id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_meta_1375_0
|
Test deg selv på finansieringsbegrepene.
|
Test deg sjølv på finansieringsomgrepa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_article_1382_11
|
Likviditetsbudsjettet er en oversikt over forventede innbetalinger og utbetalinger i en periode. Innbetalinger er penger inn på konto. Ved kontant salg vil innbetaling og inntekt være det samme. Hvis kunden betaler i ettertid, vil innbetalingen komme etter inntekten. For å være sikker på at vi kan betale regningene våre til rett tid, må vi ha oversikt over pengebeholdningen vår til enhver tid. Det er derfor viktig å sette opp et likviditetsbudsjett.
|
Likviditetsbudsjettet er ei oversikt over forventa innbetalingar og utbetalingar i ein periode. Innbetalingar er pengar inn på konto. Ved kontant sal vil innbetaling og inntekt vere det same. Viss kunden betaler i ettertid, vil innbetalinga komme etter inntekta. For å vere sikker på at vi kan betale rekningane våre til rett tid, må vi ha oversikt over pengebehaldninga vår til kvar tid. Det er derfor viktig å setje opp eit likviditetsbudsjett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1379_14
|
kr 26 000
|
kr 26 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_intro_1376_0
|
For å kartlegge kapitalbehovet og hvordan vi skal skaffe den nødvendige kapitalen, setter vi gjerne opp en balanse.
|
For å kartleggje kapitalbehovet og korleis vi skal skaffe den nødvendige kapitalen, set vi gjerne opp ein balanse.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1378_0
|
Finansieringsoppgaver til Hennings skatebutikk.
|
Oppgåver om finansiering til Hennings skatebutikk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_27
|
937 500
|
937 500
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_39
|
VVS-spesialisten
|
VVS-spesialisten
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_117
|
I mindre målestokk kan dette også gjøres for hver måned, slik at vi er rimelig sikre på at resultat for denne måneden er korrekt. Forskjellen på en månedsavslutning og en årsavslutning er blant annet at vi ikke trenger å sette opp balanse for hver måned.
|
I mindre målestokk kan dette òg gjerast for kvar månad, slik at vi er rimeleg sikre på at resultat for denne månaden er korrekt. Forskjellen på ei månadsavslutning og ei årsavslutning er mellom anna at vi ikkje treng å setje opp balanse for kvar månad.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1382_12
|
Budsjettet brukes også som et kontrollverktøy. Dette betyr at regnskapet (som er bedriftens faktiske inntekter og kostnader i en periode) blir sammenlignet med tallene i resultatbudsjettet. Når vi sammenligner regnskapstall med budsjettall, lager vi en budsjettkontroll.
|
Budsjettet blir òg brukt som eit kontrollverktøy. Dette betyr at rekneskapen (som er dei faktiske inntektene og kostnadene til bedrifta i ein periode) blir samanlikna med tala i resultatbudsjettet. Når vi samanliknar rekneskapstal med budsjettal, lagar vi ein budsjettkontroll.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_35
|
987 500
|
987 500
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_article_1379_11
|
Kundefordringer
|
Kundefordringar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_46
|
1 300 000
|
1 300 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_article_1382_4
|
finansinntekt, for eksempel renteinntekter
|
finansinntekt, til dømes renteinntekter
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1382_9
|
betaling for varer og tjenester (med mva.)
|
betaling for varer og tenester (med mva.)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1382_5
|
pengestrømmer, salgsinntekter med mva. (når varer og tjenester betales)
|
pengestraumar, salsinntekter med mva. (når varer og tenester blir betalte)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_42
|
IB på bankinnskuddet per første dag i måneden
|
IB på bankinnskotet per første dag i månaden
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_71
|
75 000
|
75 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_article_1383_48
|
– utbetalinger til vareleverandører
|
– utbetalingar til vareleverandørar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1382_13
|
Ved å sette opp en budsjettkontroll kan vi analysere forskjeller mellom forventningene våre (budsjettet) og det faktiske resultatet (regnskapet). Om resultatet ble dårligere enn forventet, kan vi se om det skyldtes lavere inntekter eller høyere kostnader.
|
Ved å setje opp ein budsjettkontroll kan vi analysere forskjellar mellom forventningane våre (budsjettet) og det faktiske resultatet (rekneskapen). Om resultatet vart dårlegare enn forventa, kan vi sjå om det kom av lågare inntekter eller høgare kostnader.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_51
|
– utbetalinger til personale/lønn
|
– utbetalingar til personale/lønn
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1382_2
|
Vi utarbeider gjerne et årsbudsjett. Dette er bedriftens årsplan uttrykt i kroner. Et resultatbudsjett hjelper oss med å lage gode og realistiske planer for driften.
|
Vi utarbeider gjerne eit årsbudsjett. Dette er årsplanen til bedrifta uttrykt i kroner. Eit resultatbudsjett hjelper oss med å lage gode og realistiske planar for drifta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1382_3
|
salgsinntekt uten mva. (på salgstidspunktet)
|
salsinntekt utan mva. (på salstidspunktet)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_50
|
575 000
|
575 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_67
|
Her følger en oversikt over hva som hører hjemme i et resultatbudsjett, og hva som hører hjemme i et likviditetsbudsjett. Tallene er hentet fra Morten og Minoos support.
|
Her følgjer eit oversyn over kva som høyrer heime i eit resultatbudsjett, og kva som høyrer heime i eit likviditetsbudsjett. Tala er henta frå Morten og Minoos support.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_74
|
Varekostnadsbudsjett
|
Varekostnadsbudsjett
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_55
|
340 000
|
340 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_38
|
Dette er vist i oversikten for firmaet VVS-spesialisten nedenfor. Oppsettet gjelder januar og februar måned. Vi tar utgangspunkt i bankinnskuddet i begynnelsen av perioden. Når vi regner ut summen av alle innbetalinger minus summen av alle utbetalinger, får vi et innbetalingsoverskudd (eller -underskudd) for perioden. Dersom vi legger til eller trekker fra bankinnskuddet i begynnelsen av perioden, finner vi bankinnskuddet i slutten av perioden. Dette beløpet blir IB i neste periode.
|
Dette er vist i oversynet for firmaet VVS-spesialisten nedanfor. Oppsettet gjeld januar og februar månad. Vi tek utgangspunkt i bankinnskotet i førstninga av perioden. Når vi reknar ut summen av alle innbetalingane minus summen av alle utbetalingane, får vi eit innbetalingsoverskot (eller -underskot) for perioden. Dersom vi legg til eller trekkjer frå bankinnskotet i førstninga av perioden, finn vi bankinnskotet i slutten av perioden. Denne summen blir IB i neste periode.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_78
|
Faste kostnader
|
Faste kostnader
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_66
|
En slik oversikt må lages for alle måneder. Dette er enkelt å gjøre i et regneark, og vi kan da vise utviklingen grafisk. Kontroller også tallene mot grafen nedenfor:
|
Eit slikt oversyn må lagast for alle månadene. Dette er enkelt å gjere i eit rekneark, og vi kan då vise utviklinga grafisk. Kontroller også tala mot grafen nedanfor:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_54
|
– utbetalinger for andre faste kostnader
|
– utbetalingar for andre faste kostnader
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_77
|
27 000
|
27 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_81
|
Sum utbetalinger av faste kostnader og annet
|
Sum utbetalingar av faste kostnader og anna
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_69
|
Likviditetsbudsjett
|
Likviditetsbudsjett
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_87
|
Likviditetsoverskudd/-underskudd
|
Likviditetsoverskot/-underskot
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_37
|
Vi må altså budsjettere alle innbetalingene fra kundene for hele året, måned for måned. På samme måte må vi budsjettere alle utbetalingene til leverandørene for hele året, måned for måned. Vi må også ta med utbetalingene til personalet (lønn) og andre faste kostnader. Her må vi ikke glemme utbetalinger til å dekke merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk, avdrag på lån osv.
|
Vi må altså budsjettere alle innbetalingane frå kundane for heile året, månad for månad. På same måten må vi budsjettere alle utbetalingane til leverandørane for heile året, månad for månad. Vi må òg ta med utbetalingane til personalet (lønn) og andre faste kostnader. Her må vi ikkje gløyme utbetalingar til å dekkje meirverdiavgift, arbeidsgivaravgift, forskotstrekk, avdrag på lån osv.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_73
|
300 000
|
300 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_85
|
Resultat
|
Resultat
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1383_0
|
Nå skal vi se hva et likviditetsbudsjett er. Det er et viktig budsjett, ettersom vi her får oversikt over hvor mye penger vi til enhver tid rår over. Uten penger kan vi ikke drive noen bedrift. Vi snakker om pengereserve eller likviditetsreserve.
|
No skal vi sjå kva eit likviditetsbudsjett er. Det er eit viktig budsjett, ettersom vi her får oversyn over kor mykje pengar vi rår over til kvar tid. Utan pengar kan vi ikkje drive noka bedrift. Vi snakkar om pengereserve eller likviditetsreserve.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_57
|
– utbetalinger til ev. mva. og avdrag
|
– utbetalingar til ev. mva. og avdrag
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_86
|
+4 000
|
+4 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_16
|
Telefon
|
Telefon
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_88
|
+50 000
|
+50 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_2
|
Dette er det første driftsåret deres, og de har derfor ingen erfaring eller tidligere tall å se på. De bør da være svært nøkterne når det gjelder inntekter, men de bør heller ikke undervurdere kostnadene. Det er bedre å bli positivt enn negativt overrasket.
|
Dette er det første driftsåret deira, og dei har derfor inga erfaring og ingen tidlegare tal å sjå på. Dei bør då vere svært nøkterne når det gjeld inntekter, men dei bør heller ikkje undervurdere kostnadene. Det er betre å bli positivt enn negativt overraska.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_60
|
= +/– innbetalingsoverskudd eller innbetalingsunderskudd i perioden
|
= +/– innbetalingsoverskot eller innbetalingsunderskot i perioden
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1383_0
|
Et likviditetsbudsjett gir oss oversikt over hvor mye penger vi til enhver tid har tilgjengelig. Vi snakker om pengereserve eller likviditetsreserve.
|
Eit likviditetsbudsjett gir oss oversyn over kor mykje pengar vi har tilgjengeleg. Vi snakkar om pengereserve eller likviditetsreserve.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_2
|
1 000 000 kr · 1,10 = 1 100 000 kr
|
1 000 000 kr · 1,10 = 1 100 000 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_89
|
Legg særlig merke til forskjellen mellom inntekter og innbetalinger og mellom kostnader og utbetalinger .
|
Legg særleg merke til skilnaden mellom inntekter og innbetalingar og mellom kostnader og utbetalingar .
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_4
|
I vårt tilfelle var varekostnaden 700 000 kr i fjor, det vil si 70 % av inntekten:
|
I vårt tilfelle var varekostnaden 700 000 kr i fjor, det vil seie 70 % av inntekta:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_15
|
30 000
|
30 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_35
|
De faste kostnadene er som regel enkle å budsjettere. Det er likevel viktig å få med alle disse kostnadene i budsjettet. Her tar vi konto for konto i regnskapet fra i fjor og vurderer hvor store kostnadene blir neste år. I og med at dette er det første driftsåret for Morten og Minoo, kan de ikke bruke noen historikk, noe som gjør det vanskeligere å budsjettere. Morten og Minoo må være ekstra nøye med å vurdere hvilke faste kostnader de må regne med.
|
Dei faste kostnadene er som regel enkle å budsjettere. Det er likevel viktig å få med alle desse kostnadene i budsjettet. Her tek vi konto for konto i rekneskapen frå i fjor og vurderer kor store kostnadene blir neste år. I og med at dette er det første driftsåret for Morten og Minoo, kan dei ikkje bruke nokon historikk, noko som gjer det vanskelegare å budsjettere. Morten og Minoo må vere ekstra nøye med å vurdere kva faste kostnader dei må rekne med.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1384_25
|
14 000
|
14 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_8
|
De faste kostnadene er ofte enkle å budsjettere. Her kan det være snakk om små endringer i forhold til fjoråret, noen få prosent opp eller ned. Vi bør sjekke om det blir endringer i husleia, om vi bør øke eller redusere antall ansatte, osv. Slik bør vi vurdere alle de faste kostnadene etter tur.
|
Dei faste kostnadene er ofte enkle å budsjettere. Her kan det vere snakk om små endringer i høve til fjoråret, nokre få prosent opp eller ned. Vi bør sjekke om det blir endringar i husleiga, om vi bør auke eller redusere talet på tilsette, osv. Slik bør vi vurdere alle dei faste kostnadene etter tur.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_22
|
Sum faste kostnader
|
Sum faste kostnader
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_0
|
Vi skal se at det er naturlig og nødvendig å starte med å budsjettere inntektene. Inntektene i fjor gir oss en pekepinn om de inntektene vi kan oppnå neste år. Andre forhold som konkurransesituasjonen og markedet spiller også inn i vurderingen.
|
Vi skal sjå at det er naturleg og nødvendig å starte med å budsjettere inntektene. Inntektene i fjor gir oss ein pekepinn om dei inntektene vi kan oppnå neste år. Andre faktorar som konkurransesituasjonen og marknaden spelar også inn i vurderinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1384_0
|
Et resultatbudsjett skal vise driften og den planlagte aktiviteten vår. Det kalles resultatbudsjett siden det er inntektene og kostnadene vi budsjetterer.
|
Eit resultatbudsjett skal vise drifta og den planlagde aktiviteten vår. Det heiter resultatbudsjett sidan det er inntektene og kostnadene vi budsjetterer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_18
|
Forsikring
|
Forsikring
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_0
|
Det kalles resultatbudsjett siden det er inntektene og kostnadene vi budsjetterer. Et resultat er forskjellen mellom inntekter og kostnader. Et resultatbudsjett består av alle de budsjetterte kostnadene og inntektene. Budsjettet viser også det budsjetterte resultatet, som kan være et overskudd eller et underskudd.
|
Det blir kalla resultatbudsjett sidan det er inntektene og kostnadene vi budsjetterer. Eit resultat er forskjellen mellom inntekter og kostnader. Eit resultatbudsjett består av alle dei budsjetterte kostnadene og inntektene. Budsjettet viser òg det budsjetterte resultatet, som kan vere eit overskot eller eit underskot.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_6
|
Hvis vi beholder den samme varekostnaden i prosent, blir varekostnaden neste år:
|
Dersom vi held fram med den same varekostnaden i prosent, blir varekostnaden neste år:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_27
|
Endring
|
Endring
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_28
|
Det er fornuftig å regne varekostnaden i prosent av inntektene. Vi regner salget som 100 prosent, og basert på eksempelet ovenfor blir varekostnaden:
|
Det er fornuftig å rekne varekostnaden i prosent av inntektene. Vi reknar salet som 100 prosent, og basert på dømet ovanfor blir varekostnaden:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_33
|
For Morten og Minoo blir regnestykket slik:
|
For Morten og Minoo blir reknestykket slik:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_26
|
Det er inntektene som er vanskeligst å budsjettere, særlig det første driftsåret. Inntektene finner du ved å gange pris med antall solgte enheter. Når inntektene er budsjettert, har vi lagt rammen for neste år og planlagt aktivitetsnivået. Vi starter derfor med å budsjettere inntektene. Kostnadene følger så i stor grad ut fra de budsjetterte inntektene.
|
Det er inntektene som er vanskelegast å budsjettere, særleg det første driftsåret. Inntektene finn du ved å gonge pris med talet på selde einingar. Når inntektene er budsjetterte, har vi lagt ramma for neste år og planlagt aktivitetsnivået. Vi startar derfor med å budsjettere inntektene. Kostnadene følgjer så i stor grad ut frå dei budsjetterte inntektene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_1
|
Har vi hatt inntekter på 1 000 000 kr i fjor, og mener at det er grunnlag for en økning på 10 % neste år, blir regnestykket slik:
|
Har vi hatt inntekter på 1 000 000 kr i fjor, og meiner at det er grunnlag for ein auke på 10 % neste år, blir reknestykket slik:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_31
|
Bruttofortjeneste finner du ved å trekke varekostnaden fra inntekten. Bruttofortjeneste skal dekke faste kostnader og gi et positivt resultat (en fortjeneste).
|
Bruttoforteneste finn du ved å trekkje varekostnaden frå inntekta. Bruttoforteneste skal dekkje faste kostnader og gi eit positivt resultat (ei forteneste).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_27
|
Varekostnaden er en såkalt variabel kostnad. Det vil si at den varierer med aktivitetene, salget eller produksjonen. Vanligvis vil den stige eller falle like mye som salget.
|
Varekostnaden er ein såkalla variabel kostnad. Det vil seie at han varierer med aktivitetane, salet eller produksjonen. Vanlegvis vil han stige eller falle like mykje som salet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_5
|
1 000 000 kr · 0,70 = 700 000 kr
|
1 000 000 kr · 0,70 = 700 000 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_13
|
Budsjett
|
Budsjett
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1384_0
|
Det finnes flere typer budsjett. Det mest kjente er resultatbudsjettet. Det viser selve driften og den planlagte aktiviteten vår. Vi skal se nærmere på resultatbudsjettet her.
|
Det finst fleire typar budsjett. Det mest kjende er resultatbudsjettet. Det viser sjølve drifta og den planlagde aktiviteten vår. Vi skal sjå nærare på resultatbudsjettet her.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_36
|
Til slutt regner vi ut det endelige resultatet ved å trekke summen av faste kostnader fra bruttofortjeneste. Resultatet skal være et plussresultat, og det viser fortjenesten vår.
|
Til slutt reknar vi ut det endelege resultatet ved å trekkje summen av faste kostnader frå bruttoforteneste. Resultatet skal vere eit plussresultat, og det viser fortenesta vår.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_30
|
Varekostnaden utgjør ofte 40–70 prosent i mange handelsbedrifter. Morten og Minoo skal drive en tjenesteytende bedrift. Ettersom de "selger" timer og lønn regnes som en fast kostnad, kan varekostnaden være lik null. Men de har også tenkt å selge litt rekvisita, så varekostnaden deres er planlagt til å bli 9 prosent.
|
Varekostnaden utgjer ofte 40–70 prosent i mange handelsbedrifter. Morten og Minoo skal drive ei tenesteytande bedrift. Sidan dei "sel" timar og løn blir rekna som ein fast kostnad, kan varekostnaden vere lik null. Men dei har òg tenkt å selje litt rekvisita, så varekostnaden deira er planlagd til å bli 9 prosent.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_15
|
Beregnes ut fra forrige års salg Vi finner forrige års varekost i prosent og bruker samme prosent i budsjettet.
|
Rekna ut frå salet førre året Vi finn varekost for siste år i prosent og bruker den same prosenten i budsjettet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_30
|
10 %
|
10 %
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_19
|
– salgs- og administrasjonskostnader
|
– sals- og administrasjonskostnader
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_37
|
For Morten og Minoo blir resultatet 14 000 kroner.
|
For Morten og Minoo blir resultatet 14 000 kroner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_45
|
= 90 000
|
= 90 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_29
|
5 000 000 – 3 500 000
|
5 000 000 – 3 500 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_35
|
10 % (ok)
|
10 % (ok)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_11
|
I tabellen under finner du en oversikt som viser forholdet mellom resultatregnskapet fra i fjor og budsjettet for neste år.
|
I tabellen under finn du eit oversyn som viser forholdet mellom resultatrekneskapen frå i fjor og budsjettet for neste år.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_20
|
uten mva
|
utan mva
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1383_80
|
Utbetalinger av faste kostnader og annet
|
Utbetalingar av faste kostnader og anna
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1385_44
|
– 61 800
|
– 61 800
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1382_0
|
Hvor mye skal bedriften selge neste år, og hva skal til for å nå salgsmålet vårt? Vi tallfester forventningene våre i et budsjett.
|
Kor mykje skal bedrifta selje neste år, og kva skal til for å nå salsmålet vårt? Vi talfestar forventningane våre i eit budsjett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_32
|
5 500 000
|
5 500 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1386_2
|
Vi har det tilsvarende forholdet mellom kostnader og utbetalinger. Vi kjøper produkter fra leverandørene våre, og dette er da en kostnad. Vi betaler regningen først på forfallsdato, og dette kan være ti, tjue eller tretti dager etter at vi har mottatt produktene. Derfor er datoen for kostnadsføring og datoen for utbetaling ofte forskjellig.
|
Vi har det tilsvarande forholdet mellom kostnader og utbetalingar. Vi kjøper produkt frå leverandørane våre, og dette er då ein kostnad. Vi betaler rekninga først på forfallsdato, og dette kan vere ti, tjue eller tretti dagar etter at vi har fått produkta. Derfor er datoen for kostnadsføring og datoen for utbetaling ofte ulik.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1384_32
|
Når vi jobber med budsjett og regnskap, bruker noen også begrepet dekningsbidrag. Dekningsbidrag og bruttofortjeneste er det samme. Vi regner dekningsbidrag og bruttofortjeneste i prosent av inntektene dersom vi vil uttrykke tallet som en prosentsats.
|
Når vi jobbar med budsjett og rekneskap, bruker vi òg omgrepet dekningsbidrag. Dekningsbidrag og bruttoforteneste er det same. Vi reknar dekningsbidrag og bruttoforteneste i prosent av inntektene dersom vi vil uttrykkje talet som ein prosentsats.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_33
|
– 3 850 000
|
– 3 850 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_7
|
1 100 000 kr · 0,70 = 770 000 kr
|
1 100 000 kr · 0,70 = 770 000 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_22
|
Ofte bare små endringer
|
Ofte berre små endringar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_24
|
= Overskudd
|
= Overskot
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1385_38
|
– 550 000 – 60 000
|
– 550 000 – 60 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1386_11
|
653 000
|
653 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_47
|
Har du hørt uttrykket om at kartet må stemme med terrenget? Tenk deg en orienteringsløper som har fått utdelt feil kart. Hun vil verken finne ut hvor hun er eller hvor hun skal.
|
Har du høyrt uttrykket om at kartet må stemme med terrenget? Tenk deg ein orienteringsløpar som har fått delt ut feil kart. Ho kjem verken til å finne ut kvar ho er eller kvar ho skal.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1385_37
|
– 800 000
|
– 800 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1385_0
|
Det er ofte svært vanskelig for en nystartet bedrift å budsjettere det første driftsåret. Man har liten erfaring og derfor lite å sammenlikne med. Men dersom bedriften har drevet noen år, vil resultatregnskapet fra i fjor være det naturlige utgangspunktet for budsjetteringen.
|
Det er ofte svært vanskeleg for ei nystarta bedrift å budsjettere det første driftsåret. Ein har lite røynsle og derfor lite å jamføre med. Men dersom bedrifta har drive i nokre år, er resultatrekneskapen frå i fjor det naturlege utgangspunktet for budsjetteringa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1386_17
|
– utbetaling til vareleverandør
|
– utbetaling til vareleverandør
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1386_29
|
= +/– innbetalingsoverskudd/-underskudd
|
= +/– innbetalingsoverskot/-underskot
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1386_4
|
Hvorfor er det viktig med god kontroll på pengene i en bedrift med store variasjoner i inn- og utbetalingene?
|
Kvifor er det viktig med god kontroll på pengane i ei bedrift med store variasjonar i inn- og utbetalingane?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1385_14
|
Inntekter – varekostnad
|
Inntekter – varekostnad
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1386_1
|
Inntekter får vi når en kunde kjøper et produkt fra oss. Innbetalingen fra kunden kan komme samtidig, eller senere. I en butikk betaler de fleste med kort, og da får vi innbetalingen samtidig som inntekten. Ved kjøp på nett kan kunder velge å betale på kreditt, altså å vente med å betale. Hvis kunder betaler med for eksempel ti dagers kreditt, vil det si at innbetalingen kommer ti dager senere enn inntekten.
|
Inntekter får vi når ein kunde kjøper eit produkt frå oss. Innbetalinga frå kunden kan kome samtidig, eller seinare. I ein butikk betaler dei fleste med kort, og då får vi innbetalinga samtidig som inntekta. Ved kjøp på nett kan kundar velje å betale på kreditt, altså å vente med å betale. Viss kundar betaler med til dømes ti dagars kreditt, vil det seie at innbetalinga kjem ti dagar seinare enn inntekta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Cecilie Lund"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1386_6
|
Vi utarbeider gjerne likviditetsbudsjettet i et digitalt regneark, for eksempel i Excel. Utgangspunktet for likviditetsbudsjettet er det månedsfordelte resultatbudsjettet.
|
Vi utarbeider gjerne likviditetsbudsjettet i eit digitalt rekneark, til dømes i Excel. Utgangspunktet for likviditetsbudsjettet er det månadsfordelte resultatbudsjettet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.