NbAiLab/ndla_parallel_paragraphs · Datasets at Hugging Face

id stringlengths 13 22	nb stringlengths 1 14.3k	nn stringlengths 1 14.4k	nb_license stringclasses 8 values	nn_license stringclasses 8 values	nb_creators listlengths 0 7	nn_creators listlengths 0 7
nbnn_intro_44695_0	Her får du tips til hvordan du kan søke og navigere på nettet etter kilder. Hvordan skal du vurdere og velge kilder ut fra hva du trenger dem til, og hvordan velger du relevant informasjon fra kildene?	Her får du tips til korleis du kan søke og navigere på nettet etter kjelder. Korleis skal du vurdere og velje kjelder ut frå kva du treng dei til, og korleis vel du relevant informasjon frå kjeldene?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44687_29	Sett inn foto av det ferdige bildet ditt. Beskriv fargebruken og hva du oppnår ved å sette sammen rene fargeflater.	Set inn foto av det ferdige biletet ditt. Beskriv fargebruken og kva du oppnår ved å setje saman reine fargeflater.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44678_9	Valør er fargenes lys- og mørkenivå. Vi kan sammenligne hvor lys eller mørk en farge er, med trinnene i gråtoneskalaen. I denne delen av oppgaven skal du lage en valørskala av en farge du velger fra fargesirkelen.	Valør er lys- og mørkenivå i fargane. Vi kan samanlikne kor lys eller mørk ein farge er, med trinna i gråtoneskalaen. I denne delen av oppgåva skal du lage ein valørskala av ein farge du vel frå fargesirkelen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44696_2	Har dere noen gang blitt lurt av en tekst? Forklar.	Har de nokon gong blitt lurte av ein tekst? Forklar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44687_9	silkepapir i flere farger	silkepapir i fleire fargar	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44687_0	Et mål for denne oppgaven er å la elevene erfare forskjellige måter å tegne på og at de skal videreutvikle skissematerialet sitt til mer stiliserte, grafiske uttrykk.	Eit mål for denne oppgåva er å la elevane erfare ulike måtar å teikne på og at dei skal vidareutvikle skissematerialet sitt til meir stiliserte, grafiske uttrykk.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_intro_44678_0	Valører av samme farge kan gi harmoniske uttrykk. I denne oppgaven skal du først øve på å male en valørskala. Etterpå skal du bruke valørene i en geometrisk komposisjon. La kontrasten mellom lyse og mørke valører framheve formene i maleriet ditt.	Valørar av same farge kan gi harmoniske uttrykk. I denne oppgåva skal du først øve på å måle ein valørskala. Etterpå skal du bruke valørane i ein geometrisk komposisjon. La kontrasten mellom lyse og mørke valørar framheva formene i måleriet ditt.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44696_8	Hvem prøver de å nå (mottaker)?	Kven prøver dei å nå (mottakar)?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44696_3	Du har nettopp sett en film om kritisk tenkning. Den viser at mange filmer, bilder og nyheter prøver å påvirke oss. Noen ganger er det sant, andre ganger er det ikke helt riktig. Derfor må vi være kritiske.	Du har nettopp sett ein film om kritisk tenking. Han viser at mange filmar, bilete og nyheiter prøver å påverke oss. Av og til er det sant, andre gonger er det ikkje heilt rett. Derfor må vi vere kritiske.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44687_21	Silkepapir er fint å jobbe med. Du kan se gjennom det og tegne opp flatene fra komposisjonen din. Hvis du legger flere lag oppå hverandre, oppnår du fargeblanding.	Silkepapir er fint å jobbe med. Du kan sjå gjennom det og teikne opp flatene frå komposisjonen din. Viss du legg fleire lag oppå kvarandre, oppnår du fargeblanding.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44696_12	Gå sammen i grupper på tre–fire personer.	Gå saman i grupper på tre–fire personar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44696_13	Vis teksten din til gruppa di.	Vis teksten din til gruppa di.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_12	Hvilke råd hadde dere ikke skrevet ned?	Kva råd hadde de ikkje skrive ned?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Albertine Aaberge" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Albertine Aaberge" } ]
nbnn_article_44698_2	Synes dere det er vanskelig å skrive godt på norsk? I så fall: Forklar hverandre hvorfor.	Synest de det er vanskeleg å skrive godt på norsk? I så fall: Forklar kvarandre kvifor.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44696_11	Hvorfor mener du det er viktig at vi er kritiske til nettopp denne teksten?	Kvifor meiner du det er viktig at vi er kritiske til nettopp denne teksten?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Åsa Abusland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Åsa Abusland" } ]
nbnn_meta_44687_0	Tegn nærmiljøet ditt og eksperimenter med å forenkle skissene dine. Finn spennende utsnitt og gjør tegningen om til mer grafiske fargeflater.	Teikn nærmiljøet ditt og eksperimenter med å forenkle skissene dine. Finn spennande utsnitt og gjer teikninga om til meir grafiske fargeflater.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44696_4	Vurder om du bør ha klar noen tekster dersom du har elever som synes det er vanskelig å finne tekster selv.	Vurder om du bør ha klar nokre tekstar dersom du har elevar som synest det er vanskeleg å finne tekstar sjølve.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Albertine Aaberge" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Albertine Aaberge" } ]
nbnn_article_44698_6	Se filmen "Hvordan bli god til å skrive norsk" (lengde 8:33).	Sjå filmen "Korleis bli god til å skrive norsk" (lengde 8:33).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44698_4	Hvis dere skal gi ett råd til en som nettopp har kommet til Norge og skal lære å skrive norsk. Hvilket råd vil dere gi da?	Viss de skal gi eit råd til ein som nettopp har komme til Noreg og skal lære å skrive norsk. Kva råd vil de gi då?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44687_30	Hva er du fornøyd med i arbeidsprosessen din og i det ferdige resultatet?	Kva er du fornøgd med i arbeidsprosessen din og i det ferdige resultatet?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44696_14	Fortell de andre i gruppa hvem som er avsender, hvem som er mottaker, hva som er budskapet i teksten, og hvilke virkemidler som er brukt. Avslutt med å forklare hvorfor du mener det er viktig å være kritisk til den.	Fortel dei andre i gruppa kven som er avsendar, kven som er mottakar, kva som er bodskapen i teksten, og kva verkemiddel som er brukte. Avslutt med å forklare kvifor du meiner det er viktig å vere kritisk til han.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44687_27	Lever skissene dine sammen med en kort beskrivelse av hvordan du opplevde det å tegne utsnitt fra omgivelsene dine.	Lever skissene dine saman med ei kort beskriving av korleis du opplevde det å teikne utsnitt frå omgivnadene dine.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44698_5	Filmen kommer med seks tips. Skriv ned hvilke seks tips dere tror filmen gir.	Filmen kjem med seks tips. Skriv ned kva for seks tips de trur filmen gir.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44696_21	hvorfor det er viktig å være kritisk til teksten	kvifor det er viktig å vere kritisk til teksten	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_article_44698_14	Var det noen råd dere ikke hadde hørt før? I så fall hvilke?	Var det nokre råd de ikkje hadde høyrt før? I så fall kva for råd?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_11	Hvilke av disse seks rådene hadde dere skrevet ned i del 1?	Kva for nokre av desse seks råda hadde de skrive ned i del 1?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_8	Det kan være lurt å stoppe filmen etter hvert råd for å sikre at elevene har fått med seg innholdet.	Det kan vere lurt å stoppe filmen etter kvart råd for å sikre at elevane har fått med seg innhaldet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]
nbnn_intro_44696_0	Se en film om kritisk tenkning, og finn en tekst du mener det er viktig å være kritisk til.	Sjå ein film om kritisk tenking, og finn ein tekst du meiner det er viktig å vere kritisk til.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_23	Bruk 15 minutter hver kveld til å skrive om hva du har gjort i løpet av dagen. Prøv å skrive litt mer for hver dag! Dette blir starten på ei dagbok.	Bruk 15 minutt kvar kveld til å skrive om kva du har gjort i løpet av dagen. Prøv å skrive litt meir for kvar dag! Dette blir starten på ei dagbok.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_13	Hvilke av rådene følger dere nå mens dere lærer norsk?	Kva for nokre av råda følger de no mens de lærer norsk?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_15	Nå skal dere bruke rådene fra filmen i praksis. Dere kan velge hvilke oppgaver dere vil gjøre, men dere bør prøve minst to.	No skal de bruke råda frå filmen i praksis. De kan velje kva oppgåver de vil gjere, men de bør prøve minst to.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_26	Kunne du tenke deg å fortsette med dette? Hvorfor eller hvorfor ikke?	Kunne du tenke deg å halde fram med dette? Kvifor eller kvifor ikkje?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_10	Fikk dere med dere alle de seks rådene? Gå gjennom og sammenlikn det dere noterte. Hvis dere er usikre, finner dere de seks rådene i presentasjonen nederst i denne oppgaven.	Fekk de med dykk alle dei seks råda? Gå gjennom og samanlikn det de noterte. Viss de er usikre, finn de dei seks råda i presentasjonen nedst i denne oppgåva.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_9	Sitt i de samme gruppene som i del 1. Diskuter disse spørsmålene:	Sit i dei same gruppene som i del 1. Diskuter desse spørsmåla:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_intro_44687_0	Nå skal du jobbe både med observasjons- og forestillingstegning. Start med å studere og tegne skisser fra nærmiljøet ditt. Etterpå skal du forenkle uttrykket. Finn spennende utsnitt og gjør tegningen din om til fargeflater som du klipper ut i silkepapir.	No skal du jobbe både med observasjons- og førestillingsteikning. Start med å studere og teikne skisser frå nærmiljøet ditt. Etterpå skal du forenkle uttrykket. Finn spennande utsnitt og gjer teikninga di om til fargeflater som du klipper ut i silkepapir.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44687_31	Hva har du lært? Er det noe du ville gjort annerledes hvis du skulle gjøre oppgaven på nytt?	Kva har du lært? Er det noko du ville gjort annleis viss du skulle gjere oppgåva på nytt?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_3	Hva gjør dere for å bli bedre til å skrive norsk?	Kva gjer de for å bli betre til å skrive norsk?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_16	Når Joke Dewilde sier at du skal lese mye, mener hun at du bør lese hva som helst. Nå skal du lese en kort sakprosatekst. Legg merke til hvordan språket er bygget opp.	Når Joke Dewilde seier at du skal lese mykje, meiner ho at du bør lese kva som helst. No skal du lese ein kort sakprosatekst. Legg merke til korleis språket er bygd opp.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_20	Skriv en kort tekst (tre til fem setninger) der du prøver å bruke minst to av de nye uttrykkene du skrev ned i punkt C.	Skriv ein kort tekst (tre til fem setningar) der du prøver å bruke minst to av dei nye uttrykka du skreiv ned i punkt C.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_21	Les tekstene deres høyt for hverandre i par. Gi hverandre tilbakemelding om språket.	Les tekstane dykkar høgt for kvarandre i par. Gi kvarandre tilbakemelding om språket.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_19	Skriv ned tre uttrykk fra fagartikkelen som du synes er nyttige når du skal skrive selv.	Skriv ned tre uttrykk frå fagartikkelen som du synest er nyttige når du skal skrive sjølv.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_27	Spør læreren din hva du bør øve på i norsk grammatikk.	Spør læraren din kva du bør øve på i norsk grammatikk.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_29	Skriv en kort reflekterende tekst på cirka 50 ord der du svarer på dette spørsmålet: Hvordan kan det hjelpe meg å øve på grammatikk ofte?	Skriv ein kort reflekterande tekst på cirka 50 ord der du svarer på dette spørsmålet: Korleis kan det hjelpe meg å øve på grammatikk ofte?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_18	Noter tre setninger der språket er mer enn muntlig.	Noter tre setningar der språket er meir enn munnleg.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_meta_44696_0	Se en film om kritisk tenkning, og velg en tekst du synes det er viktig å være kritisk til.	Sjå ein film om kritisk tenking, og vel ein tekst du synest det er viktig å vere kritisk til.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_30	Finn en tekst du har skrevet tidligere. Det kan godt være en tekst du har fått tilbakemelding på fra en lærer.	Finn ein tekst du har skrive tidlegare. Det kan godt vere ein tekst du har fått tilbakemelding på frå ein lærar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_24	Etter ei uke med dagbokskriving diskuterer dere i grupper:	Etter ei veke med dagbokskriving diskuterer de i grupper:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44696_15	Diskuter tekstene etter at alle har presentert. Velg ut den dere synes er det beste eksempelet for å vise at det er viktig å tenke kritisk.	Diskuter tekstane etter at alle har presentert. Vel ut den de synest er det beste dømet for å vise at det er viktig å tenke kritisk.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_0	Dere skal se en film som gir dere råd om hvordan dere skal bli gode til å skrive norsk. Målgruppa er dere som har et annet førstespråk enn norsk og skal lære å skrive godt.	De skal sjå ein film som gir dykk råd om korleis de skal bli gode til å skrive norsk. Målgruppa er de som har eit anna førstespråk enn norsk og skal lære å skrive godt.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_38	Skriv en tekst der du forteller om tankene dine om å skrive på førstespråket ditt og om å skrive på norsk. Fortell hva du synes går greit, og hva som er vanskelig. Du skal skrive cirka 100–200 ord.	Skriv ein tekst der du fortel om tankane dine om å skrive på førstespråket ditt og om å skrive på norsk. Fortel kva du synest går greitt, og kva som er vanskeleg. Du skal skrive cirka 100–200 ord.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_meta_44698_0	Se en film som gir seks råd om hvordan du skal bli bedre til å skrive norsk. Etterpå skal du bruke rådene i praksis.	Sjå ein film som gir seks råd om korleis du kan bli betre til å skrive norsk. Etterpå skal du bruke råda i praksis.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_article_44698_35	Lim inn en tekst du har skrevet, og skriv: "Jeg holder på å lære norsk. Kan du gi meg tilbakemelding om hva jeg er god til, og hva jeg må øve mer på, etter at du har lest denne teksten? Skriv kort og enkelt med vanlige norske ord slik at jeg forstår svaret."	Lim inn ein tekst du har skrive, og skriv: "Eg held på å lære norsk. Kan du gi meg tilbakemelding om kva eg er god til, og kva eg må øve meir på, etter at du har lese denne teksten? Skriv kort og enkelt med vanlege norske ord slik at eg forstår svaret."	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]
nbnn_article_44698_31	Les nøye gjennom teksten, gjerne høyt, og marker setninger du mener kunne vært bedre.	Les nøye gjennom teksten, gjerne høgt, og marker setningar du meiner kunne vore betre.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]
nbnn_article_44698_33	Avslutt med å skrive ned det viktigste du må jobbe med for å bli en bedre skriver.	Avslutt med å skrive ned det viktigaste du må jobbe med for å bli ein betre skrivar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_article_44696_16	Gruppa viser fram den teksten de har valgt ut. Presenter den ved å fortelle om	Gruppa viser fram den teksten dei har valt ut. Presenter han ved å fortelje om	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_article_44698_42	Forbedre teksten din etter du har fått tilbakemeldingene.	Forbetre teksten din etter du har fått tilbakemeldingane.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_article_44698_32	Gå i par med en medelev og diskuter hvordan dere kan forbedre de setningene dere har markert. Spør læreren deres om dere er i tvil.	Gå i par med ein medelev og diskuter korleis de kan forbetre dei setningane de har markert. Spør læraren dykkar om de er i tvil.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_article_44698_7	Mens dere ser, skal dere skrive ned de seks tipsene språkprofessor Joke Dewilde kommer med i filmen.	Mens de ser, skal de skrive ned dei seks tipsa språkprofessor Joke Dewilde kjem med i filmen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_article_44698_28	Be læreren om hjelp til å finne en oppgave. Bruk en time på å øve deg.	Be læraren om hjelp til å finne ei oppgåve. Bruk ein time på å øve deg.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_article_44698_36	Les tilbakemeldingen og bruk rådene til å forbedre teksten din.	Les tilbakemeldinga og bruk råda til å forbetre teksten din.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_intro_44698_0	Synes du det er vanskelig å skrive norsk? Se en film med seks skriveråd, diskuter og prøv ut rådene!	Synest du det er vanskeleg å skrive norsk? Sjå ein film med seks skriveråd, diskuter og prøv ut råda!	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_article_44698_41	Gi hverandre muntlige tilbakemeldinger på språk og innhold. Det er viktig at tilbakemeldingene er hyggelige.	Gi kvarandre munnlege tilbakemeldingar på språk og innhald. Det er viktig at tilbakemeldingane er hyggelege.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44721_6	smaker godt	smakar godt	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_article_44721_0	Med fulldyrket beite mener vi arealer som blir pløyd med jevne mellomrom. Slike arealer kan også brukes til andre vekster som korn eller potet. Vi kan skille mellom to typer fulldyrket beite:	Med fulldyrka beite meiner vi areal som blir pløgde med jamne mellomrom. Slike areal kan òg brukast til andre vekstar som korn eller potet. Vi kan skilje mellom to typar fulldyrka beite:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_article_44721_1	flerårig eng der vi ofte kombinerer beiting og slått	fleirårig eng der vi ofte kombinerer beiting og slått	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]
nbnn_article_44721_4	På flerårige beiter må vi velge arter ut fra om arealet kun skal beites, eller om vi skal kombinere slått og beite.	På fleirårige beite må vi velje artar ut frå om arealet berre skal beitast, eller om vi skal kombinere slått og beite.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]
nbnn_article_44721_7	tåler hyppig nedbeiting	toler hyppig nedbeiting	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_article_44721_3	Det er ofte mjølkekyr samt sau på vår- og høstbeite som beiter på fulldyrkede arealer. Arealene ligger vanligvis nært fjøset, og fôrkvaliteten er normalt høyere enn på utmarks- og kulturbeiter.	Det er ofte mjølkekyr og dessutan sauar på vår- og haustbeite som beiter på fulldyrka areal. Areala ligg vanlegvis nært fjøset, og fôrkvaliteten er normalt høgare enn på utmarks- og kulturbeite.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]
nbnn_article_44721_2	grønnfôrbeite der vi dyrker ett- eller toårige vekster som dyrkes som åkervekster. Her kan det også være en kombinasjon av slått og beite.	grønfôrbeite der vi dyrkar eitt- eller toårige vekstar som blir dyrka som åkervekstar. Her kan det òg vere ein kombinasjon av slått og beite.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]
nbnn_article_44721_10	setter overjordiske utløpere som slår rot, for de kan fylle åpninger i plantebestandet etter tråkkskader	set overjordiske utløparar som slår rot, for dei kan fylle opningar i plantebestandet etter tråkkskadar	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44721_5	På arealer som kun brukes til beite, ønsker vi stor andel av arter som	På areal som berre blir brukt til beite, ønsker vi stor del av artar som	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]
nbnn_article_44721_11	Kanskje den viktigste beiteplanta. Arten er hardfør og varig, men etablerer seg seint. Dyra liker smaken, og får engrapp nok vann og næring, gir den god og relativt rask gjenvekst. Fôrkvaliteten er god dersom den beites jevnt gjennom sesongen. Engrapp har krypende jordstengler som gjør at den kan fylle åpninger i plantebestandet.	Kanskje den viktigaste beiteplanta. Arten er hardfør og varig, men etablerer seg seint. Dyra liker smaken, og får engrapp nok vatn og næring, gir han god og relativt rask gjenvekst. Fôrkvaliteten er god dersom han blir jamt beitt gjennom sesongen. Engrapp har krypande jordstenglar som gjer at han kan fylle opningar i plantebestandet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]
nbnn_article_44721_9	danner blad framfor strå og blomst	dannar blad framfor strå og blomster	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]
nbnn_article_44721_17	Skal du bruke ei flerårig eng til kombinert slått og beite, bør du ha innslag av beitetålende arter, hvis ikke vil avlingsnivået synke mye i beiteåra. Mest aktuell er engrapp fordi den også gir relativt store slåtteavlinger. Kvitkløver er aktuell å ta med i blandinga.	Skal du bruke ei fleirårig eng til kombinert slått og beite, bør du ha innslag av beitetolande artar, viss ikkje vil avlingsnivået søkke mykje i beiteåra. Mest aktuell er engrapp fordi han òg gir relativt store slåtteavlingar. Kvitkløver er aktuell å ta med i blandinga.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44698_39	Del teksten din med to–tre elever i klassen.	Del teksten din med to–tre elevar i klassen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_article_44721_16	På sauebruk kan du også bruke enga til slått et par år, deretter blir det slått og høstbeite. Det er også aktuelt med vårbeite, en slått og høstbeite.	På sauebruk kan du òg bruke enga til slått eit par år, deretter blir det slått og haustbeite. Det er òg aktuelt med vårbeite, ein slått og haustbeite.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]
nbnn_article_44721_30	Norsk Landbruksrådgiving. (2017, 12. januar). Grovfôrskolen. Driftsopplegg i beite. Nord-Norge. https://www.nlr.no/files/documents/Grovforskolen/driftsopplegg-i-beite-nord-norge-12012017.pdf	Norsk Landbruksrådgiving. (2017, 12. januar). Grovfôrskolen. Driftsopplegg i beite. Nord-Norge. https://www.nlr.no/files/documents/Grovforskolen/driftsopplegg-i-beite-nord-norge-12012017.pdf	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44721_19	De som selger jordbruksfrø har et godt utvalg av ferdige frøblandinger som egner seg til beite eller til slått og beite.	Dei som sel jordbruksfrø har eit godt utval av ferdige frøblandingar som eignar seg til beite eller til slått og beite.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]
nbnn_article_44721_14	Tørkesterk art som kan bli litt for dominerende på tørkesvak jord. Dyra vil nok heller velge engrapp og engkvein hvis de har mulighet, men rødsvingel kan gi god avling om den får nok næring.	Tørkesterk art som kan bli litt for dominerande på tørkesvak jord. Dyra vil nok heller velje engrapp og engkvein viss dei har moglegheit, men raudsvingel kan gi god avling om han får nok næring.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_meta_44721_0	Fulldyrket beite gir høy fôrkvalitet nær fjøset. Lær om arter, frøblandinger og dyrkingsstrategier for beiting og slått gjennom sesongen.	Fulldyrka beite gir høg fôrkvalitet nær fjøset. Lær om artar, frøblandingar og dyrkingsstrategiar for beiting og slått gjennom sesongen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44721_23	Italiensk raigras er toårig, mens westerwoldsk er ettårig. Begge har god fôrkvalitet, og dyra liker smaken. Danner tett plantebestand og har rask gjenvekst etter nedbeiting. Artene likner hverandre, men westerwoldsk setter mer strå enn italiensk. Italiensk raigras vokser best utover ettersommeren og høsten, mens westerwoldsk vokser best tidlig i sesongen. Ei blanding av italiensk og westerwoldsk raigras er et godt alternativ til ettårig beite. Begge artene kan såes tidlig på våren.	Italiensk raigras er toårig, mens westerwoldsk er eittårig. Begge har god fôrkvalitet, og dyra liker smaken. Dannar tett plantebestand og har rask gjenvekst etter nedbeiting. Artane liknar kvarandre, men westerwoldsk set meir strå enn italiensk. Italiensk raigras veks best utover ettersommaren og hausten, mens westerwoldsk veks best tidleg i sesongen. Ei blanding av italiensk og westerwoldsk raigras er eit godt alternativ til eittårig beite. Begge artane kan bli sådde tidleg på våren.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44726_6	Det aller viktigste er å beholde et tett plantedekke. Under veldig bløte forhold bør du flytte beitedyra, spesielt store, tunge storfe. Under slike forhold blir det store tråkkskader og sår i plantedekket. Der spirer det som oftest ugras. Da synker både avling og fôrkvalitet, og fôropptaket hos beitedyra går ned.	Det aller viktigaste er å behalde eit tett plantedekke. Under veldig blaute forhold bør du flytte beitedyra, spesielt store, tunge storfe. Under slike forhold blir det store trakkskadar og sår i plantedekket. Der spirer det som oftast ugras. Då søkk både avling og fôrkvalitet, og fôropptaket hos beitedyra går ned.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44721_22	Grønnfôr dyrkes som en ettårig åkervekst sjøl om artene kan være både ett-, to- eller flerårige. Artene er ofte energirike og rasktvoksende, og et grønnfôrbeite kan være et godt alternativ når det flerårige beitet synker i både avling og kvalitet utover høsten. Både mjølkekyr og sau kan beite på grønnfôr.	Grønfôr blir dyrka som ein eittårig åkervekst sjølv om artane kan vere både eitt-, to- eller fleirårige. Artane er ofte energirike og rasktveksande, og eit grønfôrbeite kan vere eit godt alternativ når det fleirårige beitet søkk i både avling og kvalitet utover hausten. Både mjølkekyr og sauar kan beite på grønfôr.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44726_4	Det er ofte behov for gjødsel de første åra på et kulturbeite. Bruk gjerne husdyrgjødsel om du har mulighet for å spre det på arealet, ellers bruker du mineralgjødsel eller økologisk pelletert hønsegjødsel.	Det er ofte behov for gjødsel dei første åra på eit kulturbeite. Bruk gjerne husdyrgjødsel om du har moglegheit for å spreie det på arealet, elles bruker du mineralgjødsel eller økologisk pelletert hønsegjødsel.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]
nbnn_article_44721_28	Bjørnå, F. (2015, 28. april). Engrapp . https://www.felleskjopet.no/planteproduksjon-oversikt/slik-velger-du-riktig-grovfor/engrapp/	Bjørnå, F. (2015, 28. april). Engrapp . https://www.felleskjopet.no/planteproduksjon-oversikt/slik-velger-du-riktig-grovfor/engrapp/	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_intro_44721_0	Beite på fulldyrket mark er vanligst for mjølkekyr samt for sau på vår- og høstbeite. På beitene kan det dyrkes flerårig eng eller ettårige beitevekster. Ofte kombineres beite og slått på disse arealene, og det gjør at du må finne arter som egner seg for begge deler.	Beite på fulldyrka mark er vanlegast for mjølkekyr og for sau på vår- og haustbeite. På beita kan vi dyrke fleirårig eng eller eittårige beitevekstar. Ofte blir beite og slått kombinert på desse areala, og det gjer at du må finne artar som eignar seg for begge delar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44726_1	Kulturbeitene er ofte så kuperte eller bratte at det er vanskelig å ta seg fram med traktor overalt. Da kan det være lurt å lage noen kjøreveier på beitet. Dette er spesielt nyttig under etablering, men også etter at det tas i bruk av beitedyra.	Kulturbeita er ofte så kuperte eller bratte at det er vanskeleg å ta seg fram med traktor overalt. Då kan det vere lurt å lage nokre køyrevegar på beitet. Dette er spesielt nyttig under etablering, men òg etter at det blir teke i bruk av beitedyra.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]
nbnn_article_44726_5	For at et kulturbeite skal holde god kvalitet over år, må du stelle det godt.	For at eit kulturbeite skal halde god kvalitet over år, må du stelle det godt.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44721_12	Ofte brukt i beite fordi den konkurrerer godt på litt næringsfattig jord med lav pH. Dyra liker den, men den gir normalt lavere avling enn engrapp, og den avslutter veksten tidligere i beitesesongen. Engkvein er delvis krypende og kan fylle åpninger i plantebestandet.	Ofte brukt i beite fordi ho konkurrerer godt på litt næringsfattig jord med låg pH. Dyra liker ho, men ho gir normalt lågare avling enn engrapp, og ho avsluttar veksten tidlegare i beitesesongen. Engkvein er delvis krypande og kan fylle opningar i plantebestandet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44721_13	Nitrogenfikserende art. Etablerer seg raskt, og med moderat N-gjødsling og jevn beiting vil den nærmest danne et teppe over hele beitet. Dyra er glad i kvitkløver, og den har god fôrkvalitet med høyt innhold av protein og mineraler. Rask og god gjenvekst. Kvitkløver er krypende og fyller raskt åpningene i plantebestandet.	Nitrogenfikserande art. Etablerer seg raskt, og med moderat N-gjødsling og jamn beiting vil han nærast danne eit teppe over heile beitet. Dyra er glad i kvitkløver, og han har god fôrkvalitet med høgt innhald av protein og mineral. Rask og god gjenvekst. Kvitkløver er krypande og fyller raskt opningane i plantebestandet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44726_3	Deretter er det viktig å få gjerdet inn området så raskt som mulig sånn at dyra kan slippes utpå. Da unngår du at lauvkratt tar overhånd før dyra kommer. Husk at det kan være lurt å sette igjen noen trær slik at dyra finner skygge på varme soldager.	Deretter er det viktig å få gjerda inn området så raskt som mogleg sånn at du kan sleppe utpå dyra. Då unngår du at lauvkratt tek overhand før dyra kjem. Hugs at det kan vere lurt å sette igjen nokre tre slik at dyra finn skugge på varme soldagar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44726_14	Både lyssiv og knappsiv, som er veldig like, kan være brysomme ugras i kulturbeiter. De er flerårige og sprer seg med frø og jordstengler. De vokser best på fuktig jord, gjerne myr. Beitedyra spiser ikke sivartene. Beitepussing for å unngå frøspredning er et viktig tiltak.	Både lyssiv og knappsiv, som er veldig like, kan vere brysame ugras i kulturbeite. Dei er fleirårige og spreier seg med frø og jordstenglar. Dei veks best på fuktig jord, gjerne myr. Beitedyra et ikkje sivartane. Beitepussing for å unngå frøspreiing er eit viktig tiltak.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44726_2	Et kulturbeite kan etableres i skog eller annen utmark. Først bør du rydde bort det meste av busker, kratt og stor stein. Skal du så inn frø i beitet, er det lurt å gjøre dette rett etter rydding, for da er det åpninger som gjør at frøa får lys og kontakt med jorda. Det øker sannsynligheten for at plantene spirer og etablerer seg i beitet. Engrapp, flerårig raigras og kvitkløver er vanligst å så i kulturbeiter.	Eit kulturbeite kan etablerast i skog eller anna utmark. Først bør du rydde bort det meste av buskar, kratt og stor stein. Skal du så inn frø i beitet, er det lurt å gjere dette rett etter rydding, for då er det opningar som gjer at frøa får lys og kontakt med jorda. Det aukar sjansane for at plantene spirer og etablerer seg i beitet. Engrapp, fleirårig raigras og kvitkløver er vanlegast å så i kulturbeite.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44733_14	Hvilke hadde Christine Koht mot den familien?	Kva hadde Christine Koht mot den familien?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44721_15	Å kombinere slått og beite på fulldyrket jord er vanlig. Noen velger å bruke enga kun til slått de første to–tre engåra, åra etter lar de mjølkekyrne beite etter at første- og kanskje andreslåtten er tatt. Fordelen med ei slik løsning er at du får mindre tråkkskader på ei eng som har stått et par år enn på ei nyanlagt eng. I tillegg avtar avlinga utover engåra, det betyr at du får tatt ut de potensielt store slåtteavlingene fra de første engåra.	Å kombinere slått og beite på fulldyrka jord er vanleg. Nokon vel å bruke enga berre til slått dei første to–tre engåra, åra etter let dei mjølkekyrne beite etter at første- og kanskje andreslåtten er teken. Fordelen med ei slik løysing er at du får mindre tråkkskadar på ei eng som har stått eit par år enn på ei nyanlagd eng. I tillegg minkar avlinga utover engåra, det betyr at du får teke ut dei potensielt store slåtteavlingane frå dei første engåra	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44726_10	Flerårig plante som sprer seg med frø. I fersk tilstand er den giftig for storfe, men gifta forsvinner i ensilert eller tørket fôr. Storfe vraker engsoleie på beitet, men sauen spiser den. Spredninga er derfor mindre på beiter med sau enn der det kun går storfe.	Fleirårig plante som spreier seg med frø. I fersk tilstand er ho giftig for storfe, men gifta forsvinn i ensilert eller tørka fôr. Storfe vrakar engsoleie på beitet, men sauen et ho. Spreiinga er derfor mindre på beite med sau enn der det berre går storfe.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44733_2	Fortell om en gang du ble positivt eller negativt overrasket etter et møte med en person fordi du på forhånd hadde trodd personen var annerledes.	Fortel om ein gong du blei positivt eller negativt overraska etter eit møte med ein person fordi du på førehand hadde trudd personen var annleis.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44726_12	Både myrtistel og veitistel kan være brysomme i kulturbeiter. De er toårige og danner rosett det første året. Andre året blomstrer de og sprer frø. De har mye torner og vrakes av beitedyr. Et tiltak mot tistel kan være å kutte av blomsterstand før frøspredning. Du kan også kjøre beitepusser.	Både myrtistel og vegtistel kan vere brysame i kulturbeite. Dei er toårige og dannar rosett det første året. Andre året blomstrar dei og spreier frø. Dei har mykje tornar og blir vraka av beitedyr. Eit tiltak mot tistel kan vere å kutte av blomsterstand før frøspreiing. Du kan òg køyre beitepussar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_article_44721_18	Uansett om arealet kun skal beites eller ha kombinert slått og beite, bør vi velge ei blanding av arter. Artene har forskjellige egenskaper og utfyller hverandre. For eksempel vil noen arter etablere seg raskt, mens andre kanskje bruker et år på å etablere seg. Andre eksempler på variasjon mellom arter er avling, varighet i enga og fôrkvalitet.	Anten arealet berre skal beitast eller ha kombinert slått og beite, bør vi velje ei blanding av artar. Artane har ulike eigenskapar og utfyller kvarandre. Til dømes vil nokon artar etablere seg raskt, mens andre kanskje bruker eit år på å etablere seg. Andre døme på variasjon mellom artar er avling, varigheit i enga og fôrkvalitet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]
nbnn_meta_44726_0	Et kulturbeite krever mer stell enn et utmarksbeite. Her rydder vi kratt og stein, gjødsler, sår og holder beitet i stand for å sikre godt fôr til dyra.	Eit kulturbeite krev meir stell enn eit utmarksbeite. Her ryddar vi kratt og stein, gjødslar, sår og held beitet i stand for å sikre godt fôr til dyra.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]	[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_intro_44695_0

Her får du tips til hvordan du kan søke og navigere på nettet etter kilder. Hvordan skal du vurdere og velge kilder ut fra hva du trenger dem til, og hvordan velger du relevant informasjon fra kildene?

Her får du tips til korleis du kan søke og navigere på nettet etter kjelder. Korleis skal du vurdere og velje kjelder ut frå kva du treng dei til, og korleis vel du relevant informasjon frå kjeldene?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44687_29

Sett inn foto av det ferdige bildet ditt. Beskriv fargebruken og hva du oppnår ved å sette sammen rene fargeflater.

Set inn foto av det ferdige biletet ditt. Beskriv fargebruken og kva du oppnår ved å setje saman reine fargeflater.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44678_9

Valør er fargenes lys- og mørkenivå. Vi kan sammenligne hvor lys eller mørk en farge er, med trinnene i gråtoneskalaen. I denne delen av oppgaven skal du lage en valørskala av en farge du velger fra fargesirkelen.

Valør er lys- og mørkenivå i fargane. Vi kan samanlikne kor lys eller mørk ein farge er, med trinna i gråtoneskalaen. I denne delen av oppgåva skal du lage ein valørskala av ein farge du vel frå fargesirkelen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44696_2

Har dere noen gang blitt lurt av en tekst? Forklar.

Har de nokon gong blitt lurte av ein tekst? Forklar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44687_9

silkepapir i flere farger

silkepapir i fleire fargar

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44687_0

Et mål for denne oppgaven er å la elevene erfare forskjellige måter å tegne på og at de skal videreutvikle skissematerialet sitt til mer stiliserte, grafiske uttrykk.

Eit mål for denne oppgåva er å la elevane erfare ulike måtar å teikne på og at dei skal vidareutvikle skissematerialet sitt til meir stiliserte, grafiske uttrykk.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_intro_44678_0

Valører av samme farge kan gi harmoniske uttrykk. I denne oppgaven skal du først øve på å male en valørskala. Etterpå skal du bruke valørene i en geometrisk komposisjon. La kontrasten mellom lyse og mørke valører framheve formene i maleriet ditt.

Valørar av same farge kan gi harmoniske uttrykk. I denne oppgåva skal du først øve på å måle ein valørskala. Etterpå skal du bruke valørane i ein geometrisk komposisjon. La kontrasten mellom lyse og mørke valørar framheva formene i måleriet ditt.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44696_8

Hvem prøver de å nå (mottaker)?

Kven prøver dei å nå (mottakar)?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44696_3

Du har nettopp sett en film om kritisk tenkning. Den viser at mange filmer, bilder og nyheter prøver å påvirke oss. Noen ganger er det sant, andre ganger er det ikke helt riktig. Derfor må vi være kritiske.

Du har nettopp sett ein film om kritisk tenking. Han viser at mange filmar, bilete og nyheiter prøver å påverke oss. Av og til er det sant, andre gonger er det ikkje heilt rett. Derfor må vi vere kritiske.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44687_21

Silkepapir er fint å jobbe med. Du kan se gjennom det og tegne opp flatene fra komposisjonen din. Hvis du legger flere lag oppå hverandre, oppnår du fargeblanding.

Silkepapir er fint å jobbe med. Du kan sjå gjennom det og teikne opp flatene frå komposisjonen din. Viss du legg fleire lag oppå kvarandre, oppnår du fargeblanding.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44696_12

Gå sammen i grupper på tre–fire personer.

Gå saman i grupper på tre–fire personar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44696_13

Vis teksten din til gruppa di.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_12

Hvilke råd hadde dere ikke skrevet ned?

Kva råd hadde de ikkje skrive ned?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Albertine Aaberge" } ]

nbnn_article_44698_2

Synes dere det er vanskelig å skrive godt på norsk? I så fall: Forklar hverandre hvorfor.

Synest de det er vanskeleg å skrive godt på norsk? I så fall: Forklar kvarandre kvifor.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44696_11

Hvorfor mener du det er viktig at vi er kritiske til nettopp denne teksten?

Kvifor meiner du det er viktig at vi er kritiske til nettopp denne teksten?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Åsa Abusland" } ]

nbnn_meta_44687_0

Tegn nærmiljøet ditt og eksperimenter med å forenkle skissene dine. Finn spennende utsnitt og gjør tegningen om til mer grafiske fargeflater.

Teikn nærmiljøet ditt og eksperimenter med å forenkle skissene dine. Finn spennande utsnitt og gjer teikninga om til meir grafiske fargeflater.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44696_4

Vurder om du bør ha klar noen tekster dersom du har elever som synes det er vanskelig å finne tekster selv.

Vurder om du bør ha klar nokre tekstar dersom du har elevar som synest det er vanskeleg å finne tekstar sjølve.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Albertine Aaberge" } ]

nbnn_article_44698_6

Se filmen "Hvordan bli god til å skrive norsk" (lengde 8:33).

Sjå filmen "Korleis bli god til å skrive norsk" (lengde 8:33).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44698_4

Hvis dere skal gi ett råd til en som nettopp har kommet til Norge og skal lære å skrive norsk. Hvilket råd vil dere gi da?

Viss de skal gi eit råd til ein som nettopp har komme til Noreg og skal lære å skrive norsk. Kva råd vil de gi då?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44687_30

Hva er du fornøyd med i arbeidsprosessen din og i det ferdige resultatet?

Kva er du fornøgd med i arbeidsprosessen din og i det ferdige resultatet?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44696_14

Fortell de andre i gruppa hvem som er avsender, hvem som er mottaker, hva som er budskapet i teksten, og hvilke virkemidler som er brukt. Avslutt med å forklare hvorfor du mener det er viktig å være kritisk til den.

Fortel dei andre i gruppa kven som er avsendar, kven som er mottakar, kva som er bodskapen i teksten, og kva verkemiddel som er brukte. Avslutt med å forklare kvifor du meiner det er viktig å vere kritisk til han.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44687_27

Lever skissene dine sammen med en kort beskrivelse av hvordan du opplevde det å tegne utsnitt fra omgivelsene dine.

Lever skissene dine saman med ei kort beskriving av korleis du opplevde det å teikne utsnitt frå omgivnadene dine.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44698_5

Filmen kommer med seks tips. Skriv ned hvilke seks tips dere tror filmen gir.

Filmen kjem med seks tips. Skriv ned kva for seks tips de trur filmen gir.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44696_21

hvorfor det er viktig å være kritisk til teksten

kvifor det er viktig å vere kritisk til teksten

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_article_44698_14

Var det noen råd dere ikke hadde hørt før? I så fall hvilke?

Var det nokre råd de ikkje hadde høyrt før? I så fall kva for råd?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_11

Hvilke av disse seks rådene hadde dere skrevet ned i del 1?

Kva for nokre av desse seks råda hadde de skrive ned i del 1?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_8

Det kan være lurt å stoppe filmen etter hvert råd for å sikre at elevene har fått med seg innholdet.

Det kan vere lurt å stoppe filmen etter kvart råd for å sikre at elevane har fått med seg innhaldet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Aleksandra Krogh" } ]

nbnn_intro_44696_0

Se en film om kritisk tenkning, og finn en tekst du mener det er viktig å være kritisk til.

Sjå ein film om kritisk tenking, og finn ein tekst du meiner det er viktig å vere kritisk til.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_23

Bruk 15 minutter hver kveld til å skrive om hva du har gjort i løpet av dagen. Prøv å skrive litt mer for hver dag! Dette blir starten på ei dagbok.

Bruk 15 minutt kvar kveld til å skrive om kva du har gjort i løpet av dagen. Prøv å skrive litt meir for kvar dag! Dette blir starten på ei dagbok.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_13

Hvilke av rådene følger dere nå mens dere lærer norsk?

Kva for nokre av råda følger de no mens de lærer norsk?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_15

Nå skal dere bruke rådene fra filmen i praksis. Dere kan velge hvilke oppgaver dere vil gjøre, men dere bør prøve minst to.

No skal de bruke råda frå filmen i praksis. De kan velje kva oppgåver de vil gjere, men de bør prøve minst to.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_26

Kunne du tenke deg å fortsette med dette? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Kunne du tenke deg å halde fram med dette? Kvifor eller kvifor ikkje?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_10

Fikk dere med dere alle de seks rådene? Gå gjennom og sammenlikn det dere noterte. Hvis dere er usikre, finner dere de seks rådene i presentasjonen nederst i denne oppgaven.

Fekk de med dykk alle dei seks råda? Gå gjennom og samanlikn det de noterte. Viss de er usikre, finn de dei seks råda i presentasjonen nedst i denne oppgåva.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_9

Sitt i de samme gruppene som i del 1. Diskuter disse spørsmålene:

Sit i dei same gruppene som i del 1. Diskuter desse spørsmåla:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_intro_44687_0

Nå skal du jobbe både med observasjons- og forestillingstegning. Start med å studere og tegne skisser fra nærmiljøet ditt. Etterpå skal du forenkle uttrykket. Finn spennende utsnitt og gjør tegningen din om til fargeflater som du klipper ut i silkepapir.

No skal du jobbe både med observasjons- og førestillingsteikning. Start med å studere og teikne skisser frå nærmiljøet ditt. Etterpå skal du forenkle uttrykket. Finn spennande utsnitt og gjer teikninga di om til fargeflater som du klipper ut i silkepapir.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44687_31

Hva har du lært? Er det noe du ville gjort annerledes hvis du skulle gjøre oppgaven på nytt?

Kva har du lært? Er det noko du ville gjort annleis viss du skulle gjere oppgåva på nytt?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_3

Hva gjør dere for å bli bedre til å skrive norsk?

Kva gjer de for å bli betre til å skrive norsk?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_16

Når Joke Dewilde sier at du skal lese mye, mener hun at du bør lese hva som helst. Nå skal du lese en kort sakprosatekst. Legg merke til hvordan språket er bygget opp.

Når Joke Dewilde seier at du skal lese mykje, meiner ho at du bør lese kva som helst. No skal du lese ein kort sakprosatekst. Legg merke til korleis språket er bygd opp.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_20

Skriv en kort tekst (tre til fem setninger) der du prøver å bruke minst to av de nye uttrykkene du skrev ned i punkt C.

Skriv ein kort tekst (tre til fem setningar) der du prøver å bruke minst to av dei nye uttrykka du skreiv ned i punkt C.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_21

Les tekstene deres høyt for hverandre i par. Gi hverandre tilbakemelding om språket.

Les tekstane dykkar høgt for kvarandre i par. Gi kvarandre tilbakemelding om språket.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_19

Skriv ned tre uttrykk fra fagartikkelen som du synes er nyttige når du skal skrive selv.

Skriv ned tre uttrykk frå fagartikkelen som du synest er nyttige når du skal skrive sjølv.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_27

Spør læreren din hva du bør øve på i norsk grammatikk.

Spør læraren din kva du bør øve på i norsk grammatikk.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_29

Skriv en kort reflekterende tekst på cirka 50 ord der du svarer på dette spørsmålet: Hvordan kan det hjelpe meg å øve på grammatikk ofte?

Skriv ein kort reflekterande tekst på cirka 50 ord der du svarer på dette spørsmålet: Korleis kan det hjelpe meg å øve på grammatikk ofte?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_18

Noter tre setninger der språket er mer enn muntlig.

Noter tre setningar der språket er meir enn munnleg.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_meta_44696_0

Se en film om kritisk tenkning, og velg en tekst du synes det er viktig å være kritisk til.

Sjå ein film om kritisk tenking, og vel ein tekst du synest det er viktig å vere kritisk til.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_30

Finn en tekst du har skrevet tidligere. Det kan godt være en tekst du har fått tilbakemelding på fra en lærer.

Finn ein tekst du har skrive tidlegare. Det kan godt vere ein tekst du har fått tilbakemelding på frå ein lærar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_24

Etter ei uke med dagbokskriving diskuterer dere i grupper:

Etter ei veke med dagbokskriving diskuterer de i grupper:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44696_15

Diskuter tekstene etter at alle har presentert. Velg ut den dere synes er det beste eksempelet for å vise at det er viktig å tenke kritisk.

Diskuter tekstane etter at alle har presentert. Vel ut den de synest er det beste dømet for å vise at det er viktig å tenke kritisk.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_0

Dere skal se en film som gir dere råd om hvordan dere skal bli gode til å skrive norsk. Målgruppa er dere som har et annet førstespråk enn norsk og skal lære å skrive godt.

De skal sjå ein film som gir dykk råd om korleis de skal bli gode til å skrive norsk. Målgruppa er de som har eit anna førstespråk enn norsk og skal lære å skrive godt.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_38

Skriv en tekst der du forteller om tankene dine om å skrive på førstespråket ditt og om å skrive på norsk. Fortell hva du synes går greit, og hva som er vanskelig. Du skal skrive cirka 100–200 ord.

Skriv ein tekst der du fortel om tankane dine om å skrive på førstespråket ditt og om å skrive på norsk. Fortel kva du synest går greitt, og kva som er vanskeleg. Du skal skrive cirka 100–200 ord.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_meta_44698_0

Se en film som gir seks råd om hvordan du skal bli bedre til å skrive norsk. Etterpå skal du bruke rådene i praksis.

Sjå ein film som gir seks råd om korleis du kan bli betre til å skrive norsk. Etterpå skal du bruke råda i praksis.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_article_44698_35

Lim inn en tekst du har skrevet, og skriv: "Jeg holder på å lære norsk. Kan du gi meg tilbakemelding om hva jeg er god til, og hva jeg må øve mer på, etter at du har lest denne teksten? Skriv kort og enkelt med vanlige norske ord slik at jeg forstår svaret."

Lim inn ein tekst du har skrive, og skriv: "Eg held på å lære norsk. Kan du gi meg tilbakemelding om kva eg er god til, og kva eg må øve meir på, etter at du har lese denne teksten? Skriv kort og enkelt med vanlege norske ord slik at eg forstår svaret."

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Marthe Johanne Moe" } ]

nbnn_article_44698_31

Les nøye gjennom teksten, gjerne høyt, og marker setninger du mener kunne vært bedre.

Les nøye gjennom teksten, gjerne høgt, og marker setningar du meiner kunne vore betre.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]

nbnn_article_44698_33

Avslutt med å skrive ned det viktigste du må jobbe med for å bli en bedre skriver.

Avslutt med å skrive ned det viktigaste du må jobbe med for å bli ein betre skrivar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_article_44696_16

Gruppa viser fram den teksten de har valgt ut. Presenter den ved å fortelle om

Gruppa viser fram den teksten dei har valt ut. Presenter han ved å fortelje om

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_article_44698_42

Forbedre teksten din etter du har fått tilbakemeldingene.

Forbetre teksten din etter du har fått tilbakemeldingane.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_article_44698_32

Gå i par med en medelev og diskuter hvordan dere kan forbedre de setningene dere har markert. Spør læreren deres om dere er i tvil.

Gå i par med ein medelev og diskuter korleis de kan forbetre dei setningane de har markert. Spør læraren dykkar om de er i tvil.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_article_44698_7

Mens dere ser, skal dere skrive ned de seks tipsene språkprofessor Joke Dewilde kommer med i filmen.

Mens de ser, skal de skrive ned dei seks tipsa språkprofessor Joke Dewilde kjem med i filmen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_article_44698_28

Be læreren om hjelp til å finne en oppgave. Bruk en time på å øve deg.

Be læraren om hjelp til å finne ei oppgåve. Bruk ein time på å øve deg.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_article_44698_36

Les tilbakemeldingen og bruk rådene til å forbedre teksten din.

Les tilbakemeldinga og bruk råda til å forbetre teksten din.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_intro_44698_0

Synes du det er vanskelig å skrive norsk? Se en film med seks skriveråd, diskuter og prøv ut rådene!

Synest du det er vanskeleg å skrive norsk? Sjå ein film med seks skriveråd, diskuter og prøv ut råda!

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_article_44698_41

Gi hverandre muntlige tilbakemeldinger på språk og innhold. Det er viktig at tilbakemeldingene er hyggelige.

Gi kvarandre munnlege tilbakemeldingar på språk og innhald. Det er viktig at tilbakemeldingane er hyggelege.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44721_6

smaker godt

smakar godt

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_article_44721_0

Med fulldyrket beite mener vi arealer som blir pløyd med jevne mellomrom. Slike arealer kan også brukes til andre vekster som korn eller potet. Vi kan skille mellom to typer fulldyrket beite:

Med fulldyrka beite meiner vi areal som blir pløgde med jamne mellomrom. Slike areal kan òg brukast til andre vekstar som korn eller potet. Vi kan skilje mellom to typar fulldyrka beite:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_article_44721_1

flerårig eng der vi ofte kombinerer beiting og slått

fleirårig eng der vi ofte kombinerer beiting og slått

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]

nbnn_article_44721_4

På flerårige beiter må vi velge arter ut fra om arealet kun skal beites, eller om vi skal kombinere slått og beite.

På fleirårige beite må vi velje artar ut frå om arealet berre skal beitast, eller om vi skal kombinere slått og beite.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]

nbnn_article_44721_7

tåler hyppig nedbeiting

toler hyppig nedbeiting

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_article_44721_3

Det er ofte mjølkekyr samt sau på vår- og høstbeite som beiter på fulldyrkede arealer. Arealene ligger vanligvis nært fjøset, og fôrkvaliteten er normalt høyere enn på utmarks- og kulturbeiter.

Det er ofte mjølkekyr og dessutan sauar på vår- og haustbeite som beiter på fulldyrka areal. Areala ligg vanlegvis nært fjøset, og fôrkvaliteten er normalt høgare enn på utmarks- og kulturbeite.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]

nbnn_article_44721_2

grønnfôrbeite der vi dyrker ett- eller toårige vekster som dyrkes som åkervekster. Her kan det også være en kombinasjon av slått og beite.

grønfôrbeite der vi dyrkar eitt- eller toårige vekstar som blir dyrka som åkervekstar. Her kan det òg vere ein kombinasjon av slått og beite.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]

nbnn_article_44721_10

setter overjordiske utløpere som slår rot, for de kan fylle åpninger i plantebestandet etter tråkkskader

set overjordiske utløparar som slår rot, for dei kan fylle opningar i plantebestandet etter tråkkskadar

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44721_5

På arealer som kun brukes til beite, ønsker vi stor andel av arter som

På areal som berre blir brukt til beite, ønsker vi stor del av artar som

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]

nbnn_article_44721_11

Kanskje den viktigste beiteplanta. Arten er hardfør og varig, men etablerer seg seint. Dyra liker smaken, og får engrapp nok vann og næring, gir den god og relativt rask gjenvekst. Fôrkvaliteten er god dersom den beites jevnt gjennom sesongen. Engrapp har krypende jordstengler som gjør at den kan fylle åpninger i plantebestandet.

Kanskje den viktigaste beiteplanta. Arten er hardfør og varig, men etablerer seg seint. Dyra liker smaken, og får engrapp nok vatn og næring, gir han god og relativt rask gjenvekst. Fôrkvaliteten er god dersom han blir jamt beitt gjennom sesongen. Engrapp har krypande jordstenglar som gjer at han kan fylle opningar i plantebestandet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]

nbnn_article_44721_9

danner blad framfor strå og blomst

dannar blad framfor strå og blomster

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]

nbnn_article_44721_17

Skal du bruke ei flerårig eng til kombinert slått og beite, bør du ha innslag av beitetålende arter, hvis ikke vil avlingsnivået synke mye i beiteåra. Mest aktuell er engrapp fordi den også gir relativt store slåtteavlinger. Kvitkløver er aktuell å ta med i blandinga.

Skal du bruke ei fleirårig eng til kombinert slått og beite, bør du ha innslag av beitetolande artar, viss ikkje vil avlingsnivået søkke mykje i beiteåra. Mest aktuell er engrapp fordi han òg gir relativt store slåtteavlingar. Kvitkløver er aktuell å ta med i blandinga.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44698_39

Del teksten din med to–tre elever i klassen.

Del teksten din med to–tre elevar i klassen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_article_44721_16

På sauebruk kan du også bruke enga til slått et par år, deretter blir det slått og høstbeite. Det er også aktuelt med vårbeite, en slått og høstbeite.

På sauebruk kan du òg bruke enga til slått eit par år, deretter blir det slått og haustbeite. Det er òg aktuelt med vårbeite, ein slått og haustbeite.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]

nbnn_article_44721_30

Norsk Landbruksrådgiving. (2017, 12. januar). Grovfôrskolen. Driftsopplegg i beite. Nord-Norge. https://www.nlr.no/files/documents/Grovforskolen/driftsopplegg-i-beite-nord-norge-12012017.pdf

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44721_19

De som selger jordbruksfrø har et godt utvalg av ferdige frøblandinger som egner seg til beite eller til slått og beite.

Dei som sel jordbruksfrø har eit godt utval av ferdige frøblandingar som eignar seg til beite eller til slått og beite.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]

nbnn_article_44721_14

Tørkesterk art som kan bli litt for dominerende på tørkesvak jord. Dyra vil nok heller velge engrapp og engkvein hvis de har mulighet, men rødsvingel kan gi god avling om den får nok næring.

Tørkesterk art som kan bli litt for dominerande på tørkesvak jord. Dyra vil nok heller velje engrapp og engkvein viss dei har moglegheit, men raudsvingel kan gi god avling om han får nok næring.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_meta_44721_0

Fulldyrket beite gir høy fôrkvalitet nær fjøset. Lær om arter, frøblandinger og dyrkingsstrategier for beiting og slått gjennom sesongen.

Fulldyrka beite gir høg fôrkvalitet nær fjøset. Lær om artar, frøblandingar og dyrkingsstrategiar for beiting og slått gjennom sesongen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44721_23

Italiensk raigras er toårig, mens westerwoldsk er ettårig. Begge har god fôrkvalitet, og dyra liker smaken. Danner tett plantebestand og har rask gjenvekst etter nedbeiting. Artene likner hverandre, men westerwoldsk setter mer strå enn italiensk. Italiensk raigras vokser best utover ettersommeren og høsten, mens westerwoldsk vokser best tidlig i sesongen. Ei blanding av italiensk og westerwoldsk raigras er et godt alternativ til ettårig beite. Begge artene kan såes tidlig på våren.

Italiensk raigras er toårig, mens westerwoldsk er eittårig. Begge har god fôrkvalitet, og dyra liker smaken. Dannar tett plantebestand og har rask gjenvekst etter nedbeiting. Artane liknar kvarandre, men westerwoldsk set meir strå enn italiensk. Italiensk raigras veks best utover ettersommaren og hausten, mens westerwoldsk veks best tidleg i sesongen. Ei blanding av italiensk og westerwoldsk raigras er eit godt alternativ til eittårig beite. Begge artane kan bli sådde tidleg på våren.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44726_6

Det aller viktigste er å beholde et tett plantedekke. Under veldig bløte forhold bør du flytte beitedyra, spesielt store, tunge storfe. Under slike forhold blir det store tråkkskader og sår i plantedekket. Der spirer det som oftest ugras. Da synker både avling og fôrkvalitet, og fôropptaket hos beitedyra går ned.

Det aller viktigaste er å behalde eit tett plantedekke. Under veldig blaute forhold bør du flytte beitedyra, spesielt store, tunge storfe. Under slike forhold blir det store trakkskadar og sår i plantedekket. Der spirer det som oftast ugras. Då søkk både avling og fôrkvalitet, og fôropptaket hos beitedyra går ned.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44721_22

Grønnfôr dyrkes som en ettårig åkervekst sjøl om artene kan være både ett-, to- eller flerårige. Artene er ofte energirike og rasktvoksende, og et grønnfôrbeite kan være et godt alternativ når det flerårige beitet synker i både avling og kvalitet utover høsten. Både mjølkekyr og sau kan beite på grønnfôr.

Grønfôr blir dyrka som ein eittårig åkervekst sjølv om artane kan vere både eitt-, to- eller fleirårige. Artane er ofte energirike og rasktveksande, og eit grønfôrbeite kan vere eit godt alternativ når det fleirårige beitet søkk i både avling og kvalitet utover hausten. Både mjølkekyr og sauar kan beite på grønfôr.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44726_4

Det er ofte behov for gjødsel de første åra på et kulturbeite. Bruk gjerne husdyrgjødsel om du har mulighet for å spre det på arealet, ellers bruker du mineralgjødsel eller økologisk pelletert hønsegjødsel.

Det er ofte behov for gjødsel dei første åra på eit kulturbeite. Bruk gjerne husdyrgjødsel om du har moglegheit for å spreie det på arealet, elles bruker du mineralgjødsel eller økologisk pelletert hønsegjødsel.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" }, { "type": "writer", "name": "Anna Maria Holvik" }, { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" } ]

nbnn_article_44721_28

Bjørnå, F. (2015, 28. april). Engrapp . https://www.felleskjopet.no/planteproduksjon-oversikt/slik-velger-du-riktig-grovfor/engrapp/

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_intro_44721_0

Beite på fulldyrket mark er vanligst for mjølkekyr samt for sau på vår- og høstbeite. På beitene kan det dyrkes flerårig eng eller ettårige beitevekster. Ofte kombineres beite og slått på disse arealene, og det gjør at du må finne arter som egner seg for begge deler.

Beite på fulldyrka mark er vanlegast for mjølkekyr og for sau på vår- og haustbeite. På beita kan vi dyrke fleirårig eng eller eittårige beitevekstar. Ofte blir beite og slått kombinert på desse areala, og det gjer at du må finne artar som eignar seg for begge delar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44726_1

Kulturbeitene er ofte så kuperte eller bratte at det er vanskelig å ta seg fram med traktor overalt. Da kan det være lurt å lage noen kjøreveier på beitet. Dette er spesielt nyttig under etablering, men også etter at det tas i bruk av beitedyra.

Kulturbeita er ofte så kuperte eller bratte at det er vanskeleg å ta seg fram med traktor overalt. Då kan det vere lurt å lage nokre køyrevegar på beitet. Dette er spesielt nyttig under etablering, men òg etter at det blir teke i bruk av beitedyra.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Rebecca Elisabeth Mohr Tovslid" }, { "type": "writer", "name": "Stina Grolid" } ]

nbnn_article_44726_5

For at et kulturbeite skal holde god kvalitet over år, må du stelle det godt.

For at eit kulturbeite skal halde god kvalitet over år, må du stelle det godt.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44721_12

Ofte brukt i beite fordi den konkurrerer godt på litt næringsfattig jord med lav pH. Dyra liker den, men den gir normalt lavere avling enn engrapp, og den avslutter veksten tidligere i beitesesongen. Engkvein er delvis krypende og kan fylle åpninger i plantebestandet.

Ofte brukt i beite fordi ho konkurrerer godt på litt næringsfattig jord med låg pH. Dyra liker ho, men ho gir normalt lågare avling enn engrapp, og ho avsluttar veksten tidlegare i beitesesongen. Engkvein er delvis krypande og kan fylle opningar i plantebestandet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44721_13

Nitrogenfikserende art. Etablerer seg raskt, og med moderat N-gjødsling og jevn beiting vil den nærmest danne et teppe over hele beitet. Dyra er glad i kvitkløver, og den har god fôrkvalitet med høyt innhold av protein og mineraler. Rask og god gjenvekst. Kvitkløver er krypende og fyller raskt åpningene i plantebestandet.

Nitrogenfikserande art. Etablerer seg raskt, og med moderat N-gjødsling og jamn beiting vil han nærast danne eit teppe over heile beitet. Dyra er glad i kvitkløver, og han har god fôrkvalitet med høgt innhald av protein og mineral. Rask og god gjenvekst. Kvitkløver er krypande og fyller raskt opningane i plantebestandet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44726_3

Deretter er det viktig å få gjerdet inn området så raskt som mulig sånn at dyra kan slippes utpå. Da unngår du at lauvkratt tar overhånd før dyra kommer. Husk at det kan være lurt å sette igjen noen trær slik at dyra finner skygge på varme soldager.

Deretter er det viktig å få gjerda inn området så raskt som mogleg sånn at du kan sleppe utpå dyra. Då unngår du at lauvkratt tek overhand før dyra kjem. Hugs at det kan vere lurt å sette igjen nokre tre slik at dyra finn skugge på varme soldagar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44726_14

Både lyssiv og knappsiv, som er veldig like, kan være brysomme ugras i kulturbeiter. De er flerårige og sprer seg med frø og jordstengler. De vokser best på fuktig jord, gjerne myr. Beitedyra spiser ikke sivartene. Beitepussing for å unngå frøspredning er et viktig tiltak.

Både lyssiv og knappsiv, som er veldig like, kan vere brysame ugras i kulturbeite. Dei er fleirårige og spreier seg med frø og jordstenglar. Dei veks best på fuktig jord, gjerne myr. Beitedyra et ikkje sivartane. Beitepussing for å unngå frøspreiing er eit viktig tiltak.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44726_2

Et kulturbeite kan etableres i skog eller annen utmark. Først bør du rydde bort det meste av busker, kratt og stor stein. Skal du så inn frø i beitet, er det lurt å gjøre dette rett etter rydding, for da er det åpninger som gjør at frøa får lys og kontakt med jorda. Det øker sannsynligheten for at plantene spirer og etablerer seg i beitet. Engrapp, flerårig raigras og kvitkløver er vanligst å så i kulturbeiter.

Eit kulturbeite kan etablerast i skog eller anna utmark. Først bør du rydde bort det meste av buskar, kratt og stor stein. Skal du så inn frø i beitet, er det lurt å gjere dette rett etter rydding, for då er det opningar som gjer at frøa får lys og kontakt med jorda. Det aukar sjansane for at plantene spirer og etablerer seg i beitet. Engrapp, fleirårig raigras og kvitkløver er vanlegast å så i kulturbeite.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44733_14

Hvilke hadde Christine Koht mot den familien?

Kva hadde Christine Koht mot den familien?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44721_15

Å kombinere slått og beite på fulldyrket jord er vanlig. Noen velger å bruke enga kun til slått de første to–tre engåra, åra etter lar de mjølkekyrne beite etter at første- og kanskje andreslåtten er tatt. Fordelen med ei slik løsning er at du får mindre tråkkskader på ei eng som har stått et par år enn på ei nyanlagt eng. I tillegg avtar avlinga utover engåra, det betyr at du får tatt ut de potensielt store slåtteavlingene fra de første engåra.

Å kombinere slått og beite på fulldyrka jord er vanleg. Nokon vel å bruke enga berre til slått dei første to–tre engåra, åra etter let dei mjølkekyrne beite etter at første- og kanskje andreslåtten er teken. Fordelen med ei slik løysing er at du får mindre tråkkskadar på ei eng som har stått eit par år enn på ei nyanlagd eng. I tillegg minkar avlinga utover engåra, det betyr at du får teke ut dei potensielt store slåtteavlingane frå dei første engåra

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44726_10

Flerårig plante som sprer seg med frø. I fersk tilstand er den giftig for storfe, men gifta forsvinner i ensilert eller tørket fôr. Storfe vraker engsoleie på beitet, men sauen spiser den. Spredninga er derfor mindre på beiter med sau enn der det kun går storfe.

Fleirårig plante som spreier seg med frø. I fersk tilstand er ho giftig for storfe, men gifta forsvinn i ensilert eller tørka fôr. Storfe vrakar engsoleie på beitet, men sauen et ho. Spreiinga er derfor mindre på beite med sau enn der det berre går storfe.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44733_2

Fortell om en gang du ble positivt eller negativt overrasket etter et møte med en person fordi du på forhånd hadde trodd personen var annerledes.

Fortel om ein gong du blei positivt eller negativt overraska etter eit møte med ein person fordi du på førehand hadde trudd personen var annleis.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44726_12

Både myrtistel og veitistel kan være brysomme i kulturbeiter. De er toårige og danner rosett det første året. Andre året blomstrer de og sprer frø. De har mye torner og vrakes av beitedyr. Et tiltak mot tistel kan være å kutte av blomsterstand før frøspredning. Du kan også kjøre beitepusser.

Både myrtistel og vegtistel kan vere brysame i kulturbeite. Dei er toårige og dannar rosett det første året. Andre året blomstrar dei og spreier frø. Dei har mykje tornar og blir vraka av beitedyr. Eit tiltak mot tistel kan vere å kutte av blomsterstand før frøspreiing. Du kan òg køyre beitepussar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_article_44721_18

Uansett om arealet kun skal beites eller ha kombinert slått og beite, bør vi velge ei blanding av arter. Artene har forskjellige egenskaper og utfyller hverandre. For eksempel vil noen arter etablere seg raskt, mens andre kanskje bruker et år på å etablere seg. Andre eksempler på variasjon mellom arter er avling, varighet i enga og fôrkvalitet.

Anten arealet berre skal beitast eller ha kombinert slått og beite, bør vi velje ei blanding av artar. Artane har ulike eigenskapar og utfyller kvarandre. Til dømes vil nokon artar etablere seg raskt, mens andre kanskje bruker eit år på å etablere seg. Andre døme på variasjon mellom artar er avling, varigheit i enga og fôrkvalitet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]

nbnn_meta_44726_0

Et kulturbeite krever mer stell enn et utmarksbeite. Her rydder vi kratt og stein, gjødsler, sår og holder beitet i stand for å sikre godt fôr til dyra.

Eit kulturbeite krev meir stell enn eit utmarksbeite. Her ryddar vi kratt og stein, gjødslar, sår og held beitet i stand for å sikre godt fôr til dyra.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "originator", "name": "Trine Mangersnes" }, { "type": "cowriter", "name": "Inger Gilje Sporaland" } ]