ei skisse du vil jobbe videre med.
|
Vel ei skisse du vil jobbe vidare med.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44687_4
|
Oppgaven kan være et utgangspunkt for å jobbe videre med malerier. Da kan elevene male motivene sine i større formater og legge til ulike teksturer.
|
Oppgåva kan vere eit utgangspunkt for å jobbe vidare med måleri. Då kan elevane måle motiva sine i større format og legge til ulike teksturar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44678_10
|
Mal en fargeprøve med fargen du har valgt fra fargesirkelen.
|
Mål ei fargeprøve med fargen du har valt frå fargesirkelen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44687_22
|
Prøv ut ulike fargesammensetninger før du bestemmer deg for en fargepalett du vil bruke.
|
Prøv ut ulike fargesamansetningar før du bestemmer deg for ein fargepalett du vil bruke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44687_19
|
Tegn flere nye komposisjoner, eller jobb med å forenkle uttrykket i den komposisjonen du allerede har i skissa di. Gå gjerne tett på motivet og prøv ut nye utsnitt. Du kan arbeide med forenkling på et lysbord eller legge matpapir/kalkerpapir oppå skissa di. En annen mulighet er å fotografere motivet og jobbe videre med det digitalt.
|
Teikn fleire nye komposisjonar, eller jobb med å forenkle uttrykket i den komposisjonen du allereie har i skissa di. Gå gjerne tett på motivet og prøv ut nye utsnitt. Du kan arbeide med forenkling på eit lysbord eller legge matpapir/kalkerpapir oppå skissa di. Ei anna moglegheit er å fotografere motivet og jobbe vidare med det digitalt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44687_28
|
Beskriv og vis hvordan du har forenklet motivet ditt. Hvilke valg tok du før du kom fram til den endelige komposisjonen?
|
Beskriv og vis korleis du har forenkla motivet ditt. Kva val tok du før du kom fram til den endelege komposisjonen?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44687_2
|
Et annet alternativ kan være å tegne skisser fra kunsthistoriebøker. Da går de over til å gjengi fra noe todimensjonalt i stedet for å observere tredimensjonal form i omgivelsene sine.
|
Eit anna alternativ kan vere å teikne skisser frå kunsthistoriebøker. Då går dei over til å gjengi frå noko todimensjonalt i staden for å observere tredimensjonal form i omgivnadene sine.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44678_15
|
Lag små, raske skisser der du setter sammen ulike geometriske former til en komposisjon.
|
Lag små, raske skisser der du set saman ulike geometriske former til ein komposisjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44687_26
|
Lim flatene sammen på tegnepapiret. Pass på at silkepapiret ikke krøller seg.
|
Lim flatene saman på teiknepapiret. Pass på at silkepapiret ikkje krøllar seg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44696_0
|
Se filmen om kritisk tenkning (lengde 7:07).
|
Sjå filmen om kritisk tenking (lengde 7:07).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44696_7
|
Hvem har laget teksten (avsender)?
|
Kven har laga teksten (avsendar)?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
nbnn_article_44696_9
|
Hva vil denne teksten få deg til å tro, føle eller gjøre (budskap)?
|
Kva vil denne teksten få deg til å tru, kjenne eller gjere (bodskap)?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Aleksandra Krogh"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.