id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_1239_5
|
sannsynlighet × konsekvens = risiko
|
sannsyn × konsekvens = risiko
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1241_1
|
Den vanligste formen for risikodeling er gjennom forsikring. Om den samme entreprenøren kjøper en ansvarsforsikring, kan det hende at han velger å gjennomføre jobben. Forsikringsselskapet vil stille krav om at alle rutiner følges, at personalet som gjør jobben, er kvalifisert, og at det er gjort elektroniske grunnpeilinger som skal hindre at det ligger ukjente ledningsnett der gravemaskinen skal arbeide. Til tross for disse tiltakene er det en reell risiko for at en uønsket hendelse kan oppstå, men det økonomiske ansvaret ligger nå hos forsikringsselskapet.
|
Den vanlegaste forma for risikodeling er gjennom forsikring. Om den same entreprenøren kjøper ei ansvarsforsikring, kan det hende at han vel å gjennomføre jobben. Forsikringsselskapet vil stille krav om at alle rutinar blir følgde, at personalet som gjer jobben, er kvalifisert, og at det er gjort elektroniske grunnpeilingar som skal hindre at det ligg ukjende leidningsnett der gravemaskina skal arbeide. Trass i desse tiltaka er det ein reell risiko for at ei uønskt hending kan oppstå, men det økonomiske ansvaret ligg no hos forsikringsselskapet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_meta_1231_0
|
Hvilke fysiske, tekniske og administrative sikkerhetstiltak bør en skobutikk ha?
|
Kva slags fysiske, tekniske og administrative tryggleikstiltak bør ein skobutikk ha?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_intro_1233_0
|
Sikkerhet ved arrangement er blitt en stadig viktigere del av arbeidet i sikkerhetsbransjen. Countryfestivalen i Seljord er en stor event.
|
Sikkerheit ved arrangement er blitt ein stadig viktigare del av arbeidet i sikkerheitsbransjen. Countryfestivalen i Seljord er ein stor event.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1233_0
|
Les artikkelen "Kjenner seg trygge på countryfestivalen" i avisa Varden.
|
Les artikkelen "Kjenner seg trygge på countryfestivalen" i avisa Varden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_meta_1237_0
|
Dra og slipp-oppgave om fysiske, tekniske eller administrative sikkerhetstiltak.
|
Dra og slepp-oppgåve om fysiske, tekniske eller administrative sikkerheitstiltak.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
}
] |
nbnn_meta_1230_0
|
Hva er viktige sikkerhetstiltak for Meny?
|
Hva er viktige sikkerhetstiltak for Meny?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_intro_1235_0
|
Du jobber hos Billettservice Norge AS. Billettservice Norge AS selger elektroniske billetter til forskjellige arrangementer. De har en interaktiv hjemmeside med en betalingsløsning. Ledelsen ønsker å utarbeide rutiner for sikkerhetskopiering av datainformasjon.
|
Du jobbar hos Billettservice Norge AS. Billettservice Norge AS sel elektroniske billettar til ulike arrangement. Dei har ei interaktiv heimeside med ei betalingsløysing. Leiinga ønskjer å utarbeide rutinar for sikkerheitskopiering av datainformasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_meta_1233_0
|
Sikkerhet ved arrangement er blitt en stadig viktigere del av arbeidet i sikkerhetsbransjen.
|
Sikkerheit ved arrangement er blitt ein stadig viktigare del av arbeidet i sikkerheitsbransjen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_intro_1242_0
|
I en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ser vi på antatt sannsynlighet for og antatte konsekvenser av ulike hendelser. I dette arbeidet tar vi i bruk formelen sannsynlighet x konsekvens = risiko og går systematisk til verks for å avdekke risiko.
|
I ein risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) ser vi på anteke sannsyn for og antekne konsekvensar av ulike hendingar. I dette arbeidet tek vi i bruk formelen sannsyn x konsekvens = risiko og går systematisk til verks for å avdekkje risiko.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_article_1239_1
|
Nå skal vi lære å gjøre dette systematisk, for systematisk risikovurdering er noe som går igjen i alt sikkerhetsarbeid.
|
No skal vi lære å gjere dette systematisk, for systematisk risikovurdering er noko som går att i alt tryggingsarbeid.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_article_1239_0
|
I dagliglivet vurderer vi ofte risiko uten å tenke over det, og setter inn passende tiltak: Vi gjør det i trafikken ved å se oss for og bruke bilbelte. Når det gjelder ting som er verdifulle for oss, gjør vi det for eksempel ved å låse sykkelen, ikke legge fra oss PC-en ubevoktet og generelt beskytte det som er vårt. Slik vurderer vi sannsynligheten for og konsekvensene av dem, og så setter vi inn passende tiltak for å forhindre hendelsene i dagligdagse situasjoner.
|
I dagleglivet vurderer vi ofte risiko utan å tenkje over det, og set inn passande tiltak: Vi gjer det i trafikken ved å sjå oss for og bruke bilbelte. Når det gjeld ting som er verdifulle for oss, gjer vi det til dømes ved å låse sykkelen, ikkje leggje frå oss PC-en utan tilsyn og generelt verne om det som er vårt. Slik vurderer vi sannsynet for og konsekvensane av dei, og så set vi inn passande tiltak for å forhindre hendingane i daglegdagse situasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1239_2
|
Hva er årsaken til at nesten alle bruker hjelm i alpinbakken? Ikke sjelden faller vi på langrennsski – uten at særlig mange bruker hjelm av den grunn. Mest sannsynlig ligger det en enkel risiko- og sårbarhetsanalyse bak dette valget. Den bygger på at sannsynligheten for fall er ganske lik, mens konsekvensene av et fall i alpinbakken er langt mer alvorlige enn konsekvensene av et fall i langrennssporet. Tiltaket de fleste alpinister velger, er hjelm.
|
Kva er årsaka til at nesten alle bruker hjelm i alpinbakken? Ikkje sjeldan fell vi på langrennsski – utan at særleg mange bruker hjelm av den grunnen. Mest sannsynleg ligg det ein enkel risiko- og sårbarheitsanalyse bak dette valet. Den byggjer på at sannsynet for fall er ganske lik, mens konsekvensane av eit fall i alpinbakken er langt meir alvorlege enn konsekvensane av eit fall i langrennssporet. Tiltaket dei fleste alpinistar vel, er hjelm.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_article_1243_2
|
Vanligvis sorterer vi uønskede hendelser i disse tre kategoriene:
|
Vanlegvis sorterer vi uønskte hendingar i desse tre kategoriane:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1241_4
|
Det er få eksempler på at norske bedrifter eller enkeltpersoner aksepterer risiko uten å sette inn tiltak for å redusere den.
|
Det er få døme på at norske bedrifter eller enkeltpersonar aksepterer risiko utan å setje inn tiltak for å redusere han.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1239_0
|
For å kunne si noe om risiko må vi beregne sannsynligheten for at uønskede hendelser skal skje, og hvilke konsekvenser de i så fall kan ha. Deretter kan vi sette inn tiltak for å forebygge de uønskede hendelsene som har størst risiko.
|
For å kunne seie noko om risiko må vi berekne sannsynet for at uønskte hendingar skal skje, og kva konsekvensar dei i så fall kan ha. Deretter kan vi setje inn tiltak for å førebyggje dei uønskte hendingane som har størst risiko.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1239_4
|
En risikovurdering er en vurdering av sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe, og hvilke konsekvenser den i så fall kan få.
|
Ei risikovurdering er ei vurdering av sannsynet for at ei uønskt hending kan hende, og kva konsekvensar ho i så fall kan få.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1242_1
|
I en risiko- og sårbarhetsanalyse kartlegger bedriften ulike uønskede hendelser som kan inntreffe. Noen kaller dette arbeidet, som ofte blir ledet av sikkerhetsansvarlige, for «etterpåklokskap i forkant av en uønsket hendelse». Samtidig er det viktig at den enkelte ansatte får være med og vurdere sitt eget arbeidsfelt og sitt eget arbeidsmiljø. Den som utfører det daglige arbeidet, har ofte best innsikt i sannsynligheten for og konsekvensene av ulike hendelser i arbeidsoppgavene sine. Det samme prinsippet ligger til grunn for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) i den enkelte bedrift. Om man involverer dem som arbeider tettest på en situasjon, vil de ansatte føle eierskap og ansvar.
|
I ein risiko- og sårbarheitsanalyse kartlegg bedrifta ulike uønskte hendingar som kan skje. Somme kallar dette arbeidet, som ofte blir leia av sikkerheitsansvarlege, for «etterpåklokskap i forkant av ei uønskt hending». Samtidig er det viktig at den enkelte tilsette får vere med og vurdere sitt eige arbeidsfelt og sitt eige arbeidsmiljø. Den som utfører det daglege arbeidet, har ofte best innsikt i sannsynet for og konsekvensane av ulike hendingar i arbeidsoppgåvene sine. Det same prinsippet ligg til grunn for arbeidet med helse, miljø og sikkerheit (HMS) i den enkelte bedrifta. Om ein involverer dei som arbeider tettast på ein situasjon, vil dei tilsette kjenne eigarskap og ansvar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1244_0
|
Når vi beregner konsekvenser, vurderer vi hvilke negative følger en uønsket hendelse kan få. Vi vil ofte vurdere den økonomiske verdien av disse følgene. Her skal vi se på økonomiske konsekvenser, men konsekvenser kan også vurderes ut fra personskade, miljø eller materielle skader.
|
Når vi bereknar konsekvensar, vurderer vi kva for negative følgjer ei uønskt hending kan få. Vi vil ofte vurdere den økonomiske verdien av desse følgjene. Her skal vi sjå på økonomiske konsekvensar, men konsekvensar kan òg vurderast ut frå personskade, miljø eller materielle skadar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_intro_1253_0
|
Oppgaven tar for seg fire ulike måter å håndtere risiko på.
|
Oppgåva tek for seg fire ulike måtar å handtere risiko på.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1279_0
|
Tidligere var trusselvurderingen på nasjonalt nivå preget av militære vurderinger. Den kalde krigen mellom NATO-landene og Warszawapakt-landene krevde militær grensekontroll og beredskap mot invasjon.
|
Tidlegare var trusselvurderinga på nasjonalt nivå prega av militære vurderingar. Den kalde krigen mellom NATO-landa og Warszawapakt-landa kravde militær grensekontroll og beredskap mot invasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1241_3
|
Et eksempel på det er trafikksikkerhetsarbeidet. Både bilfabrikanter, veimyndigheter, politiet, bedrifter og enkeltpersoner iverksetter ulike tiltak for å gjøre det så trygt som mulig å bevege seg i trafikken. En rekke tiltak rettet mot blant annet bedre veier, fysiske skiller mellom myke og harde trafikanter, sikrere biler og mer bevisste bilførere har ført til en betydelig reduksjon i antall skadde og drepte i trafikken, samtidig som antall trafikanter har økt.
|
Eit døme på det er trafikksikkerheitsarbeidet. Både bilfabrikantar, vegmyndigheiter, politiet, bedrifter og enkeltpersonar set i verk ulike tiltak for å gjere det så trygt som mogleg å bevege seg i trafikken. Ei rekkje tiltak retta mot mellom anna betre vegar, fysiske skilje mellom mjuke og harde trafikantar, sikrare bilar og meir bevisste bilførarar har ført til ein betydeleg reduksjon i talet på skadde og drepne i trafikken, samtidig som talet på trafikantar har auka.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1220_0
|
Alarmer kan installeres slik at de varsler om innbrudd, bevegelser, brann, gass, vann, overfall og ran. Fordelen med alarmer er at de gir signal om at noen bryter opp en dør eller et vindu. Da kan utrykningen skje raskt, og det vet også innbruddstyven. Alarmer virker derfor avskrekkende. Det finnes flere typer alarmer. De er stort sett bygd opp av et sentralt apparat som igjen er koplet til ulike detektorer. Detektorene sender et signal til sentralapparatet, som tolker signalet og sender videre et signal om «utløst alarm» til en betjent alarmstasjon. Samtidig går sirenen.
|
Alarmar kan installerast slik at dei varslar om innbrot, rørsler, brann, gass, vatn, overfall og ran. Fordelen med alarmar er at dei gir signal om at nokon bryt opp ei dør eller eit vindauge. Då kan utrykkinga skje raskt, og det veit også innbrotstjuven. Alarmar verkar derfor avskrekkande. Det finst fleire typar alarmar. Dei er stort sett bygde opp av eit sentralt apparat som i sin tur er kopla til ulike detektorar. Detektorane sender eit signal til sentralapparatet, som tolkar signalet og sender vidare eit signal om «utløyst alarm» til ein bemanna alarmstasjon. Samstundes går sirena.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1241_6
|
Et mer alvorlig eksempel er gjenvinning av gamle skip. I land som Indonesia og Filippinene er det store selskap som tar imot utrangerte skip. Skipene kjører i maksimal fart opp på land, og mannskap med skjærebrennere og annet utstyr skjærer ned og demonterer utstyr fra skipene. De ansatte har ofte minimalt med sikringsutstyr, miljøfarlige stoffer går rett i grunnen og i havet, og mange utsettes for ulykker. Når rederier fra rike land velger å gjenvinne skipene sine i fattige land uten våre krav til helse, miljø og sikkerhet, kan vi kanskje si at disse aksepterer risiko framfor å sette inn tiltak.
|
Eit meir alvorleg døme er gjenvinning av gamle skip. I land som Indonesia og Filippinane er det store selskap som tek imot utrangerte skip. Skipa køyrer i maksimal fart opp på land, og mannskap med skjerebrennarar og anna utstyr skjer ned og demonterer utstyr frå skipa. Dei tilsette har ofte minimalt med sikringsutstyr, miljøfarlege stoff går rett i grunnen og i havet, og mange blir utsette for ulykker. Når reiarlag frå rike land vel å gjenvinne skipa sine i fattige land utan våre krav til helse, miljø og sikkerheit, kan vi kanskje seie at dei aksepterer risiko framfor å setje inn tiltak.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1242_3
|
En slik vektlegging av sikkerhet kom for alvor med utbyggingen av olje- og gassindustrien på 1970- og 1980-tallet. Mange norske bedrifter opplevde da at oppmerksomheten rundt sikkerhet ble dramatisk endret. Før den tid hadde landbruk, fiske, transport og store deler av industrien en sikkerhetskultur som aksepterte langt høyere risiko enn det olje- og gassindustrien gjorde.
|
Ei slik vektlegging av sikkerheit kom for alvor med utbygginga av olje- og gassindustrien på 1970- og 1980-talet. Mange norske bedrifter opplevde då at merksemda rundt sikkerheit blei dramatisk endra. Før den tida hadde landbruk, fiske, transport og store delar av industrien ein sikkerheitskultur som aksepterte langt høgare risiko enn det olje- og gassindustrien gjorde.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1241_2
|
Dette er den vanligste situasjonen for norske bedrifter. Vi vil veldig ofte måtte leve med risiko, men vi gjør vårt ytterste for å redusere den. Både på samfunns- og bedriftsnivå vurderer vi en rekke sikkerhetstiltak som skal redusere risikoen til et nivå vi kan godta.
|
Dette er den vanlegaste situasjonen for norske bedrifter. Vi vil svært ofte måtte leve med risiko, men vi gjer det vi kan for å redusere han. Både på samfunns- og bedriftsnivå vurderer vi ei rekkje sikringstiltak som skal redusere risikoen til eit nivå vi kan godta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_intro_1254_0
|
Når vi skal foreta en risikoanalyse, starter vi med å kartlegge mulige uønskede hendelser. Oppgaven tar for seg risikovurdrering i en skatebutikk.
|
Når vi skal foreta ein risikoanalyse, startar vi med å kartleggje moglege uønskte hendingar. Oppgåva tek for seg risikovurdering i ein skatebutikk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1242_7
|
Luftfarten har lang tradisjon for å legge stor vekt på sikkerhet. Om du for eksempel arbeider i Norwegian som lærling i reiselivsfaget, kan du oppleve at en fartsbot eller et annet lovbrudd på rullebladet ditt, kan hindre deg i å få sikkerhetsklarering for å arbeide på en flyplass.
|
Luftfarten har lang tradisjon for å leggje stor vekt på sikkerheit. Om du til dømes arbeider i Norwegian som lærling i reiselivsfaget, kan du oppleve at ei fartsbot eller eit anna lovbrot på rullebladet ditt, kan hindre deg i å få sikkerheitsklarering for å arbeide på ein flyplass.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1212_10
|
Det er viktig med god belysning ute og inne. Lys kan slås på ved hjelp av sensorer. Et utelys som automatisk slår seg på ved bevegelse når det er mørkt, kan virke avskrekkende på innbruddstyver eller en som er ute etter å gjøre hærverk. Godt lys er også viktig sammen med videokameraer.
|
Det er viktig med god belysning ute og inne. Lys kan slåast på ved hjelp av sensorar. Eit utelys som automatisk slår seg på ved rørsle når det er mørkt, kan verke avskrekkande på innbrotstjuvar eller ein som er ute etter å gjere hærverk. Godt lys er òg viktig saman med videokamera.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1212_12
|
Skap er en verdioppbevaringsenhet. Bedrifter ønsker å sikre ulike gjenstander eller papirer, og avhengig av hva man skal sikre, velger man mellom ulike typer av skap som verdiskap (safe), brannskap, dataskap (som også bør være brannsikkert), arkivskap eller sikkerhetsskap.
|
Skap er ei verdioppbevaringseining. Bedrifter ønskjer å sikre ulike gjenstandar eller papir, og avhengig av kva ein skal sikre, vel ein mellom ulike typar av skap som verdiskap (safe), brannskap, dataskap (som også bør vere brannsikkert), arkivskap eller sikkerheitsskap.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1242_2
|
Når en bedrift skal lage en ROS-analyse for første gang, vil de gjerne bruke dette arbeidet som utgangspunkt for å skape en bred sikkerhetskultur hos eiere, ledelse, ansatte og samarbeidspartnere.
|
Når ei bedrift skal lage ein ROS-analyse for første gong, vil dei gjerne bruke dette arbeidet som utgangspunkt for å skape ein brei sikkerheitskultur hos eigarar, leiing, tilsette og samarbeidspartnarar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1244_1
|
Grad av konsekvens
|
Grad av konsekvens
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_article_1242_0
|
Det er ingen fasit på disse spørsmålene – de varierer både med bedrift og med type hendelse. Bedriftens mulighet for å dekke all risiko med tiltak varierer også. Noen har store økonomiske ressurser og høy kompetanse, andre mangler både penger og eksperter og må nøye seg med å dekke det mest kritiske. Utover i denne delen skal du lære mer om ulike former for risiko, tiltak for å dempe risiko og risiko- og sårbarhetsanalyse.
|
Det er ingen fasit på desse spørsmåla – dei varierer både med bedrift og med type hending. Moglegheita til bedrifta for å dekkje all risiko med tiltak varierer òg. Somme har store økonomiske ressursar og høg kompetanse, andre manglar både pengar og ekspertar og må nøye seg med å dekkje det mest kritiske. Utover i denne delen skal du lære meir om ulike former for risiko, tiltak for å dempe risiko og risiko- og sårbarheitsanalyse.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1243_3
|
Mange uønskede hendelser vil være en kombinasjon av de tre kategoriene. Det gjør dem naturlig nok enda mer alvorlige.
|
Mange uønskte hendingar vil vere ein kombinasjon av dei tre kategoriane. Det gjer dei naturleg nok endå meir alvorlege.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_6
|
Når noen med en sterk religiøs overbevisning aktivt bruker trusler og vold for å forhindre andre i å leve ut sin overbevisning, snakker vi om religiøs ekstremisme. Flere alvorlige terrorhandlinger knyttes til ytterliggående muslimske grupperinger som IS (Den islamske staten), Boko Haram og al-Qaida.
|
Når nokon med ei sterk religiøs overtyding aktivt bruker truslar og vald for å hindre andre i å leve ut si overtyding, snakkar vi om religiøs ekstremisme. Fleire alvorlege terrorhandlingar blir knytte til ytterleggåande muslimske grupperingar som IS (Den islamske staten), Boko Haram og al-Qaida.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_meta_1242_0
|
Her skal du lære mer om ulike former for risiko, tiltak for å dempe risiko og risiko- og sårbarhetsanalyse.
|
Her skal du lære meir om ulike former for risiko, tiltak for å dempe risiko og risiko- og sårbarheitsanalyse.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1242_4
|
Hovedmålet med risiko- og sårbarhetsanalyser er å unngå uønskede hendelser. Om uhellet likevel skulle være ute, er måten man reagerer på, viktig. Olje- og gassindustrien har en kultur der små og store hendelser granskes for å avdekke avvik, noe som kan forbedre sikkerheten i hele bransjen.
|
Hovudmålet med risiko- og sårbarheitsanalysar er å unngå uønskte hendingar. Om uhellet likevel skulle vere ute, er måten ein reagerer på, viktig. Olje- og gassindustrien har ein kultur der små og store hendingar blir granska for å avdekkje avvik, noko som kan forbetre sikkerheita i heile bransjen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1243_0
|
Veldig mye kan gå galt, og vi kan bruke ulike kilder for å finne mulige uønskede hendelser. Noen slike kilder er:
|
Svært mykje kan gå gale, og vi kan bruke ulike kjelder for å finne moglege uønskte hendingar. Nokre slike kjelder er:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1244_6
|
Noe økonomisk tap og/eller noe skade på mennesker
|
Noko økonomisk tap og/eller noko skade på menneske
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_meta_1221_0
|
Er hjemmet ditt godt nok sikret? Oppgaven under skal hjelpe deg til å tenke gjennom og komme med forslag til sikkerhetstiltak.
|
Er heimen din godt nok sikra? Oppgåva under skal hjelpe deg til å tenkje gjennom og komme med forslag til tryggingstiltak.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_meta_1244_0
|
Når vi beregner konsekvenser, vurderer vi hvilke negative følger en uønsket hendelse kan få.
|
Når vi bereknar konsekvensar, vurderer vi kva for negative følgjer ei uønskt hending kan få.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_meta_1248_0
|
Oppgave som tar for seg uønskede hendelser i en dagligvarebutikk.
|
Oppgåve som tek for seg uønskte hendingar i ein daglegvarebutikk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_4
|
Fare for terror kan også påvirke omsetningen til virksomheter, spesielt innenfor reiselivsbransjen. Hoteller kan for eksempel erfare at besøkstallene går ned ved terrorfrykt, mens en opplevelse av trygghet kan ha motsatt effekt. Uansett vil oppmerksomheten rundt terror i verden føre til at gjestene etterspør høy sikkerhet og ønsker informasjon om lokale tiltak.
|
Fare for terror kan òg påverke omsetninga til verksemder, spesielt innanfor reiselivsbransjen. Hotell kan til dømes erfare at besøkstala går ned ved terrorfrykt, mens ei oppleving av tryggleik kan ha den motsette effekten. Uansett vil merksemda rundt terror i verda føre til at gjestane etterspør høg tryggleik og ønskjer informasjon om lokale tiltak.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_meta_1254_0
|
Oppgave som tar for seg risikovurdrering i en skatebutikk.
|
Oppgåve som tek for seg risikovurdering i ein skatebutikk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_meta_1251_0
|
Oppgave som tar for seg risikovurdrering i en gullsmedbutikk.
|
Oppgåve som tek for seg risikovurdering på ein gullsmedbutikk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_10
|
PST utarbeider regelmessig en trusselvurdering, minimum en gang i året, hvor de fastsetter hvor høy trusselen for terror i Norge er. I 2021 er trusselnivået vurdert til å være moderat, jf. trusselskalaen til PST.
|
PST utarbeider regelmessig ei trusselvurdering, minimum ein gong i året, der dei fastset kor høg trusselen for terror i Noreg er. I 2021 er trusselnivået vurdert til å vere moderat, jf. trusselskalaen til PST.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1243_0
|
Når vi skal gjennomføre en risikoanalyse, starter vi med å kartlegge mulige uønskede hendelser.
|
Når vi skal gjennomføre ein risikoanalyse, startar vi med å kartleggje moglege uønskte hendingar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1220_4
|
Når det blir oppdaget røyk, går det et signal til sentralapparatet, som sender signalet videre. Det utløser en aksjon i form av varsling, utrykning av vektere eller tilkalling av brannvesenet.
|
Når det blir oppdaga røyk, går det eit signal til sentralapparatet, som sender signalet vidare. Det utløyser ein aksjon i form av varsling, utrykking av vektarar eller tilkalling av brannstellet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_meta_1253_0
|
Oppgave som tar for seg fire ulike måter å håndtere risiko på.
|
Oppgåve som tek for seg fire ulike måtar å handtere risiko på.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_article_1279_2
|
Organisert internasjonal kriminalitet utgjør også en trussel. Et eksempel er rans- og tyveribander som har spesialisert seg på enkelte bransjer og typer butikker. Når en lærling i salgsfaget skal vurdere sikkerhetstiltak mot ran og tyveri, vil myndighetenes vurdering av trusselbildet når det gjelder slik kriminalitet, være en del av grunnlaget.
|
Organisert internasjonal kriminalitet utgjer også ein trussel. Eit døme er rans- og tjuveribandar som har spesialisert seg på enkelte bransjar og typar butikkar. Når ein lærling i salsfaget skal vurdere sikkerheitstiltak mot ran og tjuveri, vil vurderinga av trusselbiletet når det gjeld slik kriminalitet, vere ein del av grunnlaget.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1251_0
|
Når vi skal foreta en risikoanalyse, starter vi med å kartlegge mulige uønskede hendelser. Oppgaven tar for seg risikovurdrering i en gullsmedbutikk.
|
Når vi skal foreta ein risikoanalyse, startar vi med å kartleggje moglege uønskte hendingar. Oppgåva tek for seg risikovurdering på ein gullsmedbutikk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1248_0
|
Når vi skal foreta en risikoanalyse, starter vi med å kartlegge mulige uønskede hendelser. Oppgaven tar for seg uønskede hendelser i en dagligvarebutikk.
|
Når vi skal foreta ein risikoanalyse, startar vi med å kartleggje moglege uønskte hendingar. Oppgåva tek for seg uønskte hendingar i ein daglegvarebutikk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1280_0
|
Det kan være vanskelig å gi en nøyaktig definisjon av terror. Heller ikke medlemslandene i FN har klart å samle seg om en klar definisjon, men i utkastet til en konvensjon som forbyr terrorisme, sier de at terrorisme handler om
|
Det kan vere vanskeleg å gi ein nøyaktig definisjon av terror. Heller ikkje medlemslanda i FN har klart å samle seg om ein klar definisjon, men i utkastet til ein konvensjon som forbyr terrorisme, seier dei at terrorisme handlar om
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1279_3
|
Et annet eksempel er at lærlingene i IKT-servicefaget ofte har en helt sentral rolle i å lære de ansatte gode rutiner for dokumentsikring og bruk av passord. Dårlige rutiner kan åpne for industrispionasje fra fremmede makter eller konkurrenter i andre land. I den siste trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ble det advart spesielt mot industrispionasje i olje- og energisektoren.
|
Eit anna døme er at lærlingane i IKT-servicefaget ofte har ei heilt sentral rolle i å lære dei tilsette gode rutinar for dokumentsikring og bruk av passord. Dårlege rutinar kan opne for industrispionasje frå framande makter eller konkurrentar i andre land. I den siste trusselvurderinga frå Politiets tryggingsteneste (PST) blei det åtvara spesielt mot industrispionasje i olje- og energisektoren.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1280_13
|
Kort forklaring
|
Kort forklaring
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1284_1
|
Du har kanskje sett bildet av Kong Olav som løser billett på trikken under oljekrisen på 1970-tallet. Mange i utlandet reagerte på at kongen kunne reise fritt rundt uten livvakter. Svaret var at kongen hadde 4 millioner livvakter, det vil si alle nordmenn. Mange år senere ble Sveriges statsminister Olof Palme skutt på åpen gate da han – uten livvakter – var på vei hjem fra kino med sin kone.
|
Du har kanskje sett biletet av Kong Olav som løyser billett på trikken under oljekrisa på 1970-talet. Mange i utlandet reagerte på at kongen kunne reise fritt rundt utan livvakter. Svaret var at kongen hadde 4 millionar livvakter, det vil seie alle nordmenn. Mange år seinare blei Sveriges statsminister Olof Palme skoten på open gate då han – utan livvakter – var på veg heim frå kino med kona si.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1280_5
|
Ofte ser vi at terror utføres av mennesker med ekstreme meninger og holdninger. Terror er altså sterkt knyttet til ekstremisme. La oss se på de viktigste formene for ekstremisme.
|
Ofte ser vi at terror blir utført av menneske med ekstreme meiningar og haldningar. Terror er altså sterkt knytt til ekstremisme. La oss sjå på dei viktigaste formene for ekstremisme.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1286_0
|
Hvilke trusler som finnes mot Norge som nasjon, varierer over tid. Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) utarbeider årlige rapporter med sine trussel- og risikovurderinger.
|
Kva for truslar som finst mot Noreg som nasjon, varierer over tid. Både Politiets tryggingsteneste (PST), Etterretningstenesta (E-tenesta) og Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) utarbeider årlege rapportar med sine trussel- og risikovurderingar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1236_0
|
Datasystemer gjør oss mer sårbare enn før.
|
Datasystem gjer oss meir sårbare enn før.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_intro_1220_0
|
Med tekniske sikkerhetstiltak tenker vi på de tekniske løsningene vi kan bruke for å hindre eller redusere tap av liv og verdier. Eksempler på tekniske sikkerhetstiltak er alarmer og kameraovervåking.
|
Med tekniske tryggingstiltak tenkjer vi på dei tekniske løysingane vi kan bruke for å hindre eller redusere tap av liv og verdiar. Eksempel på tekniske tryggingstiltak er alarmar og kameraovervaking.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_7
|
Høyreekstremisme finner vi hos grupper og enkeltpersoner som står langt til høyre politisk. Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er trusselen fra høyreekstreme i Norge økende. Her hjemme kjenner vi alle sammen godt til angrepet på Utøya og Regjeringskvartalet i 2011. I andre land har det vært flere tilfeller de senere årene med høyreekstreme enkeltpersoner som har utøvd terror ved for eksempel å skyte eller kjøre inn i folkemengder.
|
Høgreekstremisme finn vi hos grupper og enkeltpersonar som står langt til høgre politisk. Ifølgje Politiets tryggingsteneste (PST) er trusselen frå høgreekstreme i Noreg aukande. Her heime kjenner vi alle saman godt til angrepet på Utøya og Regjeringskvartalet i 2011. I andre land har det vore fleire tilfelle dei seinare åra med høgreekstreme enkeltpersonar som har utøvd terror ved til dømes å skyte eller køyre inn i folkemengder.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_11
|
Nivå
|
Nivå
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_8
|
Venstreekstremisme finner vi blant dem som står langt til venstre politisk. PST vurderer terrortrusselen fra venstreekstreme som svært liten i Norge.
|
Venstreekstremisme finn vi blant dei som står langt til venstre politisk. PST vurderer terrortrusselen frå venstreekstreme som svært liten i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_9
|
I Europa var venstreekstremisme mer utbredt i 1960- og 1970-årene, ofte med utspring i marxismen.
|
I Europa var venstreekstremisme meir utbreidd i 1960- og 1970-åra, ofte med utspring i marxismen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1222_10
|
Slik intelligent kameraovervåking kan også tolke selve bildet. Det vil si at kameraet kan avsløre om det er et dyr eller et menneske som beveger seg i sonen. Avanserte kameraer kan også overføre bilder til alarmstasjoner. Dette brukes av bedrifter som ønsker 24 timers overvåking. Etter stengetid overtar da kameraene og personalet på alarmstasjonen. Du kan eventuelt laste ned bilder fra slike kameraer til smarttelefonen din. Da kan du sitte hvor som helst i verden og se hva som skjer hjemme eller på jobben.
|
Slik intelligent kameraovervaking kan også tolke sjølve biletet. Det vil seie at kameraet kan avdekkje om det er eit dyr eller eit menneske som lear på seg i sona. Avanserte kamera kan òg overføre bilete til alarmstasjonar. Det blir brukt av bedrifter som ønskjer 24 timars overvaking. Etter stengjetid overtek så kamera og personalet på alarmstasjonen. Du kan eventuelt laste ned bilete frå slike kamera til smarttelefonen din. Då kan du sitje kvar som helst i verda og sjå kva som skjer heime eller på jobben.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1222_9
|
Eldre kameraovervåkingssystemer bestod av et kamera koplet til en monitor, der en person fulgte med på det som skjedde på skjermen. Nyere overvåkingskameraer kan ha programvare som gjenkjenner et ansikt som er forhåndsprogrammert. Dersom politiet leter etter en bestemt person som har rømt, kan dette være en mulig løsning. De skanner da inn bildet av den de leter etter, og programmerer kameraovervåkingssentralen til å kjenne igjen personen. Dersom personen kommer inn i kamerasonen, går alarmen.
|
Eldre kameraovervakingssystem hadde eit kamera kopla til ein monitor, der ein person følgde med på det som skjedde på skjermen. Nyare overvakingskamera kan ha programvare som kjenner att eit ansikt som er programmert på førehand. Dersom politiet leiter etter ein konkret person som har rømt, kan dette vere ei mogleg løysing. Dei skannar då inn biletet av den dei leiter etter, og programmerer kameraovervakingssentralen til å kjenne att personen. Dersom personen kjem inn i kamerasona, går alarmen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1280_19
|
Flere aktører har evne og vilje til å gjennomføre terror i Norge.
|
Fleire aktørar har evne og vilje til å gjennomføre terror i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_intro_1280_0
|
Masseskytingen på Utøya i 2011 er den mest alvorlige terrorhendelsen vi har hatt i Norge. Terror er bruk av vold med mål om å skape frykt og uro for å fremme egne interesser. Terror har blitt en del av trusselbildet som må utredes og beskrives i beredskapsplaner.
|
Masseskytinga på Utøya i 2011 er den mest alvorlege terrorhendinga vi har hatt i Noreg. Terror er bruk av vald med mål om å skape frykt og uro for å fremje eigne interesser. Terror har blitt ein del av trusselbiletet som må greiast ut og beskrivast i beredskapsplanar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1284_2
|
I dag regnes det ikke lenger som forsvarlig å la representanter for kongehuset eller regjeringen bevege seg i offentligheten uten sikkerhetstiltak.
|
I dag er det ikkje lenger rekna som forsvarleg å la representantar for kongehuset eller regjeringa bevege seg offentleg utan sikkerheitstiltak.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1244_0
|
Når vi skal bruke konsekvenser til å beregne risiko, vurderer vi alvorlighetsgraden ved de ulike hendelsene. Nedenfor ser du et eksempel på hvordan konsekvens kan graderes.
|
Når vi skal bruke konsekvensar til å berekne risiko, vurderer vi alvorsgrada ved dei ulike hendingane. Nedanfor ser du eit døme på korleis konsekvens kan graderast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_29
|
FN-sambandet (2020, 14. september). Ekstremisme og terrorisme. FN-sambandet. https://www.fn.no/tema/konflikt-og-fred/ekstremisme-og-terrorisme
|
FN-sambandet (2020, 14. september). Ekstremisme og terrorisme. FN-sambandet. https://www.fn.no/tema/konflikt-og-fred/ekstremisme-og-terrorisme
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_21
|
MODERAT terrortrussel
|
MODERAT terrortrussel
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_22
|
Én eller flere aktører kan ha evne og vilje til å gjennomføre terror i Norge.
|
Éin eller fleire aktørar kan ha evne og vilje til å gjennomføre terror i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_25
|
Enkelte aktører kan ha vilje til å gjennomføre terror, men mangler evne til å gjennomføre planene.
|
Enkelte aktørar kan ha vilje til å gjennomføre terror, men manglar evne til å gjennomføre planane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1224_2
|
Den løpende sikkerhetsvurderingen er ledelsens ansvar. Ledelsen kan ivareta sikkerheten ved å ansette en egen sikkerhetsansvarlig. Den sikkerhetsansvarlige følger med på at bedriftens risikoanalyser alltid er oppdatert. Dette kan for eksempel gjøres ved at sikkerhetsansvarlig har møter med de ansatte med jevne mellomrom. Da kan de sammen vurdere sikkerhetstiltakene og sette i verk nye tiltak dersom konsekvensene og sannsynligheten for innbrudd eller liknende har økt.
|
Den løpande sikkerheitsvurderinga er leiinga sitt ansvar. Leiinga kan ta vare på sikkerheita ved å tilsetje ein eigen sikkerheitsansvarleg. Den sikkerheitsansvarlege følger med på at risikoanalysane til bedrifta alltid er oppdaterte. Dette kan til dømes gjerast ved at sikkerheitsansvarleg har møte med dei tilsette med jamne mellomrom. Då kan dei saman vurdere sikkerheitstiltaka og setje i verk nye tiltak dersom konsekvensane og sannsynet for innbrot eller liknande har auka.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_18
|
HØY terrortrussel
|
HØG terrortrussel
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1242_5
|
Når en bedrift opplever uønskede hendelser, blir de vurdert opp mot bedriftens risiko- og sårbarhetsanalyse, beredskapsplaner og daglige rutiner. Ofte fører en hendelse til nye eller justerte tiltak som skal sørge for at det ikke skjer på nytt.
|
Når ei bedrift opplever uønskte hendingar, blir dei vurderte opp mot risiko- og sårbarheitsanalysen av bedrifta, beredskapsplanar og daglege rutinar. Ofte fører ei hending til nye eller justerte tiltak som skal sørgje for at det ikkje skjer på nytt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_27
|
INGEN kjent terrortrussel
|
INGEN kjend terrortrussel
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1284_0
|
Flere offentlige aktører har en rolle i arbeidet med å avdekke og hindre fiendtlige handlinger mot norske borgere, bedrifter og institusjoner:
|
Fleire offentlege aktørar har ei rolle i arbeidet med å avdekkje og hindre fiendtlege handlingar mot norske borgarar, bedrifter og institusjonar:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1284_3
|
Kronprins Haakon Magnus besøker jevnlig norske skoler. Før et slikt besøk går representanter for sikkerhetsstaben hans gjennom den aktuelle skolen, vurderer hvor det er tryggest å gå, og sjekker data fra for eksempel PST om eventuell mistenkelig aktivitet og kjent ekstremisme i det aktuelle området. Væpnede vakter er vanligvis til stede under besøket.
|
Kronprins Haakon Magnus besøkjer jamleg norske skular. Før eit slikt besøk går representantar for sikkerheitsstaben hans gjennom den aktuelle skulen, vurderer kvar det er tryggast å gå, og sjekkar data frå til dømes PST om eventuell mistenkjeleg aktivitet og kjend ekstremisme i det aktuelle området. Væpna vakter er vanlegvis til stades under besøket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1280_28
|
Det pågår ulike typer aktivitet i ekstreme miljøer, men det foreligger ingen kjennskap til aktører som har vilje til å gjennomføre terror i Norge.
|
Det går føre seg ulike typar aktivitet i ekstreme miljø, men det finst ingen kjennskap til aktørar som har vilje til å gjennomføre terror i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1225_3
|
Mange bedrifter har i dag et elektronisk system. Da må de også ivareta IKT-sikkerheten. Om du mister en nøkkel eller et kort, må du gi beskjed til den ansvarlige. Det samme gjelder dersom du har mistanke om at nøkler eller kort er kommet på avveie.
|
Mange bedrifter har i dag eit elektronisk system. Då må dei òg vareta IKT-sikkerheita. Om du mister ein nøkkel eller eit kort, må du gi beskjed til den ansvarlege. Det same gjeld dersom du har mistanke om at nøklar eller kort har kome på avvegar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_meta_1280_0
|
Terror er bruk av vold med mål om å skape frykt og uro for å fremme egne interesser. Terrorfrykt og terrorfare har blitt en del av hverdagen.
|
Terror er bruk av vald med mål om å skape frykt og uro for å fremje eigne interesser. Terrorfrykt og terrorfare har blitt ein del av kvardagen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1243_1
|
Det er sjelden en enkelt person eller en liten arbeidsgruppe kan skaffe seg oversikt over alle mulige hendelser alene. I en slik kartlegging vil det ofte være nødvendig å analysere hver eneste arbeidsoperasjon for å se om det er risiko for uønskede hendelser. Da er det vanligvis mest effektivt å spørre den som utfører arbeidsoperasjonen.
|
Det er sjeldan ein enkelt person eller ei lita arbeidsgruppe kan skaffe seg oversikt over alle moglege hendingar åleine. I ei slik kartlegging vil det ofte vere nødvendig å analysere kvar einaste arbeidsoperasjon for å sjå om det er risiko for uønskte hendingar. Då er det vanlegvis mest effektivt å spørje den som utfører arbeidsoperasjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1242_6
|
Når vi opplever store ulykker, gjerne med tap av menneskeliv, blir disse vanligvis gransket for å finne årsaker og ansvar. Luftfarten og olje- og gassindustrien har lenge hatt egne granskningskommisjoner for alvorlige ulykker. I dag har også veitrafikken en tilsvarende granskningskommisjon som skal sørge for at vi lærer mest mulig av de mest alvorlige ulykkene.
|
Når vi opplever store ulykker, gjerne med tap av menneskeliv, blir desse vanlegvis granska for å finne årsaker og ansvar. Luftfarten og olje- og gassindustrien har lenge hatt eigne granskingskommisjonar for alvorlege ulykker. I dag har òg vegtrafikken ein tilsvarande granskingskommisjon som skal sørgje for at vi lærer mest mogleg av dei mest alvorlege ulykkene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1292_4
|
Gruppeoppgave: jobb to og to
|
Gruppeoppgåve: jobb to og to
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1286_0
|
"Det er en urolig tid. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er i endring og stiller krav til samfunnets tilpasningsevne. Krig, konflikt og rivalisering i verden vil fortsette å sette sitt preg på trusselbildet i Norge", sier PST-sjef Beate Gangås i forordet til Nasjonal trusselvurdering 2025.
|
"Det er en urolig tid. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er i endring og stiller krav til samfunnets tilpasningsevne. Krig, konflikt og rivalisering i verden vil fortsette å sette sitt preg på trusselbildet i Norge", seier PST-sjef Beate Gangås i forordet til Nasjonal trusselvurdering 2025.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1284_0
|
Tidligere kunne både sivile og myndighetspersoner bevege seg fritt uten å føle seg truet. Til tross for at vi har flere aktører som verner oss, er situasjonen i dag noe annerledes.
|
Tidlegare kunne både sivile og myndigheitspersonar bevege seg fritt utan å føle seg trua. Trass i at vi har fleire aktørar som vernar oss, er situasjonen i dag noko annleis.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1286_8
|
PST: Nasjonal trusselvurdering 2025
|
PST: Nasjonal trusselvurdering 2025
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1286_1
|
I rapportene utredes det for sannsynligheten for ulike trusler og risikoer som kan få store samfunnsmessige konsekvenser. Trusselvurdering er blant annet knyttet til terror, spionasje og trusler mot myndighetspersoner.
|
I rapportane blir det greidd ut om sannsynet for ulike truslar og risikoar som kan få store samfunnsmessige konsekvensar. Trusselvurdering er mellom anna knytt til terror, spionasje og truslar mot styresmaktspersonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
nbnn_article_1286_9
|
E-tjenesten: FOKUS 2025
|
E-tenesta: FOKUS 2025
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1286_3
|
Russland og Kina blir trukket fram som den største trusselen mot norske interesser. Terrortrusselen mot Norge blir vurdert som moderat, med ekstrem islamisme og høyreekstremisme som de to største trusselfaktorene.
|
Russland og Kina blir trekte fram som den største trusselen mot norske interesser. Terrortrusselen mot Noreg blir vurdert som moderat, med ekstrem islamisme og høyreekstremisme som dei to største trusselfaktorane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1291_0
|
Flere offentlige aktører har som oppgave å avdekke og hindre fiendtlige handlinger mot norske borgere, bedrifter og institusjoner. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ansvaret for sivile trusselvurderinger, spesielt når det gjelder terror og industrispionasje.
|
Fleire offentlege aktørar har som oppgåve å avdekkje og hindre fiendtlege handlingar mot norske borgarar, bedrifter og institusjonar. Politiets tryggingsteneste (PST) har ansvaret for sivile trusselvurderingar, spesielt når det gjeld terror og industrispionasje.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1286_2
|
PST, E-tjenesten og NSM sine årlige rapporter om trusselvurderinger utfyller hverandre og gir et samlet trusselbilde for Norge. Du finner lenker til de siste rapportene deres nederst på siden.
|
PST, E-tenesta og NSM sine årlege rapportar om trusselvurderingar utfyller kvarandre og gir eit samla trusselbilete for Noreg. Du finn lenker til dei siste rapportane deira nedst på sida.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
}
] |
nbnn_meta_1284_0
|
Les om offentlige aktører som har en rolle i arbeidet med å avdekke og hindre fiendtlige handlinger mot norske borgere, bedrifter og institusjoner.
|
Les om offentlege aktørar som har ei rolle i arbeidet med å avdekkje og hindre fiendtlege handlingar mot norske borgarar, bedrifter og institusjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
nbnn_article_1286_6
|
NSM er Norges direktorat for forebyggende sikkerhet. De har blant annet et nasjonalt ansvar for å avdekke, varsle og koordinere håndtering av alvorlige cyber-angrep.
|
NSM er Noregs direktorat for førebyggande tryggleik. Dei har mellom anna eit nasjonalt ansvar for å avdekke, varsle og koordinere handtering av alvorlege cyber-angrep.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tina Andersson"
}
] |
nbnn_meta_1291_0
|
Vet du hva PST driver med? PST deler arbeidet sitt inn i ni hovedområder. Finn ut hva disse områdene er, og lag en presentasjon for klassen.
|
Veit du kva PST driv med? PST deler arbeidet sitt inn i ni hovudområde. Finn ut kva desse områda er, og lag ein presentasjon for klassa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1292_5
|
Gå inn på sikkerhverdag.no på DSB.
|
Gå inn på sikkerhverdag.no på DSB.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1292_0
|
Gå inn på artikkelen "Statistikk" på DSB som viser tall over branner, ulykker og andre uønskede hendelser på samfunnssikkerhetsområdet.
|
Gå inn på artikkelen "Statistikk" på DSB som viser tal over brannar, ulykker og andre uønskte hendingar på samfunnstryggleiksområdet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1286_4
|
PST har som oppgave å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet mot nasjonens sikkerhet. De identifiserer og vurderer trusler knyttet til etterretning, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen, terror og ekstremisme, i tillegg til trusler mot myndighetspersoner. PST er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
|
PST har som oppgåve å førebygge og etterforske alvorleg kriminalitet mot tryggleiken i nasjonen. Dei identifiserer og vurderer truslar knytte til etterretning, sabotasje, spreiing av masseøydeleggingsvåpen, terror og ekstremisme, og dessutan truslar mot styresmaktspersonar. PST er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Kyrre Romuld"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.