id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_meta_1367_0
|
Sett opp priskalkyler for en overnatting på et pensjonat.
|
Set opp priskalkylar for ei overnatting på eit pensjonat.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1368_8
|
100 000 kr
|
100 000 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1365_20
|
Bruttofortjenesten er 2 100 000 kroner. Dette er 40,4 prosent (av salgsinntekter uten merverdiavgift).
|
Bruttofortenesta er 2 100 000 kroner. Dette er 40,4 prosent (av salsinntekter utan meirverdiavgift).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1367_13
|
Dekningsbidraget skal dekke faste kostnader som lønn til personalet, strøm, telefon/data og kommunale avgifter.
|
Dekningsbidraget skal dekke faste kostnader som lønn til personalet, straum, telefon/data og kommunale avgifter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1368_6
|
15 000 kr
|
15 000 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1367_18
|
I dette tilfellet vil pensjonatet nesten få halvert fortjenesten sin ved å bruke den konkurransebaserte prisen istedenfor den kostnadsbaserte.
|
I dette tilfellet vil pensjonatet nesten få halvert fortenesta si ved å bruke den konkurransebaserte prisen i staden for den kostnadsbaserte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1362_18
|
Vi prøver å multiplisere sammen vekstfaktorene.
|
Vi prøver å multiplisere saman vekstfaktorane.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1367_0
|
Her skal du sette opp priskalkyler for en overnatting på et pensjonat.
|
Her skal du setje opp priskalkylar for ei overnatting på eit pensjonat.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1367_16
|
Pris med merverdiavgift blir 853,78 kroner.
|
Pris med meirverdiavgift blir 853,78 kroner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1367_15
|
Avansen blir 447,30 kroner, eller 142 prosent (av de variable kostnadene). Dette er større enn dekningsbidraget på 419,82 kroner fra oppgave 1 a. Det må bety at pensjonatet har satt ned prisen i forhold til hva prisen skulle vært med 142 prosent avanse.
|
Avansen blir 447,30 kroner, eller 142 prosent (av dei variable kostnadene). Dette er større enn dekningsbidraget på 419,82 kroner frå oppgåve 1 a. Det må bety at pensjonatet har sett ned prisen i forhold til kva prisen skulle vore med 142 prosent avanse.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1368_1
|
Dekningspunktet er det antallet produkter en bedrift må selge for å få dekket alle sine faste kostnader. For å finne dekningspunktet tar du summen av de faste kostnadene og deler den på dekningsbidraget per produkt.
|
Dekningspunktet er kor mange produkt ei bedrift må selje for å få dekt alle dei faste kostnadene sine. For å finne dekningspunktet tek du summen av dei faste kostnadene og deler han på dekningsbidraget per produkt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1368_11
|
Markedsføringskostnader
|
Marknadsføringskostnader
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1367_12
|
Dekningsbidraget per overnatting er 419,82 kroner.
|
Dekningsbidraget per overnatting er 419,82 kroner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1368_10
|
30 000 kr
|
30 000 kr
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1368_18
|
Dekningsbidraget er 16,32 kroner, eller 49 prosent.
|
Dekningsbidraget er 16,32 kroner, eller 49 prosent.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_intro_1368_0
|
Håvard vil få produsert en oppbevaringsboks for videospill. Hjelp ham med kalkylene.
|
Håvard vil få produsert ein oppbevaringsboks for videospel. Hjelp han med kalkylane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1368_20
|
Dekningspunktet er 11 459 enheter.
|
Dekningspunktet er 11 459 einingar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1369_2
|
De indirekte kostnadene utgjør 23,6 prosent.
|
Dei indirekte kostnadene utgjer 23,6 prosent.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1369_0
|
I denne oppgaven skal du beregne ulike økonomiske størrelser i kalkylene til klesforretningen Lyngdal Mote.
|
I denne oppgåva skal du rekne ut ulike økonomiske storleikar i kalkylane til klesforretninga Lyngdal Mote.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1370_5
|
2 000 000
|
2 000 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1367_14
|
Selvkost er 693 kroner, og fortjenesten er 69,30 kroner.
|
Sjølvkost er 693 kroner, og fortenesta er 69,30 kroner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_meta_1368_0
|
Håvard vil selge oppbevaringsbokser til videospill. Hjelp ham å beregne hvilken pris han bør ta, og hvor mange bokser han må selge for å gå med overskudd.
|
Håvard vil selje oppbevaringsboksar til videospel. Hjelp han å rekne ut kva pris han bør ta, og kor mange boksar han må selje for å gå med overskot.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1367_17
|
Ved konkurransebasert prissetting er utgangspunktet for valg av pris hensynet til konkurrentenes priser. Ved kostnadsbasert prissetting er utgangspunktet at prisen skal dekke alle kostnadene samt fortjeneste.
|
Ved konkurransebasert prissetjing er utgangspunktet for val av pris omsynet til konkurrentane sine prisar. Ved kostnadsbasert prissetjing er utgangspunktet at prisen skal dekke alle kostnadene og dessutan forteneste.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_meta_1369_0
|
Hjelp klesforretningen Lyngdal Mote med å beregne brutto fortjeneste, indirekte kostnader, selvkost og fortjeneste.
|
Hjelp klesforretninga Lyngdal Mote med å rekne ut brutto forteneste, indirekte kostnader, sjølvkost og forteneste.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arvid Fjørtoft Feldhusen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arvid Fjørtoft Feldhusen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1368_17
|
Salgsprisen med merverdiavgift for en videospill-boks er 41,65 kroner.
|
Salsprisen med meirverdiavgift for ein videospel-boks er 41,65 kroner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1368_21
|
Med en salgspris på 41,65 kroner må Håvard selge nesten fire ganger så mange videospill-bokser som han trodde, for å kunne dekke de faste kostnadene. Alternativt må han være trygg på at han kan fortsatt kan selge 3 000 bokser selv om han øker prisen kraftig. Det ser vanskelig ut.
|
Med ein salspris på 41,65 kroner må Håvard selje nesten fire gonger så mange videospel-boksar som han trudde, for å kunne dekkje dei faste kostnadene. Alternativt må han vere trygg på at han kan framleis kan selje 3 000 boksar sjølv om han aukar prisen kraftig. Det ser vanskeleg ut.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1369_0
|
I september solgte Lyngdal Mote AS varer for 452 000 kroner. Varekostnaden var 275 000 kroner. De indirekte kostnadene utgjorde 65 000 kroner. Alle beløp er uten merverdiavgift.
|
I september selde Lyngdal Mote AS varer for 452 000 kroner. Varekostnaden var 275 000 kroner. Dei indirekte kostnadene utgjorde 65 000 kroner. Alle beløp er utan meirverdiavgift.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1362_12
|
Dette er det samme svaret som vi får for selvkost for den første vesken.
|
Dette er det same svaret som vi får for sjølvkost for den første veska.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1370_17
|
390 000
|
390 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1368_2
|
Håvard har budsjettert følgende faste kostnader det første driftsåret:
|
For det første driftsåret har Håvard budsjettert med desse faste kostnadene:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1369_1
|
Bruttofortjenesten er 177 000 kroner, eller 39,2 prosent.
|
Bruttofortenesta er 177 000 kroner, eller 39,2 prosent.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1369_4
|
Fortjenesten er 112 000 kroner, eller 32,9 prosent.
|
Fortenesta er 112 000 kroner, eller 32,9 prosent.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1369_3
|
Selvkost er 340 000 kroner.
|
Sjølvkost er 340 000 kroner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1368_13
|
Avskriving
|
Avskriving
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1368_9
|
Administrasjonskostnader
|
Administrasjonskostnader
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1370_21
|
Avansen utgjør 140 prosent.
|
Avansen utgjer 140 prosent.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1371_4
|
Sett opp en bidragskalkyle i et regneark og beregn følgende størrelser per treningsjakke:
|
Set opp ein bidragskalkyle i eit rekneark og rekn ut desse storleikane per treningsjakke:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_intro_1370_0
|
I denne oppgaven skal du beregne ulike økonomiske størrelser i kalkylene til T-skjorteguttene AS, som importerer T-skjorter fra Peru.
|
I denne oppgåva skal du rekne ut ulike økonomiske storleikar i kalkylane til T-skjortegutane AS, som importerer T-skjorter frå Peru.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1370_23
|
Påslagstallet er 2,3.
|
Påslagstalet er 2,3.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1370_1
|
Nedenfor ser du fjorårets resultatregnskap fra T-skjorteguttene AS. Husk at i resultatregnskapet er tallene alltid oppgitt uten merverdiavgift.
|
Nedanfor ser du fjorårets resultatrekneskap frå T-skjortegutane AS. Hugs at i resultatrekneskapen er tala alltid gitt opp utan meirverdiavgift.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1370_2
|
Regnskapspost
|
Rekneskapspost
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1370_0
|
T-skjorteguttene AS kan ta inn et parti T-skjorter fra Peru. Inntakskost per T-skjorte er 200 kroner uten merverdiavgift. For å beregne salgsprisen skal de bruke påslagstallet 3. Merverdiavgiften er 25 prosent.
|
T-skjortegutane AS kan ta inn eit parti T-skjorter frå Peru. Inntakskost per T-skjorte er 200 kroner utan meirverdiavgift. For å rekne ut salsprisen skal dei bruke påslagstalet 3. Meirverdiavgifta er 25 prosent.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_1
|
Men det er ikke mulig å skape inntekter uten også å få kostnader . Når for eksempel en blomsterbutikk selger en bukett til 250 kr, har de kanskje brukt 100 kr på blomster som de har kjøpt inn. De har altså hatt en inntekt på 250 kr, men også en kostnad på 100 kr. De har dermed tjent 150 kr på dette salget.
|
Men det er ikkje mogleg å skape inntekter utan òg å få kostnader . Når til dømes ein blomsterbutikk sel ein bukett til 250 kr, har dei kanskje brukt 100 kr på blomstrar som dei har kjøpt inn. Dei har altså hatt ei inntekt på 250 kr, men også ein kostnad på 100 kr. Dei har dermed tent 150 kr på dette salet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1365_21
|
De indirekte kostnadene er 1 745 000 kroner. Dette er 56,3 prosent (av inntakskost, som her er varekostnadene).
|
Dei indirekte kostnadene er 1 745 000 kroner. Dette er 56,3 prosent (av inntakskost, som her er varekostnadene).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_meta_1371_0
|
Øv deg på å sette opp ulike typer priskalkyler i et regneark.
|
Øv deg på å setje opp ulike typar priskalkylar i eit rekneark.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1371_2
|
Sett opp en kalkyle etter avansemetoden i et regneark, og beregn følgende størrelser i kroner per stykk:
|
Set opp ein kalkyle etter avansemetoden i eit rekneark, og rekn ut desse storleikane i kroner per stykk:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1371_0
|
Et vareparti på 150 kg har en innkjøpspris på 18 850 kroner uten merverdiavgift. Bedriften som kjøper partiet, betaler i tillegg 1 650 kroner i andre direkte innkjøpskostnader. De indirekte kostnadene er på 35 prosent, fortjenesten er 25 prosent, og merverdiavgiften er 25 prosent. Sett opp en selvkostkalkyle i et regneark, og beregn disse størrelsene i kroner per kilo:
|
Eit vareparti på 150 kg har ein innkjøpspris på 18 850 kroner utan meirverdiavgift. Bedrifta som kjøper partiet, betaler i tillegg 1 650 kroner i andre direkte innkjøpskostnader. Dei indirekte kostnadene er på 35 prosent, fortenesta er 25 prosent, og meirverdiavgifta er 25 prosent. Set opp ein sjølvkostkalkyle i eit rekneark, og rekn ut desse storleikane i kroner per kilo:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1371_1
|
En bedrift kjøper et vareparti til 35 300 kroner uten merverdiavgift. Bedriften betaler i tillegg 1 500 kroner i andre direkte innkjøpskostnader. Avansen er satt til 75 prosent. Varepartiet er på 400 stykk.
|
Ei bedrift kjøper eit vareparti til 35 300 kroner utan meirverdiavgift. Bedrifta betaler i tillegg 1 500 kroner i andre direkte innkjøpskostnader. Avansen er sett til 75 prosent. Varepartiet er på 400 stykk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_meta_1370_0
|
Hjelp T-skjorteguttene AS med å beregne ulike økonomiske størrelser i kalkylene deres.
|
Hjelp T-skjortegutane AS med å rekne ut ulike økonomiske storleikar i kalkylane deira.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1371_6
|
Bruk et regneark og sett opp en kalkyle basert på påslagsmetoden. Beregn
|
Bruk eit rekneark og set opp ein kalkyle basert på påslagsmetoden. Rekn ut
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1370_22
|
Salgsinntektene med merverdiavgift er 2 500 000 kroner.
|
Salsinntektene med meirverdiavgift er 2 500 000 kroner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1370_16
|
DRIFTSRESULTAT
|
DRIFTSRESULTAT
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_10
|
200 000
|
200 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1374_14
|
150 000
|
150 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1374_49
|
7 000
|
7 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1374_66
|
Varelager
|
Varelager
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1371_3
|
Idrettshuset AS selger skiutstyr og treningstøy. Salgsprisen med merverdiavgift for en treningsjakke er 1 250 kroner. Innkjøpsprisen for jakken er 370 kroner uten merverdiavgift. Andre variable innkjøpskostnader er 4 000 kroner for et parti på 75 jakker. Merverdiavgiftssatsen er på 25 prosent.
|
Idrettshuset AS sel skiutstyr og treningstøy. Salsprisen med meirverdiavgift for ei treningsjakke er 1 250 kroner. Innkjøpsprisen for jakka er 370 kroner utan meirverdiavgift. Andre variable innkjøpskostnader er 4 000 kroner for eit parti på 75 jakker. Meirverdiavgiftsatsen er på 25 prosent.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1374_48
|
Gjeld
|
Gjeld
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_21
|
Vi kan ta utgangspunkt i et lån som du fikk av foreldrene dine for å kjøpe et musikkanlegg. Det kan vi sette opp slik:
|
Vi kan ta utgangspunkt i eit lån som du fekk av foreldra dine for å kjøpe eit musikkanlegg. Det kan vi setje opp slik:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1371_5
|
En butikk kjøper inn en vare til 235 kroner uten merverdiavgift. De bruker påslagstallet 2,5.
|
Ein butikk kjøper inn ei vare til 235 kroner utan meirverdiavgift. Dei bruker påslagstalet 2,5.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjarne Skurdal"
}
] |
nbnn_article_1374_33
|
Egenkapital og lån
|
Eigenkapital og lån
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_55
|
For blomsterbutikken kunne balansen sett slik ut:
|
For blomsterbutikken kunne balansen sett slik ut:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_3
|
Når en måned er over, ønsker butikken å sette opp en oversikt over alle inntekter og alle kostnader i perioden. Er inntektene større enn kostnadene, får de et overskudd . I motsatt fall har de et underskudd . Dette resultatet viser hvor dyktige de har vært, eller hvilke verdier de har skapt i perioden.
|
Når ein månad er over, ønskjer butikken å setje opp ei oversikt over alle inntekter og alle kostnader i perioden. Er inntektene større enn kostnadene, får dei eit overskot . I motsett fall har dei eit underskot . Dette resultatet viser kor dyktige dei har vore, eller kva verdiar dei har skapt i perioden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_69
|
500 000
|
500 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_70
|
Bank
|
Bank
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_104
|
140 000
|
140 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1374_100
|
Egenkapital Overskudd
|
Eigenkapital Overskot
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_9
|
Varekost
|
Varekost
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_20
|
I tillegg til å lage en oversikt over inntekter og kostnader må vi også lage en oversikt over situasjonen fra vi startet og fram til og med siste periode.
|
I tillegg til å lage ei oversikt over inntekter og kostnader må vi òg lage ei oversikt over situasjonen frå vi starta og fram til og med siste periode.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_112
|
Ettersom vi har overført resultatet til egenkapitalen per 31. desember, starter vi med "blanke ark" i resultatregnskapet i januar. Så begynner vi å føre nye inntekter og nye kostnader. Men vi drar med oss balansen inn i det nye året, den viser jo den økonomiske stillingen for bedriftens samlede historie.
|
Sidan vi har overført resultatet til eigenkapitalen per 31. desember, startar vi med "blanke ark" i resultatrekneskapen i januar. Så byrjar vi å føre nye inntekter og nye kostnader. Men vi dreg med oss balansen inn i det nye året, han viser jo den økonomiske stillinga for den samla historia til bedrifta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1374_43
|
Hvis du hadde betalt tilbake 3000 kr på lånet, kunne vi satt opp balansen slik:
|
Viss du hadde betalt tilbake 3000 kr på lånet, kunne vi sett opp balansen slik:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_15
|
Overskudd
|
Overskot
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_64
|
Varebil
|
Varebil
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1374_36
|
Mor og far
|
Mor og far
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_31
|
Dersom det var slik at du selv hadde spart 5000 kr og deretter lånt 10 000 kr, ville balansen sett slik ut:
|
Dersom det var slik at du sjølv hadde spart 5000 kr og deretter lånt 10 000 kr, ville balansen sett slik ut:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1379_18
|
kr 95 000
|
kr 95 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1374_107
|
110 000
|
110 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1378_0
|
Henning skal starte en skatebutikk.
|
Henning skal starte ein skatebutikk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1376_0
|
Sett opp en balanse for å kartlegge kapitalbehovet.
|
Set opp ein balanse for å kartleggje kapitalbehovet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_intro_1374_0
|
Her skal du lære å føre regnskap. Du skal også lære om resultatregnskap og balanse.
|
Her skal du lære å føre rekneskap. Du skal òg lære om resultatrekneskap og balanse.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1379_0
|
Fra Sushi Sasha har vi hentet følgende regnskapstall:
|
Frå Sushi Sasha har vi henta desse rekneskapstala:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1374_78
|
Egenkapitalen viser hvor mye eierne "eier" av firmaet. Har de gått med overskudd siste året, har egenkapitalen økt. Vi avslutter resultatregnskapet og overfører årsresultatet til egenkapitalen, slik vi har illustrert her:
|
Eigenkapitalen viser kor mykje eigarane "eig" av firmaet. Har dei gått med overskot siste året, har eigenkapitalen auka. Vi avsluttar resultatrekneskapen og overfører årsresultatet til eigenkapitalen, slik vi har illustrert her:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_meta_1380_0
|
Finansieringsoppgaver til Nail & Skin.
|
Oppgåver om finansiering til Nail & Skin.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1379_0
|
Oppgaver til Sushi Sasha.
|
Oppgåver til Sushi Sasha.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_meta_1374_0
|
Her skal vi lære å føre rekneskap. Vi skal òg sjå litt på samanhengen mellom budsjett og rekneskap, og vi skal lære om resultatrekneskap og balanse.
|
Her skal vi lære å føre rekneskap. Vi skal òg sjå litt på samanhengen mellom budsjett og rekneskap, og vi skal lære om resultatrekneskap og balanse.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1374_115
|
Alle slike bilag får et nummer. Det første bilaget i januar blir gjerne nummer 1, dernest blir bilagene ført og arkivert i stigende rekkefølge i permer utover hele året.
|
Alle slike bilag får eit nummer. Det første bilaget i januar blir gjerne nummer 1, dernest blir bilaga førte og arkiverte i stigande rekkjefølgje i permar utover heile året.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1382_7
|
forbruk av varer og tjenester målt i kroner (uten mva.)
|
forbruk av varer og tenester målt i kroner (utan mva.)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_article_1374_111
|
Nå ser du at egenkapitalen har økt til 150 000 kr. Etter en periode vil også noen av de andre postene i balansen ha endret seg. I resultatregnskapet fanger vi altså opp hvordan det har gått i perioden, mens balansen viser hvordan det samlet står til med bedriften.
|
No ser du at eigenkapitalen har auka til 150 000 kr. Etter ein periode vil òg nokre av dei andre postane i balansen ha endra seg. I resultatrekneskapen fangar vi altså opp korleis det har gått i perioden, mens balansen viser korleis det samla står til med bedrifta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1379_12
|
kr 6 000
|
kr 6 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_intro_1382_0
|
Hvor mye skal bedriften selge neste år, og hva skal til for å nå salgsmålet vårt? Vi tallfester forventningene våre i et budsjett, som er en økonomisk plan for driften.
|
Kor mykje skal bedrifta selje neste år, og kva skal til for å nå salsmålet vårt? Vi talfestar forventningane våre i eit budsjett, som er ein økonomisk plan for drifta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1379_13
|
Leverandørgjeld
|
Leverandørgjeld
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1378_0
|
Han skal kjøpe inventar og utstyr til butikken for kr 75 000. Varelageret utgjør en verdi av kr 125 000. Henning har sparepenger som skal investeres i bedriften: kr 45 000. Kundene hans kan kjøpe på kreditt. Han regner med utestående kundefordringer på gjennomsnittlig kr 15 000. Hvor mye utgjør kapitalbehovet til Hennings butikk? Hvor mye må Henning låne i banken for å komme i gang?
|
Han skal kjøpe inventar og utstyr til butikken for kr 75 000. Varelageret utgjer ein verdi på kr 125 000. Henning har sparepengar som skal investerast i bedrifta: kr 45 000. Kundane hans kan kjøpe på kreditt. Han reknar med gjennomsnittleg kr 15 000 i uteståande kundefordringar. Kor mykje utgjer kapitalbehovet til butikken? Kor mykje må Henning låne i banken for å komme i gang?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1382_1
|
Et resultatbudsjett er et planleggingsverktøy som gir oss oversikt over forventede inntekter og kostnader. For å beregne inntektene må vi se på forventet salg. Kostnadene finner vi ved å se på behov for arbeidskraft (lønn), innkjøp av varer, leie av lokaler og andre driftskostnader. Budsjettet må gi overskudd, det vil si at inntektene må være større enn kostnadene.
|
Eit resultatbudsjett er eit planleggingsverktøy som gir oss oversikt over forventa inntekter og kostnader. For å berekne inntektene må vi sjå på forventa sal. Kostnadene finn vi ved å sjå på behov for arbeidskraft (lønn), innkjøp av varer, leige av lokale og andre driftskostnader. Budsjettet må gi overskot, det vil seie at inntektene må vere større enn kostnadene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_article_1382_14
|
En budsjettkontroll fungerer som et verktøy for å kunne avdekke problemer, eller avvik, i løpet av perioden.
|
Ein budsjettkontroll fungerer som eit verktøy for å kunne avdekke problem, eller avvik, i løpet av perioden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1382_0
|
Vi har to hovedtyper av budsjetter: resultatbudsjett og likviditetsbudsjett. Resultatbudsjettet utarbeider vi for å sikre oss at bedriften går med overskudd, altså et positivt resultat. Likviditetsbudsjett har som formål å sikre oss at vi til enhver tid har penger til å betale bedriftens regninger.
|
Vi har to hovudtypar av budsjett: resultatbudsjett og likviditetsbudsjett. Resultatbudsjettet utarbeider vi for å sikre oss at bedrifta går med overskot, altså eit positivt resultat. Likviditetsbudsjett har som formål å sikre oss at vi til kvar tid har pengar til å betale rekningane til bedrifta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Cecilie Lund"
}
] |
nbnn_article_1383_0
|
Vi må sette opp et resultatbudsjett for å kunne utarbeide et likviditetsbudsjett. Grunnen er at det ene budsjettet bygger på det andre. Mens resultatbudsjettet har fokus på inntekter og kostnader, bruker vi innbetalinger og utbetalinger i likviditetsbudsjettet. Vi må ta utgangspunkt i inntektene for å kunne budsjettere innbetalingene. Det samme gjelder kostnadene og utbetalingene.
|
Vi må setje opp eit resultatbudsjett for å kunne utarbeide eit likviditetsbudsjett. Grunnen er at det eine budsjettet byggjer på det andre. Mens resultatbudsjettet har fokus på inntekter og kostnader, bruker vi innbetalingar og utbetalingar i likviditetsbudsjettet. Vi må ta utgangspunkt i inntektene for å kunne budsjettere innbetalingane. Det same gjeld kostnadene og utbetalingane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hindrik Sants"
}
] |
nbnn_article_1383_9
|
750 000
|
750 000
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1382_8
|
finanskostnader, for eksempel renteutgifter
|
finanskostnader, til dømes renteutgifter
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_intro_1371_0
|
Her kan du øve deg på å sette opp ulike typer priskalkyler i et regneark.
|
Her kan du øve deg på å setje opp ulike typar priskalkylar i eit rekneark.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Oddvar Torgersen"
}
] |
nbnn_article_1379_15
|
Gjeldsbrevslån
|
Gjeldsbrevslån
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Hanne-Lisbet Løite"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.